Aug 29, 2016

EU avviser brudd i TTIP-forhandlingene


I går var det mange som gledet seg over nyheten om at TTIP-forhandlingene hadde brutt sammen. Men mange mottok også nyheten med sunn skepsis. I dag kommer det motstridende informasjon.


NRK melder at: "EU-kommisjonens talsmann Margaritis Schinas avviser at forhandlingene med USA om frihandelsavtalen TTIP i realiteten har brutt sammen. Schinas sier kommisjonen fikk fornyet mandat til å fortsette forhandlingene under siste EU-toppmøte i juni."

Også Abc Nyheter skriver at: EU-kommisjonen avviser at forhandlingene med USA om handelsavtalen TTIP i praksis har brutt sammen.

– Vi har fått mandat til å avslutte disse forhandlingene. Samtalene er nå på vei inn i en avgjørende fase, ettersom det foreligger tekstforslag til nesten alle deler av avtalen, sier EU-kommisjonens talsmann Margaritis Schinas.

I slutten av september skal handelsministrene i EU gjøre opp status i forbindelse med et uformelt ministermøte i Bratislava. Målet er offisielt å komme i mål med forhandlingene innen utgangen av året.

I følge The Guardian avdramatiserer EUs forhandlingsleder Ignacio Garcia Bercero påstanden fra den tyske økonomi-ministeren om at forhandlingene om TTIP har mislyktes.

Når han nå  på mandag 
blir spurt om påstandene er sanne svarer han:  Nei, nei. Husk hva Mark Twain sa. Twain skal en gang ha sagt at ryktet om hans død var en betydelig overdrivelse.

Den tyske økonomien ministeren, Sigmar Gabriel , som også er visekansler, sa på søndag: "Etter min mening, har forhandlingene med USA per definisjon mislyktes, selv om ingen våger å innrømme det."

Sigmar Gabriel har bemerket at etter 14 runder med forhandlinger har ikke de to partene blitt enige om et eneste av de  27 kapitlene som har blir diskutert.

Washington og Brussel har presset på for en avtale innen utgangen av året, til tross for sterke motforestillinger i enkelte EU-land mot TTIP .


Også Frankrikes utenriksminister Matthias Fekl har påpekt at det er alvorlige problemer i forhandlingene. I følge han er USA uvillige til å imøtegå EU i forhandlingene om TTIP. Se nyhetsinnslaget her.

Dersom TTIP-forhandlingene har brutt sammen er det gode nyheter! Men samtidig som EU forhandler TTIP går TISA for det meste under radaren både i Europa og USA. Dette til tross for at EU og USA også forhandler om TISA. Støyen rundt TTIP gjør at den udemokratiske TISA-avtalen får lite oppmerksomhet. Dermed blir motstanden vi viser her hjemme et viktig signal også utenfor Norge!

Aug 28, 2016

TTIP har feilet - men ingen våger å innrømme det



En rekke nyhetskanaler melder i dag at frihandelsforhandlingene mellom EU og USA har feilet, men ingen vil innrømme det ifølge Tysklands visekansler Sigmar Gabriel. "Frihandelsavtalen" har blitt diskutert i flere år uten å komme i mål. Sigmar Gabriel konstaterer at de seneste 14 forhandlingsrundene ikke har ført noe sted. De to partene har ikke klart å bli enige om et eneste av de totalt 27-avsnittene som har blitt diskutert i TTIP-avtalen.

Forhandlingene om TTIP-avtalen ble innledet i 2013. Målsettingen har blant annet vært å fjerne toll og etablere felles standarder for mat, produktsikkerhet og beskyttelse av data gjennom dannelsen av verdens største frihandelsområde.

Motstanderne av avtalen mener store multinasjonale selskaper kan få for mye makt på bekostning av demokratisk valgte myndigheter.

Ledende politikere fra Frankrike og Italia har signaliserer at avtalen er død. Denne giftige avtalen som er presset fram av Brussel (EU) og USA tjener en liten økonomisk elite. Avtalen går på bekostning arbeidstakerrettigheter, forbrukerstandarder og offentlige tjenester.

Grasrotbevegelser over hele Europa har mobilisert mot den nye generasjonen "handelsavtaler". Over 3 millioner EU-borgere har skrevet under på et opprop mot TTIP! 250 000 mennesker tok til gatene i Berlin i oktober 2015 og protesterte mot TISA, TTIP og TPP. Disse "handelsavtalene" er en trussel mot demokrati og folkestyre! 




Hundretusner av mennesker har tatt til gatene og protestert mot udemokratiske avtaler som TTIP, TPP og TISA. Sivilsamfunnsgrupper, fagforeninger og aktivister har sloss sammen for å stoppe disse antidemokratiske avtalene. Folk over hele Europa har mobilisert i store antall for å stoppe dette forsøkt fra multinasjonale selskaper på å kuppe demokratiet.

Samtidig som 250 000 tok til gatene i Berlin i oktober 2015 demonstrerte mellom 1000 og 2000 mennesker mot TISA-avtalen i Oslo. Men verken NRK eller TV2 mente det var bryet verdt å dekke denne begivenheten. At svært få norske medier finner det bryet verdt å informere om den massive folkelige mobiliseringen gjør det nødvendig å ta egne grep!. Enda godt at den "frivillige støttegruppa for NRK og TV2" tok oppdraget.




