Dette er en artikkel av Rolv Rynning Hanssen. Rynning Hanssen er internasjonal rådgiver i Fagforbundet. Han jobber særlig med handelsavtaler, og har tidligere jobbet i Public Service International (world-psi.org) som er en av drivkteftene mot de nye handelsavtalene. Artikkelen ble først publisert i Tidsskriftet Rødt
Regjeringa fortsetter å forhandle TISA-avtalen bak lukkede dører. Men de er ganske klar på hva de ønsker: – Binde markedsadgang på et betydelig høyere nivå enn GATS, sa statssekretær Tone Skogen i et møte med organisasjonene.
Den tidligere Handelsrepresentanten for Obama, Ron Kirk, sa til NY Times 2.6.2013 om hvorfor han var mot å gjøre tekstene offentlig kjent:
Ved å gjøre dette, så vil vi reise en så sterk opposisjon at det vil gjøre det umulig å under- tegne avtalen.
Nå må motstanden bringes ut i hele landet. Et initiativ som er tatt, er å fremme forslag i alle kommunestyrer og erklære kommunen TISA-fri om ikke det skjer endringer. Slike vedtak har ingen lovlig betydning, dessverre kan ikke kommunen selv fri seg fra en slik avtale, men det skaper debatt og det kan synliggjøre motstanden og gjøre det verre for regjeringa å overkjøre folk slik de prøver på. Men det haster, det er ikke lang tid før vi kan øyne et sluttoppgjør.
Som i resten av frihandelsavtalene ser vi hvordan sikring av investorenes profitt trumfer folkehelse, arbeiderrettigheter, klimamål og andre viktige områder. TISA og resten av de nye handelsavtalene har ett formål: å deregulere for å sikre profitt og å fjerne alle hindringer og reguleringer som sikrer folks liv og rettigheter.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dette er et innlegg av Helene Bank. Hun er styreleder i Handelskampanjen. Spesialrådgiver i For Velferdsstaten. Tidligere nestleder og generalsekretær i Naturvernforbundet, tidligere nestleder i Attac. Medlem i Attacs fagråd, og styremedlem i det sør-øst-afrikanske handelsinstituttet SEATINI.
– Betyr denne avtalen at vi ikke kan gjøre om på det dagens politikere bestemmer? spør vantro ungdommer under en markering mot TISA-avtalen i Trondheim. Etter tjue minutters kryssforhør var meldingen klar: – Vi er imot!
– Betyr denne avtalen at vi ikke kan gjøre om på det dagens politikere bestemmer? spør vantro ungdommer under en markering mot TISA-avtalen i Trondheim. Etter tjue minutters kryssforhør var meldingen klar: – Vi er imot!
Ungdommene i Trondheim stilte de rette spørsmålene, og de forsto svarene. Det er en kamp om demokratiet som utspiller seg, på helt nye arenaer og på helt nye måter. (...)
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
La oss vise våre folkevalgte at demokratiet ikke er til salgs!
Folkeaksjonen mot TISA krever at Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene og at alle forhandlingsdokumenter offentliggjøres umiddelbart. Videre krever vi at Norge ikke skal slutte seg til liknende avtaler, som TTIP og CETA, og at investor-stat tvisteløsning (ISDS) ikke skal innlemmes i Norges bilaterale investeringsavtaler.
TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks. De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.
TISA er utformet som en levende eller dynamisk avtale. Det innebærer at forhandlingene vil fortsette også etter at en avtale er inngått. Forhandlerne vil ha mandat til å utvide og
videreutvikle avtalen, gjennom blant annet å inkludere nye sektorer og regelverk.
Om det bare er én ting du skal huske om TISA, så er det nettopp dette: TISA er en dynamisk avtale uten retrettmuligheter. Det lover ikke godt for demokratiet og det er grunnen til at mange omtaler TISA som en grunnleggende udemokratisk avtale.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
TISA er utformet som en levende eller dynamisk avtale. Det innebærer at forhandlingene vil fortsette også etter at en avtale er inngått. Forhandlerne vil ha mandat til å utvide og
videreutvikle avtalen, gjennom blant annet å inkludere nye sektorer og regelverk.
Om det bare er én ting du skal huske om TISA, så er det nettopp dette: TISA er en dynamisk avtale uten retrettmuligheter. Det lover ikke godt for demokratiet og det er grunnen til at mange omtaler TISA som en grunnleggende udemokratisk avtale.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ny TISA-lekkasje fra Wikileaks viser nye elementer som synliggjør retningen TISA-avtalen tar samfunnet. Nedenfor følger en oppsummering av TISA-avtalens kapittel for statseide selskaper.
– TISA-regelverket krever at landene lager en plan for hvordan å minimere konkurransekraften til et statseid selskap, dersom et annet TISA-land krever det, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.
