Dec 31, 2015

Et lite tilbakeblikk og ikke minst godt nytt år!




















Vi ser oss litt tilbake i anledning det nye året. Folkeaksjonen mot TISA mener TISA-avtalen er en udemokratisk avtale. Vi ønsker ikke at Norge skal være en del av den.

TISA vil omfatte alt av tjenester. Dette er tjenester som utgjør 70 % av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet.


Formålet med TISA-avtalen er å liberalisere tjenstesektoren og få like spilleregler for selskap i alle landene som deltar i forhandlingene. Det skal heller ikke være mulig å reversere denne liberaliseringen på et seinere tidspunkt.

Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. I store deler av media er det skremmende taust når det kommer til TISA.

TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.



Uruguay har trukket seg fra forhandlingene. Grunnen er tankevekkende. De fant rett og slett ut at de har mer å tape, enn å vinne på avtalen. Særlig var det politikken på telekommunikasjon som ville lide. Uruguay er et land med 100% fiberoptisk digital dekning.

Uruguay sitt ønske om å opprettholde politiske vedtak, som gir gratis PC til alle elever i skolen og vedtak om fri adgang til internett på landsbygda, vil ikke være mulig å gjennomføre med en TISA-avtale. Denne politikken ville nemlig favorisere både elevene og de fattige på landsbygda. Vedtakene ville være urettferdige for andre leverandører.

Det ville altså være urettferdig for internasjonale aktører å etablere seg i landet fordi elevene allerede har fått tilgang på PC og tilgang til gratis internett på landsbygda.

Den 3. desember publiserte Wikileaks flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Teksten foreslår å innføre et prinsipp om "teknologisk nøytralitet," noe som innebærer at offentlige myndigheter ikke har lov til å prioritere grønn teknologi og fornybare energikilder som solenergi og vindkraft foran f.eks. olje, kull og atomkraft. Det er altså ikke lov å skille mellom ulike teknologier og å velge de mest miljøvennelige - da dette vil føre til ”diskriminering” av de store selskapene innen fossil- og atomindustrien.



















Folkeaksjonen mot TISA mener Norge bør trekke seg fra TISA-avtalen. Flere lekkasjer har vist oss hvor udemokratisk avtalen er. Folkeaksjonen mener det minste vi kan forvente er åpenhet om avtalen. Konsekvensene av en slik avtale må utredes og legges fram for befolkning og Storting. Vi må vite konkret hva avtalen vil ha å si for norsk tjenesteproduksjon.

Det må være opp til det politiske flertallet i kommunene å bestemme om tjenester skal være kommunale eller konkurranseutsettes. Det er helt uakseptabelt å inngå en TISA-avtale som undergraver nasjonalt demokrati og selvstyre.

Folkeaksjonen er også sterkt imot såkalte Investor-stat tvisteløsninger (ISDS) som vil gjøre det mulig for transnasjonale selskap å saksøke Norge.

2015 ble året da det ble demonstrert mot TISA en rekke ganger. Engasjementet har vært stort. Alt fra privatpersoner, sivilorganisasjoner, fagbevegelse og politikere har sagt nei til TISA. SV og Senterpartiet har kjempet for åpenhet om TISA på Stortinget. Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle tatt et klart standpunkt mot avtalen. Arbeiderpartiet og KRF er uklare, men også de har uttrykt skepsis.

Liv Signe Navarsete er den politikeren som spesielt har sørget for å sette avtalen på dagsorden. Hun gikk tidlig ut og viste på den måten stort mot. Hun gjorde det til tross for forsøk på latterliggjøring. Fagforbundet, Attac og Handelskampanjen gikk også tidlig ut mot avtalen. De er blant dem som har bidratt til å spre kunnskap og løfte avtalen fram i lyset.




Den 10. oktober ble den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet arrangert. Titusenvis av mennesker tok til gatene over hele verden. I Berlin demonstrerte opp i mot 250 000 mennesker mot TTIP og TISA. Dette uten at mediekanaler som NRK og TV2 tok seg bryet med å kommentere hendelsen!

I Oslo gikk en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper sammen om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken. Den 10. oktober var vi et sted mellom 1000 og 2000 personer som demonstrerte foran Stortinget og viste at demokratiet ikke er til salgs! Økonomisk støtte fra en rekke forbund gjorde det mulig å gjennomføre dette arrangementet.



Folkeaksjonen mot TISA, Fagforbundet, Attac, Nei til EU, Handelskampanjen, For velferdsstaten, LO i Oslo, LO Kommune, Fagforbundet i Oslo, Fellesorganisasjonen FO, Musikernes fellesorganisasjon, EL og IT forbundet, Norsk Tjenestemannslag NTL, NTL Universitetet i Oslo, Postkom, Handel og Kontor, Industri Energi Oslo, Lokmotivpersonalets forening Oslo, STOPP TISA/TTIP, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Framtiden i våre hender FIVH Oslo, Greenpeace, Norges Sosiale Forum og Changemaker var alle tilsluttet demonstrasjonen.

I tillegg støtter Senterpartiet, Senterungdommen, MDG, SV, Rødt, Rød Ungdom, AUF, Feministisk Initiativ, Feministisk Ungdom, NKP og Ungkommunistene demonstrasjonen.



