Demokrati i den digitale økonomien

Hver gang vi bruker sosiale medier, smarttelefoner og de mange fysiske gjenstandene som er koblet til internett, legger vi fra oss enorme mengder personlige data. Stordata utgjør råmaterialet i de nye digitale teknologiene og tjenestene og er derfor den mest verdifulle ressursen i dagens samfunn. Gjennom innsamling og analyse av stordata kan teknologiselskapene ikke bare tilby målrettet markedsføring, men også mye mer sofistikerte tjenester, som førerløse biler og roboter.

Eierskap og kontroll av data og digital teknologi er i dag konsentrert i hendene til noen få store selskaper. Teknologigiganter som Facebook, Google, Amazon, Microsoft og Apple går inn i stadig flere samfunnssektorer, fra helse og utdanning til transport og energi. De blir stadig mektigere fordi de tilbyr tjenester som alle trenger, enten det dreier seg om å kurere kreft, drifte kollektivtransport, beskytte oss mot cyberangrep eller redusere energibruk.

Men hva innebærer dette for oss og for samfunnet? Hvilke muligheter og hvilke farer åpner de nye digitale teknologiene for? Skal den teknologiske utviklingen kontrolleres av private selskaper eller av demokratiet? Hvordan kan vi redusere vår avhengighet av teknologigigantene og utfordre deres makt? Kan vi skape offentlige og demokratiske alternativer til selskapenes plattformer? Hvilke alternativer til dagens regelverk i internasjonale handelsavtaler kan muliggjøre digital industripolitikk som er demokratisk, sosialt rettferdig og økologisk bærekraftig?

Dette er noen av spørsmålene som vil bli diskutert lørdag 13. oktober når Attac, Folkeaksjonen mot TISA og Handelskampanjen inviterer til TELT TALK, en samtale om framtidens maktforhold og muligheter for den digitale økonomien. Møtet er en del av Globaliseringskonferansen 2018.

Til å delta i samtalen kommer Morten Goodwin, førsteamanuensis ved Universitet i Agder og nestleder på senter for forskning på kunstig intelligens, Catharina Nes, fagdirektør i Datatilsynet, og Audun Skeidsvoll, leder av forbrukerpolitisk avdeling i Forbrukerrådet. Leder i Attac Norge, Petter Slaatrem Titland, introduserer panelet og leder samtalen. Men dette blir mer enn en vanlig panelsamtale, vi oppfordrer også deg til å delta i samtalen!

Arrangementet finner sted i det store teltet på plassen mellom kulturkirken Jakob og DOGA kl. 15:45 - 17:45. Inngang er gratis og møtet er åpent for alle.

Storebror ser deg: Personvern som vare eller rettighet?

Handelsekspert Sanya Reid Smith møter leder i Attac, Petter Slaatrem Titland til samtale i et åpent møte 13 mars kl 19, på Vespa & Humla i Oslo.

Ville du gitt fra deg informasjon om dine interesser og vaner, din helsetilstand, hvem familien din og vennene dine er og hvor du til enhver tid befinner deg til en fremmed? 

Sanya Reid Smith

Data om oss produseres hele tiden når vi bruker smarttelefoner og en mengde andre produkter og tjenester som er koblet til internett. Disse personlige opplysningene er gull verdt. Persondata er den nye oljen i den digitale økonomien og de som sitter på dataene er en håndfull gigantiske selskaper som Facebook, Google, Amazon og Apple. Selskapene tilbyr oss gratis tjenester mot at de får kartlegge privatlivet vårt, men vi vet ikke hva de gjør med informasjonen og hva de vil bruke den til i framtiden. 

Petter Slaatrem Titland. Foto: Attac

Noen land har strengere personvernlover enn andre. I Norge og i EU er vår rett til privatliv mye bedre beskyttet enn for eksempel i USA. Men selskapene anser streng personvernlovgivning som en handelshindring som de vil kvitte seg med gjennom å fremme regler som tjener dem i internasjonale handelsavtaler.

Handelsbyråkrater forhandler om reglene for den digitale økonomien i forhandlinger om handelsavtaler som TISA, TTIP og CETA. I disse forhandlingene presser USA og flere andre land på for fri flyt av persondata og ingen krav til hvor dataene skal lagres.

Tirsdag 13. mars kl. 19.00 kommer Sanya Reid Smith, juridisk rådgiver og seniorforsker i Third World Network, til Vespa for å snakke om internasjonale handelsavtaler, persondata og konsekvenser for personvernet og muligheten for demokratisk styring av den teknologiske utviklingen. Sanya Reid Smith er en av verdens fremste eksperter på feltet.

Leder i Attac Norge, Petter Slaatrem Titland, vil gi en introduksjon til samfunnsendringene som konsekvens av den digitale økonomien.

Arrangører: Attac og Folkeaksjonen mot TISA. Møtet vil bli livestreamet på Facebook-siden til Attac Norge.

VELKOMMEN!

Tid: 13. mars kl. 19:00 til 21:00 
Sted: Café Vespa & Humla, Københavngata 2c, Oslo

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tre artikler til ettertanke:

Big data-diktaturet: "Kina planlegger å overvåke statens borgere totalt ved hjelp av datalagring og ansiktsgjenkjenning. Hver og en får en poengkonto. Her begynner fremtiden." 

Overvåking i 21. århunderet: "Datainnsamling og overvåking i det 21. århundre handler ikke om staten." 

George Orwell som Kinas læremester: "Selv Orwell hadde ikke fantasi til å forestille seg omfanget av dagens digitale kontrollsystemer. Men han ga oss begrepene som setter oss i stand til å tenke oss hvilken verden vi har i vente når vårt mentale indre invaderes av en tyrannisk stat. Som i Kina i dag."

Den omstridte investor-stat-domstolen (ISDS) strider mot EUs lovgivning

Pressemelding Attac Norge
Petter Slaatrem Titland
Tlf: 950 38 128

Domstolen i EU (European Court of Justice, ECJ) slo i dag fast at den omstridte investor-stat-domstolen strider mot EUs lovgivning.

- Debatten om hvorvidt selskaper skal ha en egen domstol for å saksøke stater har pågått i noen år. I Sentral-Europa har den fått hundretusener ut på gatene. Nå kan vi ha vunnet den kampen, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.

Den såkalte «Investor State Dispute Settlement (ISDS)» er en privat domstol som skal løse konflikter når de oppstår mellom et selskap og landet der selskapet investerer. Slike private domstoler er regulert gjennom handels- og investeringsavtaler mellom land.

