Jul 26, 2015

Send inn høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (ISDS)


Dette er en gjesteblogg av Martin Austad. Han har skrevet et svar til høringen om modell for investeringsavtaler. Du kan gjerne låne hele eller deler av svaret, dersom du også ønsker å sende svar på høringen.


Om du skal ”klippe og lime”, kopier teksten nedenfor ved å bruke Ctrl-c og lim inn med Ctrl-v i det feltet som er merket ”Skriv inn høringssvaret her:” Vær nøye med å ikke kopiere aktive lenker merket med blått da dette ikke godtas. Det er også et tittelfelt som du kan benytte om du ønsker det. Skriv inn ord for ord for hånd. Du kan f.eks skrive: Nei til ny investeringsavtale.


Send inn høringssvar ved å følge denne lenken. For å sende inn svaret bruker du den grønne knappen nederst på siden.

Høring om modell for investeringsavtaler

Jeg har sterke innvendinger mot å ta i bruk den modellen for investor-stat-tvisteløsning (ISDS) som Fiskeri- og næringsdepartementet skisserer i høringsnotatet ”Høring – modell for investeringsavtaler” som ble lagt ut 13. mai 2015. Det at det opprettes slike tvisteløsningsmekanismer som denne, innebærer i seg selv en endring av maktforholdet mellom investor og stat som utelukkende er til investors fordel. Investor vil alltid ha mulighet til å oppnå en fordel gjennom et søksmål, mens den saksøkte i beste fall kan unngå å tape. Modellen medfører massiv overføring av makt og myndighet fra folkevalgte organer til et overnasjonalt voldgiftstribunal. Det er helt uakseptabelt at internasjonale investorer ut fra hensynet til egne investeringer på denne måten skal ha mulighet til å overprøve vedtak som er lovlig fattet i folkevalgte organer.

Tidligere erfaring med slike overnasjonale voldgiftstribunaler viser at de samfunnsmessige, politiske og økonomiske hensyn som ligger bak de reguleringer som investorens søksmål retter seg mot, ofte tillegges mindre vekt enn de påståtte ulempene for saksøker. Forslaget bærer også preg av å legge større vekt på investeringsbeskyttelse enn på beskyttelse av den enkelte stats rett til uavhengig, folkevalgt myndighetsutøvelse. Investeringer har alltid medført risiko og det kan ikke være slik at behovet for å redusere investors risiko og beskytte investeringer skal prioriteres framfor behovet for å ivareta demokrati og suverenitet.

Det er i det hele tatt et gjennomgående trekk ved forslaget at hensynet til investeringsbeskyttelse og fri konkurranse settes foran alt annet. I forslaget er det bare legitime reguleringer innenfor miljø, helse, sikkerhet, ressursforvaltning, arbeidsrettigheter og menneskerettigheter som er tillatt og selv på disse områdene er det et forbehold. Et land kan bare iverksette tiltak på disse områdene, dersom disse tiltakene ikke står i strid med avtalen i sin helhet. Dersom modellen ikke skal være til hinder for at land skal ha legitim reguleringsrett på disse områdene, må denne siste klausulen tas ut. Selv med en slik endring vil andre sentrale områder som næringspolitiske tiltak for å diversifisere økonomien eller øke skatter og avgifter ikke være tillatt. De begrensningene som er satt med hensyn til forskjellsbehandling kan lett komme i konflikt med distriktspolitiske hensyn og andre næringsmessige hensyn.

Det opplyses i høringsbrevet at: ”Hovedformålet med å inngå investeringsavtaler er å beskyttenorske investeringer i utlandet, …” Behovet for å ”fremme investeringer i utviklingsland og slik bidra til økonomisk utvikling i disse landene” er videre nevnt. Særlig sett i lys av det siste er det uforståelig at forslaget til avtalemodell legger opp til at et vertsland ikke kan stille krav til investor som innebærer at denne skal ansette lokale arbeidere, benytte lokale underleverandører, overføre teknologi og kunnskap, begrense kapitalstrømmen ut av landet osv. Denne typen krav som ofte har inngått i norske konsesjonsbetingelser i forbindelse med vasskraftutbygging og utnyttelse av olje- og gassressursene i Nordsjøen, har vært av stor betydning for utvikling av kompetanse og næringsliv i Norge. En ting er at det ville være helt meningsløst å tenke på at Norge skulle fraskrive seg denne muligheten i framtiden. En annen ting er at det ville være dypt usolidarisk om vi skulle åpne for at norske selskaper som etablerer seg i utlandet og spesielt i utviklingsland, skulle fritas for slike forpliktelser. Det er nettopp denne typen forpliktelser som kan bidra til at norske investeringer fører til utvikling og ikke bare blir en mulighet for norske investorer til å utnytte utviklingslandenes situasjon til egen fordel.

Med hensyn til saksgangen ved en eventuell tvist synes jeg det er svært betenkelig at departementet foreslår at tvister kan bringes opp på overnasjonalt nivå gjennom den foreslåtte investor-­stat-­tvisteløsningen, uten at det stilles krav om at saken først skal være fullendt i de nasjonale domstolene.

