Er statministeren uvitande om TiSA og andre handelsavtalar?

Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Statsministeren vil spesialbehandle norsk næringsliv - stikk i strid med hovedprinsippa i handelsavtalar som Norge har inngått og som vi er på veg inn i (TiSA)

Som ledd i ein tidleg start på valkampen for det komande stortingsvalet, kom regjeringa nettopp med ein budsjettlekkasje om at den vil framskunde bygginga av nye kystvaktskip. Vi kan lese dette på NRK sine nettsider om kvar regjeringa vil at desse skipa skal byggast:

"– Dette skal gå til norske verft, fordi vi trenger den maritime kompetansen på skip til marinen i Norge også", sier statsminister Erna Solberg (H).

Dette utsagnet frå statsministeren kan tyde på at ho ikkje er særleg godt informert verken om konsekvensane av TiSA-avtalen som Norge no forhandlar om, eller om dei forpliktingane ma EØS-avtalen inneber. Det ville vere tilrådeleg at både statministeren og finansministeren fekk ei lita innføring frå UD sine TiSA-forhandlarar om kva "national treatment" i for eks TiSA-avtalen kan få å seie. For eksempel om den favoriseringa av norske verft som dei her foreslår vil vere i samsvar med TiSA-avtalen som regjeringa vil ha oss inn i...

Om TiSA-avtalen står det for eks: "National Treatment commitments will be scheduled on a ‘negative list’ basis:  for any area where a party does not commit to apply full National Treatment, a reservation must be listed in the National Treatment column; any limitation on National Treatment that is not listed cannot be maintained; "

National treatment-regelen tilseier altså at utanlandske bedrifter skal ha den same tilgongen på nasjonale marknader som dei nasjonale, dersom uttrykkelege reservasjonar ikkje er opplista.

Når statsministeren grunngir intensjonen om å gi byggeoppdraga av kystvaktskipa til norske verft med at Norge treng slik kompetanse, så vil dette på ingen måte vere ei akseptert grunngjeving verken overfor TiSA slik den framstår, eller overfor EØS. Det er nettopp slike argument for å verne dei ulike landa sine nasjonale næringsliv, som desse avtalane er til for å hindre. Høyrt om frikonkurranse, eller??

Når Norge for eit par ti-år sidan måtte bygge fregattar til marinen i Spania pga EØS-avtalen, trass i at det då også var tome ordrebøker for norske verft, er det heller ikkje grunn til å stole på at eit forsvarsrelatert argument denne gongen skal halde når nokre kystvaktskip skal byggast.

Vi risikerer at dette utspelet frå regjeringa vil fungere godt som valgflesk, med at realiteten blir at det meste også av kystvaktskipsbygginga vil gå til utanlandske verft på grunn av handelsavtalar som regjeringa er ivrig tilhengar av...

Eg vil prøve å utfordre UD på å gi ein kommentar til dette, sjølv om det er svært lite sannsynleg at dei eventuelt vil vere med på å kle av resten av regjeringa i denne saka..

Les brevet til UD her.

Kunsten å selge et land

Dette er et innlegg av Christian Torseth. Han er mangeårig samfunnsdebattant.  Innlegget ble først publisert på Radikal Portal.

Stykkevis og delt. Litt etter litt. I stillhet. På tvers av folkeviljen. Ved å si at ingen alternativer finnes.

Det sies at om man slipper en frosk i en kjele med kokende vann, vil den straks hoppe ut, men hvis man derimot skrur på varmen først etter at frosken er i kjelen, vil den ikke merke den gradvise oppvarmingen, og bli kokt før den reagerer. Jeg har vanskelig for å tro at nerveceller fungerer på denne måten, men det er et interessant bilde, spesielt med tanke på Norges forhold til EU.

En ekspansiv EØS-avtale
Folket har to ganger sagt klart og tydelig nei til den Europeiske Union. Stortingsflertallet har derimot alltid vært positive til norsk medlemskap. Så hvordan utøve ens politikergjerning i spennet mellom folkeviljen og personlig vurdering? Ved å legge seg totalt på rygg for alle direktiver og forordninger fra EU. Arbeiderpartiet og Høyre har med vekslende flertall akseptert absolutt alle forslag EU har kommet med. Allegorien med frosken ser ikke helt misvisende ut, for det norske folk har samtidig beholdt sitt positive inntrykk av EØS.

Oppfatningen av at EØS er en ferdigforhandlet avtale er feil. Avtalen er ekspansiv, og leder uvegerlig til medlemskap. Før eller siden må EØS-landenes tilpasning vurderes å være gått så langt at de heller enn suverene stater må regnes for medlemmer av EU. Norge har nylig avgitt suverenitet over finanssektoren, og energi, telekom og data kommer snart. Hvis EU vedtar TTIP, vil den også bli gjort EØS-relevant, og flertallet på Stortinget vil så gjøre avtalen til norsk lov.

Hvordan selge et land?
Spørsmålet blir: Hvordan selger man et land? Svaret er stykkevis og delt. Litt etter litt, på skiftende områder, tilpasser man lovgivningen til den nye eierens ønsker. Tidligere avtaler blir skrotet, fordi de egentlig var ment å være midlertidige. Slik fjernes for eksempel den differensierte arbeidsgiveravgiften som har bidratt til å opprettholde og utvikle næringslivet i distriktene i Norge. Ordningen er nedbygd, og vil snart forsvinne – fordi EU ønsker det, ikke fordi noen på Stortinget har foreslått dette. Distriktspolitikken var en av områdene EØS-avtalen «garanterte» at Norge skulle få bestemme helt selv… helt til EU bestemmer den i stedet.

Hvordan selger man et land? I total stillhet. Man sørger for at forhandlinger om avtaler som TISA er strengt hemmelige, man informerer ikke engang Stortinget. Man legger ut til behandling avgivelse av suverenitet på finanssektoren bare uker før vedtaket skal fattes. Opinionen reagerer med en viss treghet, det tar ofte måneder før folkets vilje kommer til uttrykk. Klarer man å vedta ting raskt, kan man i ettertid ikke anklages for å ha ignorert folkets røst.

EU er målet og middelet
Hvordan selger man et land? Ved å late som om man har en definitiv grense for hva man tåler. Løftene som ble gitt til fagforeningene da EØS ble signert, var at Norge under ingen omstendigheter kom til å tåle et angrep på faglige rettigheter. Tjuefire år etter er norsk arbeidsliv i krise, med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og hele bransjer er utradert fordi EU-direktiver og bemanningsselskaper tillater omgåelse av norsk lov. Grensen for hva man tåler fra EU eksisterer ikke. EU er både målet og middelet.

Hvordan selger man et land? Ved å skape et inntrykk av at ingen alternativer finnes. Norge klarer seg ikke uten EØS. Norge vil ikke få solgt sine varer uten EØS. Norge lever på EUs velvilje. Løgn, løgn og atter løgn. Norge har mange alternativer, som Alternativutredningen fra 2010 demonstrerte definitivt. Sannheten er at Høyre og Arbeiderpartiet ikke ønsker alternativer. Monica Mæland avviste et utspill i EFTA om å tilby Storbritannia EFTA-medlemskap. «Det som er viktig no, er at vi sikrar interessene våre inn mot Storbritannia, ikkje at vi startar ein heilt ny debatt om EØS-avtalen,» sa Mæland. «Vi er en liten, åpen eksportorientert økonomi. Vi har ingen andre intensjoner enn å forsvare norske interesser,» sa Mæland. Samtidig signaliserte Siv Jensen at hun er blitt motstander av norsk EU-medlemskap. Man skal være bevisst ignorant for å ikke stemple regjeringens EU-holdning som spill for galleriet. Hør hva vi sier, ignorer hva vi gjør, er mantraet.