Dommen fra ECJ kommer etter en konflikt mellom det nederlandske forsikringsselskapet Achmea og Slovakia. En investeringsavtale mellom Nederland og Slovakia inneholdt en slik investordomstol.

Achmea saksøkte Slovakia etter at landet innførte helsereformer som gjorde det vanskeligere for det nederlandske selskapet å selge forsikringer i Slovakia.

Achmea vant saken i investor-stat-domstolen, og Slovakia ble dømt til å betale 25 millioner euro i erstatning. Slovakia nektet derimot å betale. Derfor tok Achmea saken til tysk rett, slik at dommen kunne håndheves. Tysk høyesterett ba Domstolen i EU om å avgjøre om domstolen i investeringsavtalen mellom Slovakia og Nederland var i tråd med EU-traktatene.

I dag har ECJ slått fast at investor-stat-domstolen bryter med EUs traktater.

- Sivilsamfunnet har pekt på urettferdigheten ved at et selskap kan saksøke stater for lover de innfører på demokratisk vis. Nå har vi endelig fått støtte fra EU-domstolen. Vi forventer nå at dette får konsekvenser også for Norges handelspoltikk, sier Titland.

Avgjørelsen setter 200 investeringsavtaler i EU som inneholder en slik domstol i tvil. Mange kontroversielle handels- og investeringsavtaler kan bli stoppet på grunn av dommen fra ECJ. En av dem er CETA-avtalen mellom EU og Canada, som enda ikke er ratifisert i alle EU-landene.

De siste årene har debatten om de private domstolene dratt seg til. I 2015 forsøkt regjeringen å innføre slike domstoler i Norge. Da reagerte både opposisjonen og støttepartiene på Stortinget. For øyeblikket forhandler Norge en handelsavtale med Kina som kan komme til å inneholde en slik investor-stat-domstol.

Attac Østerrike skriver i en pressemelding at de krever at EU-landene stemmer nei til CETA-avtalen, og at EU-kommisjonen trekker seg fra forhandlinger med Japan og Mexico.

Les EU-dommen her:
https://curia.europa.eu/jcms/upload/docs/application/pdf/2018-03/cp180026en.pdf

Hva er ISDS?

Les her: http://attac.no/2016/03/18/investordomstolen-kommer/

Presseoppslag fra Aftenposten om debattene om ISDS-domstoler i Norge:
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/pxGR/KrF-Vi-er-skeptiske-til-a-outsource-politisk-makt
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/8zQd/Regjeringen-vil-innfore-kontroversielle-investoravtaler
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/6eXQ/Ap-politiker--Norge-gir-fra-seg-kontroll-til-andre
https://www.aftenposten.no/norge/i/5kGK/Flertall-vil-bremse-muligheten-til-a-saksoke-Norge

Klassekampen:
http://www.klassekampen.no/article/20150811/ARTICLE/150819975

Innlegg om handelsavtale med Kina (2017)
https://www.nrk.no/ytring/demokratikonflikten-er-ikke-over-1.13576555

WTO ministermøte- topptungt møte med svekket tillit

WTOs ministermøte MC11 i Buenos Aires er nå i gang, men sivilsamfunnet er blokkert og forhandlingene foregår i lukka grupper.

Tekst Anniken Storbakk, koordinator i Handelskampanjen.

11 desember 2017WTOs ministermøte MC11 i Buenos Aires som samler ministere fra hele verden er forventet å vare fra 10-13 desember.

Uprofesjonell behandling av sivilsamfunnet.
Den Argentinske regjeringen har fullstendig feila i sin rolle som vertsland for en internasjonal konferanse ved å nekte innreise og fjerne akkrediteringen til allerede akkrediterte organisasjoner pga anklager om voldelig adferd. Handelskampanjen ble ramma av dette ved at Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge, ble nekta innreise og hastesendt ut av Argentina til Brasil. Etter mye arbeid fra den norske ambassaden, Utenriksdepartementet og Utenriksministeren så fikk Petter komme tilbake til Argentina og er nå på ministerkonferansen. Utenriksdepartementet fikk bekreftet til Argentinske myndigheter at Petter Titland eller Attac ikke er voldelige aktører som utgjør en trussel. Se her for mer info

Argentina har også plassert de frivillige organisasjonene, sivilsamfunnet og interesseorganisasjoner i et helt annet bygg enn selve konferansen skilt av en elv med ei bru og masse politisperringer.

Dette gjør samhandling og kontakt mellom ministerne og sivilsamfunnet veldig vanskelig.

Status i forhandlingene:

Norske posisjoner.
Vi har hatt et møte med den norske delegasjonen og tilbakemeldingen derfra er at de er optimistiske til at det kanskje blir en avtale på fiskerisubsidier. På innenlands støtte til landbruket er det visst lite sannsynlig for at det blir en avtale, men at det kan bli enighet på hva de skal diskutere videre. De norske forhandlerne har lagt fram en tekst til forhandlinger på offentlige matlagerprogrammer der de foreslår at nye land også kan bruke slike programmer (ikke bare de som hadde slike programmer før 2015) så lenge de holdes innenfor 15% av produksjonsvolumet. I det norske forslaget er det lagt inn en fotnote om at produkter under disse programmene ikke må eksporteres.

Det er veldig positivt at norske forhandlere engasjerer seg i konflikten om offentlige matlagerprogrammer da en løsning er viktig for at Utviklingsland skal kunne gi støtte til sine bønder og sikre matsikkerhet til sine innbyggere.

Offentlige matlagerprogrammer.
Offentlige matlagerprogrammer blir brukt i utviklingsland for å sikre matsikkerhet til fattige. Myndighetene gir bøndene en fast pris på deres produkter, lagrere dette i et matlager og selger det videre til fattige konsumenter. Denne støtten er ulovlig i WTO hvis den går over 10% av produksjonsverdien. Utviklingsland krever å få lov til å gi en slik støtte til sine bønder.

Nå er det kommet en tekst fra forhandlingslederen der det står at:

• Utviklingsland som ikke hadde slike programmer fra før skal få lov til å opprette slike programmer så lenge de er under 12% av det totale produksjonsvolumet for den varen.
• Både India og USA avviser foreløpig dette forslaget.

Fiskerisubsidier.

