Jul 26, 2015

Send inn høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (ISDS)


Dette er en gjesteblogg av Martin Austad. Han har skrevet et svar til høringen om modell for investeringsavtaler. Du kan gjerne låne hele eller deler av svaret, dersom du også ønsker å sende svar på høringen.


Om du skal ”klippe og lime”, kopier teksten nedenfor ved å bruke Ctrl-c og lim inn med Ctrl-v i det feltet som er merket ”Skriv inn høringssvaret her:” Vær nøye med å ikke kopiere aktive lenker merket med blått da dette ikke godtas. Det er også et tittelfelt som du kan benytte om du ønsker det. Skriv inn ord for ord for hånd. Du kan f.eks skrive: Nei til ny investeringsavtale.


Send inn høringssvar ved å følge denne lenken. For å sende inn svaret bruker du den grønne knappen nederst på siden.

Høring om modell for investeringsavtaler

Jeg har sterke innvendinger mot å ta i bruk den modellen for investor-stat-tvisteløsning (ISDS) som Fiskeri- og næringsdepartementet skisserer i høringsnotatet ”Høring – modell for investeringsavtaler” som ble lagt ut 13. mai 2015. Det at det opprettes slike tvisteløsningsmekanismer som denne, innebærer i seg selv en endring av maktforholdet mellom investor og stat som utelukkende er til investors fordel. Investor vil alltid ha mulighet til å oppnå en fordel gjennom et søksmål, mens den saksøkte i beste fall kan unngå å tape. Modellen medfører massiv overføring av makt og myndighet fra folkevalgte organer til et overnasjonalt voldgiftstribunal. Det er helt uakseptabelt at internasjonale investorer ut fra hensynet til egne investeringer på denne måten skal ha mulighet til å overprøve vedtak som er lovlig fattet i folkevalgte organer.

Tidligere erfaring med slike overnasjonale voldgiftstribunaler viser at de samfunnsmessige, politiske og økonomiske hensyn som ligger bak de reguleringer som investorens søksmål retter seg mot, ofte tillegges mindre vekt enn de påståtte ulempene for saksøker. Forslaget bærer også preg av å legge større vekt på investeringsbeskyttelse enn på beskyttelse av den enkelte stats rett til uavhengig, folkevalgt myndighetsutøvelse. Investeringer har alltid medført risiko og det kan ikke være slik at behovet for å redusere investors risiko og beskytte investeringer skal prioriteres framfor behovet for å ivareta demokrati og suverenitet.

Det er i det hele tatt et gjennomgående trekk ved forslaget at hensynet til investeringsbeskyttelse og fri konkurranse settes foran alt annet. I forslaget er det bare legitime reguleringer innenfor miljø, helse, sikkerhet, ressursforvaltning, arbeidsrettigheter og menneskerettigheter som er tillatt og selv på disse områdene er det et forbehold. Et land kan bare iverksette tiltak på disse områdene, dersom disse tiltakene ikke står i strid med avtalen i sin helhet. Dersom modellen ikke skal være til hinder for at land skal ha legitim reguleringsrett på disse områdene, må denne siste klausulen tas ut. Selv med en slik endring vil andre sentrale områder som næringspolitiske tiltak for å diversifisere økonomien eller øke skatter og avgifter ikke være tillatt. De begrensningene som er satt med hensyn til forskjellsbehandling kan lett komme i konflikt med distriktspolitiske hensyn og andre næringsmessige hensyn.

Det opplyses i høringsbrevet at: ”Hovedformålet med å inngå investeringsavtaler er å beskyttenorske investeringer i utlandet, …” Behovet for å ”fremme investeringer i utviklingsland og slik bidra til økonomisk utvikling i disse landene” er videre nevnt. Særlig sett i lys av det siste er det uforståelig at forslaget til avtalemodell legger opp til at et vertsland ikke kan stille krav til investor som innebærer at denne skal ansette lokale arbeidere, benytte lokale underleverandører, overføre teknologi og kunnskap, begrense kapitalstrømmen ut av landet osv. Denne typen krav som ofte har inngått i norske konsesjonsbetingelser i forbindelse med vasskraftutbygging og utnyttelse av olje- og gassressursene i Nordsjøen, har vært av stor betydning for utvikling av kompetanse og næringsliv i Norge. En ting er at det ville være helt meningsløst å tenke på at Norge skulle fraskrive seg denne muligheten i framtiden. En annen ting er at det ville være dypt usolidarisk om vi skulle åpne for at norske selskaper som etablerer seg i utlandet og spesielt i utviklingsland, skulle fritas for slike forpliktelser. Det er nettopp denne typen forpliktelser som kan bidra til at norske investeringer fører til utvikling og ikke bare blir en mulighet for norske investorer til å utnytte utviklingslandenes situasjon til egen fordel.

