Skrallebank

Dette er et innlegg forfattet av journalist Stein Sneve, E-post: sts@an.no. Innlegget ble publisert i Avisa Nordland 02.09.2015 og gjengis her på bloggen etter tillatelse fra forfatteren.

SKAL DU gjøre godt arbeid er det viktig med gode redskaper. Utstyr som er enkelt å bruke, og effektivt. Skrallen er et slikt redskap. Pipenøkkelen som bare går én vei, uansett i hvilken retning du selv vrir handa. Det gjør alt av montering lett og behagelig. Inntil du plutselig ønsker å få skrallen til å gå motsatt vei. Og skjønner at det simpelthen ikke går an. Uansett hvor mye du banner og banker.

OG BANNER og banker gjør de, motstanderne av TISA. TISA står for «Trade in Services Agreement», og har som mål å regulere den internasjonale handelen med tjenester. Forhandlingene er nå inne i sin sluttfase, og Norge er en av pådriverne for å få til en avtale som sikrer likebehandling av internasjonale og nasjonale leverandører av tjenester. En i og for seg god målsetting, men så er det skrallen kommer inn. For avtalen inneholder en såkalt skralle-klausul: Har man først gjort et vedtak kan man ikke tilbakestille det. For også denne skrallen går bare en vei.

En avtale LA OSS ta et eksempel: Dagens blåblå regjering beslutter å åpne en offentlig tjenestessektor - det være seg pleie eller attføring - for privat konkurranse. Skulle så en senere rødgrønn regjering ønske å gjøre om på denne privatiseringen - få skrullen til å gå en annen vei - vil det stride mot TISA. Og de private tjenesteleverandørene kan trekke regjeringen inn for en internasjonal domstol og få vedtaket erklært ugyldig.

UANSETT HVA man måtte mene om TISA er det ingen tvil om at avtalens mål nettopp er å frata nasjonale politikere makt. Det sies da også rett ut. Primært rettet mot politikerne i mindre demokratiske land, som gjennom TISA skal tvinges til å følge internasjonal rett. Men avtalen fratar i like stor grad norske politikere makt. Og dermed også de som velger politikerne; folket, demos, demokratiet. Slik sett vil TISA utvilsomt svekke folkestyret.

OG TISA er ikke alene. Det skjer en stadig sterkere rettsliggjøring av politikken. Gjennom blant annet internasjonale avtaler og lovfestede rettigheter, flyttes mer og mer makt ut av politikken og inn i rettsvesenet. Det siste tiåret har det skjedd en kraftig forskyvning av maktbalansen i samfunnet, fra den første og andre til den tredje statsmakt. Noe som har gjort våre dommere til vel så mye politiske som juridiske aktører.

DETTE ER en internasjonal trend, og signaliserer elitenes sviktende tillit til folk flest og deres dømmekraft. Slik snus en flere hundreårig trend mot økt folkelig innflytelse. Tilbake mot den gamle embetsmannsstaten, der sorenskriver og prest bestemte det meste. Utviklingen bidrar til å delegitimere det politiske systemet, med økende populistisk uro som resultat. For noen skraller lar seg åpenbart vri tilbake. Når de som kontrollerer dem er blitt sterke nok. Og motkreftene svake nok.

"Isolert sett er det ingen tvil om at TISA vil svekke det norske folkestyret."

© Avisa Nordland