Oct 27, 2015

Hysj! Vi snakker ikke om TISA

















Et lite gjensyn med den frivillige støttegruppa for NRK og TV 2. Som mange sikkert vet hadde ikke NRK og TV 2 "anledning" til å dekke demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober 2015. I Oslo var vi mellom 1000 og 2000 mennesker som demonstrerte for åpenhet, demokrati og folkestyre på Eidsvolls plass.

Samme dag i Berlin demonstrerte 250 000 mennesker mot TISA, TTIP og CETA. At mediene ikke dekket dette, men heller som NRK prioriterte en sak om lovlig pokerspill er påfallende! Over 3 millioner EU-borgere har skrevet under på et opprop mot TTIP! At svært få norske medier finner det bryet verdt å informere om disse realitetene gjør det nødvendig å ta egne grep!


Takk til støttegruppa for NRK og TV 2!




Oct 16, 2015

Faren ved TISA er at enda fler vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse

Kjersti Barsok NTL. Foto: Kristin Brenna


















Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget! 

Kjersti Barsok er nestleder i Norsk Tjenestmannslag NTL. Hennes appell under demonstrasjonen mot TISA den 10. oktober handlet om kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Denne kampen er viktig for NTL. NTL er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning (som kultur- og forskningsinstitusjoner). De organiserer også studenter. NTL er et av de største fagforbundene i LO, og har i dag ca. 50.000 medlemmer. Les hennes appell her:

Kamerater! 

Internasjonal handel må foregå på en måte som fremmer demokrati og menneskerettigheter, på en måte som inkluderer faglige rettigheter og som legger til rette for rettferdig utvikling i landene som handler med hverandre. TISA-avtalen ser ikke ut til å bli en slik avtale.

Målet er liberalisering – eller ikke-diskriminerende adgang til markeder, som det kalles. TISA skal sikre internasjonale selskaper enklere tilgang til å levere tjenester. Og ikke hvilke som helst tjenester, nei, noen av de tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene.

Det er forskjell på det å yte velferdstjenester til fellesskapet og det å selge en vare på det åpne markedet – slik må det fortsatt være. Faren er at TISA-avtalen åpner opp enda mer for kommersielle storselskaper innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon – enda flere vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse - det ønsker vi oss ikke.

Kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester er viktig for oss i NTL – det handler om å sikre rettferdig fordeling av verdiskapingen - god og effektiv bruk av våre felles ressurser.

Vi i fagbevegelsen har allerede mer enn nok dårlig erfaring med hvordan privatisering og konkurranseutsetting fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte, svekket lønn og pensjon, og dårligere demokratisk styring. Vi mener at offentlige tjenester ikke egner seg til å være handelsvare på internasjonale markeder og skal ikke være en del av handelsavtaler Norge inngår.

I to år har vi sett hvordan Høyre og Frp regjeringa har stramma privatiseringsskruen – TISA-avtalen vil bare forsterke den politikken vi allerede opplever. Og det som verre er: avtalen ser ut til å sikre at utviklingen bare kan gå en vei: i retning mer avregulering, mer privatisering og mer konkurranseutsetting.

Slik TISA-avtalen framstår i dag vil den hindre at vi kan ta tilbake den demokratiske kontrollen over tjenestene og de liberaliseringer som nå står for døra kan ikke reverseres om en annen politikk får flertall i seinere valg.

Vi kan velge ei ny regjering eller et nytt kommunestyre med politikere som ønsker rekommunalisering eller renasjonalisering av tjenester. Men TISA kan gjøre at et annet politisk flertall hindres i å gjennomføre den politikken vi har stemt på.

Det er en ærlig sak å ønske seg høyrepolitikk – men her kan vi få høyrepolitikk for all framtid. Handelsavtaler som binder opp fremtidige politiske styrers handlingsrom truer demokratiet – TISA truer demokratiet. Vi i NTL mener Norge ikke skal gå inn i en avtale som kan gi disse konsekvensene. Vi vil ikke avtale oss bort fra politikk og demokrati.