Folkeaksjonen vil i tillegg takke STOPP TISA/TTIP for to flotte demonstrasjoner og stor innsats for å spre informasjon om TISA. Ett nei til TISA vil kreve et sterkt samarbeid både her hjemme og på tvers av landegrenser. Skal vi vinne denne kampen kreves det at vi står samlet og danner en bred opinion!

Vi vil også takke folk landet rundt som sprer ordet om disse udemokratiske nye avtalene. Nei siden vokser dag for dag. Ved å sette TISA på dagsordenen øker vi presset og motstanden! Folkeaksjonen ønsker alle et riktig godt nytt år!

Fotografiene er tatt av blant annet Kristin Brenna, Johanna Engen og Nei til EU med flere.

Dec 23, 2015

God jul til alle TISA-motstandere der ute



Folkeaksjonen mot TISA vil takke alle engasjerte TISA-motstandere for innsatsen i 2015. Vi ønsker alle en riktig god jul! Vi gleder oss til å fortsette kampen for åpenhet og demokrati sammen med dere i det nye året som kommer!

Dec 13, 2015

Over 15 000 følger Folkeaksjonen mot TISA på Facebook



Folkeaksjonen mot TISA startet som en facebookaksjon 20. januar 2015. Når vi nå skriver desember 2015 følger over 15 000 Folkeaksjonen på Facebook.

Folkeaksjonen mot TISA har deltatt på flere demonstrasjoner i løpet av året, og organiserte den store demonstrasjonen foran Stortinget på den internasjonale aksjonsdagen mot de udemokratiske handelsavtalene TISA og TTIP. I den anledning samarbeidet Folkeaksjonen med en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken der vi ville vise at demokratiet ikke er til salgs.

Stor demonstrasjon mot TISA i Oslo 10.oktober 2015

Norge er pådriver for avtalen for handel med tjenester (TISA). TISA er ikke signert, men det er mange som frykter at avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av et bredt spekter av tjenester.

«Tjenester» er en svært vid betegnelse som inkluderer alt som ikke er håndfaste varer, så som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer, og mye mer.

TISAs hovedavtaletekst definerer tjenester utelukkende som handelsvarer som skal selges og kjøpes på verdensmarkedet, mens de menneskelige, politiske, sosiale, kulturelle og økologiske formålene og aspektene ved disse ignoreres eller underordnes

Den 7.mai ble bloggen "Folkeaksjonen mot TISA" opprettet. I midten av mai, rett før stortinget og store deler av Norges befolkning gikk ut i ferie, sendte regjeringen sitt forslag til BITs ut på høring. Noe av det mest kontroversielle med regjeringens forslag, er at det inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter.


I den forbindelse mobiliserte Folkeaksjonen til en aksjon der vi oppfordret folk til å sende inn høringssvar. Martin Austad formulerte et svar folk fritt kunne benytte, og over 3000 tok seg tid til og lese hans høringssvar! Det gledelige var at det ble sendt inn et stort antall svar på høringen. Dette ble fanget opp av mediene. Vårt Land skrev i sin papirutgave (15.08.2015):

Send inn høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (ISDS)

«Svært mange av høringssvarene som hittil har blitt levert med merknader til regjeringens forslag om nye investeringsavtaler, kommer fra privatpersoner. En opptelling Vårt Land gjorde i går, viste at 300 høringssvar med merknader hittil har kommet inn.

Et klart flertall var levert av privatpersoner, flesteparten sterkt kritiske. Flere høringssvar er levert med kun fornavn. Også anonyme signaturer av typen «Meg selv» og «Skattebetaler i Norges land» går igjen. ­Mange av høringssvarene er også levert med likt innhold, sannsynligvis generert av et opprop på Folkeaksjonen mot TISA sine nettsider. Aksjonen har lagt ut et ferdigskrevet høringssvar, tilrettelagt med lenke dit høringssvaret kan sendes inn. Høringsfristen ble tirsdag forlenget, etter sterkt press. Ny frist er 14. september.»

De store mediene er så og si tause om TISA. Stortingspolitikerne vet ikke så mye de heller. Avtalen vil ikke bli lagt fram for Stortinget før den eventuelt er ferdig forhandlet. Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Stortingspolitikerne har vært avhengig av WikiLeaks for å få informasjon om de hemmelige forhandlingene.

Den 3. desember publiserte WikiLeaks nok en gang flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.


Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.

I september organiserte Folkeaksjonen mot TISA seg som medlemsforening. Og første årsmøte ble holdt 21. november. Kristine Jensen Wendt, ungdomsrepresentant i EL & IT Forbundet ble valgt til leder av Folkeaksjonen mot TISA.


Formålet til Folkeaksjonen mot TISA er å være en landsomfattende og tverrpolitisk organisasjon.  Vårt mål er at Folkeaksjonen skal være en synlig aktør i kampen mot handelsavtaler som svekker norsk suverenitet og folkestyre. Folkeaksjonen mot TISA arbeider for at Den Norske Stat ikke skal inngå avtaler som svekker norsk velferd og det norske demokratiet. Dette gjelder avtaler som:


  • TISA - Trade in Services Agreement. (Frihandelsavtalen for tjenester)
  • TPP -Trans-Pacific Partnership
  • TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership
  • ISDS - Investor-state dispute settlement (Investor - stat - tvisteløsning)

Vi arbeider for at det ikke inngås avtaler som strider mot grunnloven eller fører til grunnleggende svekkelse av demokratiet og norsk suverenitet på områder som er vesentlige for den norske velferdsstaten. Vi kjemper for at det opprettholdes full handlefrihet til ansvarlig forvaltning av miljø og ressurser. Og ikke minst kjemper vi for at tilpasning til andre staters indre marked, ikke må skje på bekostning av solidaritet med de land og befolkningsgrupper som er mest avhengig av internasjonal hjelp og støtte.



