Sep 7, 2017

Når privatisering forhandles i stillhet - om TISA-avtalen

Illustrasjon: Attac Norge

Dette er et innlegg av Håvard Loeng, medlem av Rødt. Han er opptatt av alt som strider mot det grunnleggende i et demokrati herunder TISA og EØS-avtalen.

At private selskaper vil ha en større del av den offentlige kaken er kjent fra tidligere. At private vil tjene penger på barnehager, sykehjem og barnevernsinstitusjoner er også viden kjent, men at Norge er en del av arbeidsgruppen med navnet «Really Good Friends of Services» er vel kanskje ikke så godt kjent. De er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester og som i hemmelighet prøver å forhandle fram en avtale som omfatter dette.

Trade in Services Agreement eller TISA som avtalen er bedre kjent som er denne avtalen jeg snakker om. Avtalen omfatter alt som ikke er håndfaste varer. Her finner du helsetjenester, utdanning, elektrisitet, drikkevannsforsyning, kollektivtransport, jernbane, finanstjenester, og mye mer. Avtalen vil derfor gripe dypt inn i politikken og samfunnslivet. Alle tjenester er inkludert i avtalen, både offentlige og private. Og på grunn av dette prøver de å fremforhandle denne avtalen uten at det offentlige får si sin mening om saken.

Men hvorfor må dette foregå i stillet? Det finnes flere gode grunner for dette. Formålet med TISA er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringen. Gjennom vårt medlemskap i WTO er vi allerede en del av en handelsavtale om tjenestesektoren, bedre kjent som GATS (General Agreement on Trade in Service). TISA vil gå lengre enn denne avtalen gjennom å deregulere, privatisere og konkurranseutsette. At Norge skal være en del av denne forhandlingen strider mot vår offisielle politikk, der vi skal forhandle innenfor WTO, men allikevel velger vi å gå inn i forhandlingene med hevet hode. For å si det enklere. TISA forhandlingene foregår på bakrommet med lukkede dører uten at offentligheten skal få si sin mening. At 50 land skal sitte og forhandle en avtale som de senere skal tvinge gjennom i WTO virker på meg uvirkelig, men en realitet vi bare må forholde oss til.

I 2013 starta forhandlingene om avtalen. Allerede fra starten av ble det ikke delt noen offentlig informasjon om avtalen. Første gang stortinget ble informert om saken var gjennom 3 setninger gjemt på side 32 i statsbudsjettet 2014. Siden da har regjeringen gitt veldig lite informasjon om forhandlingene, og det de har gitt offentlig viser seg å være svært forskjellig i forskjell til det lekkasjene fra forhandlingene viser. Fra disse lekkasjene som har kommet via andre lands regjeringer, Wikileaks m.fl. viser at denne avtalen er noe vi må frykte. Grunnen til det er at avtalen vil inneholde noe som kalles «frys»- og «skralle»- klausul. Frysklausulen sier at man ikke kan endre reglene for tjenester slik de er i dag til ulempe for internasjonale investorer, mens skralleklausulen sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil det bety at tjenester som blir privatisert aldri kunne bli offentlig igjen.

Artikkel 1 i den lekkede avtaleteksten slår fast at alle tjenester er underlagt TiSA-avtalen, unntatt de som er et rent offentlig monopol. I Norge gjelder det for eksempel politi og brannvesen. Men hvert land lager en egen liste over sektorer de ikke vil ha med. Norge har unntatt bl.a. grunnskole og videregående utdanning, sykehustjenester, sosiale tjenester, vannforsyning og kloakktjenester. Høyere utdanning og «medisinske tjenester» er derimot med i avtalen. «Medisinske tjenester» er store deler av helsevesenet blant annet fødsel- og svangerskapsomsorg, sykepleiertjenester og en rekke spesialisttjenester som barnemedisin, gynekologi og røntgen. Alt som ikke er spesifikt unntatt avtalen vil være omfattet av avtalen. Avtalen legger opp til såkalte «negative lister», altså at man avtaler hva som ikke skal omfattes av avtalen. Alt annet som kan regnes som tjenester er dermed omfattet. Med den teknologiske utviklingen så blir stadig nye deler av samfunnet gjort om til kommersielle tjenester, gjennom for eksempel streaming-tjenester og såkalt «delingsøkonomi». Siden vi ikke kan liste opp tjenester som ikke finnes ennå, kan vi ikke utelukke dem fra TISA. Ny teknologi med nye tjenester vil derfor alltid være omfattet av TISA.

At vi i Norge nå er med på å fremforhandle en slik avtale som så til de grader går inn på den måte Norge driftes er for meg uvirkelig. At media i Norge ikke omtaler og graver dypere i denne saken er også for meg uvirkelig. At en avtale som griper så hardt inn på våre verdier ikke blir behandlet offentlig er for meg uvirkelig. Det er på tide at regjeringen legger kortene på bordet, informerer sine borgere om hva som foregår i stillet, for så legge hele denne avtalen død. Vi trenger ikke multinasjonale investorer som skal ha sugerørene sine ned i skattekista vår. Vår skatt skal gå direkte tilbake til mennesket, ikke som profitt til de med store tykke pengebøker fra før.

No comments:

Post a Comment