Derfor sier vi nei til anti-demokratiske handelsavtaler som TISA

Forhandlingen trekker ut i tid, de foregår i det stille og er unntatt offentlighet. Det er et stort problem.

Regjeringen har offentliggjort lite fra forhandlingene.

Unnskyldningen for den manglende åpenheten er at dette er forhandlinger.

Ikke bruk det at dette er forhandlinger som unnskyldning for hemmeligholdet – vi i fagbevegelsen kjenner forhandlinger. Og vi vet at når du forhandler på vegne av noen så må du ha forankra mandatet ditt i forkant – det er det vanskelig å se at regjeringa har gjort her.

En av tingene regjeringen er lite villig til å snakke om er de tjenesteområdene som vil kunne bli forpliktet gjennom avtalen. Slik som høyere utdanning og flere ulike helsetjenester. Vi vet at dagens regjering ikke mener det spiller noen rolle hvem som yter velferdstjenester og at de ikke ønsker forskjell på offentlig og privat sektor. Så det er kanskje ikke så rart at de ikke bryr seg med å beholde demokratisk kontroll over disse tjenestene.

Men vi bryr oss om det. Og det at det er så mye usikkerhet rundt avtalens innhold gir i seg sjøl stor grunn til bekymring. Vi i NTL mener alle skal sikres like muligheter til utdanning og helse- og velferdstjenester. Hva som for eksempel kan bli konsekvensen dersom selskaper gis full og likeverdig markedsadgang innen høyere utdanning vet vi ikke – da kan hva som helst slags selskap levere disse tjenestene.

Og vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å se konsekvensen når utdanningskonsern går konkurs eller velger å legge ned – hundrevis av studenter står på gata.

Regjeringen ser ikke på universiteter og høgskoler som offentlige tjenester som bør skjermes, men det gjør vi. Vi trenger ei analyse av hva konsekvensene av avtalen vil være og åpenhet omkring forhandlingene.

Det er et demokratisk underskudd i prosessene og en slik handelsavtale vil ha store konsekvenser for alle i dette landet – ikke bare nå, men langt inn i framtida.

Derfor er vi i NTL tilsluttet dette arrangmentet og sier: Forsvar folkestyret – Nei til TISA!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Oslo BygningsarbeiderforeningLokomotivpersonalets forening Oslo
STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Oct 13, 2015

Jernbanen står i fare for å rives i filler og konkurranseutsettes bit for bit.

Line Steinseth Foto: Kristin Brenna


















Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget!

TISA forhandlingene kan virke abstrakte og fjerne. Men vi vet at tjenester som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer ligger på forhandlingsbordet. 

På den måten vil TISA-avtalen gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Allerede i dag ønsker regjeringen å jobbe for å konkurranseutsette og privatisere jernbanen. Med TISA-avtalen på plass vil en slik privatisering bli permanent. Line Steinseth leder i Lokomotivpersonalets Forening Oslo står midt i denne stormen. Les hennes appell! 


Jeg vil starte denne appellen med å sitere Mikael Wiehes Keops Pyramid:

 "Bak høye barrikader og bak tungt byråkrati holder rikdommen fest i maktas saler. Her finnes ingenting som truer, langt vekk er gatas bråk, her er tankene og romma like svale."


Og det er nettopp dette TISA-avtalen går ut på; å åpne maktas saler for rikdom og næringsliv og i samme slengen lukke den for den jevne kvinne og mann.

Og hvem er med i forhandlingene om TISA-avtalen? Jo, det er vår regjering. I den aller dypeste hemmelighet sitter de I forhandlinger om en frihandelsavtale som ønsker å sette næringslivet med sine handelsinteresser over både staten, de folkevalgte og folket selv. Og mens regjeringa prøver det den kan for å fremme denne avtalen som en økonomisk viktig avtale, og helst ikke vil si noe mer enn akkurat det, så ser resten av samfunnet på TISA-avtalen som en trussel mot demokratiet.