Avslutningsvis vil jeg ta med en anmerkning som angår Artikkel 34 Varighet og oppsigelse. Her er det foreslått at bestemmelsene i en avtale kan forbli i kraft i ytterligere femten år fra det tidspunktet avtalen regnes som oppsagt. Det virker særdeles uklokt å gi en oppsagt avtale så lang ettervirkningstid. Dette er ytterligere et eksempel på hvordan denne avtalemodellen legger større vekt på å begrense investors risiko enn å ivareta statlige og folkevalgte organers handlefrihet.

Det er min oppfatning at den avtalemodellen og ikke minst den modellen for tvisteløsning som departementets forslag legger opp til, vil gi internasjonale investorer og selskaper uforholdsmessig stor makt over et lands politikk, økonomi og samfunnsliv, enten det dreier seg om norske investeringer i utlandet eller utenlandske investeringer i Norge. Med tanke på vårt eget land vil modellen for investeringsavtaler, om den blir innført, undergrave norsk folkestyre og sjølråderett og kan følgelig ikke være i landets interesse. Jeg mener også det er god grunn til å spørre om ikke den foreslåtte modellen for tvisteløsning vil innebære så omfattende avståelse av suverenitet at den vil være i strid med Grunnloven. Forholdet til Grunnloven må belyses inngående og det må vurderes om forslaget kan gjennomføres uten en forutgående grunnlovsendring.

I høringsbrevet står det som følger. “Regjeringen vil etter høringsrunden ta stilling til om Norge skal forhandle investeringsavtaler basert på modellavtalen, med eventuelle endringer som følge av innspill i høringsrunden.” Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at regjeringen ønsker å ta stilling til avtalemodellen på egen hånd, uten å bringe saken inn for Stortinget. Med tanke på de alvorlige følgene innføring av avtalemodellen kan få og ikke minst det uavklarte forholdet til Grunnloven, anser jeg det som svært udemokratisk om departementets forslag ikke blir lagt fram for behandling i Stortinget, men kun skal behandles internt i regjeringen.

Min konklusjon blir at regjeringen må legge dette forslaget til side. Vi har klart oss lenge uten ISDS og vil være best tjent med å la det være slik for framtiden også.

Send inn høringssvar ved å følge denne lenken. For å sende inn svaret bruker du den grønne knappen nederst på siden.

Jul 13, 2015

Gjesteblogg: Handelspolitikk inn i kommunevalkampen?



Dette er en gjesteblogg skrevet av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (
Multilateral Agreement on Investment). MAI-
avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Arbeiderpartiet på katastrofekurs i TiSA-spørsmålet.

Arbeiderpartiet si leiing har prøvd å roe kritikarane av TiSA-avtalen med at partiet stiller sokalla strenge krav til avtalen for å stemme ja til den. I debatten i Stortinget nyleg der denne frihandelsavtalen for tenester var tema, takka vere SV og Sp, kom det likevel tydeleg fram at Ap utruleg nok ser like positivt på TiSA som dei to pro-liberalistiske regjeringspartia. Ja, Ap sine representantar ga klart uttrykk for at dei stolte på at Frp og Høgre gjorde det som var rett i dette spørsmålet. Dersom den haldninga i Ap blir ståande, vil TiSA-avtalen uten tvil bli ratifisert av Stortinget i 2016.

Det er ein utruleg situasjon at Ap ser ut til å gå inn for ein avtale som har som sitt grunnleggande og uttrykkelege utgangspunkt å få liberalisert marknadane når det gjeld flest mogleg tenester. Avtalen legg opp til at alt anna enn full liberalisering må forsvarast gjennom unntak og reservasjonar! EU-kommisjonen presenterte fornøgd avtalen mellom anna slik ved starten av forhandlingane for omlag to år sidan: “TiSA negotiations aim at opening up markets in services among a diverse group of the World Trade Organisation’s (WTO) members who are willing to push ahead with liberalisation faster than the general membership of the World Trade”. Målet er altså å opne opp marknadane i tenestesektoren for internasjonal konkurranse raskare enn det som det var råd å få til innanfor Verdens Handelsorganisasjon WTO.

I skrivande stund les eg på nettet at det er avslørt at eit firma som brukar underbetalte bulgarske arbeidarar, no jobbar med eit oppdrag for Helse-Bergen på kontraktsvilkår som normale norske bedrifter sjølvsagt ikkje kan konkurrere med. Vi har ved gjentekne høve fått vite av Transportarbeiderforbundet, korleis ”Et unødig liberalt norsk regelverk har opna transportmarknaden for utanlandske transportører i en slik grad at en hel næring trues på livet”... TiSA vil opne dei fleste tenestesektorane på same måten som transport- og byggebransjen. Når Ap tillet seg å ”skjule seg bak” at partiet ”forutset” at avtalen ikkje skal gå ut over forholda i arbeidslivet, då står det derfor ikkje til truande. Ap-leiinga veit så vel at ei slik liberalisering nettopp må betalast med meir kaos i arbeidsmarknaden... Dette har ikkje minst Fagforbundet minna Ap-leiinga tydeleg på.

Kvifor bør dette inn i kommunevalkampen?

