Aug 29, 2017

Hva politikerne vil at du ikke skal vite noe om


Dette er et innlegg av Inger Schriwer. Hun er engasjert i problematikken rundt TISA-avtalen.

Norge deltar ved forhandlingsbordet om TISA-avtalen. TISA står for Trade in Services Agreement, og er en internasjonal avtale om handel med tjenester. 50 land inkludert USA, EU og Norge, 
forhandler om avtalen og er med i gruppen som kaller seg Really Good Friends of Services.

TISA-avtalen har en klausul som gjør at når man først har åpnet en tjenestesektor for kommersielle aktører, så er det ikke lov å stenge dem ute igjen. Privatisering og konkurranseutsetting blir dermed umulig å angre innenfor avtalen.

Regjeringspartnerne Høyre og Frp, samt Arbeiderpartiets ledelse er for TISA-avtalen. Blant medlemmene i Arbeiderpartiet begynner motstanden å vokse. Venstre og Krf har ikke hatt klare uttalelser om de er for eller imot. Senterpartiet, SV, Rødt og MDG er imot avtalen.

Hva vil dette bety for det norske folk?

Ligger det en agenda bak regjeringens hastverk vedrørende sammenslåing av kommuner, fylker og helt eller delvis nedleggelse av flere lokalsykehus? Denne sentraliseringen fjerner offentlige tjenestetilbud bort fra befolkningen og gjør det vanskelig for folk å vite hvem som er ansvarlige. Det skaper også en utrygghet for de som mister sine lokalsykehus og som må belage seg på flere timer transport til nærmeste sykehus, om været tillater det.

Ta for eksempel alle de små lokalsykehusene hvor det foregår en utarming, med nedleggelser og hvor viktige helsetjenester for lokalbefolkningen blir flyttet til sykehus langt unna. 


Når sykehusene blir utarmet får private investorer lettere tilgang til å overta de tjenester offentlige sykehus idag har ansvar for. 

Selv om de har unntatt selve sykehuset fra å bli overtatt av private investorer, er mange av de tjenestene sykehusene står for ikke blitt unntatt i avtalen fra norske politikeres side. De kan dermed bli overtatt av private aktører og investorer.

Private kommersielle aktører skal tjene penger. Da er det ikke vanskelig å forstå hvem som får regningen.

TISA vil medføre at nødvendige tjenester blir 
dyrere for befolkningen. Dette vil medføre ennå et økende gap i befolkningen, hvor forskjellene mellom de som har og de som ikke har vil bli markant større. 

Da vil de som har råd skaffe seg dyre helseforsikringer, mens de som har svak økonomi vil måtte behandles på de få offentlige sykehusene som fortsatt eksisterer, men som da vil ha et dårligere behandlingstilbud. For det er ikke der pengene ligger.

Dette er ikke noe som ligger langt inn i fremtiden, men er nært forestående med dagens
 Høyre og Frp regjering og ledelsen i Arbeiderpartiet. 

Jeg håper virkelig at det norske folk gjennomfører et protestvalg mot disse fremtidsutsiktene og forteller våre politikere at slike udemokratiske forhold ønsker vi ikke å få. De som sitter ved forhandlingsbordet for Norge nekter å opplyse det norske folket om disse avtalenes innhold, men det som har kommet frem om avtalen er basert på lekkasjer fra varslere, og press fra sivilsamfunnet for å få åpenhet om forhandlingene.

Protestene har vært massive i Europa, mens her i Norge blir protestene boikottet av stort sett et samlet media.

På forsiden av forhandlingsdokumentet for TISA-avtalen står det at dokumentet skal holdes hemmelig i fem år etter at forhandlingene er avsluttet. Offentligheten skal ikke få vite hva det forhandles om. Bare denne setningen forteller oss jo at dette kommer ikke til å gagne befolkningen. 

Nå er det knappe 2 uker igjen til Stortingsvalget. Jeg ønsker alle et godt valg og håper alle velger bort de partiene som med disse forhandlingene ønsker å svekke de demokratiske rettighetene det norske folk har brukt lang tid på å opparbeide seg.

Aug 28, 2017

TiSA er et angrep på demokratiet!




Folkeaksjonen mot TISA oppfordrer alle dere som er opptatt av folkestyre, demokrati og sjølråderett til å bidra til at den udemokratiske TISA-avtalen stoppes. Vi oppfordrer folk til å stemme på et nei til TISA-parti. Senterpartiet, SV - Sosialistisk Venstreparti og Rødt går i mot TISA! Miljøpartiet De Grønne er i mot TISA, men for EØS.