Ikke så rart kanskje når målet med avtalen på mange måter rett og slett er å kvitte seg med alle reguleringer samtidig som en gjør det umulig å gå tilbake til et reguleringsregime.

Altså; gjennom TISA reguleres det offentliges rett til å regulere. Avtalen blir på denne måten en trussel mot demokrati og offentlig velferd, en trussel mot opparbeida rettigheter innen arbeidslivet og en trussel mot nasjonal sjølråderett. Ved å vedta denne avtalen vil Norge være forpliktet til å legge forholda til rette for store selskaper som kun tenker på penger. Vi vil forplikte oss til mer konkurranseutsetting, out-sourcing og privatisering av viktige tjenester i samfunnet vårt.

På jernbanen er vi allerede i den situasjonen at regjeringa ønsker, og jobber for, at vi skal rives i filler og konkurranseutsettes, bit for bit. Men fragmentering og privatisering av et helhetssystem som jernbanen er, hindrer innovasjon for bransjen som helhet. Dette fordi togselskapene vil prioritere egen kortsiktig profitt framfor innovasjon og langsiktige investeringer og utvikling av jernbanen.

Og det er ikke slik at staten driver jernbane for å tjene penger. Staten driver jernbanen for å frakte folk til og fra jobb på en effektiv og miljøvennlig måte. Og konsekvensen av å ikke ha et miljøvennlig kollektivtilbud, vil være samfunnsmessig katastrofe med store CO2-utslipp og trafikkork.

Jernbanen er et viktig virkemiddel for å oppnå andre samfunnspolitiske mål - et virkemiddel som er for viktig til å skusle bort til private aktører som kun er ute etter profitt i egne lommer.

Og når det da kommer til spørsmålet om profitt, så er heller ikke persontrafikken på jernbanen bedriftsøkonomisk lønnsom - noe den heller ikke vil bli! Persontrafikken betales over offentlig kjøp og staten kjøper i dag denne tjenesten direkte av NSB for 3 milliarder kroner

I 2014 hadde NSB konsernet et overskudd på over 2 milliarder. NSB persontog samme år, hadde et overskudd på 659 millioner kroner. Så langt i år har NSB nok et rekordoverskudd på 1,7 milliarder. Dette er overskudd av penger som skattebetalerne har investert og som i dag går tilbake igjen til staten som utbytte - penger som kan pløyes tilbake til jernbanen eller andre samfunnsnyttige formål.

Det er disse 3 offentlige milliardene, dette overskuddet og dette utbyttet TISA-avtalen vil gjøre tilgjengelig for det globale, private næringsliv. På denne måten vil private aktører høste fruktene av skatteyternes investeringer.

TISA-avtalen legger opp til at en aldri vil kunne gå tilbake og lukke tjenesteområder som har blitt liberalisert. Blir et område liberalisert under ei regjering, la oss si jernbanesektoren, kan f.eks ikke den neste ta dette tilbake. I praksis vil altså denne avtalen svekke både sjølråderetten og det politiske handlingsrommet vårt.

Vi i Lokomotivpersonalets Forening Oslo krever åpenhet rundt TISA-forhandlingene. Vi mener også at det må kreves at det avholdes en folkeavstemning om TISA-avtalen. For å få til dette kreves et bredt folkelig opprør mot regjeringas hemmelighold. Derfor maner vi nå alle gode krefter til å drive aktivt opplysningsarbeidet om TISA-avtalen. For får vi denne avtalen kjent, kan denne kampen vinnes.

Hansken er kastet - å tape denne kampen er IKKE et alternativ!


.................................................................................................................................

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Oslo Bygningsarbeiderforening
Lokomotivpersonalets forening Oslo

STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace


Oct 12, 2015

Eit nei til TISA er ja til folkestyre!

Foto: Senterpartiet

























Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget!