• Norge er kjent for å ha den beste fiskeriforvaltningen for å unngå overfiske og sikre arbeidsplasser og fordeling
• I utkastet til ministererklæring på fiskerisubsidier er det flere alternativer til tekst
• Det er foreløpig bare enighet, så langt vi vet, om at de skal fortsette å forhandle om fiskerisubsidier.
• Stillehavslandene er bekymret for at et forbud mot fiskerisubsidier skal påvirke deres forvaltning av fiskeriressursene og deres oppbygging av egen fiskeflåte.
• Fiske er også en utrolig viktig næring for fattige over hele verden, og mye foregår av småskala og tradisjonelle fiskere i uregulert form.
• Det er viktig at småskala og tradisjonelle fiskere med passive redskaper ikke rammes av forbudene mot fiskerisubsidier.
• Afrika, Karibien og Stillehavet har kommet med et forslag om at forbudene bare skal gjelde utenfor landenes økonomiske sone (dette vil holde forbudene unna kystfiskere, småskala og tradisjonelle fiskere)
• De norske forhandlerne, slik vi forsto det, vil ikke at begrepet om økonomiske soner skal inn i forhandlingene og støtter et generelt forbud mot fiskerisubsidier til overfiske.

Se notat om fiskeriforhandlingene her

Investeringer
Det er ingen enighet i WTO om å forhandle om en investeringsavtale.
Tidligere i år stoppa India at investeringer ble tatt opp på agendaen på WTO møtet.
Nå har det derimot blitt oppretta en fasilitator fra Nigeria som skal fasilitere diskusjoner på investeringsfasilitering. Det er veldig usikkert om det har vært konsensus på å opprette denne gruppen og hva konsekvensene er for videre status av investeringsforhandlinger i WTO.

Regler på investeringer kan innebære forbud mot krav til investorer og selskap som betyr at land ikke kan stille krav om teknologi overføring, eller bruk av lokal arbeidskraft og produksjon.

Lukka forhandlinger
Det er fem områder der det er oppretta fasilitatorer som betyr at det blir forhandlinger på dette. Disse fem områdene er e-handel, utvikling, fiskesubsidier, tjenester, og jordbruk. Det vil være et møte i hvert av disse temaene hver dag. Vi har nettopp funnet ut at hver delegasjon skal kunne komme med innspill på 3 min hver i disse møtene.

Det betyr at de virkelige forhandlingene vil foregå et annet sted og det er ikke sikkert at alle land vil kunne delta her!

Lukka green rooms har vært et problem i WTO i mange år og generaldirektøren hadde lovet at det ikke skulle skje i år.

E-handel og små grundere.

• E-handel fremmes i forhandlingene som noe som skal være til stor fordel for små produsenter og grundere. Det er derimot ikke sant.
• Det som er foreslått i forhandlingene er regler rundt eierskap til data, forbud mot innsyn av kildekode, og fri flyt av data som kommer til å tjene de store it-selskapene og etablere deres plass i markedet.
• Krav om ingen innsyn i kildekode får store konsekvenser for myndighetenes og eksperters mulighet til å sjekke produkters sikkerhet. Hvis det er problemer med Toyota biler og det ikke er krav om innsyn i kildekoden blir det umulig å sjekke at disse fungerer som de skal. Japan krever i forhandlingene ingen innsyn i kildekode.

Se vårt notat om e-handel forhandlingene her

Krav fra sivilsamfunnet.
Etter strenge sikkerhetskontroller fikk de frivillige organisasjonene lov til å holde markeringer på konferansen. Alle plakater ble tatt bilde av i sikkerhetskontrollen.

• Utviklingslandene må få "spesiell og differensiert" behandling i WTO, som betyr at de ikke kan få de samme kravene som industrilandene.
• På e-handel burde det ikke startes opp forhandlinger, men fortsette å diskutere temaet i Geneve. Vi trenger et godt regelverk for å regulere digital handel og overføring av data, men på det nåverende tidspunkt har ikke landene gode nok systemer for å sikre personvern og en deltakelse i den teknologiske utviklingen.
• På fiskerisubsidier burde det ikke bli en avtale som forplikter land til å slutte med fiskerisubsidier, men en avtale om å fortsette å diskutere dette i Geneve. Hvis ministerne signerer en generell erklæring på forbud mot fiskerisubsidier er det uklart hvordan dette kommer til å påvirke forvaltningen av fiskeriressursene. Det er også uklart hvem som skal bestemme om det skjer overfiske. For utviklingsland med liten kapasitet til å overvåke sin fiskerisektor kan dette resultere i at småskala og tradisjonelle fiskere faller inn under forbudet mot subsidier.
• Alle Utviklingsland må ha lov til å bruke matsikkerhetsprogramer for matsikkerhet og WTO regler burde ikke begrense slike programmer.

Nordmenn på konferansen.
Norske stortingspolitikere som deltar i den norske delegasjonen er Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Ingunn Foss (H), Svein Roald Hansen (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp) og Eirik Sivertsen (Ap).
Andre i delegasjonen er Torkel Thorsen fra NHO, Kristin Alnes fra Norsk Sjømatråd, Bjørn Gimming fra Norges Bondelag og Marianne Breiland fra LO.

For kontakt:
Helene Bank, For Velferdsstaten og styreleder Handelskampanjen: helene.bank@velferdsstaten.no, + 47 926 67 518
Rolv Rynning Hanssen, Fagforbundet, rrh@fagforbundet.no, + 47 99376726
Aksel Nærstad, styremedlem Handelskampanen, aksel@moreandbetter.org , + 47 482 58 285
Anniken Storbakk, koordinator Handelskampanjen, + 47 95977104, handelskampanjen@handelskampanjen.no

Foto: Andreas Saaghus, Karibu

Norsk organisasjon nektes deltakelse på WTO ministermøte

Attac leder Petter Titland er blant de som nektes deltakelse på WTOs ministermøte i Buenos Aires

Pressemelding 4.12.2017. Tekst Anniken Storbakk, koordinator i Handelskampanjen.

Den Argentiske regjeringen har avkreditert 63 representanter fra sivilsamfunnet til å delta på det kommende ministermøtet i WTO 10-13 desember. Begrunnelsen er at regjeringen mener disse representantene har "ytret ønske om voldelige demonstrasjoner gjennom sosiale medier og uttrykker ønsker om å generere frykt og kaos" (oversatt presseuttalelse).

Begrunnelsen er helt hoderystende og grunnløs.

Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge, er blant de som er avkreditert ministermøtet.

"Argentina prøver å hindre sivilsamfunnet å delta når de nå avregistrerer en rekke internasjonale eksperter fra både fagforbund og miljøbevelgelsen, sier Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen."