Folkeaksjonen ber sivilsamfunnet å bidra til å sette TISA på dagsorden.Ta opp TiSA med dine venner, kolleger og folkevalgte. Når selv ikke stortingspolitikere vet hvilke konsekvenser avtalen om handel med tjenester (TISA) får for demokratiet vårt, må vi alle presse på!

TISA-avtalen ble nærmest lurt inn bakveien. Den første gangen Stortinget ble orientert om TISA var i Statsbudsjettet for 2014, hvor avtalen blir nevnt med tre setninger.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks.

Dette har bidratt til at store deler av befolkningen ikke har hørt om TISA. Norske medier har et samfunnsoppdrag, men vi kan bare konstatere at hemmeligholdet virker. TISA belyses i svært liten grad i mediene. På den måte hindres en opplyst offentlig debatt!

De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

På mange viktige samfunnsområder vil beslutningene bli overført fra folkevalgte, lokale og nasjonale myndigheter til administrasjonen og styremøtene i de store selskapene.

Å stoppe den antidemokratiske "handelsavtalen" TISA er en vår tids viktigste kamper! TISA handler om multinasjonale selskaper som ønsker å regulere loven for å gjøre det ulovlig å lage reguleringer som rammer dem!

På den måten vil de "forby" politikk og dermed innskrenke det politiske handlingsrommet. Målet med avtalene ser ut til å være at markedskreftene skal være rådende, uten det som anses som plagsom offentlig kontroll.

Med andre ord vil avtalene kunne komme til å gi politikere og velgere mindre innflytelse over egen nasjon og politikk. Vi er ikke tjent med at multinasjonale selskap og markedskrefter skal bestemme stadig mer over våre livsvilkår.

Vi kan ikke godta avtaler som vil presse fram kommersialisering, konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Avtalen vil innskrenke det politiske handlingsrommet og retten til å regulere områder som arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, helse, miljø og sikkerhet.

Folkeaksjonen mener handel må forgå på en måte som styrker arbeiderrettigheter og ikke minst beskytter klima og miljø. Handel må organiseres på en måte som sikrer bærekraftig vekst og sosial rettferdighet. Det gjør ikke TISA-avtalen! Permanent innstramming av demokratiets handlingsrom er usolidarisk mot fremtidige generasjoner. Det er ikke et demokrati verdig!

Bli med å forsvar folkestyre og demokrati. Meld deg inn Folkeaksjonen mot TISA her. 

Aug 27, 2017

Hvordan truer TiSA menneskeretten til helse?



Dette er et innlegg av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA. Hun er også koordinator i Handelsgruppa til Attac Norge og er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk.

TiSA vil få dramatiske konsekvenser for det offentlige helsesystemet, begrense våre folkevalgtes rett til å regulere helsetjenester og true menneskeretten til helse og medisinsk behandling. 


De siste ti årene har de store internasjonale helse- og omsorgskonsernene vokst enormt, og deres markedsandeler øker stadig. Disse selskapene og deres mektige lobbygrupper presser på for at avtaler som TISA skal gjøre dem i stand til å «utnytte en hel verden av sykepleiere og leger» gjennom å skape nye markeder og å fjerne politiske lover og reguleringer som begrenser global handel med helsetjenester. 

Den norske regjeringen har hele tiden hevdet at velferdstjenester som helse- og omsorgstjenester ikke vil bli omfattet av TiSA. Lekkede dokumenter fra forhandlingene, samt regjeringens eget forhandlingstilbud, viser imidlertid at de har bundet såkalte «medisinske tjenester» til avtalen, som blant annet omfatter konsultasjoner innen barnemedisin, gynekologi, nevrologi og psykiatri, kirurgiske konsultasjoner, medisinske behandlinger som dialyse, cellegift, strålebehandling, og analyse og tolkning av medisinske bilder som røntgen, EKG og endoskopi. I tillegg har regjeringen underlagt tjenester som gis av sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og ambulansepersonell til TiSAs bestemmelser. Sistnevnte klassifiseres i TiSA-forhandlingene som profesjonelle businesstjenester. 

TiSA er basert på en oppsplittingslogikk som går ut på at sammenhengende offentlige institusjoner, som for eksempel sykehus, brytes opp og løses ut i mange enkelttjenester. Helsetjenester omfatter en mengde ulike undertjenester, som medisinske behandlinger og konsultasjoner, testing og analyse av blant annet blodprøver og røntgenbilder, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forskning og utvikling av medisinsk teknologi, utdanning av helsepersonell, og forsikringstjenester, og mye mer. Disse bindes til avtalen og liberaliseres og kommersialiseres, en for en. 