Liv Signe Navarsete, utenrikspolitisk talskvinne i Senterpartiet har spilt en viktig rolle i å sette TISA-avtalen på den politiske dagsordenen i Norge. Hun har ved en rekke anledninger avkrevd svar fra Børge Brende og fremmet sammen med SV et representantforslag om framlegging av rammeverket i TISA-avtalen. Noe som ble nedstemt av et flertall på Stortinget. Liv Signe Navarsete holdt en flott og engasjerende appell under demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober. Her kan du lese den:

Kjære alle saman,
Kva er eigentleg TISA? spør mange meg om. TISA er ei handelsavtale, og dei har me jo mange av - så kvifor uroe seg?

Kjerneområda for forhandlingane flyttar seg frå tollspørsmål og grensehandtering til forhold innanfor grensene, inkludert reguleringar, standardar og støtteordningar», står det i regjeringa si eiga stortingsmelding om handel og globalisering. Det store spørsmålet i TISA-forhandlingane, som eg har stilt mange spørsmål om til regjeringa utan å få eit einaste klargjerande svar, det er på kva område kjem TISA til å endre reguleringar og standardar i Noreg? På kva måte vil TISA avgrense vår moglegheit til å styre landet vårt til det beste for kvar enkelt innbyggjar?

I vår kom den hittil største lekkasjen av forhandlingsdokument frå dei kontroversielle TISA-forhandlingane. Lekkasjen viser kor ille hemmeleghaldet kring forhandlingane er. The European Federation of Public Service Unions – altså den europeiske unionen for tenestesektoren – som er stor, seier at TISA vil avgrense regjeringa sin rett til å regulere høgare standardar. Standardar som er i folket si interesse, innan klima, helse, utdanning, avfallshandtering og kraftverk. Det vert vanskelegare å regulere energisektoren, telekommunikasjonar og dataflyt over landegrensene. Og i ei tid der mange land prøver å kome til hektene etter finanskrisa, vil det altså verte vanskelegare å regulere nett den sektoren – finanssektoren.

Ei av dei mest oppsiktsvekkande avsløringane som har komen fram i debatten kring TISA, er at regjeringa ikkje har skrive noko reelt mandat for forhandlingane. Eit mandat er ei bestilling frå dei folkevalde til handelsbyråkratane som forhandlar på vegne av det norske folk. Utan ei klar bestilling, får handelsbyråkratane meir makt til å forhandle slik dei sjølv meiner er riktig. I og med at konsekvensane av TISA kan bli svært store for mange i Noreg, er ein slik mangel på politisk styring svært urovekkande.

TISA kan legge til rette for ei omfattande privatisering av norske velferdstenester. Det blir ingen returbillett, og makta vert flytta frå opne prosessar i kommunestyre og storting til lukka styrerom i globale selskap. Kor lett blir det å ringe et globalt oppkjøpsfond og seie frå at mor di ikkje får den omsorga ho treng?

Utviklingslanda sette ned foten i siste runde i WTO. Dei vil ha same retten som oss til å verne sitt næringsliv, setje vilkår til nasjonale arbeidsplassar og utvinning av deira naturressursar. Slik me har bygd vår rikdom på konsesjonslover og lovverk som sikra norsk eigarskap og norske arbeidsplassar. Slik vart Noreg eit rikt land. No pressar ein rik overklasse fram ei avtale der utviklingslanda ikkje får høve til å påverke. Men dei kjem til å merke konsekvensane!

Me møter no mykje av den same forma for argumentasjon kring TISA-avtalen som me møtte i debatten før me underteikna EØS-avtalen – ein kombinasjon av latterleggjering og skjønnmåling. Før EØS-avtalen fekk me garantiar: Norske arbeidsreglar ville ikkje verte påverka. Differensiert arbeidsgivaravgift var ikkje på nokon måte trua. Konsesjonslovene for vasskrafta var ikkje relevant for EØS. Importmonopolet til Vinmonopolet hadde heller ikkje noko med EØS å gjere. Reguleringar av utanlandsk eigarskap i finanssektoren i Noreg kunne me fint styre som me ville. 100 prosent av løfta eg no ramsa opp, er brotne. Har nokon av dei som gav desse garantiane, nokon gong teke ansvar for det i etterkant? Svaret er nei. I dag høyrer me representantar frå dei same partia gi garantiar for offentleg kontroll med tenestemarknaden etter at ein TISA-avtale vert innført.