På tvers av folkeviljen
Hvordan selger man et land? Ved å utsette diskusjonen til det ikke er mer å diskutere. Ved å kaste blår i øynene på velgerne. Ved å trekke oppmerksomheten bort fra det som foregår. Ved å følge sin personlige overbevisning på tvers av folkets uttrykkelige vilje. Over sytti prosent av oss er mot EU, men Norge blir mer og mer integrert i unionen. Snart vil AP- og Høyre-politikere riste sorgtungt på hodet, og innrømme at det «eneste fornuftige valget» er å melde seg inn. Et lite land som Norge kan ikke stå alene, derfor må det selges i løndom. Vannet nærmer seg kokepunktet, og frosken er fortsatt i kjelen.

Sosial dumping og TiSA

Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten. Inlegget ble først publisert i Klassekampen 27.07.16 

Det vil kanskje vere i overkant å påstå at riksrevisor Per Kristian Foss må vere motstandar av TiSA-avtalen, men kritikken hans av styresmaktene si manglande evne til å hindre sosial dumping gir faktisk grunn til å tenke i dei baner.

I samband med ein nyleg framlagt rapport frå Riksrevisjonen, uttaler Foss mellom anna dette: “Med utvidelsen av EU og Schengen-samarbeidet har antall utenlandske aktører i det norske markedet økt, noe som har ført til stadig grovere arbeidslivskriminalitet. – Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter”.

Når riksrevisoren er uroa over effekten av utvidinga av EU og Schengen-samarbeidet, er det svært så nærliggande å spørje kvifor det politiske miljøet i Norge ikkje er meir kritiske til at Norge no er på veg inn i TiSA-avtalen. Ein avtale som definitivt vil forsterke nettopp dette trykket frå ”utanlandske aktører i det norske markedet”. Dersom Foss og andre søker på nettet og finn det som står der om Transparency Annexe i TiSA, så vil dei sjå at utanlandske bedrifter gjennom den avtalen får styrka sin ”forhandlingsposisjon” overfor norske styresmakter på ein hittil uhøyrt måte. Heile hovedformålet med TiSA er heilt tydeleg å sikre utanlandske bedrifter sine økonomiske interesser.

Den politiske prosessen rundt TiSA-forhandlingane, som no har pågått i tre år, kvalifiserer godt til å bli kalla skandaløs. Denne dereguleringsavtalen som dekker alt av tenester, og eit geografisk og økonomisk område som er tre gongar så stort som EØS (50 land!), blir bagatelliserande framstilt av styresmaktene som einsidig positiv for Norge. Realiteten er at den negative utviklinga som Riksrevisjonen no finn grunn til å påpeike, vil berre vere ein forsmak på dei problema det norske arbeidslivet vil stå overfor dersom TiSA blir ein realitet.

Kvinnefiendtlig handel?

Alle foto: Kristin Brenna

Dette er et innlegg av Lise Rødland, organisasjonssekretær i Attac. Hun er tidligere nestleder for Attac Norge. Innlegget ble først publisert Manifest tidsskrift og i Fett 1/2016 med tema arbeidsliv. 

TiSA – hvaforno? For mange utgjør disse fire bokstavene fortsatt et ukjent univers, og handelspolitikk høres fremmed, komplisert og uinteressant ut. Prinsippet med handelsavtaler er egentlig ganske enkelt. Hensikten er å begrense myndighetenes maktutøvelse for å sikre forutsigbare handels- og investeringsvilkår. Tradisjonelt har internasjonal handel dreid seg om varer, og handelsavtaler har blitt brukt til å sette tak på tollsatser.

I dag handler vi stadig mer med tjenester – alt du ikke kan slippe på foten. Toll blir derfor et mindre relevant virkemiddel, og viktigere blir utenlandske selskapers rett til å etablere seg og tilby tjenester i Norge samt reguleringer av den norske tjenestesektoren. Derunder hvor vi skal slippe til private tilbydere gjennom privatisering og konkurranseutsetting, og til hvilke vilkår.

Om Norge i TiSA forplikter seg til å tillate utenlandske tjenesteleverandører å drive barnehage, bank, oljeutvinning eller sykehjem er det usikkert hvorvidt en kan gå tilbake på dette. Kritikerne frykter derfor for statens handlingsrom i møte med klimakriser, matkriser, økonomiske kriser, offentlige tjenester og likestillingspolitikk.

Er offentlig eierskap en handelshindring?
«Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake», sa daværende leder av transportkomiteen Linda Helleland (Høyre) til VG i 2014.[i] Temaet var konkurranseutsetting av NSB: Til tross for dårlige erfaringer i andre land vedvarer høyresidas privatiseringsiver.[ii]

I Sundvold-erklæringen fra 2013 skriver regjeringen at produksjon av velferdstjenester i utgangspunktet skiller seg lite fra produksjon av andre tjenester. Som et resultat er det «helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet»[iii]. Gjennom TiSA får Solberg-regjeringen mulighet til å sikre at privatisering og konkurranseutsetting ikke kan omgjøres av fremtidige regjeringer.

“ Når barnehager og sykehjem settes ut på anbud, er det hovedsakelig kvinner som betaler prisen gjennom tap av pensjonsrettigheter og arbeidsvilkår.

Regjeringen har lenge hevdet at offentlige tjenester ikke omfattes av TiSA. For at noe skal regnes som en offentlig tjeneste innen TiSAs rammeverk, stilles to krav. Tjenesten skal ikke tilbys på kommersiell basis, eller være i konkurranse med én eller flere tjenesteleverandører. Forhandlingspartene bak TiSA sin definisjon av offentlig sektor sikrer dermed bare politi, brannvesen, forsvar og domstoler, ettersom tjenester relatert til blant annet helse, omsorg, rusfeltet og utdanning er gjenstand for konkurranseutsetting i tråd med Sundvold-erklæringen.

Kvinner betaler prisen
Innen offentlig sektor utgjør kvinner 70 prosent av de ansatte.[iv] Når barnehager og sykehjem settes ut på anbud, er det hovedsakelig kvinner som betaler prisen gjennom tap av pensjonsrettigheter og arbeidsvilkår.

I driften av offentlige tjenester er lønn og pensjon de største utgiftene. For at privatisering skal lønne seg, er det ofte disse utgiftene som reduseres. Et nylig eksempel på konsekvensene av privatisering finnes på Romsås sykehjem: Da firmaet Attendo vant anbudsrunden og overtok driften av sykehjemmet, tapte hjelpepleier Rita Rønning 800 000 kroner i pensjon. Etter over 30 år i jobben mistet hun også muligheten til å gå av med pensjon ved 62 år og fikk redusert flere av tilleggene sine.[v]

“ Da firmaet Attendo vant anbudsrunden og overtok driften av sykehjemmet, tapte hjelpepleier Rita Rønning 800.000 kroner i pensjon.

Ved å gjenoppta driften av velferdstjenester kan offentlige arbeidsplasser sikre lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for sine ansatte. Ni fagforbund, deriblant Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Skolenes Landsforbund, frykter TiSA vil stå i veien for slike tiltak.[vi] TiSA fremstår dermed som virkemiddelet regjeringen trenger for å sikre at tannkremen de presser ut av tuben, aldri kan klemmes inn igjen – i hvert fall ikke uten dyre søksmål og erstatningssaker.