Det er to sterke grunnar til det. Først og fremst ligg det an til at TiSA-avtalen kjem til Stortinget for ”sandpåstrøing” i god tid før neste stortingsval - etter at ein forsvarleg politisk debatt om avtalen så langt har vore sabotert av tilhengarane. Derfor kan det ikkje ventast til då med å få reagert politisk. Kommunevalkampen vil derfor vere ein unik arena til å få gitt eit kraftig signal til dei ulike partia også i dette fundamentale spørsmålet. Det er lite truleg at kommunepolitikarane vil bruke tid på dette i sin lokale valkamp, men gjennom internettet kjem det signal om at grupper av TiSA-motstandarar vil ”bråke ekstra med kaserollene” i den perioden for å tydeleggjere kven av partia det er som har forsvarlege TiSA-standpunkt og ikkje... Dersom for eks. Ap i kommunevalet fekk ei tydeleg veljarflukt i favør av dei TiSA-kritiske partia, så kunne kanskje det få dette avgjerande partiet for TiSA-avstemminga i Stortinget, til å studere konsekvensane av denne avtalen med meir kritiske auge. I staden for, som no, å stole blindt på at Frp og Høgre skal gjere ein god jobb for arbeidstakarsida under dei pågåande forhandlingane. Det er SV, Sp, Partiet Rødt og Miljøpartiet De Grønne, som klart har sagt nei til TiSA, slik avtale-ideologien no framstår, og dei fleste Ap-veljarane, i alle fall dei som har sine sosialdemokratiske instinkt i orden, burde avgjort passe best inn i eit TiSA-kritisk parti...

Den andre grunnen til at TiSA-avtalen også politisk høyrer heime i ein kommunevalkamp, er at dette monsteret av ein avtale også vil redusere det politiske handlingsromet som kommunene så langt har hatt. Ålesund hadde nyleg eit eksempel der eit privat firma plutseleg la ned ei barnhageavdeling som mange foreldre hadde basert seg på å bruke... Dersom den politiske leiinga i kommunen skulle finne ut at det tryggaste ville vere at kommunen igjen skulle stå for drifta av alle barnehagane, så vil ein evt TiSA-avtale stikke alvorlege kjeppar i hjulet for ei slik endring. TiSA legg nemleg opp til uhøyrt styrking av private konsern sin posisjon i høve til offentlege styresmakter.

Denne tanken om at TiSA-avtalen kan bli eit tema i kommunevalkampen, er eg ikkje åleine om. Det er mange som er så redde for den aggressive liberaliseringsoffensiven som TiSA, og dei andre frihandelsavtalane av typen TTIP og TPP, står for, at dei leiter ”med lys og lykte” etter ein måte å få stansa eit ja til denne avtalen i Stortinget før neste stortingsval. Det er ille for meg å måtte angripe Ap inn mot eit kommuneval, ettersom dei to partia som no sit i regjering står vesentleg lenger unna mitt politiske syn. Men så lenge Arbeiderpartiet held fram med å støtte dei to partia i at ein handelspolitikk som er bra for norske storkonsern som konkurrerer i utlandet, også utan vidare er ”bra for Norge”, då ser eg meg nøydd til det... Om Telenor, med si satsing i utlandet, og norske reiarlag i utansriks, som knapt lenger har norske sjøfolk ombord, vil juble for ein TiSA-avtale, så har det store fleirtalet av norske arbeidstakarar all grunn til istaden å sjå på TiSA som ein trussel...

Jul 11, 2015

Urettens profitører blir alltid rike uansett



Har du hørt om ISDS og BIT? Hvis svaret er nei er du ikke alene. Den store majoriteten av det norske folk har heller ikke hørt om ISDS og BIT. ISDS står for "investor-stat tvisteløsning". BIT står for "bilaterale investeringsavtaler", det vil si handelsavtaler mellom land. Med ISDS kan selskapene saksøke land som truer selskapets framtidige profitt og kommersielle interesser. Man kan spørre seg om hvem som tjener på ISDS? Multinasjonale selskaper selvsagt, men ISDS er også "big business" og "urettens profitører", ekspertene, dommerne og advokatene blir alltid rike uansett utfall.

Nå vil regjeringen innføre investor-stat-tvisteløsning (ISDS). I den anledning har de sendt sitt forslag til BITs ut på høring den 13. mai 2015. Dette gjorde de vel vitende om at mange, inkludert politikerne på stortinget, snart gikk ut i ferie. De har sagt at forslaget om ISDS også er en forberedelse til TTIP. Forslaget er kontroversielt og eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter.

Dersom TTIP og TISA inneholder en paraplyklausul betyr det at regler i en avtale også gjelder i andre avtaler. Det vil si at for eksempel investor-stat-tvisteløsning i TTIP også kan brukes inn mot TISA. Dermed vil TISA og TTIP overføre makt fra kommuner og storting til multinasjonale selskaper. På den måten undergraves nasjonale regelverk og lokale domstoler. Man er ikke lenger herrer i eget hus når makten overføres til en overnasjonal domstol. Avtalene styrker investorinteressene på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstageres rettigheter og miljølovgivning.

LE MONDE diplomatique skriver i sin artikkel Urettens industri: Multinasjonale selskaper som saksøker stater for å kreve erstatning for «tapt framtidig profitt» er et viktig ankepunkt mot frihandels­avtalen TTIP. Men dette er allerede en realitet som truer med å skape en udemokratisk rettspraksis.