Det hjelper dermed lite at regjeringen har tatt unntak for «sykehustjenester», når de samtidig binder mange av enkelttjenestene som sykehusene består av og profesjonene som jobber der til TiSAs regelverk. 

Heller ikke de tjenestene som regjeringen faktisk har tatt unntak for, er garantert. TiSA skal i utgangspunktet omfatte alle tjenester og sektorer, bortsett fra de svært få funksjonene som drives under fullt offentlig monopol, som politi, rettsapparatet, fengsler, militæret og grensekontroll. Som TiSA-landenes delegasjoner skrev i 2012, så ønsker de en omfattende avtale «der ingen sektorer eller leveringsmetoder holdes utenfor». Unntak er bare midlertidige: en rekke politiske låsemekanismer innebygget i TiSA vil sørge for at etterhvert som tjenester og sektorer blir liberalisert så vil de automatisk bli bundet til avtalen og vil ikke kunne tas tilbake i framtiden. 

TiSA vil ikke tvinge land til å privatisere, men avtalen vil føre til økt press for privatisering ved å utsette offentlige tjenester for massiv konkurranse fra de multinasjonale helse- og omsorgsgigantene og frata lokale og nasjonale myndigheter retten til å beskytte eller prioritere offentlige og ikke-kommersielle tjenesteytere. Når så en tjeneste først har blitt privatisert, så vil avtalens frys- og skralleklausuler gjøre det svært vanskelig eller praktisk umulig å ta den tilbake til offentlig regi. Å innføre profittforbud, slik Oslo og Bergen kommune har gjort innen eldreomsorg, vil også være i strid med TiSAs bestemmelser. 

TiSAs mål er å svekke og fjerne lover og reguleringer i TISA-landene som gir forrang til andre verdier og hensyn enn de rent kommersielle.

Dette vil avtalen gjøre gjennom å begrense politisk handlingsrom, det vil si lands og lokalsamfunns demokratiske rett og frihet til å selv bestemme hvordan de vil utforme lover og regler og hvilken politikk de vil føre innen tjenesteområdet. Det lekkede TiSA-kapitlet om innenlandsk regulering viser at det forhandles om en lang rekke bestemmelser som vil begrense TiSA-landenes rett til å regulere kvalifikasjonskrav, lisenser og standarder. Innen helsesektoren vil dette ramme lover og reguleringer som gjelder blant annet kvalifikasjonskrav til leger, sykepleiere og annet helsepersonell, lisenskrav til privatklinikker, og bemanningsnormer i helsevesenet. 

På denne måten vil TiSA låse framtidige regjeringer og lokale myndigheter til å føre en politikk som er i tråd med storselskapenes interesser - uansett hvilken politikk de har gått til valg på. 

Liberalisering og deregulering i TiSA vil bidra til en stadig mer brutal internasjonal konkurranse og øke profittkravene innen helse- og omsorgssektoren, Det største innsparingspotensialet for helse- og omsorgstjenester ligger i å kutte i antall ansatte, redusere lønninger og pensjoner, og å gi dårligere arbeidsvilkår. På denne måten kan selskapene underby ideelle og offentlige aktører i anbudskonkurranser og dominere markedet. 

Færre ansatte, lavere lønninger og uverdige arbeidsforhold, kortvarige kontrakter og svakere reguleringer, vil føre til helse- og omsorgstjenester av dårlig kvalitet, ustabile og utrygge institusjoner og true vår grunnleggende rett helse og medisinsk behandling. Ifølge World Medical Association er det «offentlig helse i seg selv og verdiene som helse- og omsorgssystemene baserer seg på, som solidaritet, likhet og rettferdighet, som er under angrep» dersom avtaler som TiSA signeres og vedtas. 

Vil du lære mer om hvordan regelverket i TISA virker og hva som står på spill for helsetjenestene våre? Mandag 28. august kl. 18:00 kommer Rolv Rynning Hanssen, rådgiver i Fagforbundet, til Dattera til Hagen i Oslo for å introdusere TiSA og snakke om hvordan avtalen vil påvirke det offentlige helsevesenet og true menneskeretten til helse. Rolv har jobbet med handelsavtaler siden 1995 og er den i Norge som kan mest om TiSA. 

Møtet er første del i en studiesirkel om TiSA som Handelsgruppa i Attac og Folkeaksjonen mot TiSA arrangerer i høst. Disse møtene vil både gi en innføring i TiSAs regelverk og gå dypere inn på hvilke konsekvenser avtalen vil få for ulike samfunnsområder. 