WTO stiller seg ufortstående til Argentinas beslutning, og har forsøkt i to uker å fjerne denne svartelista, men de har ikke klart å reversere Argentinas beslutning.

Sivilsamfunnet har aldri vært vitne til en slik grunnløs avkreditering av sivilsamfunnet til internasjonale møter.

Det er bare en relatert situasjon fra 2006 på Verdensbankens og IMFs årsmøte i Singapore der 27 sivilsamfunnsdelegater ble nektet innreise i Singapore. Etter press fra sivilsamfunnet, presidenten i Verdensbanken, og administrerende direktør i IMF som mente Singapore hadde "skutt seg selv i foten», ba de Singapore å tillate de som hadde fått akkreditering å delta på møtet i samsvar med standard diplomatisk praksis for internasjonale møter. Dette førte til at 22 av 27 representanter fikk delta.

"Vi er svært kritiske til at Argentina blander seg inn i hvem som får komme på WTO ministermøter og ikke. Vertsland for internasjonale konferanser skal i følge diplomatiske avtaler sørge for at akkrediterte personer får nødvendig tilgang til landet, og bare i særs ekstreme tilfeller, som nasjonal sikkerhet, nekte noen innreise, sier Bank"

Vi er i kontakt med Utenriksdepartementet og ambassaden i Geneve for en løsning.

Lista over avkrediterte organisasjoner:
Access Now, Attac France, Attac Norway, Coalition of the Flemish North-South Movement, Derechos Digitales, Fundación Grupo Efecto Positivo, Global Justice Now, Instituto del Mundo del Trabajo J. Godio-Untref, Lifelong Education & Development, Oxfam Germany, Rede Brasileira pela Integracao dos Povos, UNI Americas, Federación Argentinas de la Industria de Bebidas Espirituosas, People Over Profit, Siemenpuu, Sociedad de Economía Crítica, The international Maize Alliance, Transnacional Institute, Friends of the Earth International, UNI Global Union Indonesia, The Redemption Health Foundation for Sustaintable Rural Development and Conservation.

Kontakt; Anniken Elise Storbakk, koordinator i Handelskampanjen, 95977104.

Foto av Mauricio Macris . Hans regjering blokkerer Attac fra å delta på WTOs ministermøte i Buenos Aires 10. – 13. desember.

Hvordan avvikler man demokratiet?

Hvordan avvikler man demokratiet? Jo man forhandler udemokratiske avtaler som TISA bak ryggen på befolkning og Storting. Det meste av det vi vet om TISA vet vi fra lekkasjer.

Hundretusner av mennesker har tatt til gatene og protestert mot udemokratiske avtaler som TTIP, TPP og TISA. Sivilsamfunnsgrupper, fagforeninger og aktivister har sloss sammen for å stoppe disse antidemokratiske avtalene. Folk over hele Europa har mobilisert i store antall for å stoppe dette forsøkt fra multinasjonale selskaper på å kuppe demokratiet.

Handelsbyråkrater forhandler på Norges vegne. I tillegg er store private selskaper sterkt involvert i forhandlingene. Det hele foregår i stillhet bak vår rygg. Selv ikke Stortingspolitikerne våre vet hva som skjer. Det forhandles om å privatisere offentlige tjenester. Og ikke minst jobbes det for å innskrenke det politiske handlingsrommet. Med andre ord vil TISA kunne komme til å gi norske politikere og norske velgere mindre innflytelse over Norge. Er det et demokrati verdig?

TISA-avtalen presses fram på bekostning av menneskerettigheter og demokrati. «Industrien vil motsette seg enhver avtale der investeringsbeskyttelse er forhandlet bort til fordel for offentlige politiske mål. inkludert menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter,» har Pascal Kerneis, direktør for de europeiske tjenesteselskapenes lobbygruppe og NHO Service sin paraplyorganisasjon, European Services Forum (ESF), sagt.



TISA vil sterkt innskrenke folkevalgtes demokratiske frihet til å regulere og utforme politikk innen helse- og velferd. TISA vil føre til lavere standarder når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Avtalen vil i praksis gjøre privatisering og liberalisering av tjenester irreversibel. En privatisert jordmortjeneste eller ambulansetjeneste vil ikke kunne tas tilbake og leveres av det offentlige i framtiden.

Målet med TISA ser ut til å være at markedskreftene skal være rådende, uten det som anses som plagsom offentlig kontroll. Dersom TISA vedtas, vil hele det offentlige helsesystemet og verdiene som helsetjenestene er basert på, som solidaritet, likhet og rettferdighet, komme under angrep.

TISA er den usynlige elefanten i stemmelokalet. Valget i år handler om demokrati, frihet og selvråderett over egne ressurser. Det er grunnleggende verdier for et godt samfunn for alle som står på spill. Vi må vise hvilken kraft som ligger i det demokratiet TISA forsøker å angripe. En mindretallsregjering er i ferd med å innskrenke demokratiet. Norge bør ikke skrive under på en handelsavtale som fratar folk makt over sin egen framtid. Å stoppe TISA-avtalen er en av vår tids viktigste kamper. TISA vil bety at dagens unge ikke kan gjøre om på det nåtidens politikere bestemmer. Det er dypt usolidarisk mot kommende generasjoner.

Til nå har informasjonen som har kommet om TISA fra regjeringen vært bagatelliserende, ubalansert, og på grensen til rein feilinformasjon. Når TISA-avtalen er ferdigforhandlet er det det mest sannsynlig take it or leave it. Å innføre avtaler bak ryggen på folk er det motsatte av demokrati. Grasrota har gjort opprør tidligere så det er ennå håp om å stoppe TISA. 

Finner du deg ikke i at grunnleggende menneskerettigheter svekkes, demokratiet avvikles og at makten over samfunnsutviklingen og stadig flere aspekter av livet overføres til gigantiske selskaper? Da oppfordrer vi deg til å stemme på et nei til TISA-parti. Senterpartiet, SV og Rødt går i mot TISA! Miljøpartiet De Grønne er i mot TISA men for EØS.

Hva politikerne vil at du ikke skal vite noe om

Dette er et innlegg av Inger Schriwer. Hun er engasjert i problematikken rundt TISA-avtalen.

Norge deltar ved forhandlingsbordet om TISA-avtalen. TISA står for Trade in Services Agreement, og er en internasjonal avtale om handel med tjenester. 50 land inkludert USA, EU og Norge, forhandler om avtalen og er med i gruppen som kaller seg Really Good Friends of Services.