248 kroner var alt som skulle til for at Veolia (fransk industrikonsern med hovedvirksomhet innen vannforsyning, avfallshåndtering, energi og transport)
gikk til angrep på en av de få seirene til de egyptiske lønnstakerne under den arabiske våren i 2011, nemlig økningen av minstelønnen fra 400 til 700 pund i måneden (328 til 576 kroner). Dette var uakseptabelt for det multinasjonale franske selskapet som 25. juni 2012 trakk Egypt inn for Verdensbankens voldgiftsdomstol, ICSID. (...) Veolias søksmål, som ennå ikke er ferdigbehandlet, ble tatt ut på bakgrunn av en investeringsavtale mellom Frankrike og Egypt. Det finnes 3000 avtaler av denne typen i verden, enten inngått mellom to land eller som del av frihandelsavtaler. De beskytter utenlandske selskaper mot alle typer offentlige beslutninger (lover, regelverk, forskrifter) som kan skade deres investeringer.

Investor-stat-tvisteløsning er blitt en lukrativ bransje som allerede har gjort en rekke private selskaper rike. 
Hver tvistesak involverer en hærskare av advokater fra de største firmaene med honorarer fra 350 til 700 euro i timen. Også dommerne blir rikelig belønnet. Med tanke på at sakene ofte varer mer 500 timer er det ikke vanskelig å regne seg til at aktørene tjener grovt på disse sakene. Vi vet at søksmålene er i milliardklassen med saksomkostninger gjennomsnittlig 60 millioner kroner. Miljøvernlovgivning rammes i 60% av søksmålene rettet mot EU-land. Og regningen den betales av staten eller med andre ord, skattebetalerne i de respektive land.

Selskapene har tre hovedprinsipper for å beskytte sine investeringer. Utenlandske og nasjonale selskaper skal likebehandles. Dermed blir det umulig å prioritere nasjonale bedrifter for å sikre et lands sysselsetting. Investeringene skal sikres gjennom at offentlige myndigheter ikke kan endre driftsbetingelsene. Et grelt eksempel er det svenske kjernekraft og vannkraftselskapet Vattenfall som har saksøkt Tyskland etter avgjørelsen om å fase ut landets atomkraftverk etter Fukushima-ulykken i Japan i 2011. I dag rettsforfølger Vattenfall også Angela Merkels ambisjon om å gjøre Tyskland atomfritt innen 2022. Vattenfall hevder de vil tape 1,18 milliarder euro på den tyske regjeringens beslutning. Det tredje kravet er at selskapene skal kunne overføre kapital utenlands. Med andre ord skal de fritt kunne sende kapital ut av landet.


Joakim Birkeli Jacobsen skriver i sin artikkel Skyggedomstol brer om seg: Selvyn Seidel er en av verdens rikeste advokater. Det var en lukrativ dag på jobben for ham da tsunamien rammet Fukushima. Hver gang lokale myndigheter ser seg nødt til å endre spillereglene i økonomien på grunn av noe uforutsett - som en katastrofe - er en mulighet for økt fortjeneste for Seidel. Han driver et investeringsselskap som kjøper seg inn i tvister som internasjonale selskaper fremmer i Verdensbankens avdeling for voldgift, ICSID.

Under navnet «investment litigation» er praksisen til Selvyn Seidel blitt svært populær. I 1995 utkom en artikkel som ga forretningsadvokater som ham en lukrativ ide. Artikkelen beskrev hvordan investeringsbeskyttelsesavtaler og voldgiftsdomstoler kunne gi bedrifter erstatning, ikke bare i tilfeller av åpenbar ekspropriasjon. Du måtte bare tolke begrepet ekspropriasjon langt nok, så ville flere muligheter åpne seg.

Men det var ikke før Seidel fant en måte å tilby prosedyre uten økonomisk risiko for selskapene at det tok av. Seidel tok kostnadene ved et tap. Og når han vant tok han opp til 80 prosent av erstatningsutbetalingen, ifølge det tyske magasinet Zeit.

Det hender selvsagt at de multinasjonale selskapene taper en sak. Og når de taper, taper de alle millionene de har brukt i prosessen. Men "urettens profitører", som en rapport fra Corporate Europe Observatory kaller dem, blir alltid rike. Systemet sørger alltid for at dommerne og advokatene i disse internasjonale instansene blir rike uansett utfall.

Motstanden mot ISDS er stor på begge sider av Atlanterhavet. Fagforbund og miljø- og forbrukerorganisasjoner roper varsko. Det blir tydeligere og tydeligere at dette handler om å flytte makt fra folkevalgte organer og inn i styrerommene i multinasjonale selskaper. Fattige land har liten mulighet til å forsvare seg når når deres 
sosial- eller miljøpolitikk blir truet. Det er urettferdighet satt i system.

I Norge har 
LO gått klart ut og sagt at de er i i mot ISDS. Over 2 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS. I Sverige har over 35 000 gjort det samme. Folkeaksjonen oppfordrer folk til  å mobilisere mot at multinasjonale selskaper skal kunne true grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstageres rettigheter og miljølovgivning! Skriv under mot investor-stat-tvisteløsning her.

Jul 9, 2015

Nafta lovet gull og grønne skoger, hva med TTIP?


LE MONDE diplomatique skriver (Juni, 2015): Den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta skulle gjøre forbrukere, arbeidere og bønder i USA, Mexico og Canada rikere. 20 år senere er resultatet at en ørliten prosent av de aller rikeste har tjent godt på avtalen, mens alle andre har tapt massivt. 

The North American Free Trade Agreement (Nafta) trådte i kraft 1. januar 1993. Partene ble lovet at avtalen ville være bra for økonomiene, samfunnene og miljøet. I USA er det bred enighet om at  Nafta har vært negativ for deres familier og for landet.