Med hensyn til saksgangen ved en eventuell tvist synes jeg det er svært betenkelig at departementet foreslår at tvister kan bringes opp på overnasjonalt nivå gjennom den foreslåtte investor-­stat-­tvisteløsningen, uten at det stilles krav om at saken først skal være fullendt i de nasjonale domstolene.

Avslutningsvis vil jeg ta med en anmerkning som angår Artikkel 34 Varighet og oppsigelse. Her er det foreslått at bestemmelsene i en avtale kan forbli i kraft i ytterligere femten år fra det tidspunktet avtalen regnes som oppsagt. Det virker særdeles uklokt å gi en oppsagt avtale så lang ettervirkningstid. Dette er ytterligere et eksempel på hvordan denne avtalemodellen legger større vekt på å begrense investors risiko enn å ivareta statlige og folkevalgte organers handlefrihet.

Det er min oppfatning at den avtalemodellen og ikke minst den modellen for tvisteløsning som departementets forslag legger opp til, vil gi internasjonale investorer og selskaper uforholdsmessig stor makt over et lands politikk, økonomi og samfunnsliv, enten det dreier seg om norske investeringer i utlandet eller utenlandske investeringer i Norge. Med tanke på vårt eget land vil modellen for investeringsavtaler, om den blir innført, undergrave norsk folkestyre og sjølråderett og kan følgelig ikke være i landets interesse. Jeg mener også det er god grunn til å spørre om ikke den foreslåtte modellen for tvisteløsning vil innebære så omfattende avståelse av suverenitet at den vil være i strid med Grunnloven. Forholdet til Grunnloven må belyses inngående og det må vurderes om forslaget kan gjennomføres uten en forutgående grunnlovsendring.

I høringsbrevet står det som følger. “Regjeringen vil etter høringsrunden ta stilling til om Norge skal forhandle investeringsavtaler basert på modellavtalen, med eventuelle endringer som følge av innspill i høringsrunden.” Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at regjeringen ønsker å ta stilling til avtalemodellen på egen hånd, uten å bringe saken inn for Stortinget. Med tanke på de alvorlige følgene innføring av avtalemodellen kan få og ikke minst det uavklarte forholdet til Grunnloven, anser jeg det som svært udemokratisk om departementets forslag ikke blir lagt fram for behandling i Stortinget, men kun skal behandles internt i regjeringen.

Min konklusjon blir at regjeringen må legge dette forslaget til side. Vi har klart oss lenge uten ISDS og vil være best tjent med å la det være slik for framtiden også.

Send inn høringssvar ved å følge denne lenken. For å sende inn svaret bruker du den grønne knappen nederst på siden.

12 comments:

  1. Det er umulig å kopiere og lime inn dette høringssvaret i boksen hvor den skal skrives på siden man kommer til ved å følge lenken. Har dere noen forslag på hvordan jeg kan gjøre dette? Eller om jeg kan bare skrive lenken til denne siden? Er det nok?

    ReplyDelete
  2. Det går an å kopiere inn denne teksten. Men du må huske på ikke bruke tegn (, . - : ; ) i tittelen.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Kopiere, ja, men jeg kan ikke lime den inn i ruta hvor den skal stå ......