Ein av USA sine leiande forhandlarar kring handelsavtalar, Ron Kirk, blei i forbindelse med forhandlingane om TPP-avtala (Trans Pacific Partnership) spurd om kvifor ein ikkje kunne offentleggjere utkasta til avtaletekstane ein forhandla om. Kirk svarte at dei hadde erfaring i at å offentleggjere avtaleutkast til handelsavtaler gjorde det vanskelegare å få vedteke avtalane. Hemmeleghald ga USA både forhandlingsstyrke og gjorde det lettare å få deira forhandlingspartnarar til å gå med på ting dei «elles ikkje ville».

Kirk kunne også slå fast at førre gong USA offentleggjorde ein avtaletekst før forhandlingane var ferdige, blei det «umogleg» å få avtala vedteken. Lærdomen var klar: For å kunne binde landet sitt til ei overnasjonal avtale, må ein syte for at folket får vite minst mogeleg. Det er vanskeleg for folk å seie nei til noko ein ikkje veit kva er.

Difor godtfolk! Same kor mange forsøk på latterleggjering og motførestellingar skal me saman arbeide hardt for å snu kvar einaste stein. Noreg skal ikkje meir oppleve at me gir nasjonal suverenitet utan å ha full oversikt over konsekvensane av det me gjer.

Eit NEI til TISA er ja til folkestyre!

Nei til TISA er ja til å sikre folk moglegheit til å påverke si eiga framtid, arbeidsliv, miljø og helse! Til å behalde nasjonal og lokal styring over velferdstenestene!

Eit NEI til TISA ja til internasjonal solidaritet!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Lokomotivpersonalets forening Oslo
STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender FIVH Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Oct 11, 2015

TISA sett i et solidaritetsperspektiv

Lise Rødland fra Attac Norge. Foto: Kristin Brenna

















Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget! 

Nestleder Lise Rødland i Attac Norge var en av dem holdt appell under gårsdagens demonstrasjon mot TISA. Hennes appell handlet om TISA sett i et solidaritetsperspektiv. Du kan lese den her:


De såkalte handelsavtalene TISA, TTIP og TPP finnes i dag som et resultat av stillstand i Verdens handelsorganisasjon WTO hvor 160 stater møtes for å forhandle frem premissene for verdenshandelen. Utviklingsland har bedt om at det ryddes opp i eksisterende skjevheter i WTO, men grunnet manglende vilje hos rike land tar dette tid.

Noen land ble derfor utålmodige og bestemte seg for å sette globale standarder på egenhånd. De vil altså forhandle frem regler som de så ønsker å ta inn i WTO uten at resten av verden får noe å si. Hva vil egentlig disse standardene ha å si for utvikling i Sør? Ettersom vi for anledning står på Eidsvoll plass vil jeg i dag fokusere på TISA, en avtale den norske regjeringen er godt i gang med å fremforhandle sammen med resten av bestevennklubben for tjenester.

Gjennom TISA-forhandlingen forsøker Norge sammen med 49 andre land å sette globale standarder for handelen med tjenester og investeringer i tjenestesektoren på tvers av landegrenser. Dette gjøres i hemmelighold og viktige parter som fagforeninger og sivilsamfunn tas ikke med i diskusjonen. Vi har fått vite hvilke tjenester Norge har lagt på bordet i utgangspunktet, men vi får ikke vite hva mer de er villige til å ofre for å oppnå markedsadgang for selskaper som Telenor og Veritas.