.Attac Norge har argumentert for at TISA-avtalen lager et regelverk som ensretter samfunnsutviklingen. Den markedsrettingen som har preget samfunnet de siste 20-30 årene har ført til mindre offentlig styring og mer konkurranseutsetting og privatisering. TISA-avtalen skal låse denne politikken. Reglementet for statlig eide selskaper bekrefter dette.
-TISA-avtalen ensretter samfunnet. Tidsånden i vår generasjon har dreid seg om mer privatisering og mindre offentlig styring. TISA-avtalen skal låse denne politikken, sier Titland.
TISA-avtalen tvinger ikke fram privatisering av statseide selskap, men den krever at det offentlige skal drives som private selskap. Avtalen lager også rammene for en avvikling av statlig eierskap på sikt.
-Når statlige bedrifter mister sin offentlige særegenhet er det lettere å privatisere dem senere, sier Titland.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Mange av oss har nå tatt ferie. Også på stortinget er det feriestille. Midt i denne ferietiden synes regjeringen det er et passende tidspunkt å sende sitt forslag til BITs ut på høring.
Forslaget er kontroversielt og inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Regjeringen har sagt at forslaget om ISDS blant annet er en forberedelse til TTIP. Men regjeringens ønske om ISDS avhenger ikke av TTIP. Regjeringen vil innføre ISDS uansett. Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. Også LO har gått klart ut og sagt at de er i i mot ISDS. Over 2 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS. I Sverige har over 35 000 gjort det samme.
Attac skriver: Investeringer er ikke viktigere enn demokrati. Det finnes ingen god grunn til at internasjonale investorer skal få operere i et eget rettssystem. Det er et grunnleggende og ufravikelig prinsipp at loven skal være lik for alle, uavhengig av nasjonalitet og størrelsen på lommeboka. Derfor vil vi ikke ha investor-stat-tvisteløsning i norsk handelspolitikk.
Svenske Skiftet skriver her om 7 absurde saker muliggjort av "naive" handelsavtaler og ISDS:
Tjeckien räddade inte banker: Saluka Investments, ett nederländskt investmentbolag, stämde tjeckiska staten för att den inte räddat en bank Saluka ägde från att gå i konkurs. Tjeckiska skattebetalare åkte på 236 miljoner dollar i skadestånd.
Den mexikanska delstaten Guadalcazar vägrade låta den amerikanska firman Metalclad bygga ut en giftig avfallsanläggning eftersom den ödelade miljön och grundvattnet. Rimligt, tycker de flesta. Metalclad hävdade att det var en ”indirekt” expropriering och stämde Mexiko. Mexiko dömdes att betala 16 miljoner dollar i skadestånd.
Vi må vise regjeringen at det ikke er greit å innføre avtaler som truer menneskerettigheter som rett til liv, mat, vann, helse, utdanning, forbedrede arbeidsvilkår, et uavhengig rettsvesen og et rent miljø.
Forslaget er kontroversielt og inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Regjeringen har sagt at forslaget om ISDS blant annet er en forberedelse til TTIP. Men regjeringens ønske om ISDS avhenger ikke av TTIP. Regjeringen vil innføre ISDS uansett. Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. Også LO har gått klart ut og sagt at de er i i mot ISDS. Over 2 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS. I Sverige har over 35 000 gjort det samme.
Attac skriver: Investeringer er ikke viktigere enn demokrati. Det finnes ingen god grunn til at internasjonale investorer skal få operere i et eget rettssystem. Det er et grunnleggende og ufravikelig prinsipp at loven skal være lik for alle, uavhengig av nasjonalitet og størrelsen på lommeboka. Derfor vil vi ikke ha investor-stat-tvisteløsning i norsk handelspolitikk.
Svenske Skiftet skriver her om 7 absurde saker muliggjort av "naive" handelsavtaler og ISDS:
Tjeckien räddade inte banker: Saluka Investments, ett nederländskt investmentbolag, stämde tjeckiska staten för att den inte räddat en bank Saluka ägde från att gå i konkurs. Tjeckiska skattebetalare åkte på 236 miljoner dollar i skadestånd.
Den mexikanska delstaten Guadalcazar vägrade låta den amerikanska firman Metalclad bygga ut en giftig avfallsanläggning eftersom den ödelade miljön och grundvattnet. Rimligt, tycker de flesta. Metalclad hävdade att det var en ”indirekt” expropriering och stämde Mexiko. Mexiko dömdes att betala 16 miljoner dollar i skadestånd.
Vi må vise regjeringen at det ikke er greit å innføre avtaler som truer menneskerettigheter som rett til liv, mat, vann, helse, utdanning, forbedrede arbeidsvilkår, et uavhengig rettsvesen og et rent miljø.
No comments:
Post a Comment