Gitt den ekstremt negative innvirkningen på amerikanske arbeidere og bønder er det sjokkerende at heller ikke vanlige meksikanere eller kanadiere har tjent på Nafta. Snarere enn vinn-vinn-løftene har Nafta for det meste vært tap-tap. Eksporten av subsidiert amerikansk mais økte i Naftas første tiår og ødela levebrødet for over en million meksikanske campesinos og 1,4 millioner meksikanere som jobber i landbruket. 

I disse dager forhandler man om de hemmelige avtalene TTIP, TPP og TISA. Det har blitt sagt at TTIP vil bringe økonomisk vekst og mange nye arbeidsplasser til de involverte. Men Attac skriver: EU har sluttet å si at handelsavtalen med USA vil føre til økonomisk vekst. NHO burde gjøre det samme, dersom de vil henge med i debatten. Til og med Europakommisjonen sin egen rapport kommer frem til at resultatet av TTIP vil bli en årlig vekstrate på 0,01 prosent av BNP. Flere økonomer har allerede avfeid denne veksten som triviell, og tyske fagforeningsledere peker på at til og med været spiller en større rolle for sysselsettingen.

Tuft-universitetet i Boston rapporterer at TTIP vil bety mindre vekst og rasering av jobber i Europa. Deres rapport hevder det blir 600.000 flere abeidsledige i Europa. Det er de nord-europeiske landene som blir de største taperne. Avtalen vil også føre til mer finansiell ustabilitet.


Om denne treenigheten av avtaler det er sagt at de skal være et "bolverk" mot blant annet Kina. Europaminister Vidar Helgesen har sagt at TISA og TTIP er viktig geopolitisk. Amerikanerne forhandler på flere fronter. De forhandler om TPP med Stillehavslandene og med EU om TTIP. USA ønsker å innta en bedre posisjon enn Kina i global handel. USA og EU føler seg truet og en slik gigantisk avtale mellom EU og USA vil kunne bremse forskyvningen av det økonomiske verdensherredømmet fra vest mot øst.


TTIP inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Den Norske regjeringen har for tiden sitt forslag til BITs ut på høring. Forslaget er kontroversielt og inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Regjeringen har sagt at forslaget om ISDS er en forberedelse til TTIP. Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. Også LO har gått klart ut og sagt at de er i i mot ISDS. Over 2 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS. I Sverige har over 35 000 gjort det samme. 

Søksmålene er i milliardklassen, mens saksomkostningene gjennomsnittlig er på 60 millioner kroner. 60% av søksmålene rettet mot EU-land i slike saker dreier seg om miljøvernlovgivning. ISDS gjør at multinasjonale selskaper kan true grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstageres rettigheter og miljølovgivning. Du kan lese et konkret eksempel på hvordan ISDS overkjører miljølovgivning her.

Med det som har kommet fram om TTIP til nå ser det ut til å være liten grunn til å ønske avtalen velkommen. Erfaringene fra NAFTA peker i samme retning!

Jul 8, 2015

Gjesteblogg: Mennesker er ikke varer og tjenester som kan omsettes på globale markeder


Dette er en gjesteblogg skrevet av Vårhild Hoholm. Hun er fagarbeider på Lødingen barneskole. Hoholm er fagorganisert i LO og mener det er viktig å være organisert i disse dager. Hun har tidligere sittet i styret Fagforbundet i flere år. Hun er også engasjert i facebookgruppa STOPP TISA/TTIP.

Foto: Marianne Billing. Følg Folkeaksjonen mot TISA på facebook.

Har du hørt om TISA/TTIP? Ikke det! Da er det på tide å se hva dette handler om, for det angår også deg i aller høyeste grad. Det er for seint å reagere når våre folkevalgte i all hemmelighet har fått oss inn i TISA/TTIP.

Vår regjering vil sentralisere i stor stil. Små kommuner skal slå seg sammen til store kommuner, for enhver pris. Sykehus eller deler av sykehusene i distriktene skal legges ned, og alt skal sentraliseres til de store sykehusene. Barnehager og sykehjem skal privatiseres, uten at politikerne vil lytte til fagfolk og forskere. Alt dette er ei tilnærming til frihandelsavtalene TISA/TTIP.

Politikerne våre vil holde TISA/TTIP-forhandlingene skjult for det norske folk. De ønsker ikke innblanding fra folket, som de er satt til å tjene. Opposisjonen på Stortinget har bedt om åpenhet angående handelsavtalene, men hemmeligholdet fortsetter.

Å gå inn for TISA/TTIP kan innebære at vårt demokrati står i fare. Norge blir solgt til utenlandske investorer, som får sugerøret inn i vår statskasse og kommunekassene. Vi burde virkelig spørre oss selv: 

  • Ønsker vi rasering av demokratiet?
  • Ønsker vi privatisering i stor skala og mer fattigdom i vårt land?
  • Ønsker vi at Grunnloven skal krympes og tilslutt forsvinne helt?
  • Ønsker vi at demokratiet skal forsvinne med et pennestrøk?
  • Ønsker vi virkelig at arbeidsmiljøloven skal forsvinne helt?
  • Ønsker vi sosial dumping i stor skala der de fattige får de minste smulene mens de rikeste får enda mer?

Informasjon om TISA:

  • Formålet med TISA er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer. TISA vil legge til rette for investorer, gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting.
  • TISA er satt i gang fordi utviklingslandene ikke vil ha mer libarisering i WTO, så etterpå vil de tvinge resten til å bli med på avtalen. Dette undergraver demokratisk forhandling i WTO.
  • Multinasjonale selskaper vil ikke bare kreve samme regler, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger. Det kan gjelde vannkvalitet, regler for drift av skoler eller krav om lærlingeordninger. OG FARLIGST AV ALT: fjerne enda flere regler for finansindustrien. En ny finanskrise blir da resultatet.
  • TISA kan inneholde en såkalt “skralleklausul”, en regel som sier at man ikke kan lage “nye hindre for tjenester”. Det betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen! Et eksempel er at dagens blåblå regjering vil konkurranseutsette attføringsbedrifter, noe som er svært omdiskutert. Verken de eller en annen fremtidig regjering kan omgjøre dette vedtaket under TISA, dersom det viser seg at tilbudet blir dårligere med TISA.
  • Offentlige tjenester kommer heller ikke unna TISA-avtalen. Kun tjenester der det ikke er private tilbydere, men offentlig monopol. Men viktige offentlige tjenester som sykehjem, barnehager og skoler blir fullt konkurranseutsatt under TISA.
  • Det politiske vedtatte grunnlaget for Norges deltakelse i TISA-forhandlingene er tre setninger i budsjettet, Det gikk gjennom uten debatt, da de 390 andre sidene fikk mer oppmerksomhet.

TISA har ikke blitt diskutert på Stortinget, selv om TISA vil legge sterke føringer på framtidig politikk. Få politikere har hørt om TISA, likevel forhandler handelsbyråkrater på Norges vegne om privatisering og utviklingspoitikk.

Konklusjonen: Frihandelsavtalen for tjenester, TISA (Trade in Services Agreement) forhandles frem i hemmelighet, med Norge som aktiv pådriver. Avtalen vil tvinge frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt. Hindre regulering av finanssektoren og undergrave personlovgivningen på nett.

TISA er en avtale forhandlet frem av en gruppe med det noe underlige arbeidsnavnet “Really Good friends of Services” De er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av store multinasjonale selskaper som vil tjene penger på offentlige tjenester.

Dette er et angrep på det norske folkestyret, Grunnloven og demokratiet!

Informasjon om TTIP:

  • EU og USA forhandler i stor stil bak lukkede dører om frihandelsavtalen TTIP, der Norge er en pådrivende part.
  • TTIP handler om store selskapers ønsker om å forme vår politikk. TTIP gir store selskaper rett til å saksøke stater for lovverk som skader deres “fremtidige profitt”, som arbeidsrettigheter (i Norge handler det om arbeidsmiljøloven som vil svekkes med TTIP, i verste fall vil AML forsvinne for alltid), miljølovgivning og forbrukerbeskyttelse. Selskapers rett til dette heter: “investor-stat-tvisteløsning"! Profitt hos de store selskapene vil gå foran dine livsvilkår som helse, sykehus, mat, jordbruk, rent drikkevann m.m. (Nestle som er stort i oljefondet har jo sagt: ”Det er ingen menneskerett + ha rent vann”.) Hva vil det bety for vårt land? Mulighetene er da veldig store for at vi ikke vil få den tilgangen til rent vann lenger, slik vi har det i dag.
  • Å harmonisere lover og regler betyr å gjøre lovverket likt, og i TTIP vil det svakeste lovverket i USA danne grunnlaget for politikken i EU, og omvendt. Næringslivsregulering blir angrepet både i USA og EU. Businesslobbygrupper samarbeider på tvers av Atlanteren slik at amerikanske grupper vil svekke europeisk regulering, og europeiske grupper vil svekke amerikanske reguleringer.
  • Alle er forpliktet til å si ifra til “rådgivningsgruppen" (lobbyrådet for store selskaper med makt) når de skal lage nye lover og regler i sitt hjemland. Landene kan ikke iverksette lovene før selskapene har godtatt den, slik at politikken passer dem, og at de får profitten.
  • TTIP vil ikke gi økonomisk vekst og flere anstendige arbeidsplasser. Blir TTIP en realitet og tar styringen over politikken i Europa, blir Norge også berørt, via EØS. Nye EU-direktiver kommer til Norge gjennom EØS, og da er Norge nødt å forholde seg til dem.

Både i USA og Europa er motstanden stor mot frihandelsavtalene. Det er daglig store demonstrasjoner, men det får det norske folk vite lite om, da mediene er svært tilbakeholdne rundt TISA/TTIP.

Konklusjonen: TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), frihandelsavtalen mellom USA og EU, gir store multinasjonaleselskaper rett til å saksøke stater for lovverk som skader fremtidig profitt. Med profitt menes at profitt hos de store selskapene da vil gå foran dine livsvilkår som helse/sykehus, mat/jordbruk, rent drikkevann m.m. Gjennom EØS-avtalen vil TTIP bli innført i Norge, enten vi vil eller ikke. Men vår regjering er en aktiv pådriver, i all hemmelighet, for å få TTIP på plass i vårt land!

Våre folkevalgte har glemt at de er valgt for å tjene folket! Over 2 millioner europeere har til nå sagt NEI. I USA demonstrerer også folket mot TTIP-avtalen.

Er det ikke på tide det norske folk begynner å røre på seg og si NEI til rasering av Norge, demokratiet og Grunnloven?

Jul 6, 2015

EU forholder seg tause når Spania innskrenker demokratiet


Vi må forsvare demokratiet for det er ingen selvfølge at det varer evig. Vi ser at demokratiet settes under press fra flere hold ute i Europa og her hjemme.

Offentlighetsloven i Norge er blitt innskrenket. Resultatet er at offentligheten hindres i å få innsyn i saker som legges frem til forberedende møter i kommuner med parlamentarisk styreform.

Dette er et angrep på grunnleggende egenskaper ved demokratiet. Demokratiet blir mer effektivt uten innblanding fra folket sies det. Men uten åpenhet blir det umulig med en opplyst debatt. Det blir også vanskelig å vite om de politiske prosessene har vært etterrettelige

I Spania går man langt for å kneble demokratiet. Der er det nå ulovlig å demonstrere, Reaksjonene fra EU har uteblitt til tross for at Spania beveger seg vekk fra demokratiet i retning av en politistat.

Astrid Menasanch Tobieson skriver i AftonbladetDe senaste åren har Spaniens befolkning demonstrerat kraftigt mot regeringspartiet Partidos Popular totala nedmonteringen av allmän skola, sjukvård, socialförsäkring och annan välfärd. Efter att regeringen under 2013 mött 6 000 demonstrationer, alltså 16 per dag, började de arbeta fram en ny brottsbalk samt lagen ”skydd av medborgarsäkerheten”, som våldsamt inskränker demonstrationsrätten samt åsikts-och yttrandefriheten.

I går trädde dessa lagar, som i folkmun kallas för munkavlelagarna, i kraft trots protester från Spaniens befolkning, hela den politiska oppositionen, Amnesty International och FN.

Les mer her.

1. juli 2015 lekket WikiLeaks hovedavtaleteksten i TISA


TISA (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISA omfatter alt av tjenester og utgjør 70 % av verdensøkonomien. Avtalen dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Den dreier seg om skole, sykehus, vann og energi. Sagt med andre ord; alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet. Forhandlingspartene er USA, de 28 medlemslandene i EU, og 23 andre land inkludert Norge, Tyrkia, Mexico, Canada, Australia, Pakistan, Taiwan og Israel.

12. juni  2015 stemte et flertall på stortinget nei til åpenhet om TISA. Forslaget som ble fremmet av SV og Senterpartiet ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Krf, Venstre, Frp og Høyre. 
 En utbryter fra Høyre stemte sammen med Miljøpartiet de Grønne, SV og Senterpartiet for en offentliggjøring av avtaleteksten.

Onsdag 1. juli lekket WikiLeaks flere 
dokumenter fra TISA-forhandlingene. Blant annet hovedavtaleteksten som regnes som journalistenes hellig gral. Dokumentene var ment å holdes hemmelig i hele fem år, enten det ble inngått avtale eller ikke. Lekkasjene er kontroversielle og det var ikke meningen at verken det norske folk eller våre folkevalgte skulle få innsyn i dem.

Det må kunne sies å være 
oppsiktsvekkende at WikiLeaks kommer oss til unnsetning når regjeringen nekter å legge fakta på bordet. Dokumentene WikiLeaks legger ut er fra den siste runden med forhandlinger som var i Genève fra 13.-17. April. Neste runde med forhandlinger er i Australia fra 6.-10. Juli. 

Sentrale myndigheter, med Børge Brende og Europaminister Vidar Helgesen i spissen, har gjentatte ganger hevdet at de sentrale delene av velferdsstaten vil være unntatt. Klassekampen skriver 6. juli: I teksten går det fram at avtalen omfatter absolutt alle tjenester. Unntaket er der det ikke finnes konkurranse fra private tjenestetilbydere. Dermed er så å si hele den norske velferdsstaten omfattet, siden det finnes private innslag i så å si alle sektorer.

Jussprofessor Jane Kelsey skriver i en analyse av avtaleteksten at "Skjermingen" av offentlige tjenester er en fiksjon, den omfatter bare de fåtall av tilfeller der en tjeneste tilbys gratis av et offentlig monopol. 

Dokumentene og WikiLeaks analyse belyser hvordan TISA-avtalen i hovedsak responderer på multinasjonale selskaper som lobber for en deregulering offentlige tjenester. TISA sitt mål er å deregulere tjenester. Avreguleringene går mye lenger enn det eksisterende WTO-regelverket. Det er over 60 referanser til Norge i tekstene hvor Norge både er part og aktiv pådriver.

Handelskampanjen skriver: Lekkasjen viser hvordan TISA ønsker å begrense myndighetenes mulighet til å regulere ved å pålegge regler på offentlige innkjøp (ikke favorisere oppkjøp fra lokale bedrifter), immigrasjon til lisenser og sertifiseringer av profesjonelle og selskapets virksomhet, og ikke minst prosessen rundt en ny regulering, uttaler Deborah James i OWINFS nettverket som har koordinert det internasjonale sivilsamfunnet i arbeidet rundt TISA.


Teksten på Offentlige innkjøp vil ifølge analysen til Wikileaks føre til en ekstrem åpning av offentlige innkjøp i tisa land, utover det nivået i de frivillige reglene i WTO. Det betyr at myndighetene ikke kan f.eks. kjøpe opp tjenester fra lokale tilbydere i en strategi om å skape arbeidsplasser, og støtte vanskeligstilte lokalsamfunn og små og mellomstore bedrifter.

I USA har Obama dratt i land "Fast Track Provisions" når han nå forhandler TPP-avtalen. Det sannsynliggjør at dette også vil gjelde TISA. Fast Track betyr at amerikanske politikere ikke kan påvirke forhandlingene underveis. De kan bare stemme ja eller nei når en endelig avtale foreligger. Før WikiLeaks lekkasjene så det ut til det samme ville gjelde her i Norge. Men med de nye lekkasjene har vi alle fått muligheten til innsyn.


Gjennom det som til nå har kommet fram om TISA-avtalen ser vi at den vil begrense vår selvråderett og vårt demokratiske handlingsrom. Folkeaksjonen mener Norge bør si nei til udemokratiske handelsavtaler med irreversible konsekvenser! Vi mener også at det er 
usolidarisk mot fremtidige generasjoner.

Les lekkasjene fra WikiLeaks her.

Jul 5, 2015

Skriv under: Nei til investor-stat-tvisteløsning


Mange av oss har nå tatt ferie. Også på stortinget er det feriestille. Midt i denne ferietiden synes regjeringen det er et passende tidspunkt å sende sitt forslag til BITs ut på høring.

Forslaget er kontroversielt og inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Regjeringen har sagt at forslaget om ISDS blant annet er en forberedelse til TTIP. Men regjeringens ønske om ISDS avhenger ikke av TTIP. Regjeringen vil innføre ISDS uansett. Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. Også LO har gått klart ut og sagt at de er i i mot ISDS. Over 2 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS. I Sverige har over 35 000 gjort det samme.

Bli med å mobilisere mot at multinasjonale selskaper skal kunne true grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstageres rettigheter og miljølovgivning! Skriv under her!


Attac skriver: Investeringer er ikke viktigere enn demokrati. Det finnes ingen god grunn til at internasjonale investorer skal få operere i et eget rettssystem. Det er et grunnleggende og ufravikelig prinsipp at loven skal være lik for alle, uavhengig av nasjonalitet og størrelsen på lommeboka. Derfor vil vi ikke ha investor-stat-tvisteløsning i norsk handelspolitikk.

Svenske Skiftet skriver her om 7 absurde saker muliggjort av "naive" handelsavtaler og ISDS:

Tjeckien räddade inte banker: Saluka Investments, ett nederländskt investmentbolag, stämde tjeckiska staten för att den inte räddat en bank Saluka ägde från att gå i konkurs. Tjeckiska skattebetalare åkte på 236 miljoner dollar i skadestånd.

Den mexikanska delstaten Guadalcazar vägrade låta den amerikanska firman Metalclad bygga ut en giftig avfallsanläggning eftersom den ödelade miljön och grundvattnet. Rimligt, tycker de flesta. Metalclad hävdade att det var en ”indirekt” expropriering och stämde Mexiko. Mexiko dömdes att betala 16 miljoner dollar i skadestånd.


Johnny Håvik, leder for Industri Energi Ungdom skriver: – Aller først vil jeg slå fast at Industri Energi Ungdom på ingen måte er i mot handelsavtaler. Tvert i mot, det er jo det vi lever av!

Det vi er motstandere av, er avtaler som gjør at vi kan bli saksøkt av utenlandske selskaper for å innføre lover og regler som de mener kan skade framtidig profitt. I fjor vant saksøker 85% av alle slike søksmål,

Kanskje blir også akkurat dette et av de aller viktigste poengene når sosiale bevegelser, klimabevegelsen og fagbevegelsen skal bygge en samlet motstand mot TTIP (og TISA*) fremover.

TTIP er nemlig ingen vanlig handelsavtale. Det er en avreguleringsavtale der stater som ikke adlyder skal kunne saksøkes av multinasjonale selskaper.


Det aller mest graverende med TTIP er likevel måten man skal straffe stater som ikke adlyder på. Grunnmuren i avtalen er investor-stat tvisteløsningen (ISDS) som skal la selskaper saksøke selve nasjonalstatene gjennom et overnasjonalt organ – uten ankemulighet.

Det finnes allerede mange slike avtaler, det er på ingen måte beroligende! Egypt var i 2013 det landet i verden som ble aller mest saksøkt gjennom slike avtaler. Da de hevet minstelønna til arbeiderne ble de blant annet saksøkt av franske Veolia.


Vi må vise regjeringen at det ikke er greit å innføre avtaler som truer menneskerettigheter som rett til liv, mat, vann, helse, utdanning, forbedrede arbeidsvilkår, et uavhengig rettsvesen og et rent miljø.
 Skriv under her!

Har du hørt om TISA?


Norge har frihandelsavtaler gjennom WTO, EFTA og EØS. Gjennom EØS-avtalen er vi koblet på EUs indre marked. Norge deltar i disse tider i hemmelige forhandlinger om frihandelsavtalen TISA (Trade in Services Agreement). TISA-avtalen er en udemokratisk avtale Folkeaksjonen ikke ønsker Norge skal være en del av. Avtalen bygger ned nasjonale reguleringer og åpner for multinasjonale selskaper. Handelsavtaler er komplisert utformet og kan være en utfordring å sette seg inn i. Attac Norge har laget en grei innføring i hva TISA-avtalen dreier seg om.