TISA-avtalen har en klausul som gjør at når man først har åpnet en tjenestesektor for kommersielle aktører, så er det ikke lov å stenge dem ute igjen. Privatisering og konkurranseutsetting blir dermed umulig å angre innenfor avtalen.

Regjeringspartnerne Høyre og Frp, samt Arbeiderpartiets ledelse er for TISA-avtalen. Blant medlemmene i Arbeiderpartiet begynner motstanden å vokse. Venstre og Krf har ikke hatt klare uttalelser om de er for eller imot. Senterpartiet, SV, Rødt og MDG er imot avtalen.

Hva vil dette bety for det norske folk?

Ligger det en agenda bak regjeringens hastverk vedrørende sammenslåing av kommuner, fylker og helt eller delvis nedleggelse av flere lokalsykehus? Denne sentraliseringen fjerner offentlige tjenestetilbud bort fra befolkningen og gjør det vanskelig for folk å vite hvem som er ansvarlige. Det skaper også en utrygghet for de som mister sine lokalsykehus og som må belage seg på flere timer transport til nærmeste sykehus, om været tillater det.

Ta for eksempel alle de små lokalsykehusene hvor det foregår en utarming, med nedleggelser og hvor viktige helsetjenester for lokalbefolkningen blir flyttet til sykehus langt unna. 

Når sykehusene blir utarmet får private investorer lettere tilgang til å overta de tjenester offentlige sykehus idag har ansvar for. 

Selv om de har unntatt selve sykehuset fra å bli overtatt av private investorer, er mange av de tjenestene sykehusene står for ikke blitt unntatt i avtalen fra norske politikeres side. De kan dermed bli overtatt av private aktører og investorer.

Private kommersielle aktører skal tjene penger. Da er det ikke vanskelig å forstå hvem som får regningen.

TISA vil medføre at nødvendige tjenester blir dyrere for befolkningen. Dette vil medføre ennå et økende gap i befolkningen, hvor forskjellene mellom de som har og de som ikke har vil bli markant større. 

Da vil de som har råd skaffe seg dyre helseforsikringer, mens de som har svak økonomi vil måtte behandles på de få offentlige sykehusene som fortsatt eksisterer, men som da vil ha et dårligere behandlingstilbud. For det er ikke der pengene ligger.

Dette er ikke noe som ligger langt inn i fremtiden, men er nært forestående med dagens Høyre og Frp regjering og ledelsen i Arbeiderpartiet. 

Jeg håper virkelig at det norske folk gjennomfører et protestvalg mot disse fremtidsutsiktene og forteller våre politikere at slike udemokratiske forhold ønsker vi ikke å få. De som sitter ved forhandlingsbordet for Norge nekter å opplyse det norske folket om disse avtalenes innhold, men det som har kommet frem om avtalen er basert på lekkasjer fra varslere, og press fra sivilsamfunnet for å få åpenhet om forhandlingene.

Protestene har vært massive i Europa, mens her i Norge blir protestene boikottet av stort sett et samlet media.

På forsiden av forhandlingsdokumentet for TISA-avtalen står det at dokumentet skal holdes hemmelig i fem år etter at forhandlingene er avsluttet. Offentligheten skal ikke få vite hva det forhandles om. Bare denne setningen forteller oss jo at dette kommer ikke til å gagne befolkningen. 

Nå er det knappe 2 uker igjen til Stortingsvalget. Jeg ønsker alle et godt valg og håper alle velger bort de partiene som med disse forhandlingene ønsker å svekke de demokratiske rettighetene det norske folk har brukt lang tid på å opparbeide seg.

Hvordan truer TiSA menneskeretten til helse?

Dette er et innlegg av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA. Hun er også koordinator i Handelsgruppa til Attac Norge og er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk.

TiSA vil få dramatiske konsekvenser for det offentlige helsesystemet, begrense våre folkevalgtes rett til å regulere helsetjenester og true menneskeretten til helse og medisinsk behandling. 

De siste ti årene har de store internasjonale helse- og omsorgskonsernene vokst enormt, og deres markedsandeler øker stadig. Disse selskapene og deres mektige lobbygrupper presser på for at avtaler som TISA skal gjøre dem i stand til å «utnytte en hel verden av sykepleiere og leger» gjennom å skape nye markeder og å fjerne politiske lover og reguleringer som begrenser global handel med helsetjenester. 

Den norske regjeringen har hele tiden hevdet at velferdstjenester som helse- og omsorgstjenester ikke vil bli omfattet av TiSA. Lekkede dokumenter fra forhandlingene, samt regjeringens eget forhandlingstilbud, viser imidlertid at de har bundet såkalte «medisinske tjenester» til avtalen, som blant annet omfatter konsultasjoner innen barnemedisin, gynekologi, nevrologi og psykiatri, kirurgiske konsultasjoner, medisinske behandlinger som dialyse, cellegift, strålebehandling, og analyse og tolkning av medisinske bilder som røntgen, EKG og endoskopi. I tillegg har regjeringen underlagt tjenester som gis av sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og ambulansepersonell til TiSAs bestemmelser. Sistnevnte klassifiseres i TiSA-forhandlingene som profesjonelle businesstjenester. 

TiSA er basert på en oppsplittingslogikk som går ut på at sammenhengende offentlige institusjoner, som for eksempel sykehus, brytes opp og løses ut i mange enkelttjenester. Helsetjenester omfatter en mengde ulike undertjenester, som medisinske behandlinger og konsultasjoner, testing og analyse av blant annet blodprøver og røntgenbilder, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forskning og utvikling av medisinsk teknologi, utdanning av helsepersonell, og forsikringstjenester, og mye mer. Disse bindes til avtalen og liberaliseres og kommersialiseres, en for en. 

Det hjelper dermed lite at regjeringen har tatt unntak for «sykehustjenester», når de samtidig binder mange av enkelttjenestene som sykehusene består av og profesjonene som jobber der til TiSAs regelverk. 

Heller ikke de tjenestene som regjeringen faktisk har tatt unntak for, er garantert. TiSA skal i utgangspunktet omfatte alle tjenester og sektorer, bortsett fra de svært få funksjonene som drives under fullt offentlig monopol, som politi, rettsapparatet, fengsler, militæret og grensekontroll. Som TiSA-landenes delegasjoner skrev i 2012, så ønsker de en omfattende avtale «der ingen sektorer eller leveringsmetoder holdes utenfor». Unntak er bare midlertidige: en rekke politiske låsemekanismer innebygget i TiSA vil sørge for at etterhvert som tjenester og sektorer blir liberalisert så vil de automatisk bli bundet til avtalen og vil ikke kunne tas tilbake i framtiden. 

