Oct 13, 2015

Jernbanen står i fare for å rives i filler og konkurranseutsettes bit for bit.

Line Steinseth Foto: Kristin Brenna


















Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget!

TISA forhandlingene kan virke abstrakte og fjerne. Men vi vet at tjenester som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer ligger på forhandlingsbordet. 

På den måten vil TISA-avtalen gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Allerede i dag ønsker regjeringen å jobbe for å konkurranseutsette og privatisere jernbanen. Med TISA-avtalen på plass vil en slik privatisering bli permanent. Line Steinseth leder i Lokomotivpersonalets Forening Oslo står midt i denne stormen. Les hennes appell! 


Jeg vil starte denne appellen med å sitere Mikael Wiehes Keops Pyramid:

 "Bak høye barrikader og bak tungt byråkrati holder rikdommen fest i maktas saler. Her finnes ingenting som truer, langt vekk er gatas bråk, her er tankene og romma like svale."


Og det er nettopp dette TISA-avtalen går ut på; å åpne maktas saler for rikdom og næringsliv og i samme slengen lukke den for den jevne kvinne og mann.

Og hvem er med i forhandlingene om TISA-avtalen? Jo, det er vår regjering. I den aller dypeste hemmelighet sitter de I forhandlinger om en frihandelsavtale som ønsker å sette næringslivet med sine handelsinteresser over både staten, de folkevalgte og folket selv. Og mens regjeringa prøver det den kan for å fremme denne avtalen som en økonomisk viktig avtale, og helst ikke vil si noe mer enn akkurat det, så ser resten av samfunnet på TISA-avtalen som en trussel mot demokratiet.

Ikke så rart kanskje når målet med avtalen på mange måter rett og slett er å kvitte seg med alle reguleringer samtidig som en gjør det umulig å gå tilbake til et reguleringsregime.

Altså; gjennom TISA reguleres det offentliges rett til å regulere. Avtalen blir på denne måten en trussel mot demokrati og offentlig velferd, en trussel mot opparbeida rettigheter innen arbeidslivet og en trussel mot nasjonal sjølråderett. Ved å vedta denne avtalen vil Norge være forpliktet til å legge forholda til rette for store selskaper som kun tenker på penger. Vi vil forplikte oss til mer konkurranseutsetting, out-sourcing og privatisering av viktige tjenester i samfunnet vårt.

På jernbanen er vi allerede i den situasjonen at regjeringa ønsker, og jobber for, at vi skal rives i filler og konkurranseutsettes, bit for bit. Men fragmentering og privatisering av et helhetssystem som jernbanen er, hindrer innovasjon for bransjen som helhet. Dette fordi togselskapene vil prioritere egen kortsiktig profitt framfor innovasjon og langsiktige investeringer og utvikling av jernbanen.

Og det er ikke slik at staten driver jernbane for å tjene penger. Staten driver jernbanen for å frakte folk til og fra jobb på en effektiv og miljøvennlig måte. Og konsekvensen av å ikke ha et miljøvennlig kollektivtilbud, vil være samfunnsmessig katastrofe med store CO2-utslipp og trafikkork.

Jernbanen er et viktig virkemiddel for å oppnå andre samfunnspolitiske mål - et virkemiddel som er for viktig til å skusle bort til private aktører som kun er ute etter profitt i egne lommer.

Og når det da kommer til spørsmålet om profitt, så er heller ikke persontrafikken på jernbanen bedriftsøkonomisk lønnsom - noe den heller ikke vil bli! Persontrafikken betales over offentlig kjøp og staten kjøper i dag denne tjenesten direkte av NSB for 3 milliarder kroner

I 2014 hadde NSB konsernet et overskudd på over 2 milliarder. NSB persontog samme år, hadde et overskudd på 659 millioner kroner. Så langt i år har NSB nok et rekordoverskudd på 1,7 milliarder. Dette er overskudd av penger som skattebetalerne har investert og som i dag går tilbake igjen til staten som utbytte - penger som kan pløyes tilbake til jernbanen eller andre samfunnsnyttige formål.

Det er disse 3 offentlige milliardene, dette overskuddet og dette utbyttet TISA-avtalen vil gjøre tilgjengelig for det globale, private næringsliv. På denne måten vil private aktører høste fruktene av skatteyternes investeringer.

TISA-avtalen legger opp til at en aldri vil kunne gå tilbake og lukke tjenesteområder som har blitt liberalisert. Blir et område liberalisert under ei regjering, la oss si jernbanesektoren, kan f.eks ikke den neste ta dette tilbake. I praksis vil altså denne avtalen svekke både sjølråderetten og det politiske handlingsrommet vårt.

Vi i Lokomotivpersonalets Forening Oslo krever åpenhet rundt TISA-forhandlingene. Vi mener også at det må kreves at det avholdes en folkeavstemning om TISA-avtalen. For å få til dette kreves et bredt folkelig opprør mot regjeringas hemmelighold. Derfor maner vi nå alle gode krefter til å drive aktivt opplysningsarbeidet om TISA-avtalen. For får vi denne avtalen kjent, kan denne kampen vinnes.

Hansken er kastet - å tape denne kampen er IKKE et alternativ!


.................................................................................................................................

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Oslo Bygningsarbeiderforening
Lokomotivpersonalets forening Oslo

STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace


No comments:

Post a Comment