Selvoppofrende kvinnfolk i krisetider
TiSA vil ha konsekvenser langt ut over det offentlige tjenestetilbudet, blant annet i finanssektoren. Handelsavtaler som TiSA traktatfester nemlig en deregulering av finanssektoren, som om finanskrisa i 2008 aldri fant sted.

FN satt i 2008 ned et ekspertutvalg ledet av Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz. Utvalget undersøkte årsakene til finanskrisa og dens spredning samt hva som må rettes opp i for å unngå lignende kriser i fremtiden. Rapporten de kom med i 2009, var ikke nådig mot finansiell liberalising i handels- og investeringsavtaler og dens rolle i finanskrisen.

Utvalgets rapport konkluderer med at alle handelsavtaler må evalueres. Dette begrunner ekspertutvalget blant annet med at flere av avtalene hindrer nødvendig regulering av finanssektoren og dermed forhindrer både forebygging og håndtering av finanskriser.[vii]



FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling ga i 2014 ut en rapport om konsekvenser av finanskrisa for likestilling verden over.[viii]Innstrammingspolitikken som blir presentert som en løsning på krisa, har ført til nedskjæringer i offentlig sektor i form av oppsigelser og dårligere lønns- og arbeidsvilkår. At flertallet av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, er ikke et særnorsk fenomen, og innstrammingen rammer derfor kvinner spesielt.

En annen konsekvens av innstrammingspolitikk rapporten tar opp, er at tjenestetilbud, subsidier og stønader reduseres. Studier fra Tyrkia viser at den totale arbeidsmengden, altså summen av lønnet og ulønnet arbeid, har økt med 12,5 prosent for kvinner, men bare 1,7 prosent for menn, etter finanskrisa.

“ Kvinner er overrepresentert i det uformelle arbeidsmarkedet, samtidig som de gjerne har hovedansvar for ulønnet hus- og omsorgsarbeid hjemme.

Tidligere brukte kvinner 47 minutter mer enn menn på omsorgsarbeid. Dette tallet har mer enn doblet seg til 98 minutter. I krisetid kombineres den økte innsatsen hjemme med mer lønnet arbeid for å få endene til å møtes. Stillingene er ofte prekære og lavtlønnede noe som gjør at kvinnene må jobbe flere timer.

Kvinner er overrepresentert i det uformelle arbeidsmarkedet, samtidig som de gjerne har hovedansvar for ulønnet hus- og omsorgsarbeid hjemme. Den totale arbeidsmengden blir større, og tiden til hvile og utdanning reduseres tilsvarende. Forskning på tidligere økonomiske kriser viser også at kvinner ved behov reduserer eget forbruk og matinntak for å sikre at det er nok til resten av familien.

Gir hemmelighold en rettferdig avtale?
TiSA forhandles frem i hemmelighold. Først når avtalen er ferdigforhandlet skal den presenteres for Stortinget, som deretter får valget mellom å godta eller avslå. Et av argumentene for hemmeligholdet av TiSA er at dersom det blir kjent at en interessegruppe står i fare for å miste et privilegium så vil den med en gang starte politisk lobbyvirksomhet for å unngå dette. [ix]

“ For hvert eneste møte kommisjonen hadde med en fagforening eller en forbrukerbeskyttelsesorganisasjon hadde de ti møter med representanter for selskaper og næringslivsorganisasjoner.

Dette argumentet møter raskt seg selv i døra. EU og USA forhandler om en egen handelsavtale seg imellom: TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). EU-kommisjonen hadde mellom januar 2012 og februar 2014 nesten 600 møter med ulike lobbygrupper om denne avtalen.

For hvert eneste møte kommisjonen hadde med en fagforening eller en forbrukerbeskyttelsesorganisasjon, hadde de ti møter med representanter for selskaper og næringslivsorganisasjoner.[x] Det er ikke uten grunn at det brukes milliarder av kroner på lobbyvirksomhet også når det gjelder hemmelige forhandlinger.

For TiSA finnes det foreløpig ikke egne statistikker over lobbyvirksomhet, men heiagjengen går under navnet Team TiSA. Blant de 59 bedriftsmedlemmene i alliansen finner du storselskaper som Visa, Microsoft, 21st Century Fox og Google. Målet er å få andre selskaper, amerikanske og utenlandske myndigheter og opinionen til å støtte opp om en ambisiøs tjenesteliberalisering gjennom TiSA.[xi]

“ Gjennom disse avtalene ønsker den vestlige verden å sette nye globale standarder uten å ta med flertallet av utviklingsland på høringen.

Innsatsen til Team TiSA og dets medlemmer gir avkastning. Da lekkasjen av finansvedlegget kom, ble det klart at Team TiSA-medlemmet US Coalition of Service Industries hadde fått omtrent alt de ba om i møter med amerikanske myndigheter i 2013.[xii]

En rapport fra FNs spesialrapportør for å fremme en demokratisk og rettferdig verdensorden, Alfred de Zayas, slår fast at handelsavtaler som forhandles i hemmelighet og ekskluderer relevante aktører, bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.[xiii] Også han krever en gjennomgang av eksisterende avtaler for å sikre at de ikke bryter med menneskerettighetene. Til nå er det ingen statsledere som har tatt til orde for tiltak.



Utviklingsland på sidelinja
Ifølge FNs Human Development Index har alle landene i TiSA-forhandlingene høy eller veldig høy utviklingsgrad, med unntak av ett land – Pakistan. Bare ett afrikansk land tar del i forhandlingene, nemlig øystaten og skatteparadiset Mauritius.

Singapore, Uruguay og Paraguay har alle trukket seg fra forhandlingene etter at det ble klart for dem hvilken vei forhandlingene tok: TiSA ville for eksempel være uforenlig med nasjonale politiske mål innenfor blant annet helse og infrastruktur. I Uruguay pekte Arbeids- og sosialdepartementet på at TiSA ville kreve at Uruguay brøt med flere av forpliktelsene de har påtatt seg under International Labour Organization.[xiv]

TiSA er ikke den eneste megaavtalen som er under forhandling. TTIP, CETA og TPP er handelsavtaler mellom henholdsvis EU og USA, EU og Canada, og USA og elleve Stillehavsland. Gjennom disse avtalene ønsker den vestlige verden å sette nye globale standarder uten å ta med flertallet av utviklingsland på høringen, slik de er tvunget til i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette gjør kampen mot TiSA til en kamp mot globale strukturer som bidrar til å opprettholde en skjevfordeling av makt, ressurser og frihet.

Motstanden vokser
Den nye generasjonen av handelsavtaler gir grobunn for en ny motstand, og verden over ser vi opprøret mot frihandelsparadigmet reise seg. Attac har vært en av organisasjonene som har stått bak flere aksjoner mot avtaler som TiSA og TTIP. Flere av aksjonene skjedde i forbindelse med internasjonale aksjonsdager, hvor flere hundre møter og marsjer har blitt arrangert verden over.