Vår frykt for hvordan TISA vil påvirke demokratisk handlingsrom bunner ikke bare ut i en bekymring for eget ve og vel. Det grunner ut i internasjonal solidaritet med sivilsamfunn og fagforeninger verden over som konstant kjemper en kamp for demokrati og offentlige tjenester i møte med sterke private interesser. Grindheim fra Civita og Europabevegelsen kaller oss i Attac proteksjonister når det kommer til offentlig sektor. Og vet dere noe? Jeg vil med stolthet erkjenne at det er jeg. Jeg er villig til å kjempe hardt for Norge, men også for resten av verden sin rett til å verne tjenester som sykehus, sykehjem og skoler fra internasjonal konkurranse. Og jeg håper dere vil stå sammen med meg i stormen.

Vi har bedt om konsekvensutredninger for blant annet demokrati, arbeiderrettigheter, økonomi, miljø og offentlige tjenester, men vi snakker til et døvt øre. I Uruguay ble alle departementer bedt om å gjennomføre nettopp en konsekvensanalyse av TISA. Disse analysene la grunnlaget for at Uruguay trakk seg fra forhandlingene fordi sentrum-venstrekoalisjonen så at det kunne bli vanskelig å gjennomføre sine politiske mål. I etterkant har Paraguay også sagt at de vil trekke seg, og allerede ved forhandlingenes start valgte Singapore å trekke seg ut. De følte ikke de kunne stå inne for mål og hensikt med avtalen etter hvert som dette utspilte seg.

Så vil jeg gjerne minne om at vi for 10 år siden kjempet en kamp som ligner mye på den vi kjemper i dag. Norge forhandlet om en videreutvikling av tjenesteliberaliseringavtalen i WTO, GATS. Hemmeligholdet var enormt noe som kanskje høres kjent ut? Kun etter press fra sivilsamfunn og opposisjon på Stortinget samt iherdig arbeid fra journalister i Klassekampen og Nationen kom det frem at Bondevik II regjeringen bestående av KrF, Høyre og Venstre hadde rettet en rekke krav mot utviklingsland om at de skulle liberalisere ulike kjernesektorer. Etter hvert ble det klart at Norge blant annet krevde at Kenya liberaliserte finansielle forsikringstjenester, at Pakistan liberaliserte utdanning, finans og telekommunikasjon samt at Bangladesh, et av verdens minst utviklede land, liberaliserte telekommunikasjonssektoren sin. Etter mye press og kritikk bestemte daværende regjering til slutt å trekke disse kravene. Så engasjement nytter.

Vi vet at land har stilt krav mot Norge i TISA, og Norge har sikkert også stilt krav til andre land, deriblant utviklingsland. Men som Uruguay konkluderte så kommer ikke utvikling av seg selv. Ethvert land trenger nok handlingsrom til å bygge opp og sikre offentlige tjenester til sin befolkning.

Les mer om Attac her: http://www.attac.no/

Attac Norge er en solidaritetsbevegelse i ordets opprinnelige forstand. Solidaritet handler om felles interesser, ikke om veldedighet. Vi kobler sosiale kamper her hjemme med kamper som foregår i andre deler av verden. Selv om de får ulikt utrykk fra sted til sted, så er det de samme systemene vi kjemper mot. Det er kamp mot sosial ulikhet og for demokratisk kontroll over samfunnet.

Attac Norges kjemper for en sterk regulering av den internasjonale finanssektoren, spesielt gjennom finansskatt og avskaffelse av skatteparadisene. Det vil gjøre at demokratiet kontroller finansmarkedene, og ikke motsatt slik det ofte er i dag. Vi jobber også for verdenshandel som setter miljø, menneskerettigheter og sosiale rettigheter foran profitt, og for et rettferdig internasjonalt gjeldssystem der også kreditorer må ta sin del av regninga for råtne og illegitime lån.
Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Lokomotivpersonalets forening Oslo
STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender FIVH Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Oct 9, 2015

Velferd og trusselen fra TISA


Dette er et innlegg skrevet av ChristianTorseth styremedlem i Nordland Nei til EU. Innlegget publiseres her på bloggen med hans tillatelse.

TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) er den største trusselen det norske velferdssamfunnet står overfor i årene som kommer. Forhandlingene er så hemmelige at bare Wikileaks, internetts svar på Robin Hood, har offentliggjort noe av avtalen. Hva de norske forhandlerne ønsker å oppnå er uklart, men vi vet at TISAs grunnprinsipp er at alle sektorer med innslag av private tilbydere i prinsippet skal konkurranseutsettes.

Noen vil kommentere dette med at vi har private tilbydere mange steder, og at dette er uproblematisk. Forskjellen er imidlertid som forskjellen på å stusse sitt skulderlange år, og å barbere seg på hele kroppen. For å sette det inn i en sammenheng, kan man se for seg at landet vårt er en familie, en husholdning som i dag bestemmer selv hva familien skal ta seg av, og hva den skal betale andre for å gjøre.

Per i dag er det slik at når huset skal males, kan det hende man bestemmer seg for å gjøre det selv. Man kunne leid noen, men vil gjøre det selv. Bilen skal kanskje vaskes, eller dekkene skiftes, men det fikser man på egen hånd. Kanskje oljeskiftet også går greit, og husvasken er ren rutine. Slik det er i dag kan man velge dette fritt i ulike familier (fylker, kommuner, land), men dette kan forandre seg.

Alternativet er nemlig at man bestemmer seg for å betale noen for å skifte dekkene, male huset eller vaske bilen. I dag kan man velge å gjøre det den ene gangen, for så å gjøre det selv neste gang. Med TISA faller valgfriheten bort. Hvis man først har valgt å betale noen for å utføre en tjeneste, har man ikke lenger lov å gjøre det selv. En familie (fylke, kommune, nasjon) som lar private utføre en tjeneste, mister deretter retten til å bestemme. Vaskehjelpen kan med loven i hånd nekte deg å tørke støv. Du SKAL betale ham for å gjøre det. TISA krever at man for all framtid leier noen til å gjøre det man tidligere gjorde selv.

I Norge er det kun fire sektorer som anses å være uten private tilbydere: politiet, rettsvesenet, forsvaret og brannvesenet. Alle andre sektorer har innslag av private, og skal dermed i prinsippet konkurranseutsettes. Med TISA kan ikke lenger en kommune selv drive sykehjem, barnehager, havn, avfallshåndtering, skole osv. Egentlig er det vanskeligere å finne noe man har lov til å gjøre under TISA, enn hva man ikke får lov til, for tjenester er absolutt alt som ikke er en vare.

Europaminister Helgesen har prøvd å dempe kritikken ved å si at Norge vil kreve unntak for enkelte sektorer, som f.eks. skole. Da er det verdt å merke seg at Norge også i EØS-avtalen forhandlet fram såkalte varige unntak for enkelte politikkområder. Fiske og landbruk skulle unntas, det samme skulle arbeidsmarkedspolitikk og alt som hadde med alkohol og likestilling å gjøre. Alle disse områdene omfattes i dag av EØS-avtalen i større eller mindre grad. Unntakene var ikke varige, de var høyst midlertidige. Slik fungerer også TISA.

TISA vil dermed medføre en altomfattende privatisering av offentlige tjenester. Erfaringen fra de fleste tjenesteområder er at privatisering ikke bedrer kvaliteten, ikke blir billigere, men derimot blir langt vanskeligere å kontrollere, og ofte skaper store problemer for den som kjøper tjenesten. De ansatte taper lønn og pensjon og får dårligere arbeidsforhold. Fellesskapets ressurser går til overskudd for private bedrifter, til rettssaker og til å utforme og krangle om kompliserte anbud. TISA er en massiv pengeoverføring fra skattebetalerne til private bedrifter, og vi kan aldri melde oss ut. Derfor er TISA den største trusselen mot norsk velferd vi noensinne har sett.

Oct 6, 2015

Investorvernavtalen TiSA - Demokrati på opphørssalg!


