TISA-avtalen er en udemokratisk avtale vi ikke ønsker Norge skal være en del av. Avtalen bygger ned nasjonale reguleringer og åpner for store private selskaper. TISA omfatter i utgangspunktet alt av tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet.
Det ble mobilisert massivt mot TPP-avtalen i Auckland, New Zealand den 4. februar. Anslagsvis 15.000 mennesker demonstrerte i gatene i Auckland, da 12 ministre fra land rundt Stillehavet møttes i byen for å signere en den kontroversielle handelavtalen Trans-Pacific Partnership, (TPP).
Etter åtte år med hemmelige forhandlinger har partene nå kommet til enighet. Avtalen omfatter Australia, Brunei, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, USA og Vietnam.
Den omstridte avtalen ble undertegnet i New Zealands største casino. TPP-landene omfatter verdens største økonomi, USA, og tredje største, Japan. Avtalen dekker 36 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt og 812 millioner innbyggere vil bli berørert. Etter signeringen, må avtalen ratifiseres på nasjonalt nivå av de 12 statene i løpet av to år.
Avtalen inneholder den kontroversielle investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Den gjør det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke stater i internasjonale domstoler, uten å gå via det nasjonale rettsapparatet. Bestemmelsene gir multinasjonale selskaper muligheten til å saksøke for milliarder av dollar dersom nasjonale lover eller politikk påvirker selskapets lønnsomhet eller fremtidige profitt.
Sånn TPP-avtalen fremstår undergraver den nasjonal suverenitet og utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet, miljøet og arbeidernes levekår.
Protest of the Trans-Pacific Partnership Agreement in Auckland, New Zealand. The first part of the video shows the big march which began at noon in Aotea Square. The subsequent sections show the intersection blockades and various groups parading the streets both before and after the march.
Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo. Hun er også aktiv i handelsgruppa til Attac. Dette innlegget er et tilsvar til et innlegg Nikolai Fjågesund, leder i Europeisk Ungdom hadde på trykk i Klassekampen 29.01.16
I sitt tilsvar til Tarberg og Kleveland den 29. januar, fremstiller leder i Europeisk Ungdom, Nikolai Fjågesund, TISA og TTIP som avtaler som har som formål å regulere store multinasjonale selskaper, og hevder at de som står bak disse avtalene «hegner om menneskerettigheter og bedring av standarder».
Det er en forbløffende påstand, da TISA og TTIP jo dreier seg om det stikk motsatte, nemlig om å senke standarder innen blant annet miljø, matsikkerhet, arbeitstakerrettigheter, folkehelse og forbrukerrettigheter for å frigjøre globale selskaper fra de handelshindringene som slike lover og regler utgjør.
At store multinasjonale selskaper søker å fri seg fra «uakseptable handelsbarrierer» som føre-var-prinsippet, forbud mot kreftfremkallende kjemikalier, begrensninger på bankers størrelse, regulering av butikkers åpningstider eller brysomme arbeidsmiljølover, er ikke en konspirasjonsteori slik Fjågesund hevder; men går klart fram fra selskapenes egne krav til avtalene og interne referater fra lobbymøter, så vel som offisielle rapporter fra EU-kommisjonen og USAs handelsdepartement. Til og med den amerikanske finansministeren har sagt at i denne typen handelsavtaler er det vanligvis press for «å senke standarder for ting som finansregulering eller miljøreguleringer eller arbeidsregler».
Det er også veldokumentert at det er storselskapenes lobbygrupper som har presset på og vært pådrivere for avtaler som TISA og TTIP. Corporate Europe Observatory (CEO) har for eksempel lagt fram omfattende dokumentasjon på at selskapenes lobbyister helt fra starten av har fått priviligert tilgang og har vært med på å forme TTIP-forhandlingene i hundrevis av lukkede lobbymøter med EUs handelsforhandlere. Og i USA har The New York Times dokumentert at flere hundre industrilobbyister har fått eksklusivt innsyn i de strengt hemmelige TTIP-tekstene.
I tillegg går det fram av referater som EU-kommisjonen offentliggjorde i november i fjor at de store tjenestekonsernenes lobbyister har vært dypt involvert i TISA-prosessen, helt siden de første forberedende forhandlingene begynte tidlig i 2012. Global Services Coalition, en koalisjon bestående av en rekke mektige lobbygrupper innen tjenestesektoren, har dessuten åpent erklært at TISA-forhandlingene er et resultat av forhandlernes forsøk på å «roe ned næringslivets frustrasjon» over stillstanden i WTO.
For de globale storselskapene medfører demokratisk vedtatte reguleringer som har som hensikt å beskytte mennesker og miljø økte omkostninger, og avtaler som TISA og TTIP er perfekte verktøy for å svekke slike reguleringer og underordne land og lokalsamfunn selskapenes kommersielle interesser.
Vi trenger internasjonalt samarbeid, men ikke udemokratiske avtaler som TISA og TTIP. I stede trenger vi internasjonale regler som setter menneskerettigheter, miljø og demokrati foran kommersielle interesser, og ikke omvendt.