TTIP-avtalen har blitt kritisert for å gi urettmessig sterk beskyttelse for investorene. Tvisteløsningsmekanismen investor-stat-tvisteløsning (ISDS) har blitt et ankepunkt. EU har foreslått en ny mekanisme som kalles Investor-Court-System (ICS), som ikke skiller seg særlig fra ISDS. Dette har fått mange til å påpeke at en gris er en gris uansett hvor mye du sminker den. At de utenlandske storselskapene kan stevne staten for reguleringer kan få regjeringer til å kvie seg for å innføre viktige politiske tiltak.

Slike tvisteløsningsmekanismer innskrenker det politiske handlingsrommet og retten til å regulere områder som arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, helse, miljø og sikkerhet. Dette åpner for at store internasjonale selskap får vokse seg enda større og sterkere på bekostning av nasjonalstatenes styringsmuligheter og våre demokratiske prinsipper. Ta dere tid til dokumentaren "TTIP: Might is Right". Den går i dybden på denne problematikken.


Aug 24, 2016

Sosial dumping og TiSA



Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten. Inlegget ble først publisert i Klassekampen 27.07.16 


Det vil kanskje vere i overkant å påstå at riksrevisor Per Kristian Foss må vere motstandar av TiSA-avtalen, men kritikken hans av styresmaktene si manglande evne til å hindre sosial dumping gir faktisk grunn til å tenke i dei baner.

I samband med ein nyleg framlagt rapport frå Riksrevisjonen, uttaler Foss mellom anna dette: “Med utvidelsen av EU og Schengen-samarbeidet har antall utenlandske aktører i det norske markedet økt, noe som har ført til stadig grovere arbeidslivskriminalitet. – Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter”.

Når riksrevisoren er uroa over effekten av utvidinga av EU og Schengen-samarbeidet, er det svært så nærliggande å spørje kvifor det politiske miljøet i Norge ikkje er meir kritiske til at Norge no er på veg inn i TiSA-avtalen. Ein avtale som definitivt vil forsterke nettopp dette trykket frå ”utanlandske aktører i det norske markedet”. Dersom Foss og andre søker på nettet og finn det som står der om Transparency Annexe i TiSA, så vil dei sjå at utanlandske bedrifter gjennom den avtalen får styrka sin ”forhandlingsposisjon” overfor norske styresmakter på ein hittil uhøyrt måte. Heile hovedformålet med TiSA er heilt tydeleg å sikre utanlandske bedrifter sine økonomiske interesser.

Den politiske prosessen rundt TiSA-forhandlingane, som no har pågått i tre år, kvalifiserer godt til å bli kalla skandaløs. Denne dereguleringsavtalen som dekker alt av tenester, og eit geografisk og økonomisk område som er tre gongar så stort som EØS (50 land!), blir bagatelliserande framstilt av styresmaktene som einsidig positiv for Norge. Realiteten er at den negative utviklinga som Riksrevisjonen no finn grunn til å påpeike, vil berre vere ein forsmak på dei problema det norske arbeidslivet vil stå overfor dersom TiSA blir ein realitet.

MDG mener TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet



Dette er et innlegg av Benedicte Lund bystyremedlem og varaordfører (MDG) i Moss.
Innlegget ble først publisert i Moss Avis 23.08.16

MDG advarer mot effekten av TISA (Trade in Services Agreement). TISA er en frihandelsavtale mellom 51 rike land (blant andre EU ogUSA, og Norge). Avtalen handler om å sikre internasjonale aktører adgang til å drive fri konkurranse på viktige tjenestetilbud som f.eks helse, omsorg og kultur, bl.a gjennom å hindre at de ulike nasjonenes myndigheters mulighet til å regulere nasjonale betingelser for slike aktørers handel med tjenester.

TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en annen frihandelsavtale det er mye snakk om for tiden. Denne handler om handel med varer, og skal dessuten sikre de ulike selskaper i EU og USA sine investeringer innen deres felles indre marked.

I forhandlingene om denne avtalen har Norge ingen stemme. Vi blir imidlertid sterkt berørt av en eventuell avtale siden mesteparten av vår handel er med EU. Det kan hende vi kan tilslutte oss den senere men har ingen forhandlingsrett nå. Avtalen, dersom den blir inngått, skal gi alle aktører lik tilgang til dette nye indre markedet, og de enkelte land får svært begrensede muligheter for å stille krav til hvordan slike internasjonale selskap skal drive sin produksjon.

Særlig er dette problemet fremtredende innen matproduksjon og landbruk, da de enkelte land med en slik avtale ikke lenger kan regulere forhold som krav til miljøutslipp, bruk av GMO, sprøyting, medisinbruk, dyrevelferd og mattrygghet. EU har svært mye strengere regler innen landbrukssektoren enn det USA har, men vil ikke kunne stille samme strenge krav til varer fra USA.

Et annet aspekt med TTIP er at avtalen gir sterk beskyttelse av investeringer. Det betyr at om et utenlandsk selskap har investert i et land for å produsere noe, og dette vertskapslandet i ettertid innfører strengere krav til for eksempel miljøutslipp eller arbeidsmiljø, så vil det selskapet kunne kreve erstatning for ALLE FREMTIGE tap de mener å måtte få som følge av at strengere krav gir dyrere produksjon. Dette åpner for at store internasjonale selskap får vokse seg enda større og sterkere på bekostning av nasjonalstatenes styringsmuligheter og demokratiske prinsipper.

