Nov 30, 2015

TTIP-avtalen kaster likhet for loven på historiens skraphaug




Det bør være gode grunner når en regjering foreslår å forlate grunnleggende rettsprinsipper som likhet for loven. Likhet for loven kan ikke fjernes ved et pennestrøk, kan det vel? Les hva George Monbiot skriver og døm selv. 


The TTIP trade deal will throw equality before the law on the corporate bonfire


Den britiske regjeringen ønsker sammen med 13 andre EU-land og USA å opprette et eget rettsystem eksklusivt for investorer. Mens resten av oss må sette vår lit til domstolene, vil bedrifter i hele EU og USA kunne saksøke regjeringer i en utenomrettslige domstol ført av forretningsadvokater. De vil være i stand til å utfordre lover de ikke liker, og søke om store erstatningsbeløp dersom dette anses å påvirke deres "fremtidige forventede profitt". TTIP er nemlig ingen vanlig handelsavtale. Det er en avreguleringsavtale der stater som ikke adlyder skal kunne saksøkes av multinasjonale selskaper.

Monbiot snakker her om den foreslåtte TTIP-avtalen og avtalens foreslåtte tvisteløsning "investor-stat-tvisteløsning" (ISDS). Hvis dette høres uforståelig ut, er hensikten oppnådd: for dersom befolkningen forstår vil dette være dødsstøtet for konsernenes forsøk på å kuppe rettstaten.

I Norge har den norske regjeringen foreslått å ta i bruk investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i fremtidige handelsavtaler.

TTIP beskrives vanligvis som en handelsavtale. Men mens tidligere handelsavtaler handlet om tollbarrierer og proteksjonisme, handler det nå om såkalt harmonisering av regelverk. Den nye generasjonen handelsavtaler fremmer interessene til multinasjonale selskaper og investorer ved å svekke reguleringer som ivaretar menneskers rettigheter til helse, miljølovgivning, arbeidstageres rettigheter og de fattige og sårbare sine rettigheter mot bedrifter som driver rovdrift. Det handler om å regulere retten til å regulere.

Den foreslåtte avtalen har blitt beskrevet av professor Colin Crouch som "post-demokrati i sin reneste form". Post-demokrati refererer til en politikk, der gamle strukturer som valg og parlamenter blir stående, men der den politiske makten uthules. Makt flyttes til andre fora. Makt flyttes til lukkede rom der en politisk elite inngår avtaler med bedriftslobbyer.

Selskaper kan bruke domstolene til å forsvare sine interesser der det aller mest graverende er måten man skal straffe stater som ikke adlyder på. Helt uten grunnleggende sikkerhetstiltak som en juridisk gjennomgang i en stats rettsapparat. Grunnmuren i avtalen som er investor-stat tvisteløsningen (ISDS) lar selskaper saksøke selve nasjonalstatene gjennom et overnasjonalt organ – uten ankemulighet.

2 comments:

  1. Når kan vi vente at en ansvarlig politiker kommer på banen og forsvarer regjeringens forslag om å ta I bruk ISDS, oversatt til investor - stat tvisteløsning.

    ReplyDelete
  2. Når kan vi vente at en ansvarlig politiker kommer på banen og forsvarer regjeringens forslag om å ta I bruk ISDS, oversatt til investor - stat tvisteløsning.

    ReplyDelete