Det er snart Stortingsvalg og TiSA er den store, usynlige elefanten i stemmelokalet. Faktabasert kunnskap om TiSA-avtalens dramatiske konsekvenser for demokratiet og for våre grunnleggende rettigheter er helt avgjørende for at vi skal kunne gjøre et informert valg i september.


Aug 15, 2017

TiSA? Ein usynleg elefant i stemmelokalet


Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Det fundamentale spørsmålet om å seie ja eller nei til TiSA-avtalen, ser ikkje ut til å bli det sentrale tema i valkampen som det burde vere.

For svært mange veljarar vil ein stor, men usynleg «elefant» vere umerkeleg til stades i stemmelokalet den 11. september. «Elefanten i romet» vil vere den konsekvenstunge, men lite omtala TiSA-avtalen. Ein farleg, ny-liberalistisk handelsavtale, som Norge og 50 andre land har forhandla om i 4 år.

Spørsmålet er fundamentalt fordi ein slik avtale sterkt og negativt vil påvirke rammevilkåra for stordelen av norsk næringsliv, og ikkje minst redusere styresmaktene sitt politiske handlingsrom til å føre ein sjølvstendig økonomisk politikk. Eksempelvis vil lovnader i valkampen om å arbeide for trygge arbeidsplassar, bli heller «luftige» dersom TiSA-avtalen blir ein realitet.

At denne avtalen ikkje er tydeleg framme i valkampen, er ekstra merkeleg fordi det faktisk i partiprogramma går klart fram at ei gruppe parti vil akseptere ytterlegare redusert politisk handlingrom, og seie ja til denne avtalen, medan andre parti seier eit klart nei til TiSA.

Ja til TiSA-gjengen er ikkje uventa den liberalismeivrige Høgre/FrP-regjeringa med støttepartia Krf og Venstre. Det typiske for TiSA-tilhengarane er at dei konsentrerer all sin argumentasjon rundt interessene til eksportnæringane. Eksempelvis kan vi lese i Høgre sitt program at Norge har «en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling». At denne «likebehandlinga» vil føre til ein forverra konkurranse FRÅ utanlandske bedrifter for fleirtalet av norske bedrifter - som faktisk ikkje er eksportbedrifter - det er TiSA-tilhengarane flinke til ikkje å snakke om.

Skuffande nok må også Ap reknast som eit Ja til TiSA-parti, fordi leiinga der stadig held fast ved den feilaktige og udokumenterte påstanden om at TiSA vil vere bra for sysselsettinga. Ein sysselsettingseffekt som i beste fall kanskje vil gjelde for enkelte eksportbedrifter, men altså ikkje for fleirtalet av norske bedrifter.

Dei av veljarane som har sett seg inn i effekten av TiSA, vil vite at avtalen vil vere meir ein trussel mot, enn til hjelp for storparten av norsk næringsliv. Dei vil derfor vite å stemme på eit av dei andre partia, SV, Sp, Raudt eller MDG, som alle argumenterer mot TiSA i sine partiprogram. Ettersom det i denne samanheng er svært viktig å få Høgre og FrP ut av regjeringskontora, vil det for Nei til TiSA-veljarar vere mest aktuelt å stemme på eit av dei tre partia SV, Sp eller Raudt.

I SV sitt program står det for eksempel dette om TiSA-avtalen: «Flere inngåtte frihandelsavtaler og pågående forhandlinger inneholder en uakseptabel flytting av makt fra stater til flernasjonale selskaper...SV vil gå mot TiSA-avtalen, som legger press på offentlige tjenester både i Norge og andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse».

Så lenge valkampen ikkje har med eit så fundamentalt spørsmål som ja eller nei til denne svære handelsavtalen, som vil bety ei kraftig redusering av det politiske handlingsromet, då vil Ja til TiSA-partia kunne halde fram med å presentere sine «gode hensikter», men etter valet igjen skulde på manglande politisk handlingsrom - som dei sjølve har sørga for - når lovnadane ikkje kan innfriast. Alt no har vi sett eksempel på at politikarar avviser ulike forslag om krisehjelp for norske bedrifter fordi «det vil vere i strid med inngåtte avtalar».

Det er alvorleg når slike politikarar vil inngå nye avtalar som ytterlegare vil innskrenke det politiske handlingsromet, og det er derfor særdeles alvorleg dersom spørsmålet om vi skal akseptere eller seie Nei til TiSA-avtalen ikkje blir eit viktig tema i stortingsvalkampen.