Ved å søke informasjon hos blant andre Attac, Handelskampanjen og Fagforbundet kan du bli med i kampen for global rettferdighet. Still spørsmål til lokalpolitikere og hør hvorvidt de har blitt spurt – hva syns de om at regjeringen forhandler bort deres politiske handlingsrom? Del kunnskap og bidra til å knuse antakelsen om at handelspolitikk ikke angår folk flest. Bare slik kan vi bryte de globale strukturene som skaper og opprettholder ulikhet og diskriminering.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hentet fra Fett 1/2016 med tema arbeidsliv  fett.no

[i] Lastet ned fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/slik-vil-hoeyre-knuse-nsbs-togmonopol/a/23288131/

[ii] Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/170509/c319e18426

[iii] S. 36. Lastet ned fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a93b067d9b604c5a82bd3b5590096f74/plattform.pdf
[iv] Lastet ned fra https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling

[v] Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/279828/ceb9a4ca2a

Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/281223/eceaceeaae

[vi] Lastet ned fra http://www.fagforbundet.no/tema/TISA/?article_id=129786

[vii] Lastet ned fra http://www.un.org/ga/econcrisissummit/docs/FinalReport_CoE.pdf 

[viii] Lastet ned fra http://www2.unwomen.org/~/media/headquarters/attachments/sections/library/publications/2014/theglobaleconomiccrisisandgenderequality-en%20pdf.ashx?v=1&d=20141013T121829

[ix] Andres Moxnes: Globalisering Versjon 2.0, lastet ned fra http://www.nrk.no/ytring/globalisering-versjon-2.0-1.12595353

[x] Lastet ned fra http://corporateeurope.org/international-trade/2015/07/ttip-corporate-lobbying-paradise

[xi] Lastet ned fra http://www.teamtisa.org/about-the-coalition/about-team-tisa

[xii] Lastet ned fra https://wikileaks.org/tisa-financial/analysis.html


[xiii] Lastet ned fra http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/fns-spesialrapportr-stater-ma-avslutte-avtaler-som-bryter-med-menneskerettighetene

[xiv] Lastet ned fra http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/uruguay-abandons-tisa

Vi må slåss sammen for folkestyre og demokrati

Gambler den sittende regjeringen med skolen, helsetjenestene og eldreomsorgen vår? Forhandlingene av TISA-avtalen preges i stor grad av hemmelighold. Mange har ikke en gang hørt om avtalen. Men motstanden øker og stadig flere engasjerer seg. Jo mer de folkevalgte forsøker å holde den udemokratiske TISA-avtalen under radaren, jo mer synlig blir motstanden! Videoen er fra 1. mai toget i Oslo 2016. Seksjonen var en av de lengste i hele toget!

Det meste av det vi vet om den udemokratiske TISA-avtalen vet vi fra lekkasjer. Handelsbyråkrater forhandler på Norges vegne. I tillegg er store private selskaper sterkt involvert i forhandlingene. Det hele foregår i stillhet bak vår rygg. Selv ikke Stortingspolitikerne våre vet hva som skjer. Det forhandles om å privatisere offentlige tjenester. Og ikke minst jobbes det for å innskrenke det politiske handlingsrommet. Med andre ord vil TISA kunne komme til å gi norske politikere og norske velgere mindre innflytelse over Norge. Er det et demokrati verdig?

Det er et mål å holde kunnskapen om TISA på et lavt nivå i befolkningen. Den tidligere handelsrepresentanten for Obama, Ron Kirk har vært veldig klar på hvorfor han er i mot offentliggjøring av TISA-tekstene. Han sa til NY Times 2.6.2013, at: "Det å offentliggjøre ville reise en så stor opposisjon at det ville bli umulig å undertegne avtalen"

Faren med TISA-avtalen er at den kan komme til å binde opp og privatiserte tjenester for all framtid. Avtalens frys- og skralleklausuler vil sørge for det. Det vil si at en ikke kan lage "nye hindre for tjenester". I praksis betyr det at privatisering blir irreversibel og at fremtidige folkevalgte ikke kan endre på inngåtte avtaler. Målet med TISA ser ut til å være at markedskreftene skal være rådende, uten det som anses som plagsom offentlig kontroll.

Fellesordninger som den skandinaviske velferdsmodellen bygger på er truet. På sikt kan TISA komme til å avskaffe store deler av den norske velferdsstaten til fordel for et system som kun baserer seg på private ordninger. Der resultatet kan bli at stadig flere kommunale tjenester legges ut på anbud. Og en skal ikke bare konkurrere selskap i mellom her hjemme, men også i konkurranse med store internasjonale aktører. Derfor er det er grunn til å være engstelig. Blir vi med i TISA har vi ingen retrettmuligheter! Ønsker vi virkelig en avtale som vil svekke det norske folkestyret?

En TISA-avtale vil også være et svik mot kommende generasjoner. Det er de som virkelig vil kjenne effektene av avtalen på kroppen. Vi har ingen rett til å ta fra dem muligheten til å forme sin egen framtid. Lokalt folkestyre har en egenverdi i seg selv. Selvråderett bidrar til eierskap over eget liv.

En TISA-avtale vil også være et svik mot utviklingsland fordi den vil ta fra dem muligheten til å utvikle sitt eget tjenestemarked. Handel må forgå på en måte som styrker arbeiderrettigheter og ikke minst beskytter klima og miljø. Handel må organiseres på en måte som sikrer bærekraftig vekst og sosial rettferdighet. Vi er ikke tjent med at multinasjonale selskaper og markedskrefter skal bestemme stadig mer over våre livsvilkår.

Video og foto: Martin Johannessen

Kortversjonen av TiSA-galskapen

Dette er en gjesteblogg skrevet av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Avtalen som drep jobbar og som truar demokratiet
Tilhengarane av TiSA, Trade in Services Agreement, får stort sett uforstyrra halde fram med forhandlingane (i ly av ein viss debatt om TTIP). Den første helga i juni var for eks utenriksminister Børge Brende i Paris, mellom anna på eit TiSA-møte.

Det er uforståeleg at eit fleirtal på Stortinget ikkje forlengst har sendt Norge ut av forhandlingane om denne avtalen. Rett nok er slike avtalar kompliserte på detaljnivå, men hovedprinsippa bak avtalen er skrikande tydelege, og bør skrema alle som ikkje er heilfrelste ultraliberalister. Det bør vere nok å nemne to punkt.

1. Avtalen vil drepe jobbar.
Tilhengarane av TiSA i EU (for handelskommisær Karel de Gucht) seier at poenget med TiSA er at bedriftene i EU vil kunne “erobre marknader” utanfor EU. Det same argumentet har amerikanske og canadiske TiSA-tilhengarar kome med. Dei meiner at deira bedrifter er så konkurransedyktige at dette vil skje.

Dette betyr, elementært nok, at folk mister jobbane sine i dei bedriftene som blir utkonkurrerte.

Tilhengarane prøver å bagatellisere dette med å hevde at det er snakk om “job displacements”, at folk “berre” må flytte og få seg ny jobb i bedrifter som er konkurransedyktige nok til å dra nytte av TiSA. Dette er det dessverre god grunn til å tvile på. 

Når det gjeld TTIP, ein avtalwe med tilsvarande effekt som TiSA, der denne “job displacement- effekten“ er anslått til å gjelde rundt ein million arbeidstakarar, så kjem det fram av analyser at det er forståeleg uro "legitimate concerns" knytta til om desse vil finne ny sysselsetting. (gjort av CEPR, Center for Economic Policies Research i London, eit forskningssenter som også EU-kommisjonen brukar).

Det viser seg også at den påståtte vekstimpulsen som desse avtalane skulle gi, og dermed på den måten stimulere sysselsettinga, er så liten (estimatet nedjustert til mindre enn ein procent?) at den framstår som latterleg.

Det er ekstra underleg at Arbeiderpartiet på sine nettsider, likevel held fram med å påstå at TiSA vil vere bra for sysselsettinga i Norge.


2. TiSA truar demokratiet.
Dei som kjenner litt til debatten rundt desse avtalane, vil ha registrert at det har vore ein god del bråk knytta til tvisteløysingsordninga ISDS i slik avtalar. Dette er ei ordning som gir enkeltkonsern rett til å saksøke land direkte, i utenomrettslege tribunal, dersom konserna er misfornøgde med politiske vedtak som blir fatta. ISDS er eit heitt stridstema særleg i TTIP, som EU og USA forhandlar om. Tilhengarane av TiSA hevdar at denne kritikken ikkje kan rettast mot den avtalen, fordi ein rein investor-stat tvisteløysingsordning visstnok ikkje er aktuell for TiSA.