Foto: Nei til EU

Dette er en gjesteblogg skrevet av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Den 10. oktober vil eit trettitals organisasjonar demonstrere utanfor Stortinget mot frihandelsavtalen for tenester, TiSA, som Norge er med i forhandlingar om på tredje året. Ein protestdemonstrasjon det er all grunn til.


Det er nemleg stor fare for at Regjering og Storting sender oss inn i denne investorvernavtalen, som vil innebere eit styggare inngrep i den politiske sjølvråderetten enn det EØS-avtalen har ført med seg.

På kva måte er TiSA verre på dette området enn EØS? Ved at TiSA legg opp til å overføre makt, ikkje til ein politisk union, med i det minste eit påstått sosialt formål, men i staden til dei multinasjonale storselskapa som berre har interessene til sine ansiktslause aksjonærar som oppdrag.

Desse meir og meir nasjonslause storselskapa vil kraftig få styrka sin “forhandlingsposisjon” overfor nasjonale styresmakter på fleire måtar.

- Eksempelvis fordi avtalen vil innehalde ei tvisteløysingsording som gjer at eit land som måtte finne på å endre regelverk og lover slik at selskapa får redusert si inntjening, risikerer å bli saksøkt med store erstatningskrav i regi av utenomrettslege tribunal. Og dette også i tilfeller der slike lover har gode grunngjevingar. Sjølv om det ikkje er gitt at selskapa alltid får medhald i slike utenomrettslege tribunal, så er berre kostnadane ved slike rettssaker er så skremande at berre risikoen for dette virkar lammande på politiske styresmakter. (Dette finns det fleire eksempel på frå liknande avtalar).

- I tillegg legg denne avtalen opp til å gi desse utenlandske selskapa ein rett til innsyn i det som nasjonale og lokale styresmakter måtte ha av planar om politiske vedtak som kan påvirke selskapa si inntjening. Dette for at selskapa endå meir enn no skal kunne drive aktivt lobbyarbeid og påvirke den politiske prosessen for å fremme sine interesser. Eit hårreisande udemokratisk element, som tydeleg viser i kor stor grad det er investorinteressene som dikterer korleis avtalen skal sjå ut. I denne samanhengen er det relevant å minne om at ein av EU sine hovedforhandlarar har fortalt at EU sine forhandlingsposisjonar blir “kvalitetssikra” av dei europeiske storkonserna sin interesseorganisasjon, European Services Forum, ESF, medan andre interesser, inklusive dei folkevalde politikarane på parlamentsnivå, knappast anar kva som foregår i forhandlingane... (Michel Servoz, DG Trade’s lead services negotiator: “The positions of negotiation that we took, we verified them with ESF so that we could know whether it answered their need”). Dette er eigentleg ein heilt fantastisk situasjon, når vi veit at desse ”posisjonane” er ytterst ideologistyrde og dermed i høgste grad diskutable...

Eigentleg bør ingen trenge fleire eksempel på kva slags ideologi det er som ligg bak denne avtalen, ein ideologi som også dikterer korleis dei andre frihandelsavtalane som no er aktuelle blir utforma. Dei to regjeringspartia er, ikkje uventa, for TiSA-avtalen. Av partia på Stortinget er fylgjande mot: Sp, SV, og MDG.

Det bør undre fleire enn meg at ikkje eit par andre parti på Stortinget også seier nei til TiSA. Ein avtale som til overmål også blir vurdert av fleire til å vere negativ for sysselsettinga, trass i at både Børge Brende og leiinga i Arbeiderpartiet , uvisst på kva grunnlag, hevdar det motsette... Skremande mange av stortingsrepresentantane tar tydelegvis ikkje TiSA-avtalen på alvor, og demonstrerer at dei stoler altfor blindt på ein elite som igjen har tunnelsyn på storinvestorane sine interesser...

Det er sterkt å håpe at demonstrasjonen no laurdag den 10. oktober blir eit kraftfullt signal om at Norge bør halde seg langt unna TiSA-avtalen.