MDG mener altså at vi står ovenfor en rekke negative effekter
på Norges mulighet for å bestemme hvordan varer og tjenester skal produseres og handles med i vårt eget land. Mange mener det vil være umulig å opprettholde noe norsk landbruk dersom avtalen inngås. I tillegg er selve forhandlingsprosessene rundt disse avtalene svært lukkede. Det er svært få personer som har innsyn i forhandlingsdokumentene.

Til slutt legger vi til at motivet for å få til disse avtalene handler om å sikre de rike vestlige lands fortsatte dominans i verdenshandelen, i en tid der forhandlingene i WTO (World Trade Organisation) går svært sakte, og betydningen av store land som Kina, India og Brasil sin økonomiske vekst øker fort. Ønsket om å sikre fortsatt vestlig dominans er i seg selv svært kritikkverdig etter MDG sitt syn, da skjevfordeling av de ulike lands faktiske handelsadgang er viktige årsaker til fattigdomsproblematikk i verden. EU og USA har til sammen 835 millioner innbyggere. Det betyr at det er over 6 milliarder mennesker utenfor dette handelsregimet. Disse vil miste adgangen til å handle med verdens mest kjøpesterke marked.

MDG håper regjeringen holder seg godt orientert, og ber EU om å avstå fra å inngå en slik avtale.

Aug 23, 2016

Å stoppe TISA-avtalen er vår tids viktigste kamp



Folkeaksjonen mot TISA oppfordrer alle dere som er opptatt av
 folkestyre, demokrati og sjølråderett til å bidra til at den udemokratiske TISA-avtalen stoppes. Vi ber dere bidra til at det er LOs viktigste krav til politikerne!

I samarbeid med forbundene og LO Media sendes det derfor i disse dager ut 420.000 eposter til LO-medlemmer over hele landet. Det betyr at nærmere halvparten av medlemmene vil bli kontaktet direkte. 

LOs medlemsdebatt er en oponionskampanje der medlemmer i LO-forbundene inviteres til å si sin mening om hva som bør være LOs viktigste krav til politikerne. Ditt svar vil derfor kunne påvirke hvilke krav LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2017. 

I eposten finnes det et avkrysningsskjema der du blir bedt om å krysse av for de fem viktigste kravene du mener LO bør stille til politikerne. Du kan også sende inn din mening til epostaddressen debatt@lo.no eller på SMS til 2030.


Folkeaksjonen ber sivilsamfunnet å bidra til å sette TISA på dagsorden i valgkampen i 2017. Når selv ikke stortingspolitikere vet hvilke konsekvenser avtalen om handel med tjenester (TISA) får for demokratiet vårt, må vi alle presse på!

TISA-avtalen ble nærmest lurt inn bakveien. Den første gangen Stortinget ble orientert om TISA var i Statsbudsjettet for 2014, hvor avtalen blir nevnt med tre setninger.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks.

Dette har bidratt til at store deler av befolkningen ikke har hørt om TISA. Norske medier har et samfunnsoppdrag, men vi kan bare konstatere at hemmeligholdet virker. TISA belyses i svært liten grad i mediene. På den måte hindres en opplyst offentlig debatt!

De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

På mange viktige samfunnsområder vil beslutningene bli overført fra folkevalgte, lokale og nasjonale myndigheter til administrasjonen og styremøtene i de store selskapene. 

Å stoppe den antidemokratiske "handelsavtalen" TISA er vår tids viktigste kamp! TISA er en avtale uten angrerett. TISA handler om multinasjonale selskaper som ønsker å regulere loven for å gjøre det ulovlig å lage reguleringer som rammer dem!

På den måten vil de "forby" politikk og dermed innskrenke det politiske handlingsrommet. Målet med avtalene ser ut til å være at markedskreftene skal være rådende, uten det som anses som plagsom offentlig kontroll.

Med andre ord vil avtalene kunne komme til å gi politikere og velgere mindre innflytelse over egen nasjon og politikk. Vi er ikke tjent med at multinasjonale selskap og markedskrefter skal bestemme stadig mer over våre livsvilkår.

Vi kan ikke godta avtaler som vil presse fram kommersialisering, konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Avtalen vil innskrenke det politiske handlingsrommet og retten til å regulere områder som arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, helse, miljø og sikkerhet. 


Folkeaksjonen mener handel må forgå på en måte som styrker arbeiderrettigheter og ikke minst beskytter klima og miljø. Handel må organiseres på en måte som sikrer bærekraftig vekst og sosial rettferdighet. Det gjør ikke TISA-avtalen! Permanent innstramming av demokratiets handlingsrom er usolidarisk mot fremtidige generasjoner. Det er ikke et demokrati verdig!

Bli med å forsvar folkestyre og demokrati. Meld deg inn Folkeaksjonen mot TISA her. 







Aug 20, 2016

Kvinnefiendtlig handel?

Alle foto: Kristin Brenna


















Dette er et innlegg av Lise Rødland, organisasjonssekretær i Attac. Hun er tidligere nestleder for Attac Norge. Innlegget ble først publisert Manifest tidsskrift og i Fett 1/2016 med tema arbeidsliv. 

TiSA – hvaforno? For mange utgjør disse fire bokstavene fortsatt et ukjent univers, og handelspolitikk høres fremmed, komplisert og uinteressant ut. Prinsippet med handelsavtaler er egentlig ganske enkelt. Hensikten er å begrense myndighetenes maktutøvelse for å sikre forutsigbare handels- og investeringsvilkår. Tradisjonelt har internasjonal handel dreid seg om varer, og handelsavtaler har blitt brukt til å sette tak på tollsatser.