I den samanheng er det viktig å vere klar over at dei utanlandske konserna likevel ser ut til å få ein “reidskap” dei kan bruke til like effektivt å terrorisere politiske styresmakter. Det gjeld eit framlegg om innsynsrett, Transparency Annexe, som vil gi utanlandske bedrifter rett til svært tidleg innsyn i planar om politiske vedtak (lov- og regelendringar) som kan påvirke desse bedriftene sin forventa profitt. Dette vil gi utanlandske bedrifter høve til å påvirke den politiske prosessen og hindre tiltak dei mislikar, på ein heilt utruleg måte.

Når slike store konsern, som frikoplar seg frå alt samfunnsansvar, og berre maksimerer avkastinga for sine ansiktslause eigarar, på denne måten vil få blande seg inn i den politiske prosessen til folkevalde styresmakter, då bør rikeleg med alarmklokker ringe. Og eit nei til TiSA burde vere innlysande.

Foto: Martin Johannessen

Pressemelding: Kan avvikle offentlig styrte selskaper på sikt

Dette er en pressmelding fra Attac Norge. Den gjengis her på bloggen med deres tillatelse. Gå til deres side her.

Ny TISA-lekkasje fra Wikileaks viser nye elementer som synliggjør retningen TISA-avtalen tar samfunnet. Nedenfor følger en oppsummering av TISA-avtalens kapittel for statseide selskaper.

– TISA-regelverket krever at landene lager en plan for hvordan å minimere konkurransekraften til et statseid selskap, dersom et annet TISA-land krever det, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.

Se underoverskrift «Byråkratisk tvang» for mer informasjon.

Attac Norge har argumentert for at TISA-avtalen lager et regelverk som ensretter samfunnsutviklingen. Den markedsrettingen som har preget samfunnet de siste 20-30 årene har ført til mindre offentlig styring og mer konkurranseutsetting og privatisering. TISA-avtalen skal låse denne politikken. Reglementet for statlig eide selskaper bekrefter dette.

-TISA-avtalen ensretter samfunnet. Tidsånden i vår generasjon har dreid seg om mer privatisering og mindre offentlig styring. TISA-avtalen skal låse denne politikken, sier Titland.

TISA-avtalen tvinger ikke fram privatisering av statseide selskap, men den krever at det offentlige skal drives som private selskap. Avtalen lager også rammene for en avvikling av statlig eierskap på sikt.

-Når statlige bedrifter mister sin offentlige særegenhet er det lettere å privatisere dem senere, sier Titland.

Hvorfor vil TISA-landene ha et regelverk for statlig eide selskaper? Ler mer her.

Kapittelet om statlig eide bedrifter oppsummert:

• Statseide selskap må operere som private selskaper. Det er beskrevet et regelverk som skal sikre at statlige selskaper skal rette seg etter «kommersielle hensyn».
• TISA-avtalen krever en svært byråkratisk prosess for å holde selskaper orientert om statseide selskapers rolle i økonomien.Deretter skal man lage en plan for hvordan å minimere konkurransekraften til et statseid selskap vis a vis utenlandske aktører.
• All spesialbehandling et statseid selskap får, skal ikke diskriminere utenlandske selskaper. Dette vil gjøre det avtalestridig å etablere et nytt, statlig selskap, med alle offentlige tiltak det medfører. Det kan være finansering, eller favorisering av lokale leverandører i en oppstartsfase.
• Statseide selskap kan unnlates rene kommersielle hensyn dersom det har et offentlig mandat til å levere tjenester til den allmenne befolkningen, men det statlige selskapet har ikke lov til å prioritere lokale leverandører.
• Statseide selskaper skal ikke ha en «dominerende rolle» i økonomien

Kapittelet om statseide selskaper et eget avsnitt om «Framtidige forhandlinger» som gjelder etter avtalen er signert. Her kan en part kreve nye forhandlingsrunder dersom et statseid selskap spiller en «dominerende rolle» i et lands marked. I avsnittet legger man et tak på offentlig eide selskaper på 30 prosent. Dersom offentlige selskaper står for mer enn 30 prosent av økonomien, her mål ved bruttonasjonalinntekt (BNI). OECD har selv sagt at det er svært vanskelig å gjøre slike beregninger (side 11).

Dette er alvorlig for Norge, men enda mer kritisk for utviklingsland. Utviklingsland har mindre økonomier og større behov for å beskytte egne statlige aktører. Dette kan også sees som et tiltak rette spesielt mot India og Kina. Japan har også stor grad av offentlig eierskap som vil rammes av dette tiltaket.

Byråkratisk tvang

Det finnes et eget regelverk for «gjennomsiktighet» i reguleringen av statlig eide selskaper. I dette regelverket står det at alle land skal årlig publisere en liste over statlig eide selskaper. I denne listen krever TISA-avtalen at det føres opp detaljert informasjon om det statlige selskapet på en rekke områder.

Målet er å kartlegge «ikke-kommersiell assistanse» til statseide selskap – altså offentlige tiltak som hjelper et statseid selskap.

• Prosentandel eierskap av staten i selskapet
• Prosent stemmeandel i styre av selskapet
• En beskrivelse av spesielle rettigheter for staten i eierskaputøvelse, som utvidet stemmerett eller andre rettigheter.
• Kontaktperson for selskapet fra statens side
• Årlig omsetning og en oversikt over verdiene fra de tre foregående år
• Om det statlige selskapet har fordeler i norsk lovverk
• Annen offentlig informasjon om det statlige selskapet, som revisjoner og årsrapporter.
• Alt dette skal inkluderes i en rapport til andre TISA-land for å forklare hvordan statseide selskap kan påvirke markedet en utenlandsk aktør ønsker å operere i.

Det står ikke skrevet noen begrensinger for hvor mange statlige selskaper som blir nødt til å gjøre dette, eller hvor ofte det må gjøres. Det er ikke mulig å avstå fra å rapportere, av kapasitetetshensyn, prioriteringer eller konfidensialitet.

Hva som er definert som uakseptabel assistanse til statseide selskaper står ikke skrevet i dokumentet. Men det finnes en definisjon i TPP-avtalen mellom USA og Stillehavslandene, som gjelder dersom et statseid selskap opererer på tvers av grenser eller i et annet TPP-land:

a) rene finansielle overføringer; b) ettergiving av gjeld c) garantier som er bedre enn de som finnes på markedet; d) investeringer og kapitalinnskudd som er inkonsistent eller uvanlig i vanlig privat investeringspraksis og e) forsyning av varer og tjenester som er bedre enn det som finnes på markedet.

Denne definisjonen finnes i TPP. All den tid TISA-avtalen også trenger en nærmere spesifisering av dette, er det grunn til å tro at de vil ligne.

Foto: Kristin Brenna

Demokratiet under angrep fra TISA og TTIP

Denne gjestebloggen er en uttalelse fra Finnmark Nei til EU ført i pennen av fylkesleder Synnøve Thomassen.

To hemmeligholdte avtaler angriper demokratiet: TISA og TTIP er to store handels- og investeringsavtaler som kan få langsiktige konsekvenser også for Norge.

Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Formålet med avtalen er å liberalisere tjenestehandelen. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester.

TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 50 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår utenfor WTO-systemet, og Norge har vært en pådriver.

Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandels- og investeringsavtale som forhandles mellom EU og USA. Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter.

Norge er ikke part i forhandlingene, men vil – både fordi EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, og gjennom vår tilknytning til EU via EØS-avtalen – indirekte kunne bli berørt av en slik avtale.

Forhandlinger bak lukkede dører: Ingen av avtalene er ferdigforhandla, og det er stort hemmelighold rundt forhandlingene. Det lille vi vet, vet vi gjennom lekkasjer. Nettopp dette hemmeligholdet utgjør i seg sjøl en trussel mot en demokratisk prosess. Faren for at det overføres stor makt fra politikere og folkevalgte organer til næringsliv og multinasjonale storkonserner er overhengende.

Hvem tjener på TISA og TTIP? Via lekkasjene vet vi at globale selskaper forsøker å etablere irreversible ordninger; alt for å sikre selskapenes profitt. Får de gjennomslag, vil det framtidige mulighetsrommet for politikk bli dramatisk redusert, om ikke totalt borte.

TISA-avtalen vil for eksempel tvinge fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester, og kan komme til å binde opp privatisering for all framtid idet den inneholder såkalte frys- og skralleklausuler som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det kan bli umulig å «ta» privatiserte tjenester tilbake til offentlig styring og kontroll. Med TISA vil multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger.

Handels- og investeringsavtalen TTIP inneholder blant annet en listig klausul, ISDS, som står for Investor State Dispute Settlement. Kort sagt innebærer ISDS-klausulen at multinasjonale selskaper gis rett til å stevne et vertsland dersom landet vedtar lover eller reguleringer som gjør at selskapenes (framtidige) profitt trues eller uteblir. Slike tvister skal imidlertid ikke avgjøres i en regulær nasjonal eller overnasjonal domstol; derimot i en privat: ISDS har en egen voldgiftsdomstol som består av to oppnevnte jurister og en domsmann. Allmenheten vil ikke få innsyn i prosessene i denne domstolen, og domstolens beslutninger vil være ugjenkallelige. Fordi ISDS har fått en så dårlig klang, har forøvrig EU-kommisjonen nå endra navnet fra ISDS til ICS - Investment Court System. Det dreier seg imidlertid om samme udemokratiske ordning, bare i ny forpakning.


Årsmøtet i Finnmark Nei til EU slutter seg til den internasjonale demokratibevegelsen og krever:

• Full åpenhet om forhandlingene om TISA og TTIP
• Den norske regjeringa må snarest klargjøre sitt ståsted i forhandlingene
• Konsekvensutredning og offentlig høring før eventuelle avtaleinngåelser
• Ingen handelsliberalisering som svekker faglige rettigheter, miljøstandarder, folkehelse eller forbrukerrettigheter
• Avvisning av enhver klausul som vil binde framtidige regjeringer til handelsliberalisering
• Avvisning av tvistesystem der investorer kan kreve erstatning for tapt profitt på basis av demokratisk vedtatte lover

Årsmøtet oppfordrer Finnmark fylkesting og kommunene i fylket til å sette disse omfattende handelsavtalene på dagsorden. Flere kommuner i landet har allerede fatta vedtak der de erklærer seg som TISA-frie soner. Finnmarkskommunene må nå følge etter.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
P.S: Etter årsmøtet er vi gjort kjent med at Sør-Varanger kommune i kommunestyremøte 26. april fatta enstemmig vedtak der man erklærer kommunen som TISA-fri sone. Finnmark Nei til EU gratulerer Sør-Varanger kommune, og oppfordrer resten av fylket til å ta opp stafettpinnen!

Foto: Nei til EU

TISA setter kvinners jobber ut på anbud

Folkeaksjonen mot TISA deltok i  8. marstoget 2016. Vi stillte med nymalt banner. Vår parole lød slik: "TISA SETTER KVINNERS JOBBER UT PÅ ANBUD!"

Handelsavtaler burde være til for å nå mål som er til det beste for mennesker og klode. Menneskerettigheter, økologisk bærekraft, likestilling, sosial og global rettferdighet bør gå foran økonomiske interesser.

Hvordan rammer TISA kvinner? TISA-avtalen legger tilrette for multinasjonale selskaper og privatisering av offentlig sektor. TISA omfatter i utgangspunktet ikke offentlige tjenester. Men definisjonen på hva som er offentlige tjenester bygger på GATS. GATS definerer offentlige tjenester som tjenester som tilbys uten konkurranse eller supplement av private tilbydere. I Norge er det veldig få sektorer uten private tilbydere. Og dermed kan nesten hele velferden vår bli konkurranseutsatt dersom vi får en TISA-avtale.

Nei til EU skriver: " Velferdsordninger som er tilgjengelige for alle bidrar til likestilling mellom kjønnene og reduserer kvinners gratisarbeid i hjemmene. Barnehager, utdanning, helse og sosiale tjenester er blant de områder som åpnes for vanlig forretningsdrift. Vi har etter hvert fått ganske mye erfaring med privatisering og konkurranseutsetting: Det gir hverken billigere eller bedre tjenester. Byråkratiet vokser, uten at vi får bedre kontroll med virksomhetene. Lønn og pensjonsforhold svekkes for mange kvinner.

Ofte leder konkurranseutsetting til dårligere arbeidsvilkår. Mange ansatte i helse- og omsorgssektoren har fått merke dette. Dette er sektorer der et flertall er kvinner. Konkurranseutsetting baner vei for lavere lønn og pensjon og lengre arbeidstider. Internasjonal handel bør utvikles i en rettferdig retning. Med TISA er det er kvinnene som blir hardest rammet. Det er de som er i flertall blant arbeidstagerne innen helse og skole."

Lise Rødland, nestleder i Attac skriver: "Handelspolitikk er definitivt kvinnesak. TiSA-avtalen vil ramme kvinner så hardt at den er en av de viktigste kampsakene i dag.

Videre skriver hun: "Om Norge i TiSA forplikter seg til å tillate utenlandske tjenesteleverandører å drive barnehage, bank, oljeutvinning eller sykehjem er det usikkert hvorvidt en kan gå tilbake på dette. Kritikerne frykter derfor for statens handlingsrom i møte med klimakriser, matkriser, økonomiske kriser, offentlige tjenester og likestillingspolitikk.

Innen offentlig sektor utgjør kvinner 70 prosent av de ansatte. Når barnehager og sykehjem settes ut på anbud, er det hovedsakelig kvinner som betaler prisen gjennom tap av pensjonsrettigheter og arbeidsvilkår.

TiSA er ikke den eneste megaavtalen som er under forhandling. TTIP, CETA og TPP er handelsavtaler mellom henholdsvis EU og USA, EU og Canada, og USA og elleve Stillehavsland. Gjennom disse avtalene ønsker den vestlige verden å sette nye globale standarder uten å ta med flertallet av utviklingsland på høringen, slik de er tvunget til i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette gjør kampen mot TiSA til en kamp mot globale strukturer som bidrar til å opprettholde en skjevfordeling av makt, ressurser og frihet."

Kvinnekamp handler om menneskerettigheter. Kvinners rettigheter angår også menn. Kvinners rettigheter har også direkte innvirkning på livene til deres barn. Handelsavtaler som TISA og TTIP kan komme til å ofre fundamentale menneskerettigheter til fordel for økonomiske og strategiske hensyn. Det er ikke en utvikling vi ønsker velkommen!

TiSA-avtalen og dei små og mellomstore bedriftene.

Foto Johanna Engen

Dette er en gjesteblogg skrevet av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten. Innlegget ble først publisert i gratisavisa Nytt i Uka.    

I avisa Nytt i Uka den 2. mars kan vi lese at tre av fire bedrifter i Ålesund kommune
har fire tilsette eller færre. Informasjonen er basert på ei oversikt over storleiken på
norske bedrifter som Statistisk Sentralbyrå, SSB, nettopp har publisert.
Kjedeleg stoff? Det kan sjå slik ut, men faktisk er dette kriminelt viktig, når vi ser det
i samanheng med den politikken som regjeringa fører når det gjeld dei aktuelle
handelsavtalane av typen TiSA. Du kan vere ein av dei som mister jobben om nokre
få år pga effekten av TiSA-avtalen, ein avtale om alle slags tenester (transport,
byggebransje, helse, osv) som Norge forhandlar om med femti andre land, dvs eit
område som altså er langt større enn det dobbelte av EØS.

Korleis? Fordi TiSA-avtalen legg opp til sterkt å favorisere konkurransekraftige
utanlandske bedrifter - norske i utlandet, og utanlandske i Norge. Dette vil gi ei
kraftig skjerping av konkurransen frå utlandet for dei bedriftene som hittil har operert
på sin eigen nasjonale heimemarknad, og som hittil har hatt nok å stri med frå til dels
ufin konkurranse frå EØS-land (jfr sosial dumping i bygge- og transportnæringa for
eks).

Det ferske oppslaget i Nytt i Uka, er i tråd med ein annan rapport som Statistisk
Sentralbyrå kom med i 2013 (SSB Rapporter 58/2013), som viser at omlag 8 av 10
arbeidsplassar i Norge er å finne i ikkje-konkurranseutsette bedrifter (tal frå 2012).
Mange har derfor grunn til å vere urolege over at både regjeringa og NHO, i sine
handelspolitiske posisjonar, så sanselaust einsidig bryr seg om bedrifter som opererer
på utanlandsmarknaden, og som altså sysselset eit klart mindretal av norske
arbeidstakarar .

I Europa er det eit veksande rabalder rundt effekten av handelsavtalar av typen TTIP
og TiSA. I Tyskland hadde pr nov 2015 rundt 1700 små og mellomstore bedrifter
signert ein protest mot TTIP-avtalen som EU og USA forhandlar om. Ein kritikk som
også omfattar TiSA: "Bedriftene går først og fremst ut mot TTIP, men skriv også at
„Vår kritikk omfattar også liknande avtalar, for eksempel CETA, handels- og
investeringsavtalen med Kanada, og TISA, ein avtale om liberalisering av tenester”.
(Meir stoff om små og mellomstore bedrifter sin motstand mot TTIP i Tyskland og
Austerrike her: http://www.kmu-gegen-ttip.de/ )

Dei som måtte vere aldri så lite opptekne av den kategorien bedrifter som faktisk
sysselset eit klart fleirtal av norske arbeidstakarar, vil også kunne få tankevekkande
informasjon i ein publikasjon som Veblen Institute for Economic Reforms i Paris kom
ut med nyleg om effekten av TTIP på lokale økonomiar og små og mellomstore
bedrifter. ( “The potential effects of the United States / Europe free trade agreement
(ttip) on local economies and SMEs”). Denne rapporten etterlyser ikkje minst
grundige konsekvensanalyser av slike handelsavtalar, noko vi heller ikkje har sett
snurten av når det gjeld den avtalen som Norge faktisk forhandlar om, nemleg TiSA.
Det kan sjå ut som om Norge skal fortsette å forhandle “i blinde” om denne avtalen.


Det som lenge har forundra meg spesielt, er at så mange små og mellomstore bedrifter
i Norge, mange av dei medlemer i NHO, tillet denne organisasjonen å ivre så snevert
og einsidig for TiSA-avtalen, når denne avtalen så avgjort er i strid med desse
bedriftene sine interesser. Ein handelsavtale som er spesiallaga for at Statoil og
liknande selskap skal få endå friare spelerom til å boltre seg i utlandet, er slett ikkje
ein avtale som tar omsyn til dei legitime defensive interessene som små og
melomstore bedrifter har, verken i Norge eller i andre land som også har behov for
trygge og stabile arbeidsplassar. For å illustrere kor illojale og ”nasjonslause” slike
selskap har blitt, er det no meldt at Statoil vil flytte 1700 arbeidsplassar frå Norge til
eit lavkostland og dermed forsterke krisa i oljenæringa! Trusselen frå TiSA-avtalen
kan neppe gjerast tydelegare.

Berre så det er sagt.

Odd Tarberg,
otarberg@mimer.no
Ålesund

Faren ved TISA er at enda fler vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse

Kjersti Barsok NTL. Foto: Kristin Brenna

Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget! 

Kjersti Barsok er nestleder i Norsk Tjenestmannslag NTL. Hennes appell under demonstrasjonen mot TISA den 10. oktober handlet om kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Denne kampen er viktig for NTL. NTL er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning (som kultur- og forskningsinstitusjoner). De organiserer også studenter. NTL er et av de største fagforbundene i LO, og har i dag ca. 50.000 medlemmer. Les hennes appell her:

Kamerater! 

Internasjonal handel må foregå på en måte som fremmer demokrati og menneskerettigheter, på en måte som inkluderer faglige rettigheter og som legger til rette for rettferdig utvikling i landene som handler med hverandre. TISA-avtalen ser ikke ut til å bli en slik avtale.

Målet er liberalisering – eller ikke-diskriminerende adgang til markeder, som det kalles. TISA skal sikre internasjonale selskaper enklere tilgang til å levere tjenester. Og ikke hvilke som helst tjenester, nei, noen av de tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene.

Det er forskjell på det å yte velferdstjenester til fellesskapet og det å selge en vare på det åpne markedet – slik må det fortsatt være. Faren er at TISA-avtalen åpner opp enda mer for kommersielle storselskaper innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon – enda flere vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse - det ønsker vi oss ikke.

Kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester er viktig for oss i NTL – det handler om å sikre rettferdig fordeling av verdiskapingen - god og effektiv bruk av våre felles ressurser.

Vi i fagbevegelsen har allerede mer enn nok dårlig erfaring med hvordan privatisering og konkurranseutsetting fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte, svekket lønn og pensjon, og dårligere demokratisk styring. Vi mener at offentlige tjenester ikke egner seg til å være handelsvare på internasjonale markeder og skal ikke være en del av handelsavtaler Norge inngår.

I to år har vi sett hvordan Høyre og Frp regjeringa har stramma privatiseringsskruen – TISA-avtalen vil bare forsterke den politikken vi allerede opplever. Og det som verre er: avtalen ser ut til å sikre at utviklingen bare kan gå en vei: i retning mer avregulering, mer privatisering og mer konkurranseutsetting.

Slik TISA-avtalen framstår i dag vil den hindre at vi kan ta tilbake den demokratiske kontrollen over tjenestene og de liberaliseringer som nå står for døra kan ikke reverseres om en annen politikk får flertall i seinere valg.

Vi kan velge ei ny regjering eller et nytt kommunestyre med politikere som ønsker rekommunalisering eller renasjonalisering av tjenester. Men TISA kan gjøre at et annet politisk flertall hindres i å gjennomføre den politikken vi har stemt på.

Det er en ærlig sak å ønske seg høyrepolitikk – men her kan vi få høyrepolitikk for all framtid. Handelsavtaler som binder opp fremtidige politiske styrers handlingsrom truer demokratiet – TISA truer demokratiet. Vi i NTL mener Norge ikke skal gå inn i en avtale som kan gi disse konsekvensene. Vi vil ikke avtale oss bort fra politikk og demokrati.

Derfor sier vi nei til anti-demokratiske handelsavtaler som TISA

Forhandlingen trekker ut i tid, de foregår i det stille og er unntatt offentlighet. Det er et stort problem.

Regjeringen har offentliggjort lite fra forhandlingene.

Unnskyldningen for den manglende åpenheten er at dette er forhandlinger.

Ikke bruk det at dette er forhandlinger som unnskyldning for hemmeligholdet – vi i fagbevegelsen kjenner forhandlinger. Og vi vet at når du forhandler på vegne av noen så må du ha forankra mandatet ditt i forkant – det er det vanskelig å se at regjeringa har gjort her.

En av tingene regjeringen er lite villig til å snakke om er de tjenesteområdene som vil kunne bli forpliktet gjennom avtalen. Slik som høyere utdanning og flere ulike helsetjenester. Vi vet at dagens regjering ikke mener det spiller noen rolle hvem som yter velferdstjenester og at de ikke ønsker forskjell på offentlig og privat sektor. Så det er kanskje ikke så rart at de ikke bryr seg med å beholde demokratisk kontroll over disse tjenestene.

Men vi bryr oss om det. Og det at det er så mye usikkerhet rundt avtalens innhold gir i seg sjøl stor grunn til bekymring. Vi i NTL mener alle skal sikres like muligheter til utdanning og helse- og velferdstjenester. Hva som for eksempel kan bli konsekvensen dersom selskaper gis full og likeverdig markedsadgang innen høyere utdanning vet vi ikke – da kan hva som helst slags selskap levere disse tjenestene.

Og vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å se konsekvensen når utdanningskonsern går konkurs eller velger å legge ned – hundrevis av studenter står på gata.

Regjeringen ser ikke på universiteter og høgskoler som offentlige tjenester som bør skjermes, men det gjør vi. Vi trenger ei analyse av hva konsekvensene av avtalen vil være og åpenhet omkring forhandlingene.

Det er et demokratisk underskudd i prosessene og en slik handelsavtale vil ha store konsekvenser for alle i dette landet – ikke bare nå, men langt inn i framtida.

Derfor er vi i NTL tilsluttet dette arrangmentet og sier: Forsvar folkestyret – Nei til TISA!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom

Oslo BygningsarbeiderforeningLokomotivpersonalets forening Oslo

STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Jernbanen står i fare for å rives i filler og konkurranseutsettes bit for bit.

Line Steinseth Foto: Kristin Brenna

Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget!

TISA forhandlingene kan virke abstrakte og fjerne. Men vi vet at tjenester som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer ligger på forhandlingsbordet. 

På den måten vil TISA-avtalen gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Allerede i dag ønsker regjeringen å jobbe for å konkurranseutsette og privatisere jernbanen. Med TISA-avtalen på plass vil en slik privatisering bli permanent. Line Steinseth leder i Lokomotivpersonalets Forening Oslo står midt i denne stormen. Les hennes appell! 

Jeg vil starte denne appellen med å sitere Mikael Wiehes Keops Pyramid:

 "Bak høye barrikader og bak tungt byråkrati holder rikdommen fest i maktas saler. Her finnes ingenting som truer, langt vekk er gatas bråk, her er tankene og romma like svale."

Og det er nettopp dette TISA-avtalen går ut på; å åpne maktas saler for rikdom og næringsliv og i samme slengen lukke den for den jevne kvinne og mann.

Og hvem er med i forhandlingene om TISA-avtalen? Jo, det er vår regjering. I den aller dypeste hemmelighet sitter de I forhandlinger om en frihandelsavtale som ønsker å sette næringslivet med sine handelsinteresser over både staten, de folkevalgte og folket selv. Og mens regjeringa prøver det den kan for å fremme denne avtalen som en økonomisk viktig avtale, og helst ikke vil si noe mer enn akkurat det, så ser resten av samfunnet på TISA-avtalen som en trussel mot demokratiet.

Ikke så rart kanskje når målet med avtalen på mange måter rett og slett er å kvitte seg med alle reguleringer samtidig som en gjør det umulig å gå tilbake til et reguleringsregime.

Altså; gjennom TISA reguleres det offentliges rett til å regulere. Avtalen blir på denne måten en trussel mot demokrati og offentlig velferd, en trussel mot opparbeida rettigheter innen arbeidslivet og en trussel mot nasjonal sjølråderett. Ved å vedta denne avtalen vil Norge være forpliktet til å legge forholda til rette for store selskaper som kun tenker på penger. Vi vil forplikte oss til mer konkurranseutsetting, out-sourcing og privatisering av viktige tjenester i samfunnet vårt.

På jernbanen er vi allerede i den situasjonen at regjeringa ønsker, og jobber for, at vi skal rives i filler og konkurranseutsettes, bit for bit. Men fragmentering og privatisering av et helhetssystem som jernbanen er, hindrer innovasjon for bransjen som helhet. Dette fordi togselskapene vil prioritere egen kortsiktig profitt framfor innovasjon og langsiktige investeringer og utvikling av jernbanen.

Og det er ikke slik at staten driver jernbane for å tjene penger. Staten driver jernbanen for å frakte folk til og fra jobb på en effektiv og miljøvennlig måte. Og konsekvensen av å ikke ha et miljøvennlig kollektivtilbud, vil være samfunnsmessig katastrofe med store CO2-utslipp og trafikkork.

Jernbanen er et viktig virkemiddel for å oppnå andre samfunnspolitiske mål - et virkemiddel som er for viktig til å skusle bort til private aktører som kun er ute etter profitt i egne lommer.

Og når det da kommer til spørsmålet om profitt, så er heller ikke persontrafikken på jernbanen bedriftsøkonomisk lønnsom - noe den heller ikke vil bli! Persontrafikken betales over offentlig kjøp og staten kjøper i dag denne tjenesten direkte av NSB for 3 milliarder kroner

I 2014 hadde NSB konsernet et overskudd på over 2 milliarder. NSB persontog samme år, hadde et overskudd på 659 millioner kroner. Så langt i år har NSB nok et rekordoverskudd på 1,7 milliarder. Dette er overskudd av penger som skattebetalerne har investert og som i dag går tilbake igjen til staten som utbytte - penger som kan pløyes tilbake til jernbanen eller andre samfunnsnyttige formål.

Det er disse 3 offentlige milliardene, dette overskuddet og dette utbyttet TISA-avtalen vil gjøre tilgjengelig for det globale, private næringsliv. På denne måten vil private aktører høste fruktene av skatteyternes investeringer.

TISA-avtalen legger opp til at en aldri vil kunne gå tilbake og lukke tjenesteområder som har blitt liberalisert. Blir et område liberalisert under ei regjering, la oss si jernbanesektoren, kan f.eks ikke den neste ta dette tilbake. I praksis vil altså denne avtalen svekke både sjølråderetten og det politiske handlingsrommet vårt.

Vi i Lokomotivpersonalets Forening Oslo krever åpenhet rundt TISA-forhandlingene. Vi mener også at det må kreves at det avholdes en folkeavstemning om TISA-avtalen. For å få til dette kreves et bredt folkelig opprør mot regjeringas hemmelighold. Derfor maner vi nå alle gode krefter til å drive aktivt opplysningsarbeidet om TISA-avtalen. For får vi denne avtalen kjent, kan denne kampen vinnes.

Hansken er kastet - å tape denne kampen er IKKE et alternativ!

.................................................................................................................................

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom

Oslo Bygningsarbeiderforening
Lokomotivpersonalets forening Oslo

STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace