Oct 9, 2015

Velferd og trusselen fra TISA


Dette er et innlegg skrevet av ChristianTorseth styremedlem i Nordland Nei til EU. Innlegget publiseres her på bloggen med hans tillatelse.

TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) er den største trusselen det norske velferdssamfunnet står overfor i årene som kommer. Forhandlingene er så hemmelige at bare Wikileaks, internetts svar på Robin Hood, har offentliggjort noe av avtalen. Hva de norske forhandlerne ønsker å oppnå er uklart, men vi vet at TISAs grunnprinsipp er at alle sektorer med innslag av private tilbydere i prinsippet skal konkurranseutsettes.

Noen vil kommentere dette med at vi har private tilbydere mange steder, og at dette er uproblematisk. Forskjellen er imidlertid som forskjellen på å stusse sitt skulderlange år, og å barbere seg på hele kroppen. For å sette det inn i en sammenheng, kan man se for seg at landet vårt er en familie, en husholdning som i dag bestemmer selv hva familien skal ta seg av, og hva den skal betale andre for å gjøre.

Per i dag er det slik at når huset skal males, kan det hende man bestemmer seg for å gjøre det selv. Man kunne leid noen, men vil gjøre det selv. Bilen skal kanskje vaskes, eller dekkene skiftes, men det fikser man på egen hånd. Kanskje oljeskiftet også går greit, og husvasken er ren rutine. Slik det er i dag kan man velge dette fritt i ulike familier (fylker, kommuner, land), men dette kan forandre seg.

Alternativet er nemlig at man bestemmer seg for å betale noen for å skifte dekkene, male huset eller vaske bilen. I dag kan man velge å gjøre det den ene gangen, for så å gjøre det selv neste gang. Med TISA faller valgfriheten bort. Hvis man først har valgt å betale noen for å utføre en tjeneste, har man ikke lenger lov å gjøre det selv. En familie (fylke, kommune, nasjon) som lar private utføre en tjeneste, mister deretter retten til å bestemme. Vaskehjelpen kan med loven i hånd nekte deg å tørke støv. Du SKAL betale ham for å gjøre det. TISA krever at man for all framtid leier noen til å gjøre det man tidligere gjorde selv.

I Norge er det kun fire sektorer som anses å være uten private tilbydere: politiet, rettsvesenet, forsvaret og brannvesenet. Alle andre sektorer har innslag av private, og skal dermed i prinsippet konkurranseutsettes. Med TISA kan ikke lenger en kommune selv drive sykehjem, barnehager, havn, avfallshåndtering, skole osv. Egentlig er det vanskeligere å finne noe man har lov til å gjøre under TISA, enn hva man ikke får lov til, for tjenester er absolutt alt som ikke er en vare.

Europaminister Helgesen har prøvd å dempe kritikken ved å si at Norge vil kreve unntak for enkelte sektorer, som f.eks. skole. Da er det verdt å merke seg at Norge også i EØS-avtalen forhandlet fram såkalte varige unntak for enkelte politikkområder. Fiske og landbruk skulle unntas, det samme skulle arbeidsmarkedspolitikk og alt som hadde med alkohol og likestilling å gjøre. Alle disse områdene omfattes i dag av EØS-avtalen i større eller mindre grad. Unntakene var ikke varige, de var høyst midlertidige. Slik fungerer også TISA.

TISA vil dermed medføre en altomfattende privatisering av offentlige tjenester. Erfaringen fra de fleste tjenesteområder er at privatisering ikke bedrer kvaliteten, ikke blir billigere, men derimot blir langt vanskeligere å kontrollere, og ofte skaper store problemer for den som kjøper tjenesten. De ansatte taper lønn og pensjon og får dårligere arbeidsforhold. Fellesskapets ressurser går til overskudd for private bedrifter, til rettssaker og til å utforme og krangle om kompliserte anbud. TISA er en massiv pengeoverføring fra skattebetalerne til private bedrifter, og vi kan aldri melde oss ut. Derfor er TISA den største trusselen mot norsk velferd vi noensinne har sett.

2 comments:

  1. Så enkelt, konkret og greit kan det sies. Noe av det beste jeg har lest om TISA noen gang.

    ReplyDelete