I dag handler vi stadig mer med tjenester – alt du ikke kan slippe på foten. Toll blir derfor et mindre relevant virkemiddel, og viktigere blir utenlandske selskapers rett til å etablere seg og tilby tjenester i Norge samt reguleringer av den norske tjenestesektoren. Derunder hvor vi skal slippe til private tilbydere gjennom privatisering og konkurranseutsetting, og til hvilke vilkår.

Om Norge i TiSA forplikter seg til å tillate utenlandske tjenesteleverandører å drive barnehage, bank, oljeutvinning eller sykehjem er det usikkert hvorvidt en kan gå tilbake på dette. Kritikerne frykter derfor for statens handlingsrom i møte med klimakriser, matkriser, økonomiske kriser, offentlige tjenester og likestillingspolitikk.

Er offentlig eierskap en handelshindring?
«Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake», sa daværende leder av transportkomiteen Linda Helleland (Høyre) til VG i 2014.[i] Temaet var konkurranseutsetting av NSB: Til tross for dårlige erfaringer i andre land vedvarer høyresidas privatiseringsiver.[ii]

I Sundvold-erklæringen fra 2013 skriver regjeringen at produksjon av velferdstjenester i utgangspunktet skiller seg lite fra produksjon av andre tjenester. Som et resultat er det «helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet»[iii]. Gjennom TiSA får Solberg-regjeringen mulighet til å sikre at privatisering og konkurranseutsetting ikke kan omgjøres av fremtidige regjeringer.
“ Når barnehager og sykehjem settes ut på anbud, er det hovedsakelig kvinner som betaler prisen gjennom tap av pensjonsrettigheter og arbeidsvilkår.
Regjeringen har lenge hevdet at offentlige tjenester ikke omfattes av TiSA. For at noe skal regnes som en offentlig tjeneste innen TiSAs rammeverk, stilles to krav. Tjenesten skal ikke tilbys på kommersiell basis, eller være i konkurranse med én eller flere tjenesteleverandører. Forhandlingspartene bak TiSA sin definisjon av offentlig sektor sikrer dermed bare politi, brannvesen, forsvar og domstoler, ettersom tjenester relatert til blant annet helse, omsorg, rusfeltet og utdanning er gjenstand for konkurranseutsetting i tråd med Sundvold-erklæringen.

Kvinner betaler prisen
Innen offentlig sektor utgjør kvinner 70 prosent av de ansatte.[iv] Når barnehager og sykehjem settes ut på anbud, er det hovedsakelig kvinner som betaler prisen gjennom tap av pensjonsrettigheter og arbeidsvilkår.

I driften av offentlige tjenester er lønn og pensjon de største utgiftene. For at privatisering skal lønne seg, er det ofte disse utgiftene som reduseres. Et nylig eksempel på konsekvensene av privatisering finnes på Romsås sykehjem: Da firmaet Attendo vant anbudsrunden og overtok driften av sykehjemmet, tapte hjelpepleier Rita Rønning 800 000 kroner i pensjon. Etter over 30 år i jobben mistet hun også muligheten til å gå av med pensjon ved 62 år og fikk redusert flere av tilleggene sine.[v]

“ Da firmaet Attendo vant anbudsrunden og overtok driften av sykehjemmet, tapte hjelpepleier Rita Rønning 800.000 kroner i pensjon.
Ved å gjenoppta driften av velferdstjenester kan offentlige arbeidsplasser sikre lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for sine ansatte. Ni fagforbund, deriblant Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Skolenes Landsforbund, frykter TiSA vil stå i veien for slike tiltak.[vi] TiSA fremstår dermed som virkemiddelet regjeringen trenger for å sikre at tannkremen de presser ut av tuben, aldri kan klemmes inn igjen – i hvert fall ikke uten dyre søksmål og erstatningssaker.

Selvoppofrende kvinnfolk i krisetider
TiSA vil ha konsekvenser langt ut over det offentlige tjenestetilbudet, blant annet i finanssektoren. Handelsavtaler som TiSA traktatfester nemlig en deregulering av finanssektoren, som om finanskrisa i 2008 aldri fant sted.

FN satt i 2008 ned et ekspertutvalg ledet av Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz. Utvalget undersøkte årsakene til finanskrisa og dens spredning samt hva som må rettes opp i for å unngå lignende kriser i fremtiden. Rapporten de kom med i 2009, var ikke nådig mot finansiell liberalising i handels- og investeringsavtaler og dens rolle i finanskrisen.

Utvalgets rapport konkluderer med at alle handelsavtaler må evalueres. Dette begrunner ekspertutvalget blant annet med at flere av avtalene hindrer nødvendig regulering av finanssektoren og dermed forhindrer både forebygging og håndtering av finanskriser.[vii]



FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling ga i 2014 ut en rapport om konsekvenser av finanskrisa for likestilling verden over.[viii]Innstrammingspolitikken som blir presentert som en løsning på krisa, har ført til nedskjæringer i offentlig sektor i form av oppsigelser og dårligere lønns- og arbeidsvilkår. At flertallet av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, er ikke et særnorsk fenomen, og innstrammingen rammer derfor kvinner spesielt.

En annen konsekvens av innstrammingspolitikk rapporten tar opp, er at tjenestetilbud, subsidier og stønader reduseres. Studier fra Tyrkia viser at den totale arbeidsmengden, altså summen av lønnet og ulønnet arbeid, har økt med 12,5 prosent for kvinner, men bare 1,7 prosent for menn, etter finanskrisa.