      Delete
    2. Ja, nå har jeg funnet ut at man må bruke Ctrl + v

      Delete
  3. Høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (TISA)

    Det er min oppfatning at den avtalemodellen og ikke minst den modellen for tvisteløsning som departementets forslag legger opp til, vil gi internasjonale investorer og selskaper uforholdsmessig stor makt over norsk politikk, økonomi og samfunnsliv. Modellen for investeringsavtaler vil, om den blir innført, undergrave norsk folkestyre og sjølråderett.
    Forslaget til mandat legger videre opp til at et vertsland ikke kan stille krav til investor som innebærer at denne skal ansettes lokale arbeidere, benytte lokale underleverandører, overføre teknologi og kunnskap, begrense kapitalstrømmen ut av landet osv. Denne typen krav som ofte har inngått i norske konsesjonsbetingelser i forbindelse med vasskraftutbygging og utnyttelse av olje- og gassressursene i Nordsjøen, har vært av stor betydning for utvikling av kompetanse og næringsliv i Norge. Det er derfor meningsløst å tenke på å ville fraskrive seg denne muligheten i framtiden. Samtidig ville det være dypt usolidarisk om vi skulle åpne for at norske selskaper som etablerer seg i utlandet og spesielt i utviklingsland, skulle fritas for slike forpliktelser.

    Mvh. Anne Berit Sivertsen

    ReplyDelete
    Replies
    1. Tusen takk for ditt engasjement og at du deler ditt svar her på bloggen! At ISDS er dypt usolidarisk mot utviklingsland er viktig å påpeke.

      Delete
  4. Dette er mitt høringssvar:
    Støtt småbedrifter i utkant-Norge. Vi som bor og driver småbedrifter i Norge trenger vern mot de større giganter, som allerede har penger, tid og rådgivere på sin side. I stedet for å lage avtaler som frislipper de store, bør Norge satse på enperson og småbedrifter som utgjør 60 % av alle bedrifter i Norge. Særlig i utgangsstrøk, som Helgelandskysten, hvor bl.a. BUøyen kursgård tilbyr kurs i fri natur, er det viktig å værne våre muligheter til framtidig inntekt i det multifunksjonelle landbruket.

    Vi som stemmer på dere politikere -har ikke gitt dere fullmakt til å selge vår framtid til utenlandske giganter.

    Vær snill - se på mulige andre avtaler, gjerne med land og grupper som er likestilt Norske forhold.
    Mvh driver og grunnlegger av BUøyen kursgård, Inge Ås, Buøya
    88 54 Austbø

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for at du deler ditt høringssvar her på bloggen. ISDS er helt klart en fordel for gigantene. Å verne om de små er som du påpeker et viktig ansvar våre folkevalgte bør være seg bevisst.

      Delete
  5. Jeg deler likesågodt mitt høringssvar også:

    Jeg har sterke innvendinger mot å ta i bruk den modellen for investor-stat-tvisteløsning (ISDS) som Fiskeri- og næringsdepartementet skisserer i høringsnotatet Høring – modell forinvesteringsavtaler, som ble lagt ut 13. mai 2015.

    Begrunnelser:

    1.
    Jeg håper at en fremtidig regjering vil begrense mulighetene til profittuttak for privat skattefinansiert helse- og omsorgsindustri, på lignende måte som det er gjort i privat skattefinansiert utdanningsindustri. Jeg ønsker ikke at min skatteinnbetaling til fellesskapet skal sluses til private konti i skatteparadis, slik vi ser at det nå gjøres. Med generell innføring av ISDS vil eiere av foretak innen helse- og omsorgsindustri lettere kunne forhindre at Norge innfører nødvendige begrensninger i profittmulighetene.

    2.
    ISDS representerer også en fare for det norske skatteregimet for vannkraft. Etter hvert som flere og flere småkraftverk havner på utenlandske eierhender, vil det bli et press for å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt for vannkraftverk (som senest i 2015 ble hevet fra 5,5 til 10 MVA), og dermed vil en økende del av verdiene i vår norske vannkraft forsvinne til skatteparadis, i stedet for å komme fellesskapet til gode.

    ReplyDelete
  6. Som investor er man pliktig til å sette seg inn i nasjonal og politisk risiko ved internasjonale investeringer. Dette er faktorer som markedet selv tar høyde for i prisfastsettelse og risikovurdering, og det norske folk skal ikke ofre demokrati, arbeidstakerrettigheter, solidaritet og suverenitet for at store internasjonale selskaper skal redusere risikoen og øke fortjenesten.

    Jeg synes det er skammelig at en norsk regjering i det hele tatt kan vurdere en slik avtale, og sier derfor et klart nei til TISA.

    ReplyDelete