TiSA vil ikke tvinge land til å privatisere, men avtalen vil føre til økt press for privatisering ved å utsette offentlige tjenester for massiv konkurranse fra de multinasjonale helse- og omsorgsgigantene og frata lokale og nasjonale myndigheter retten til å beskytte eller prioritere offentlige og ikke-kommersielle tjenesteytere. Når så en tjeneste først har blitt privatisert, så vil avtalens frys- og skralleklausuler gjøre det svært vanskelig eller praktisk umulig å ta den tilbake til offentlig regi. Å innføre profittforbud, slik Oslo og Bergen kommune har gjort innen eldreomsorg, vil også være i strid med TiSAs bestemmelser. 

TiSAs mål er å svekke og fjerne lover og reguleringer i TISA-landene som gir forrang til andre verdier og hensyn enn de rent kommersielle.

Dette vil avtalen gjøre gjennom å begrense politisk handlingsrom, det vil si lands og lokalsamfunns demokratiske rett og frihet til å selv bestemme hvordan de vil utforme lover og regler og hvilken politikk de vil føre innen tjenesteområdet. Det lekkede TiSA-kapitlet om innenlandsk regulering viser at det forhandles om en lang rekke bestemmelser som vil begrense TiSA-landenes rett til å regulere kvalifikasjonskrav, lisenser og standarder. Innen helsesektoren vil dette ramme lover og reguleringer som gjelder blant annet kvalifikasjonskrav til leger, sykepleiere og annet helsepersonell, lisenskrav til privatklinikker, og bemanningsnormer i helsevesenet. 

På denne måten vil TiSA låse framtidige regjeringer og lokale myndigheter til å føre en politikk som er i tråd med storselskapenes interesser - uansett hvilken politikk de har gått til valg på. 

Liberalisering og deregulering i TiSA vil bidra til en stadig mer brutal internasjonal konkurranse og øke profittkravene innen helse- og omsorgssektoren, Det største innsparingspotensialet for helse- og omsorgstjenester ligger i å kutte i antall ansatte, redusere lønninger og pensjoner, og å gi dårligere arbeidsvilkår. På denne måten kan selskapene underby ideelle og offentlige aktører i anbudskonkurranser og dominere markedet. 

Færre ansatte, lavere lønninger og uverdige arbeidsforhold, kortvarige kontrakter og svakere reguleringer, vil føre til helse- og omsorgstjenester av dårlig kvalitet, ustabile og utrygge institusjoner og true vår grunnleggende rett helse og medisinsk behandling. Ifølge World Medical Association er det «offentlig helse i seg selv og verdiene som helse- og omsorgssystemene baserer seg på, som solidaritet, likhet og rettferdighet, som er under angrep» dersom avtaler som TiSA signeres og vedtas. 

Vil du lære mer om hvordan regelverket i TISA virker og hva som står på spill for helsetjenestene våre? Mandag 28. august kl. 18:00 kommer Rolv Rynning Hanssen, rådgiver i Fagforbundet, til Dattera til Hagen i Oslo for å introdusere TiSA og snakke om hvordan avtalen vil påvirke det offentlige helsevesenet og true menneskeretten til helse. Rolv har jobbet med handelsavtaler siden 1995 og er den i Norge som kan mest om TiSA. 

Møtet er første del i en studiesirkel om TiSA som Handelsgruppa i Attac og Folkeaksjonen mot TiSA arrangerer i høst. Disse møtene vil både gi en innføring i TiSAs regelverk og gå dypere inn på hvilke konsekvenser avtalen vil få for ulike samfunnsområder. 

Det er snart Stortingsvalg og TiSA er den store, usynlige elefanten i stemmelokalet. Faktabasert kunnskap om TiSA-avtalens dramatiske konsekvenser for demokratiet og for våre grunnleggende rettigheter er helt avgjørende for at vi skal kunne gjøre et informert valg i september.

TISA truer menneskeretten til helse

TISA truer det offentlige helsesystemet og menneskeretten til helse!

TISA er en avtale om handel med tjenester som Norge forhandler fram med 50 andre land. Avtalen vil presse fram privatisering og kommersialisering av en lang rekke offentlige velferdstjenester som vi er avhengige av, som sykepleiertjenester, jordmortjenester, gynekologi, psykiatri, og ambulansetjenester. 

Et stadig mer privatisert helsevesen strider mot prinsippet om universelle helsetjenester. Avtalen legger til rette for at store multinasjonale helsekonsern kan overta og profittere på disse tjenestene og gjøre velferd til et privilegium for de rike. 

TISA vil sterkt innskrenke folkevalgtes demokratiske frihet til å regulere og utforme politikk innen helse- og velferd og vil føre til lavere standarder når det gjelder helse, miljø, sikkerhet og arbeidstakerrettigheter. Avtalen vil i praksis gjøre privatisering og liberalisering av tjenester irreversibel. En privatisert jordmortjeneste eller ambulansetjeneste vil ikke kunne tas tilbake og leveres av det offentlige i framtiden. 

Dersom TISA vedtas, vil hele det offentlige helsesystemet og verdiene som helsetjenestene er basert på, som solidaritet, likhet og rettferdighet, komme under angrep. 

I anledning 8. mars: Stopp den udemokratiske TISA-avtalen! Bli medlem av Folkeaksjonen mot TISA!

Podcast: Patenter på frø gir selskaper som Monsanto enorm makt

Hva tenker du om at det går an å ta patent på noe som er levende? At man skal kunne ta patent på naturen selv? 

I denne episoden av Handelsdebatten handler det om patenter på frø. 86 år gamle Percy Schmeiser fra Canada er kjent for sin kamp mot Monsanto. Han har også vært en talsmann for bønder som har blitt saksøkt av selskapet. Vi får høre om hvordan Monsanto ikke skyr noen middel når de i tillegg til å saksøke han og familien også truer naboene hans.

For Percy startet det hele med et brev i postkassa i 1998. Familien dyrker raps og utvikler sine egne rapsplanter. Noen fra Monstano hadde vært i åkeren deres og sett planter som lignet på planter selskapet har patent på. Dermed anklaget Monsanto dem for å ha brukt deres patenterte frø uten å ha betalt for dem. Det hele har endt med flere runder i retten.

Frø kan patenteres ved at selskaper hevder de har endret så mye av frøet at det er nytt frø. Men hvor mye som er endret, og om lokalbefolkningen egentlig har brukt slike frø over flere generasjoner, skaper konflikter om tilgang på ressursene. Frøselskaper anklages for genrøveri. 

Monsanto eier masse typer jordbruksvarer og har rettigheter på en stor del av verdens matproduksjon. De er dermed et veldig mektig selskap. Maktforholdet mellom dem som kjemper for biologisk mangfold og dem som kjemper for patenter er utrolig skeiv. Patenter på frø har skapt store konflikter mellom dem som ønsker å eie retten til liv og de som mener at ingen bør ha denne rettigheten. 

En ting er sikkert, den som har patent på det vi spiser eller lever av har utrolig stor makt over oss. Patenter på frø truer bønders muligheter til å lagre og så egne frø.  Hvem skal ha makt over matkjeden vår? Hvem skal bokstavelig talt ha makt over liv og død?  Det er et tankekors at den som kontrollerer matkjeden også kontrollerer verden.

Denne podcasten er laget i regi av Handelskampanjen. Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utvikling, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen.

Alternativet til udemokratiske handelsavtaler er mer demokrati, ikke mindre

Dette er et innlegg av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA. Hun er også koordinator i handelsgruppa til Attac Norge og er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk. Innlegget er kommet til i samarbeid med Folkeaksjonen mot TISA.

TISA ser ut til å være utsatt enn så lenge. Det samme gjelder to andre, udemokratiske handelsavtaler: TTIP og TPP. Ifølge massemediene er det USAs nyvalgte president Donald Trump som har skrotet disse avtalene, men det stemmer ikke. I virkeligheten er det de sosiale bevegelsene, drevet fram av vanlige folk, som har satt en stopper for avtalene. Vår motstand og våre alternativer er basert på helt andre verdier enn de Trump står for.

Forhandlingene om TTIP-avtalen gikk i baklås lenge før Trump ble valgt. Det var et resultat av enorme demonstrasjoner og utrettelig organisering og informasjonsarbeid gjennom tre år. De som sto bak motstanden var fagforeninger, miljøorganisasjoner, småbønder, forbrukerorganisasjoner, menneskerettighetsaktivister, solidaritetsorganisasjoner og andre sosiale bevegelser i EU og USA. Hva TPP angår, så har aktivister og sosiale bevegelser stukket kjepper i hjulene for forhandlingene helt fra starten av. De første demonstrasjonene mot TPP i USA startet i juni 2010 – fem år før Trump begynte sin valgkamp.

Det er den nyliberale politikken og den konsernstyrte globaliseringen som har skapt grobunn for Trump og høyreradikalismens frammarsj både i USA og i Europa. I USA har dette kommet lengst og har resultert i lange perioder med stor arbeidsledighet. Samtidig har lønnsutviklingen de siste 40 årene stagnert for store grupper av arbeidstakere, slik at folk må ha tre og fire jobber for å klare seg. Middelklassen har blitt stadig mindre og de økonomiske ulikhetene er større enn noen gang siden den store depresjonen på 1930-tallet. Den superrike 0,1 prosenten eier nå like mye som 90 prosent av den amerikanske befolkningen.

Samtidig er det amerikanske politiske systemet dominert av selskapenes lobbygrupper, Wall Street og de superrikes særinteresser. En omfattende studie ved Princeton-universitetet i 2014 dokumenterte at USA ikke lenger er et demokrati, men et oligarki – et fåmannsvelde hvor det er finansnæringene og de store selskapenes lobbyister som kontrollerer politikken, mens vanlige folks innflytelse nærmest er lik null. Da er det ikke rart at mange amerikanere er sinte, desillusjonerte og har mistet tilliten til både det politiske og økonomiske systemet, til elitene, til etablissementet.

Trump utnyttet kynisk denne avmakten, sinnet og desperasjonen. Med god hjelp fra media skapte han et falskt bilde av seg selv under valgkampen som anti-establishment og som et talerør for de glemte og de ignorerte – for de mange millionene som har tapt mest på den konsernstyrte globaliseringen og det nyliberale handelsregimet.

Men Trump har ingen intensjoner om å avvikle de multinasjonale selskapenes makt, for å demokratisere økonomien og det politiske systemet. Tvert i mot: mangemilliardæren og eiendomsmagnaten Donald Trump er en del av den samme eliten som velgerne protesterte mot. Til tross for hans valgløfte om å «drain the swamp» - å tappe det politiske systemet i Washington D.C. for lobbyister og særinteresser, består Trumps team av folk som lobber eller som nylig har lobbet for USAs største selskaper og banker. Det gjelder ikke minst de han har valgt ut til sin egen administrasjon. Dersom det ikke stoppes, tegner det kommende Trump-regimet til å gjøre Wall Streets våteste drømmer til virkelighet. Hans regime vil befeste storselskapenes herredømme – basert på et autoritært og fascistisk styresett preget av hat, rasisme, forfølgelse av minoriteter og angrep på sivile rettigheter.

Trump motsetter seg avtaler som TPP og TTIP fordi de, i følge ham, ikke går langt nok i å fremme storselskapenes interesser. Hans politiske plattform er basert på mange av de samme prinsippene som ligger til grunn for de nyliberale handelsavtalene, som for eksempel privatisering av offentlige tjenester og en omfattende deregulering som vil frigjøre selskapene fra ethvert hensyn til mennesker og miljø.

Vår motstand mot de udemokratiske handelsavtalene springer ut fra helt andre verdier og visjoner enn de Trump står for. Vi motsetter oss avtaler som TISA, TTIP og CETA fordi de vil innskrenke det demokratiske handlingsrommet ytterligere og omdanne politikk til handelsjuss. Vi motsetter oss disse avtalene fordi de vil frata vanlige mennesker enhver makt og innflytelse over de beslutningene som påvirker våre liv, våre lokalsamfunn og de unges framtid. Avtalene vil legge denne makten i hendene på handelsbyråkrater og storselskapenes lobbyister. Det motsetter vi oss.

Våre alternativer er basert på respekt for menneskeverdet, på demokrati og solidaritet. Vi kjemper for et rettferdig og demokratisk handelssystem som beskytter menneskerettighetene, demokratiet og lokalsamfunnenes selvråderett. Et slikt handelssystem skal sørge for trygge jobber og humane arbeidsforhold, offentlige tjenester av høy kvalitet, folkehelse, matsikkerhet, klimarettferdighet og vern av naturen. Vi ønsker beskyttelse av mennesker og miljø, ikke proteksjonisme for mektige selskaper og rike investorer.

Amerikansk ungdom saksøker USA for ikke å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming

Den beryktede investor-stat-tvisteløsningen (ISDS) gir store multinasjonale selskaper makt til å saksøke hele land for milliardbeløp i private tribunaler dersom landets parlament eller kommunestyrer gjør politiske beslutninger som er økonomisk ufordelaktige for selskapene.

Ordningen er totalt udemokratisk og stater og folk kan ikke gå til sak mot selskapene. Den sittende regjeringen ønsker dette særs udemokratiske og urettferdige "rettssystemet" til Norge. Når et land blir idømt å betale erstatning, er det landets skattebetalere som må betale.

Det er gledelig å se at en gruppe amerikanske ungdommer saksøker USAs føderale regjeringen for å kreve at de øker innsatsen mot klimaendringene. De vant en bemerkelsesverdig kamp forrige torsdag da en føderal domstol avviste regjeringens anmodning om å avvise saken.

16-år gamle Xiuhtezcatl Martinez er en av disse ungdommene. Han tar neste torsdag imot Children´s Climate Prize 2016. Martinez er leder for miljøorganisasjonen Earth Guardians. Til tross for sin unge alder har klimaforkjemperen snakket for FN ved flere anledninger. Han mener den amerikanske staten har feilet i å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming.

I vår la han og 20 andre ungdommer i gruppa Our Children's trust inn et søksmål mot president Barack Obama og den amerikanske stat der de anklagde dem for å feile i å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming.

Martinez sier at regjeringen og kull- og oljeindustrien gikk sammen for å prøve å stoppe søksmålet, men at anmodningen om å stanse det ble avslått av to dommere.

– Det betyr at en av de mektigste og mest pengesterke industriene i verden har gått sammen med vår egen regjering og sier til ungdommen at våre stemmer ikke betyr noe, fortsetter han.

Vi kjemper for å beskytte alt det vi elsker - jorda, vannet, fjellene, elvene og skogene våre. Dette er øyeblikket hvor vi bestemmer hvilken arv vi skal etterlate til fremtidige generasjoner sier Martinez.

Videon er hentet fra VICE video. Les mer her.

Personvern til salgs i TISA-avtalen: de vil, de vil, men får det ikke til?

Dette er et innlegg fra Attac Norge. Innlegget er publisert med tillatelse fra Attac.

Strid om personvern kan slå sprekker i TISA-avtalen. EU og USA står på hver sin side.

Poenget med TISA-avtalen er uregulert flyt av tjenester over landegrenser og innenfor TISA-landene. Når du kjøper en privat tjeneste eller bruker en offentlig tjeneste, gir du fra deg informasjon om deg selv. USA krever at denne informasjonen skal kunne kjøpes, selges og sendes fritt over landegrensene.

Dette gjelder ikke bare informasjon du gir til private selskaper, men også til det offentlige. Flere stater gir tillatelse til å selge helseinformasjon du gir til legen og videre, for eksempel til farmasiselskaper.

Personvernlovgivningen varierer stort mellom TISA-landene. USA er ikke kjent som et foregangsland. Dersom Norge går med på dette, godtar regjeringen at svært mye persondata blir flyttet ut av landet og havner i land som har svært dårlige personvernregler.

EU ser problemet og protesterer mot USAs krav.

Problemet er riktignok løsningen EU har valgt. De vil godta regelverket, men skrive inn et unntak for EU. De anerkjenner at reglene truer personvernet, men de vil beholde regelen, og heller lage et unntak for seg selv. Norge vil antageligvis følge samme strategi.

Konsekvens: Et svekket personvern på globalt nivå, halvhjertet reddet av usikre unntak.

Målet er nemlig å bli ferdig med TISA-avtalen i år. Personvern-spørsmålet er aktuelt i det såkalte «E-handel»-kapittelet. USA fikk ikke fjernet personvernhensyn i TPP-avtalen med stillehavslandene, som er ferdigforhandlet. Derfor er personvern-salget topp prioritet for USA, har forhandlere sagt til Attac Norge.

Hvem presser på EU for å svekke personvernet? Det er NHO Service sin europeiske paraplyorganisasjon. “Hvis TISA faller sammen på grunn av denne saken, er det EUs feil. Hele verden kommer til å beskylde EU for å være dataproteksjonistiske”, sier Pascal Kerneis, direktør i European Services Forum, til EurActive. Han representerer tjenesteselskaper innenfor telecom, internett og forsikring.

“Persondata skal ikke være en del av en handelsavtale”, svarer Maryant Fernández Pérez fra organisasjonen European Digital Rights. Fokuset for handelsavtaler er ikke å beskytte menneskerettighetene, men å beskytte handel”, sier hun til EurActive.

Attac-leder Petter Slaatrem Titland møtte USAs forhandlere i Géneve i September, sammen med et dusin representanter fra Attacs samarbeidspartnere i USA, Europa, Asia og Latin-Amerika.

USAs forhandlere ble stilt kritiske spørsmål om personvern blant annet fra Forbrukerrådets europeiske paraply, BEUC. «Vi har forhandlet i tre år. Hvor mye tror dere at dere kan klare å forandre på de neste tre månedene?», var svaret fra sjefsforhandler Chris Melly.

Etter flere kritiske bemerkninger fra organisasjonen Public Citizen og BEUC, viste det seg at USA var langt fra skråsikre på å lande TISA-avtalen med USAs krav om svekket personvern. Uklare svar fra USA viste tydelige tegn på uenigheter de sliter med å finne løsninger på.

Hva skjer nå? Enten må USA gi seg, eller så må EU gi seg. Kompromisset fra EU om et unntak for dem er mest sannsynlig. Men en TISA-avtale som sikrer kjøp og salg av personopplysninger, uten EU, har lite verdi for USA.

TISA-avtalen kommer i alle tilfeller til å sette en ny standard for personvernregler i alle framtidige avtaler. Dette gjelder ikke bare handelsavtaler, men andre regelverk innenfor G20 og OECD. Derfor blir EU presset til å stå på kravene. I Norge må vi gjøre det samme.

TISA-avtalen kan falle sammen på grunn av denne striden. Men landene kan alltids bli enige seg i mellom. Vanskeligere blir det for TISA-myndighetene å bli enige med sine egne innbyggere.

Les mer om personvernstriden her.

Les hva den europeiske paraplyorganisasjonen for Forbrukerrådene mener om TISA her.