“ Kvinner er overrepresentert i det uformelle arbeidsmarkedet, samtidig som de gjerne har hovedansvar for ulønnet hus- og omsorgsarbeid hjemme.

Tidligere brukte kvinner 47 minutter mer enn menn på omsorgsarbeid. Dette tallet har mer enn doblet seg til 98 minutter. I krisetid kombineres den økte innsatsen hjemme med mer lønnet arbeid for å få endene til å møtes. Stillingene er ofte prekære og lavtlønnede noe som gjør at kvinnene må jobbe flere timer.

Kvinner er overrepresentert i det uformelle arbeidsmarkedet, samtidig som de gjerne har hovedansvar for ulønnet hus- og omsorgsarbeid hjemme. Den totale arbeidsmengden blir større, og tiden til hvile og utdanning reduseres tilsvarende. Forskning på tidligere økonomiske kriser viser også at kvinner ved behov reduserer eget forbruk og matinntak for å sikre at det er nok til resten av familien.

Gir hemmelighold en rettferdig avtale?

TiSA forhandles frem i hemmelighold. Først når avtalen er ferdigforhandlet skal den presenteres for Stortinget, som deretter får valget mellom å godta eller avslå. Et av argumentene for hemmeligholdet av TiSA er at dersom det blir kjent at en interessegruppe står i fare for å miste et privilegium så vil den med en gang starte politisk lobbyvirksomhet for å unngå dette. [ix]

“ For hvert eneste møte kommisjonen hadde med en fagforening eller en forbrukerbeskyttelsesorganisasjon hadde de ti møter med representanter for selskaper og næringslivsorganisasjoner.

Dette argumentet møter raskt seg selv i døra. EU og USA forhandler om en egen handelsavtale seg imellom: TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). EU-kommisjonen hadde mellom januar 2012 og februar 2014 nesten 600 møter med ulike lobbygrupper om denne avtalen.

For hvert eneste møte kommisjonen hadde med en fagforening eller en forbrukerbeskyttelsesorganisasjon, hadde de ti møter med representanter for selskaper og næringslivsorganisasjoner.[x] Det er ikke uten grunn at det brukes milliarder av kroner på lobbyvirksomhet også når det gjelder hemmelige forhandlinger.

For TiSA finnes det foreløpig ikke egne statistikker over lobbyvirksomhet, men heiagjengen går under navnet Team TiSA. Blant de 59 bedriftsmedlemmene i alliansen finner du storselskaper som Visa, Microsoft, 21st Century Fox og Google. Målet er å få andre selskaper, amerikanske og utenlandske myndigheter og opinionen til å støtte opp om en ambisiøs tjenesteliberalisering gjennom TiSA.[xi]

“ Gjennom disse avtalene ønsker den vestlige verden å sette nye globale standarder uten å ta med flertallet av utviklingsland på høringen.

Innsatsen til Team TiSA og dets medlemmer gir avkastning. Da lekkasjen av finansvedlegget kom, ble det klart at Team TiSA-medlemmet US Coalition of Service Industries hadde fått omtrent alt de ba om i møter med amerikanske myndigheter i 2013.[xii]

En rapport fra FNs spesialrapportør for å fremme en demokratisk og rettferdig verdensorden, Alfred de Zayas, slår fast at handelsavtaler som forhandles i hemmelighet og ekskluderer relevante aktører, bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.[xiii] Også han krever en gjennomgang av eksisterende avtaler for å sikre at de ikke bryter med menneskerettighetene. Til nå er det ingen statsledere som har tatt til orde for tiltak.



Utviklingsland på sidelinja
Ifølge FNs Human Development Index har alle landene i TiSA-forhandlingene høy eller veldig høy utviklingsgrad, med unntak av ett land – Pakistan. Bare ett afrikansk land tar del i forhandlingene, nemlig øystaten og skatteparadiset Mauritius.

Singapore, Uruguay og Paraguay har alle trukket seg fra forhandlingene etter at det ble klart for dem hvilken vei forhandlingene tok: TiSA ville for eksempel være uforenlig med nasjonale politiske mål innenfor blant annet helse og infrastruktur. I Uruguay pekte Arbeids- og sosialdepartementet på at TiSA ville kreve at Uruguay brøt med flere av forpliktelsene de har påtatt seg under International Labour Organization.[xiv]

TiSA er ikke den eneste megaavtalen som er under forhandling. TTIP, CETA og TPP er handelsavtaler mellom henholdsvis EU og USA, EU og Canada, og USA og elleve Stillehavsland. Gjennom disse avtalene ønsker den vestlige verden å sette nye globale standarder uten å ta med flertallet av utviklingsland på høringen, slik de er tvunget til i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette gjør kampen mot TiSA til en kamp mot globale strukturer som bidrar til å opprettholde en skjevfordeling av makt, ressurser og frihet.

Motstanden vokser
Den nye generasjonen av handelsavtaler gir grobunn for en ny motstand, og verden over ser vi opprøret mot frihandelsparadigmet reise seg. Attac har vært en av organisasjonene som har stått bak flere aksjoner mot avtaler som TiSA og TTIP. Flere av aksjonene skjedde i forbindelse med internasjonale aksjonsdager, hvor flere hundre møter og marsjer har blitt arrangert verden over.

Ved å søke informasjon hos blant andre Attac, Handelskampanjen og Fagforbundet kan du bli med i kampen for global rettferdighet. Still spørsmål til lokalpolitikere og hør hvorvidt de har blitt spurt – hva syns de om at regjeringen forhandler bort deres politiske handlingsrom? Del kunnskap og bidra til å knuse antakelsen om at handelspolitikk ikke angår folk flest. Bare slik kan vi bryte de globale strukturene som skaper og opprettholder ulikhet og diskriminering.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hentet fra Fett 1/2016 med tema arbeidsliv  fett.no

[i] Lastet ned fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/slik-vil-hoeyre-knuse-nsbs-togmonopol/a/23288131/

[ii]
Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/170509/c319e18426

[iii] S. 36. Lastet ned fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a93b067d9b604c5a82bd3b5590096f74/plattform.pdf
[iv] Lastet ned fra https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling

[v] Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/279828/ceb9a4ca2a

Lastet ned fra http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/281223/eceaceeaae

[vi] Lastet ned fra http://www.fagforbundet.no/tema/TISA/?article_id=129786

[vii] Lastet ned fra http://www.un.org/ga/econcrisissummit/docs/FinalReport_CoE.pdf 

[viii]
Lastet ned fra http://www2.unwomen.org/~/media/headquarters/attachments/sections/library/publications/2014/theglobaleconomiccrisisandgenderequality-en%20pdf.ashx?v=1&d=20141013T121829

[ix] Andres Moxnes: Globalisering Versjon 2.0, lastet ned fra http://www.nrk.no/ytring/globalisering-versjon-2.0-1.12595353

[x] Lastet ned fra http://corporateeurope.org/international-trade/2015/07/ttip-corporate-lobbying-paradise

[xi] Lastet ned fra http://www.teamtisa.org/about-the-coalition/about-team-tisa

[xii] Lastet ned fra https://wikileaks.org/tisa-financial/analysis.html


[xiii] Lastet ned fra http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/fns-spesialrapportr-stater-ma-avslutte-avtaler-som-bryter-med-menneskerettighetene

[xiv] Lastet ned fra http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/uruguay-abandons-tisa

Aug 19, 2016

Børge Brende vedgår at TiSA-avtalen gir redusert politisk handlingsrom



Dette er en gjesteblogg skrevet av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.


Forsvararane av TiSA-avtalen har ei dårleg sak.

Utenriksminister Børge Brende har for vane å avvise all kritikk av TiSA, den femtilands store handelsavtalen for tenester som Norge no har forhandla om i tre år, og som mange av oss ser på som direkte arbeidstakarfiendtleg og udemokratisk.

I eit tilsvar på slik kritikk i LO-Aktuelt nr 10
, vedgår han no klart at avtalen vil bety redusert politisk handlingsrom for Norge.

Børge Brende skriv: ”Norge har ikke forpliktet seg til å åpne offentlig tjenester som sykehustjenester, grunnutdanning, sosiale tjenester for utenlandske tilbydere. I disse sektorene vil det politisk handlingsrommet opprettholdes.” (mi utheving.)

Dette betyr i klartekst at i andre sektorar, der Norge ikkje har reservert seg på same måten, der vil altså avtalen føre til redusert handlingsrom. Brende stadfester dermed ein vesentleg del av det vi kritiserer avtalen for. Dette er eit klart framsteg frå UD si side, og viser tydeleg at vår kritikk ikkje baserer seg på ”misforståelser”, slik det lettvint blir påstått frå det haldet.

Resten av svaret frå Børge Brende er derimot også denne gongen ein repetisjon av ikkje grunngjevne påstandar om kor bra og ufarleg avtalen er, uten at ministeren tar opp dei konkrete punkta vi viser til.

Når eksempelvis TiSA-tilhengarane i både EU, USA og Canada, m.fl. påstår at avtalen vil gi deira bedrifter bedre høve til å gå ut og EROBRE MARKNADER i utlandet, og Brende blir utfordra til å svare på kven det er som då vil måtte miste jobbane sine, då gjentek han berre lettvint den same ufunderte påstanden om at TiSA “vil bidra til verdiskaping og arbeidsplasser for Norge”. Kanskje er det ein idé for UD neste gong å vise til dei analysene som gir grunnlag for å påstå at Norge berre vil ha fordelar av avtalen?

“På ikke-diskriminerende vis” er elles ei spesielt snedig bisetning som UD-leiinga er svært påpasselege med å få med i dei fleste innlegga dei har om TiSA. I innlegget i LO-Aktuelt denne gongen er det presentert slik: “Regjeringen vil ikke forhandle bort norske folkevalgtes rett og plikt til å regulere helse, miljø og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter på ikke-diskriminerende vis”. (mi utheving). Det dette altså betyr, er at norske styresmakter ikkje kan favorisere norske bedrifter i forhold til utanlandske. Det er utanlandske konsern som ikkje skal "diskriminerast".

Eksempelvis blir no nye fullelektriske ferjer for Fjord1-reiarlaget bygde ved tyrkiske verft på same tid som norske verft manglar ordrar. OG dette trass i at det gjeld framtidsteknologi som norsk næringsliv så avgjort kunne trenge å bygge opp.

Det dette viser, er at det reduserte politiske handlingsromet vi alt har gjennom andre handelsavtalar som EØS, vil bli ytterlegare avgrensa gjennom det som er hovedformålet med TiSA: Nemleg ei styrking av utanlandske bedrifter sin posisjon i dei ulike land sine marknader. Dei negative sidene ved dette, gjer UD sitt ytterste for å bagatellisere.

Det er elles frimodig av utenriksministeren når han hevder at vi som kritiserer haldninga hans til TiSA, har "en grunnleggende annen holdning til internasjonale handelsavtaler enn det regjeringen og flertallet på Stortinget har.” Dette fordi TiSA-forhandlingane faktisk foregår i eklatant brot med WTO-organisasjonen, og er ein alvorleg trussel mot dette hovedforumet for internasjonale handelsavtalar. WTO, som ikkje minst Brende gjentekne gongar har framheva som fundamentet for norsk handelspolitikk.

Når han i tillegg prøver å gi inntrykk av at den forrige regjeringa også er positiv til TiSA, så underslår han med vitande og vilje at både SV og Sp har snudd i synet på denne avtalen, basert på dei mange negative opplysingane om TiSA som har kome fram dei siste par åra. Opplysingar som også UD bør ta inn over seg, og i det minste kommentere kritikken mot TiSA på konkret og seriøst vis i tida framover.

Aug 11, 2016

Når pengemakta trumfar stemmemakta



Dette er en kronikk av Mari Vold sekretær i Grønn Ungdom Sør Trøndelag. Kronikken ble først publisert på NRK Ytring.  

Er du interessert i at handelsselskap og pengesterke interesser skal undergrave makta til norske lover og politikarar? Ikkje? Då må du seie nei til TTIP.

Veit du kva den internasjonale handelsavtalen TTIP eigentleg går ut på? Det burde du. Fryktar du TTIP? Det burde du også. Iallfall om du ikkje er overhovud i eit digert, internasjonalt handelsselskap. Det handlar om makt og ansvar, og om kven som skal sitte med det. Det handlar om demokrati, og om kva din stemme skal vere verd i det landet du bur i. Det handlar om kva slags offer du må gjere, og kva slags verdiar du har.

Makta blir flytta

Vi har så mange pengar i Noreg, og så mykje fridom til å bruke pengane på det vi vil. Vi bur jo trass alt i eit demokrati! Men visste du at stemma din blir svakare av alle pengane? Eller, sagt på ein annan måte: Alle pengane dine gjer at det du kjøper utgjer ein sterkare stemme enn den stemma du gir frå seg ved eit Stortingsval. Pengestemma blir sterkare enn verdistemma, kan du seie.


“ Internasjonale handelsavtalar, som TTIP, er med på å flytte makta bort frå regjeringa, bort frå politikarane, bort frå din stemme (...)

Noreg er kjend som eit sterkt demokrati, men internasjonale handelsavtalar, som TTIP, er med på å flytte makta bort frå regjeringa, bort frå politikarane, bort frå din stemme, og over til handelsselskapa. Og du kan ikkje stemme over kven som skal vere sjef i handelsselskapa. I internasjonal handel er det éin ting som blir gjort, og det er det som er mest lønsamt. Ikkje det som er best for deg, for landet ditt, eller for verda globalt. Verdiar finst ikkje, om dei ikkje kan målast i pengar. Du er ikkje verd noko som menneske, berre som forbrukar. Dei einaste som har fordel av TTIP er dei største handelsselskapa, men dei lokkar deg med at du som individ skal få meir fridom og fleire val. Du får kanskje større utval i butikken, men til gjengjeld blir landet ditt misbrukt og undertrykt av pengemakta.

Politikarane mistar makt
Du kan altså ikkje berre tenke at pengestemma din skal erstatte verdistemma din. Da har du ikkje forstått kva tapet av ein verdistemme betyr. Det betyr til dømes at du ikkje kan vente at politikarane skal løyse miljøproblema for deg. Det får dei ikkje makt til. Du må gjere det sjølv, ved å bruke pengestemma til å styre forbruket ditt. Den største globale utfordringa vi står framfor er altså avhengig av dine personlege offer og din personlege innsats, basert på din vilje og din kunnskap.

Kjennest det som eit stort ansvar? Det er det. Men her har du det. Værsågod.

Du synst kanskje det er urettferdig at eg gir deg dette ansvaret, men slapp av, du deler det med alle andre vanlege forbrukarar. Ditt bidrag blir berre ein drope i havet. Du kan puste ut, og leve som før. Nei, vent! Vi veit kva som skjer om alle tenkjer sånn: Ingenting, og problema held fram som før.

Eg klandrar deg ikkje. Det er for mykje å forlange av enkeltindivid som deg og meg at vi allveg skal vite kva som er best å gjere, og allveg gjere det beste. Det skal vere nok å bruke stemmeretten, følgje lova og leve eit normalt liv. Ikkje minst skal det vere lov å slappe av litt. Da må politikarane ta ansvaret og makta som dei har fått frå oss. Men no er dei i ferd med å gi det frå seg, ved å forville seg inn i TTIP.

Med TTIP vil handelsselskapa kunne saksøke landet ditt om dei ikkje får gjere som dei vil på grunn av norsk lov. Den lova som du har stemt fram. Da kan Staten måtte betale erstatning til selskapet som straff for å følgje eigen lov. Erstatning, det er norske skattepengar, det.


“ Med TTIP vil handelsselskapa kunne saksøke landet ditt om dei ikkje får gjere som dei vil på grunn av norsk lov.

Har gitt konkrete utslag
Det finst allereie TTIP-liknande avtalar mellom ulike land. Det viser seg at dersom erstatningssummen eit selskap ber om blir stor nok, kan landet rett og slett måtte la selskapet gjere som det vil, fordi landet ikkje har råd til å betale straffa. I Guatemala, der ureining frå ei gullgruve førte til helse- og miljøproblem lokalt, lét myndigheitene drifta fortsette, truleg på grunn av trugselen om søksmål og store erstatningssummar frå selskapet som eigde gruva. Den eigentlege prisen, den som ikkje kan målast i pengar, den er det lokalbefolkninga som betaler.

Eit anna døme på at pengemakta gir blanke i folket sitt ve og vel har vi frå Egypt, som ville auke minstelønna og dermed vart saksøkt av Veolia. Dette er elementære ting som ein stat skal ha råderett over, utan innblanding eller press utanfrå. Men handelsselskapa vil berre trygge investeringane sine, til og med om det betyr at staten ikkje lenger kan trygge folket sitt.

“ Det er no vi må seie frå. Du kan ringe eller skrive om ditt syn til dei som forhandlar, og til regjeringa di.

Sei nei til TTIP!
Demokratiet vårt er avhengig av at verdistemma har tyngde, og vi kan ikkje akseptere at den bli redusert av nokon som ikkje har våre interesser i tankane. Våre interesser blir ikkje med i forhandlingane, fordi Noreg ikkje er med i EU. Likevel må vi ta konsekvensane, gjennom handelsavtalen vi allereie er ein del av, EØS. Med mindre vi bestemmer oss for at TTIP ikkje skal gjelde i vårt land. Og JA, det kan vi bestemme!

Det er no vi må seie frå. Du kan ringe eller skrive om ditt syn til dei som forhandlar, og til regjeringa di. Du kan bli med i ein organisasjon som jobbar mot TTIP, som Attac, eller eit politisk parti, som MDG. Du kan gå i demonstrasjonstog, signere underskriftskampanjar, og ikkje minst delta i debatten.

Kvart bidrag teller. For at verdiane dine ikkje skal gå tapt: Sei nei til TTIP!

Aug 10, 2016

Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen



Folkeaksjonen mot TISA krever at Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene og at alle forhandlingsdokumenter offentliggjøres. Videre krever vi at Norge ikke skal slutte seg til liknende avtaler, som TTIP og CETA, og at investor-stat tvisteløsning (ISDS) ikke skal innlemmes i Norges bilaterale investeringsavtaler. 


Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen og samarbeider med dem. Det er en allianse av ulike organisasjoner fra fagforbund, bondeorganisasjoner, til miljø,- solidaritets,- og utviklingsorganisasjoner. Nettverket ble oppretta 27. april 2004.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks. De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

TISA er utformet som en levende eller dynamisk avtale. Det innebærer at forhandlingene vil fortsette også etter at en avtale er inngått. Forhandlerne vil ha mandat til å utvide og
videreutvikle avtalen, gjennom blant annet å inkludere nye sektorer og regelverk.

Om det bare er én ting du skal huske om TISA, så er det nettopp dette: TISA er en dynamisk avtale uten retrettmuligheter. Det lover ikke godt for demokratiet og det er grunnen til at mange omtaler TISA som en grunnleggende udemokratisk avtale.


Folkeaksjonen mot TISA mener at handel må forgå på en måte som styrker arbeiderrettigheter og ikke minst beskytter klima og miljø. Handel må organiseres på en måte som sikrer bærekraftig vekst og sosial rettferdighet. Vi er ikke tjent med at multinasjonale selskaper og markedskrefter skal bestemme stadig mer over våre livsvilkår. 

Handelskampanjen skriver dette om sitt arbeid:
Vi følger internasjonale handelsforhandlinger, regionale handelsavtaler, og Norges handels-og investeringsavtaler. Vi bistår med analyser, kursing, foredrag og skriftlige innspill. Vi har et aktivt styre som har bred erfaring og kompetanse innenfor internasjonal handelspolitikk.

Hvis du lurer på noe eller trenger informasjon, ta kontakt med vår koordinator Anniken Storbakk på handelskampanjen@handelskampanjen.no

Dagens handelssystem er urettferdig og fungerer i all hovedsak på de sterkestes premisser. Vi trenger et internasjonalt handelsregelverk og internasjonale handelsorganisasjoner som støtter og beskytter verdens fattige land og folk, som beskytter lokale markeder og lokale produsenter, som gjør det lettere for lokale myndigheter å føre en politikk for utvikling av egen økonomi og egen befolkning, og som tar hensyn til de store forskjellene i økonomi og behov mellom ulike land, regioner og distrikter.

Handelskampanjen vil motarbeide den rådende, nyliberalistiske handelspolitikken og grunnleggende reformere det handelspolitiske systemet. Ubegrenset frihandel og frie kapitalbevegelser forsterker skjevhetene i verdensøkonomien og øker belastningen på natur og miljø. Klimagassutslipp fra en voksende global handel fører til klimaendringer som først og fremst vil ramme verdens fattige. I en verden med svært skjeve maktforhold vil fri verdenshandel på formelt like vilk år først og fremst tjene de økonomiske stormaktene og de store multinasjonale selskapene. Handel kan ikke være et mål i seg selv, men et middel til økonomisk og sosial utvikling, rettferdig fordeling, utryddelse av nød og fattigdom, økt demokrati og en bærekraftig utvikling.

Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utviklingen, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Vi vil motarbeide at kynisk profittjakt skal ødelegge livet til hundrevis av millioner av mennesker og ødelegge naturressursene og miljøet for framtidige generasjoner, slik det skjer i dag. Handelskampanjen vil bidra til å bygge opp folkelig aktivitet og motstand mot en slik politikk.