Ønsker du å bli medlem kan du melde deg inn her.

Dec 11, 2015

Industriens lobbyister har privilegert tilgang til forhandlerne av TISA- og TTIP-avtalene

Demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober. Foto: Kristin Brenna



















Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo. Hun er også aktiv i handelsgruppa til Attac. Innlegget er tidligere blitt publisert i
Radikal Portal og Attac Norge.

Lørdag 10. oktober tok hundretusener til gatene i over hundre europeiske byer, Oslo inkludert, i protest mot de nye kontroversielle handelsavtalene som forhandles fram i hemmelighet. Demonstrasjonene ble ikke dekket av NRK, men temaet ble tatt opp i P2s Søndagsavisa hvor Attac gjestet og på nett, i form av en kronikk av Andreas Moxnes på NRK Ytring 11. oktober.

Moxnes sin kronikk er imidlertid full av feil, ubegrunnede påstander og antydninger, og gir en særs forvrengt framstilling av hva disse avtalene dreier seg om. Her er det mye å gripe tak i, men av plasshensyn vil mitt tilsvar fokusere på Moxnes sin påstand om at hemmeligholdet i forhandlingene angivelig skal bidra til å redusere industriens lobbymakt.

Men først en oppklaring. Moxnes skriver at det er TTIP-avtalen mellom USA og EU som er mest relevant for situasjonen i Europa og Norge. Det er riktig at TTIP kan få store konsekvenser for Norge dersom den blir inngått, men TISA-avtalen, som Norge er direkte med og forhandler sammen med 49 andre land, er minst like relevant.

Det strenge hemmeligholdet rundt forhandlingene om de nye regionale handelsavtalene har blitt sterkt kritisert. Kritikken kommer ikke bare fra en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger, men også fra hundrevis av kommunestyrer i Europa og USA som har vedtatt resolusjoner mot disse avtalene, samt fra paraplyorganisasjonen for de europeiske kommunenes interesseorganisasjoner, CEMR, der norske KS er medlem.

Moxnes skriver riktignok at hemmeligholdet har bidratt til å øke motstanden mot avtalene, men mener likevel at det er nødvendig. Grunnen til dette, hevder han, er at uten hemmelighold, så ville «særinteresser til enhver tid vite hva som skjedde i forhandlingene» og industriens lobbyister ville dermed «forsøkt å motarbeide forhandlerne.»

Dette er feil. For det første, så er industriens lobbyister, og da særlig de som representerer de store multinasjonale selskapene, grundig oppdatert om hva som skjer i forhandlingene fordi de har privilegert 
tilgang til forhandlerne og gis eksklusivt innsyn i prosessen.

Organisasjonen Corporate Europe Observatory (CEO) har for eksempel dokumentert at 88 prosent av alle de lukkede møtene EU-kommisjonen har hatt om TTIP, har vært med de store selskapenes lobbygrupper. Bare ni prosent av møtene har vært med sivilsamfunnsorganisasjoner og grupper som representerer offentlige interesser.

Dokumenter som CEO har fått tilgang til, viser dessuten at i den forberedende fasen før TTIP-forhandlingene startet, hadde EU-kommisjonen 119 lukkede møter med industrilobbyister. Mens sivilsamfunnsorganisasjoner kun har blitt invitert til generelle infomøter som har funnet sted etter at forhandlingene kom i gang, har altså selskapene blitt trukket inn i prosessen helt fra starten av.

For det andre: Industrilobbyistene behøver ikke å motarbeide forhandlerne, fordi disse spiller på samme lag som dem. Selskapenes forslag og innspill ønskes ikke bare velkommen, men forhandlerne samarbeider tett med lobbygruppene om å viderutvikle deres forslag, og lobbyistene får eksklusive invitasjoner til å være med å utforme forhandlingsposisjoner.

Dette samarbeidet gir resultater. Når innholdet i lekkede avtaletekster sammenlignes med industriens ønskelister, er likhetene påfallende. Et eksempel er det lekkede vedlegget om finanstjenester fra TISA-forhandlingene, som viser at den amerikanske finansindustrien har fått gjennomslag for nesten alt de har bedt om.

Et annet eksempel er et forslag om reguleringssamarbeid som diskuteres i TTIP-forhandlingene. Et lekket forhandlingsdokument viser at EU-kommisjonens posisjon er svært lik et forslag lagt fram av de mektige lobbygruppene BusinessEurope og US Chamber of Commerce.

Relasjonen mellom EU-kommisjonen og lobbygruppen for europeiske tjenestekonsern, European Services Forum (ESF), gir et godt bilde av hvordan det nære samkvemmet mellom forhandlere og industrilobbyister fungerer.

ESF, som består av en rekke storselskaper og industrilobbyer, deriblant Telenor og BusinessEurope, hvor NHO er medlem, ble dannet etter oppfordring fra tidligere EU-kommissær Leon Brittan. Lobbygruppen jobber aktivt for et ambisiøst resultat i TISA-forhandlingene, og presser blant annet på for at avtalen skal inneholde den omstridte investor-stat-tvisteløsningsordningen (ISDS).

EU-kommisjonen og ESF samarbeider på mange måter. Kommisjonen deltar blant annet jevnlig på Forumets møter, ofte med ledende forhandlere. På disse møtene gis selskapene «oppriktige» og detaljerte orienteringer om EUs handelsforhandlinger. I tillegg er det dokumentert at ESF har fått tilgang til hemmelige forhandlingsdokumenter.

I følge EUs sjefsforhandler Michel Servoz, er ESFs bidrag absolutt avgjørende for Kommisjonen. De kan rett og slett ikke forhandle uten dem. Som Servoz har uttalt: «Vi fikk forhandlingsposisjonene vi inntok bekreftet av ESF, slik at vi kunne være sikre på at de tilfredsstilte deres behov.»

Storselskapenes sentrale rolle i forhandlingene viser tydelig at det ikke er industriens lobbymakt, slik Moxnes hevder, som hemmeligholdet er ment å redusere. Tvert imot så har hemmeligholdet bidratt til at konsernmakten har nådd nye høyder i disse forhandlingene.

«Uten hemmelighold ville vi ikke fått globalisering,» skriver Moxnes. Akkurat det har han helt rett i. For den formen for konsernstyrt globalisering som de nye handelsavtalene vil akselerere, er nemlig et politisk prosjekt som ikke har støtte i befolkningen, og som derfor ikke er mulig å gjennomføre uten hemmelighold.

Det antidemokratiske ved de nye regionale handelsavtalene kom klart fram i en nylig uttalelse fra EUs handelskommissær Cecilia Malmström. I en diskusjon om TTIP med John Hilary fra den britiske bistands- og solidaritetsorganisasjonen War on Want, medga Malmström at aldri før har en handelsavtale vakt så sterk og så omfattende motstand. Men da Hilary spurte henne om hvordan hun likevel kunne fortsette å promotere avtalen, til tross for motstanden, svarte hun: «Jeg tar ikke mitt mandat fra det europeiske folket».

Dec 4, 2015

TISA-avtalen vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi



Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo.

Samtidig som verdens statsledere forhandler om en klimavtale på FNs klimatoppmøte i Paris, så sitter handelsbyråkrater fra den norske regjeringen sammen med handelsbyråkrater fra 50 andre land i Geneve og forhandler i all hemmelighet om den udemokratiske TISA-avtalen – en avtale som vil gi selskaper innen olje- og fossilindustiren frie tøyler og hindre politiske tiltak som har som hensikt å redusere klimagassutslipp og beskytte miljøet.

Den 3. desember publiserte Wikileaks flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Teksten foreslår å innføre et prinsipp om "teknologisk nøytralitet," noe som innebærer at offentlige myndigheter ikke har lov til å prioritere grønn teknologi og fornybare energikilder som solenergi og vindkraft foran f.eks. olje, kull og atomkraft. Det er altså ikke lov å skille mellom ulike teknologier og å velge de mest miljøvennelige - da dette vil føre til ”diskriminering” av de store selskapene innen fossil- og atomindustrien.

Videre er det foreslått at TISA skal kreve at landene oppretter "frie" markeder for utenlandske selskaper som selger energirelaterte tjenester, der alle selskaper gis lik tilgang til å utnytte et lands energiressurser. Folkevalgte organer vil ikke lenger kunne regulere energimarkeder, selskaper og infrastruktur, og landenes kontroll over sine energiressurser vil dermed bli begrenset.

Også lisenskrav, som krav til utredning av miljøkonsekvenser og utslipp, krav om å legge til rette for offentlig debatt, sikkerhetsprosedyrer, m.m. kan bli fjernet. Dermed vil det bli vanskelig å avdekke miljøkonsekvenser av energiutvinning, og lokalbefolkninger som rammes av f.eks. et oljeutvinningsprosjekt vil miste retten til å bli hørt.

Hvorvidt en lov eller et politisk tiltak er ”nødvendig” eller ”objektivt” og dermed akseptabelt, vil bli avgjort av internasjonale tribunaler bestående av handelsbyråkrater som setter kommersielle hensyn foran alle andre hensyn, inkludert klima og miljø.

Som Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International (PSI), sier: “This is the great climate change swindle. As modest targets are being discussed in Paris, in Geneva the means to achieve them are being negotiated away in the interests of the largest corporations on earth. It is becoming clear why our governments try to hide these negotiations by conducting them in secret”.



Les mer om TISA på WikiLeaks:  https://wikileaks.org/tisa/ og les også deres ekspert analyse: The Free Fracking Agreement


Nov 30, 2015

TTIP-avtalen kaster likhet for loven på historiens skraphaug




Det bør være gode grunner når en regjering foreslår å forlate grunnleggende rettsprinsipper som likhet for loven. Likhet for loven kan ikke fjernes ved et pennestrøk, kan det vel? Les hva George Monbiot skriver og døm selv. 


The TTIP trade deal will throw equality before the law on the corporate bonfire


Den britiske regjeringen ønsker sammen med 13 andre EU-land og USA å opprette et eget rettsystem eksklusivt for investorer. Mens resten av oss må sette vår lit til domstolene, vil bedrifter i hele EU og USA kunne saksøke regjeringer i en utenomrettslige domstol ført av forretningsadvokater. De vil være i stand til å utfordre lover de ikke liker, og søke om store erstatningsbeløp dersom dette anses å påvirke deres "fremtidige forventede profitt". TTIP er nemlig ingen vanlig handelsavtale. Det er en avreguleringsavtale der stater som ikke adlyder skal kunne saksøkes av multinasjonale selskaper.

Monbiot snakker her om den foreslåtte TTIP-avtalen og avtalens foreslåtte tvisteløsning "investor-stat-tvisteløsning" (ISDS). Hvis dette høres uforståelig ut, er hensikten oppnådd: for dersom befolkningen forstår vil dette være dødsstøtet for konsernenes forsøk på å kuppe rettstaten.

I Norge har den norske regjeringen foreslått å ta i bruk investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i fremtidige handelsavtaler.

TTIP beskrives vanligvis som en handelsavtale. Men mens tidligere handelsavtaler handlet om tollbarrierer og proteksjonisme, handler det nå om såkalt harmonisering av regelverk. Den nye generasjonen handelsavtaler fremmer interessene til multinasjonale selskaper og investorer ved å svekke reguleringer som ivaretar menneskers rettigheter til helse, miljølovgivning, arbeidstageres rettigheter og de fattige og sårbare sine rettigheter mot bedrifter som driver rovdrift. Det handler om å regulere retten til å regulere.

Den foreslåtte avtalen har blitt beskrevet av professor Colin Crouch som "post-demokrati i sin reneste form". Post-demokrati refererer til en politikk, der gamle strukturer som valg og parlamenter blir stående, men der den politiske makten uthules. Makt flyttes til andre fora. Makt flyttes til lukkede rom der en politisk elite inngår avtaler med bedriftslobbyer.

Selskaper kan bruke domstolene til å forsvare sine interesser der det aller mest graverende er måten man skal straffe stater som ikke adlyder på. Helt uten grunnleggende sikkerhetstiltak som en juridisk gjennomgang i en stats rettsapparat. Grunnmuren i avtalen som er investor-stat tvisteløsningen (ISDS) lar selskaper saksøke selve nasjonalstatene gjennom et overnasjonalt organ – uten ankemulighet.

Nov 29, 2015

The Guardian avdekker det nære forholdet mellom EU og oljeselskapene


Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo.

Dokumenter som The Guardian har fått fatt i avdekker det nære forholdet mellom EU-kommisjonen og de store oljeselskapene, og viser hvordan Kommisjonen samarbeider med selskapene i TTIP-forhandlingene. Dokumentene viser bl.a. at Kommisjonen har delt hemmelige forhandlingsstrategier med det amerikanske oljeselskapet ExxonMobil.

TTIP talks: EU alleged to have given ExxonMobil access to confidential strategies


EU-kommisjonen samarbeider tett med olje- og gassindustrien om å utforme en avtaletekst som åpner for fri og uhemmet import av olje og gass fra USA til EU. I følge dokumentene så har bl.a. representanter fra Kommisjonen bedt oljeindustriens lobbygrupper om "konkrete innspill" til TTIPs energikapittel, og lobbygruppen BusinessEurope (hvor bl.a. NHO er medlem) har tilbudt Kommisjonen "kontaktpunkter" til amerikanske forhandlere.

Sivilsamfunnsorganisasjoner og miljøbevegelsen er rystet over avsløringene. Som John Hilary fra den britiske solidaritetsorganisasjonen War on Want sier: 

“This is an extraordinary glimpse into the full degree of collusion between the European commission and multinational corporations seeking to use TTIP to increase US exports of fossil fuels,” ... “The commission is allowing the oil majors to write the proposed energy chapter of TTIP in their favour.”

Nov 28, 2015

Rettferdig klimapolitikk må bestå av mer enn fagre løfter


Lørdag deltok mer enn 3600 mennesker i “Folkets klimamarsj" i Oslo. Like før verdens ledere samles om en ny klimaavtale i Paris, stilte et bredt spekter av mer enn 70 organisasjoner seg bak en mobilisering med klare krav til klimatoppmøtet. Vi krever at politikerne må bli enige om en global klima-avtale. Med over 2000 arrangementer i mer enn 150 land vil millioner av mennesker gå for klimarettferdighet. Vi er mange som vil ha en rettferdig politikk der klima settes foran profitt. 

I Norge er markeringen koordinert av klimavalgalliansen, som er et samarbeid mellom miljøbevegelsen, fagbevegelsen og kirka.

Parolene og kravene til til norske myndigheter under markeringen var:

1. Norge må bidra – kutt norske utslipp!
2. Klimaendringer sender folk på flukt – vi vil ha klimarettferdighet!
3. Grip muligheten – grønne jobber nå!


Appeller ble holdt av Victor (Miljøagentene), 
Trine Lise Sundnes (Handel og Kontor), Helga Byfuglien (Bispemøtet), Børge Brende (utenriksminister) og Marjorie Pamintuan (Asia Pacific Research Network). 



















Det er verdt å reflektere over hva andre deler av internasjonal politikk kan ha å si for styrken til klimaavtalen i Paris? Kan internasjonale handelsavtaler være et middel for å gjennomføre klimapolitikk, eller vil de stikke kjepper i hjulene for en ambisiøs nasjonal og internasjonal miljøpolitikk? Må det systemendring og nytenking rundt handel til for å hanskes med miljøproblemene vi står overfor?

Marjorie Pamintuan (Asia Pacific Research Network) fra Filippinene holdt en appell hvor hun satte miljø og klima i sammenheng med handelsavtaler som TISA, TTIP og TPP. Vi ser en utvikling der store selskaper undergraver demokratiet på bekosting av de folkevalgte og befolkningen. Når profitt blir det altoverskyggende målet, blir menneskerettigheter og miljøet taperne. Hun fortalte også om hvordan klimaendringene rammer land som eksempelvis Filippinene og de fattige spesielt. 


Marjorie Pamintuan var den eneste av appellantene på gårsdagens klimamarsj i Oslo som våget å snakke om de virkelige årsakene til den globale oppvarmingen og den økologiske krisen: nemlig de store selskapenes forurensing, utvinning og forbruk av fossilt drivstoff, utvinning av naturressurser, ran av matjord fra bønder og lokalsamfunn og rasering av lokale økonomier - og hvordan "verdens ledere" vil bidra til å videreføre og intensivere miljøødeleggelser og klimaendringer gjennom antidemokratiske handels- og investeringsavtaler som TTIP, TPP og TISA som setter de multinasjonale selskapenes kommersielle interesser foran alt annet. 

Hvorfor nevnte ingen av de norske appellantene på Folkets klimamarsj det åpenbare: at storselskapenes makt, hemmelige og konserndrevne handelsavtaler, og mangel på ekte demokrati, er de største barrierene mot klimahandling?




- Det må arbeides for at menneskerettighetsperspektivet blir innlemmet i selve avtaleteksten. Ord er ikke nok. Vi har snakket om grønn omstilling i en årrekke. Klimaendringene er fysiske og lar seg ikke løse med retorikk. Vi trenger politiske grep som skaper endring, sa Helga Haugland Byfuglien (Bispemøtet) i sin appell.

Folkeaksjonen mot TISA mener at vi må jobbe for handel som setter samarbeid foran konkurranse. Handel er bra, men kan ikke være et mål i seg selv. I stedet må handel hjelpe oss til å nå mål som er til det beste kloden og for folk. For å oppnå det må stater ha mulighet til å regulere handel og ikke, som det legges opp til i disse avtalene der selskaper sitter i førersetet. Høyinntektsland har et særlig ansvar fordi vårt levesett eksporterer klimaproblemer til fattigere regioner. Vi kan ikke ha en handelspolitikk som hindrer klimapolitikk. Vi kan ikke ha en politikk som setter vern av investor høyere en vanlige folk og klima.



Nov 27, 2015

TISA og TTIP hindrer klimatiltak


















Folkeaksjonen mot TISA stiller med nymalt banner i klimamarsjen i morgen klokken 13.00 på Jernbanetorget. Vi stiller under parolen "TISA OG TTIP HINDRER KLIMATILTAK". Vi stiller blant annet fordi regjeringen ønsker å ta i bruk investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i fremtidige norske handelsavtaler.

Forslaget om ISDS er kontroversielt. Regjeringen har sagt at forslaget om ISDS blant annet er en forberedelse til TTIP. ISDS er en del av ryggraden i TTIP-avtalen. ISDS fører til at 60% av søksmålene rettet mot EU-land dreier seg om miljølovgivning. 
Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. Også LO har gått klart ut og sagt at de er i mot ISDS, og over 3 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS.

Vi stiller også fordi frys- og skralleklausulene i TISA-avtalen gjør politikk irreversibel. TISA-forhandlingene kan virke abstrakte og fjerne. Men vi vet at tjenester som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer ligger på forhandlingsbordet.

På den måten vil TISA-avtalen gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Allerede i dag ønsker regjeringen å jobbe for å konkurranseutsette og privatisere jernbanen. Med TISA-avtalen på plass vil frys- og skralleklausulene gjøre en slik privatisering permanent. I England har resultatet av en slik politikk blant annet ført til at lite lønnsomme ruter legges ned. Det er ikke god klimapolitikk!

Oct 27, 2015

Hysj! Vi snakker ikke om TISA

















Et lite gjensyn med den frivillige støttegruppa for NRK og TV 2. Som mange sikkert vet hadde ikke NRK og TV 2 "anledning" til å dekke demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober 2015. I Oslo var vi mellom 1000 og 2000 mennesker som demonstrerte for åpenhet, demokrati og folkestyre på Eidsvolls plass.

Samme dag i Berlin demonstrerte 250 000 mennesker mot TISA, TTIP og CETA. At mediene ikke dekket dette, men heller som NRK prioriterte en sak om lovlig pokerspill er påfallende! Over 3 millioner EU-borgere har skrevet under på et opprop mot TTIP! At svært få norske medier finner det bryet verdt å informere om disse realitetene gjør det nødvendig å ta egne grep!


Takk til støttegruppa for NRK og TV 2!




Oct 16, 2015

Faren ved TISA er at enda fler vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse

Kjersti Barsok NTL. Foto: Kristin Brenna


















Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget! 

Kjersti Barsok er nestleder i Norsk Tjenestmannslag NTL. Hennes appell under demonstrasjonen mot TISA den 10. oktober handlet om kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Denne kampen er viktig for NTL. NTL er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning (som kultur- og forskningsinstitusjoner). De organiserer også studenter. NTL er et av de største fagforbundene i LO, og har i dag ca. 50.000 medlemmer. Les hennes appell her:

Kamerater! 

Internasjonal handel må foregå på en måte som fremmer demokrati og menneskerettigheter, på en måte som inkluderer faglige rettigheter og som legger til rette for rettferdig utvikling i landene som handler med hverandre. TISA-avtalen ser ikke ut til å bli en slik avtale.

Målet er liberalisering – eller ikke-diskriminerende adgang til markeder, som det kalles. TISA skal sikre internasjonale selskaper enklere tilgang til å levere tjenester. Og ikke hvilke som helst tjenester, nei, noen av de tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene.

Det er forskjell på det å yte velferdstjenester til fellesskapet og det å selge en vare på det åpne markedet – slik må det fortsatt være. Faren er at TISA-avtalen åpner opp enda mer for kommersielle storselskaper innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon – enda flere vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse - det ønsker vi oss ikke.

Kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester er viktig for oss i NTL – det handler om å sikre rettferdig fordeling av verdiskapingen - god og effektiv bruk av våre felles ressurser.

Vi i fagbevegelsen har allerede mer enn nok dårlig erfaring med hvordan privatisering og konkurranseutsetting fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte, svekket lønn og pensjon, og dårligere demokratisk styring. Vi mener at offentlige tjenester ikke egner seg til å være handelsvare på internasjonale markeder og skal ikke være en del av handelsavtaler Norge inngår.

I to år har vi sett hvordan Høyre og Frp regjeringa har stramma privatiseringsskruen – TISA-avtalen vil bare forsterke den politikken vi allerede opplever. Og det som verre er: avtalen ser ut til å sikre at utviklingen bare kan gå en vei: i retning mer avregulering, mer privatisering og mer konkurranseutsetting.

Slik TISA-avtalen framstår i dag vil den hindre at vi kan ta tilbake den demokratiske kontrollen over tjenestene og de liberaliseringer som nå står for døra kan ikke reverseres om en annen politikk får flertall i seinere valg.

Vi kan velge ei ny regjering eller et nytt kommunestyre med politikere som ønsker rekommunalisering eller renasjonalisering av tjenester. Men TISA kan gjøre at et annet politisk flertall hindres i å gjennomføre den politikken vi har stemt på.

Det er en ærlig sak å ønske seg høyrepolitikk – men her kan vi få høyrepolitikk for all framtid. Handelsavtaler som binder opp fremtidige politiske styrers handlingsrom truer demokratiet – TISA truer demokratiet. Vi i NTL mener Norge ikke skal gå inn i en avtale som kan gi disse konsekvensene. Vi vil ikke avtale oss bort fra politikk og demokrati.

Derfor sier vi nei til anti-demokratiske handelsavtaler som TISA

Forhandlingen trekker ut i tid, de foregår i det stille og er unntatt offentlighet. Det er et stort problem.

Regjeringen har offentliggjort lite fra forhandlingene.

Unnskyldningen for den manglende åpenheten er at dette er forhandlinger.

Ikke bruk det at dette er forhandlinger som unnskyldning for hemmeligholdet – vi i fagbevegelsen kjenner forhandlinger. Og vi vet at når du forhandler på vegne av noen så må du ha forankra mandatet ditt i forkant – det er det vanskelig å se at regjeringa har gjort her.

En av tingene regjeringen er lite villig til å snakke om er de tjenesteområdene som vil kunne bli forpliktet gjennom avtalen. Slik som høyere utdanning og flere ulike helsetjenester. Vi vet at dagens regjering ikke mener det spiller noen rolle hvem som yter velferdstjenester og at de ikke ønsker forskjell på offentlig og privat sektor. Så det er kanskje ikke så rart at de ikke bryr seg med å beholde demokratisk kontroll over disse tjenestene.

Men vi bryr oss om det. Og det at det er så mye usikkerhet rundt avtalens innhold gir i seg sjøl stor grunn til bekymring. Vi i NTL mener alle skal sikres like muligheter til utdanning og helse- og velferdstjenester. Hva som for eksempel kan bli konsekvensen dersom selskaper gis full og likeverdig markedsadgang innen høyere utdanning vet vi ikke – da kan hva som helst slags selskap levere disse tjenestene.

Og vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å se konsekvensen når utdanningskonsern går konkurs eller velger å legge ned – hundrevis av studenter står på gata.

Regjeringen ser ikke på universiteter og høgskoler som offentlige tjenester som bør skjermes, men det gjør vi. Vi trenger ei analyse av hva konsekvensene av avtalen vil være og åpenhet omkring forhandlingene.

Det er et demokratisk underskudd i prosessene og en slik handelsavtale vil ha store konsekvenser for alle i dette landet – ikke bare nå, men langt inn i framtida.

Derfor er vi i NTL tilsluttet dette arrangmentet og sier: Forsvar folkestyret – Nei til TISA!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Oslo BygningsarbeiderforeningLokomotivpersonalets forening Oslo
STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Oct 13, 2015

Jernbanen står i fare for å rives i filler og konkurranseutsettes bit for bit.

Line Steinseth Foto: Kristin Brenna


















Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget!

TISA forhandlingene kan virke abstrakte og fjerne. Men vi vet at tjenester som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer ligger på forhandlingsbordet. 

På den måten vil TISA-avtalen gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Allerede i dag ønsker regjeringen å jobbe for å konkurranseutsette og privatisere jernbanen. Med TISA-avtalen på plass vil en slik privatisering bli permanent. Line Steinseth leder i Lokomotivpersonalets Forening Oslo står midt i denne stormen. Les hennes appell! 


Jeg vil starte denne appellen med å sitere Mikael Wiehes Keops Pyramid:

 "Bak høye barrikader og bak tungt byråkrati holder rikdommen fest i maktas saler. Her finnes ingenting som truer, langt vekk er gatas bråk, her er tankene og romma like svale."


Og det er nettopp dette TISA-avtalen går ut på; å åpne maktas saler for rikdom og næringsliv og i samme slengen lukke den for den jevne kvinne og mann.

Og hvem er med i forhandlingene om TISA-avtalen? Jo, det er vår regjering. I den aller dypeste hemmelighet sitter de I forhandlinger om en frihandelsavtale som ønsker å sette næringslivet med sine handelsinteresser over både staten, de folkevalgte og folket selv. Og mens regjeringa prøver det den kan for å fremme denne avtalen som en økonomisk viktig avtale, og helst ikke vil si noe mer enn akkurat det, så ser resten av samfunnet på TISA-avtalen som en trussel mot demokratiet.

Ikke så rart kanskje når målet med avtalen på mange måter rett og slett er å kvitte seg med alle reguleringer samtidig som en gjør det umulig å gå tilbake til et reguleringsregime.

Altså; gjennom TISA reguleres det offentliges rett til å regulere. Avtalen blir på denne måten en trussel mot demokrati og offentlig velferd, en trussel mot opparbeida rettigheter innen arbeidslivet og en trussel mot nasjonal sjølråderett. Ved å vedta denne avtalen vil Norge være forpliktet til å legge forholda til rette for store selskaper som kun tenker på penger. Vi vil forplikte oss til mer konkurranseutsetting, out-sourcing og privatisering av viktige tjenester i samfunnet vårt.

På jernbanen er vi allerede i den situasjonen at regjeringa ønsker, og jobber for, at vi skal rives i filler og konkurranseutsettes, bit for bit. Men fragmentering og privatisering av et helhetssystem som jernbanen er, hindrer innovasjon for bransjen som helhet. Dette fordi togselskapene vil prioritere egen kortsiktig profitt framfor innovasjon og langsiktige investeringer og utvikling av jernbanen.

Og det er ikke slik at staten driver jernbane for å tjene penger. Staten driver jernbanen for å frakte folk til og fra jobb på en effektiv og miljøvennlig måte. Og konsekvensen av å ikke ha et miljøvennlig kollektivtilbud, vil være samfunnsmessig katastrofe med store CO2-utslipp og trafikkork.

Jernbanen er et viktig virkemiddel for å oppnå andre samfunnspolitiske mål - et virkemiddel som er for viktig til å skusle bort til private aktører som kun er ute etter profitt i egne lommer.

Og når det da kommer til spørsmålet om profitt, så er heller ikke persontrafikken på jernbanen bedriftsøkonomisk lønnsom - noe den heller ikke vil bli! Persontrafikken betales over offentlig kjøp og staten kjøper i dag denne tjenesten direkte av NSB for 3 milliarder kroner

I 2014 hadde NSB konsernet et overskudd på over 2 milliarder. NSB persontog samme år, hadde et overskudd på 659 millioner kroner. Så langt i år har NSB nok et rekordoverskudd på 1,7 milliarder. Dette er overskudd av penger som skattebetalerne har investert og som i dag går tilbake igjen til staten som utbytte - penger som kan pløyes tilbake til jernbanen eller andre samfunnsnyttige formål.

Det er disse 3 offentlige milliardene, dette overskuddet og dette utbyttet TISA-avtalen vil gjøre tilgjengelig for det globale, private næringsliv. På denne måten vil private aktører høste fruktene av skatteyternes investeringer.

TISA-avtalen legger opp til at en aldri vil kunne gå tilbake og lukke tjenesteområder som har blitt liberalisert. Blir et område liberalisert under ei regjering, la oss si jernbanesektoren, kan f.eks ikke den neste ta dette tilbake. I praksis vil altså denne avtalen svekke både sjølråderetten og det politiske handlingsrommet vårt.

Vi i Lokomotivpersonalets Forening Oslo krever åpenhet rundt TISA-forhandlingene. Vi mener også at det må kreves at det avholdes en folkeavstemning om TISA-avtalen. For å få til dette kreves et bredt folkelig opprør mot regjeringas hemmelighold. Derfor maner vi nå alle gode krefter til å drive aktivt opplysningsarbeidet om TISA-avtalen. For får vi denne avtalen kjent, kan denne kampen vinnes.

Hansken er kastet - å tape denne kampen er IKKE et alternativ!


.................................................................................................................................

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Oslo Bygningsarbeiderforening
Lokomotivpersonalets forening Oslo

STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace