Synes du det drøyt at ikke loven skal være lik for alle? Synes du det er urettferdig at investeringsavtaler mellom stater gir utenlandske selskaper mye sterkere rettsvern enn norske? Og mener du at det er et grunnleggende prinsipp at det er likhet for loven uansett nasjonalitet og lommebok? Da har du mange meningsfeller!
Folket protesterer mot regjeringens forslag til BITs og investor-stat- tvisteløsning (ISDS). Antallet høringssvar som har kommet inn til nå er imponerende. Folkeaksjonen mot TISAs forslag til høringssvar, som er skrevet av Martin Austad, har til nå blitt lest over 2000 ganger! Høringsfristen er forlenget med en måned, til 14. september! Det gir oss tid til å mobilisere enda flere til å sende inn svar. Send inn høringssvar her!
Som nevnt ønsker regjeringen å innføre investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i sitt nye forslag til BITs. I den anledning sendte de sitt forslag ut på høring den 13. mai 2015. Dette gjorde de vel vitende om at mange, inkludert politikerne på Stortinget, snart gikk ut i ferie. Fristen for høringen var satt til 13. august. Tidspunktet for høringen vakte oppsikt og flere påpekte at det kunne virke som regjeringen ønsket å få forslaget igjennom med minst mulig oppmerksomhet.
Nå har regjeringen gitt etter for press og utsatt høringsfristen. Ny frist er 14. september. Det gir rom for et offentlig ordskifte, og ikke minst gir det organisasjoner og sivilsamfunn tid til å reagere. La oss håpe at flest mulig benytter denne anledningen til å å si sin mening! Forslaget er kontroversielt og eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter.
Den store majoriteten har aldri hørt om ISDS og BITs. Så hvis du er du blant disse er du ikke alene. BIT står for "bilaterale investeringsavtaler", det vil si handelsavtaler mellom land. Med investor-stat-tvisteløsning (ISDS) kan selskapene saksøke land som truer et selskapets framtidige profitt og kommersielle interesser. Det kan være interessant å spørre seg om hvem som tjener på ISDS? Multinasjonale selskaper selvsagt, men ISDS er også "big business" og "urettens profitører", ekspertene, dommerne og advokatene tjener grovt på disse rettsakene uansett utfall.
Det er til nå sendt inn et stort antall høringssvar. Dette har nå blitt fanget opp av mediene. Saken omtales både av Bondebladet og Vårt Land. Vårt Land skriver i dagens papirutgave (15.08.2015):
"Svært mange av høringssvarene som hittil har blitt levert med merknader til regjeringens forslag om nye investeringsavtaler, kommer fra privatpersoner. En opptelling Vårt Land gjorde i går, viste at 300 høringssvar med merknader hittil har kommet inn.
Et klart flertall var levert av privatpersoner, flesteparten sterkt kritiske. Flere høringssvar er levert med kun fornavn. Også anonyme signaturer av typen «Meg selv» og «Skattebetaler i Norges land» går igjen. Mange av høringssvarene er også levert med likt innhold, sannsynligvis generert av et opprop på Folkeaksjonen mot TISA sine nettsider. Aksjonen har lagt ut et ferdigskrevet høringssvar, tilrettelagt med lenke dit høringssvaret kan sendes inn. Høringsfristen ble tirsdag forlenget, etter sterkt press. Ny frist er 14. september."
At multinasjonale selskap skal kunne gå til sak mot Norge for å føre menneskevennlig og klok miljøpolitikk opprører mange. Det vekker også reaksjoner at selskaper skal kunne gå til sak når vi ivaretar arbeidstageres rettigheter.og opprettholder et anstendig arbeidsliv.
Det finnes mange grelle eksempler på rettsaker der ISDS ordningen beskytter investor ved å true folks grunnleggende rettigheter. Et eksempel er det multinasjonale selskapet Veolia. Det er et fransk industrikonsern med hovedvirksomhet innen vannforsyning, avfallshåndtering, energi og transport. Selskapet gikk til angrep på Egypt da de økte minstelønnen fra 328 til 576 kroner. Dette gjorde at de gikk til sak 25. juni 2012. Argumentet var at dette ville skade selskapets fremtidige profitt. Dermed trakk de Egypt inn for Verdensbankens voldgiftsdomstol, ICSID. Saken er ennå ikke avgjort.
Folket protesterer. I høringssvarene gir privatpersoner blant annet uttrykk for at de anser forslaget for å være "udemokratisk", og at det "undergraver vår egen grunnlov",Det nevnes også at "Det rokker ved prinsippet om nasjonal sjølråderett i grunnloven". Også en rekke eksperter på juss er kritiske. Flere eksperter uttaler seg i Klassekampen den 14. august. De reagerer på høringen og sier blant annet at forslaget er "misvisende", "uforsvarlig" og "uten substans." Dette er deres dom over regjeringens begrunnelse for å avgi makt til investeringsdomstoler.
Klassekampen skriver: "Norge har ikke siden midten av 1990-tallet inngått investeringsavtaler som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke den norske stat ved en internasjonal voldgiftstribunal dersom politiske reguleringer innskrenker deres profittmuligheter, fordi en slik myndighetsoverføring har vært ansett som grunnlovsstridig."
Jussprofessor Eivind Smith sier at: "Det er oppsiktsvekkende at regjeringen systematisk unnlater å si noe om grunnlovsspørsmålet. Dette kan antakelig bare skyldes at de ønsker å unngå en mer grunnleggende debatt."
Handelskampanjen skriver: Stater blir dømt for å vedta reguleringer som skal beskytte miljøet, matsikkerhet, tilgang på generisk og livsviktig medisin, redusere røyking, eller øke minimumslønna. Dette fører til en "chilling effect" ved at stater ikke vil gjennomføre reguleringer som kan få et søksmål mot seg. Investor-stat tvisteløsning (ISDS) avviker fra vanlig praksis ved at det bare er selskapene som kan saksøke staten, ikke omvendt.
Nå må vi alle kjenne vår besøkelsestid og sende inn høringsuttalelser. Kommunene må komme på banen. Regjeringens modellavtale til BITs begrenser kommunenes autonomi. Denne avtalen vil ha stor innvirkning på kommunenes framtid. Følg denne lenken for å sende inn høringssvar. Nå handler ikke forslaget til BITs direkte om TISA, men la oss helt avslutningsvis ta med TISA-avtalen i betraktningen.
De tre kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn samarbeider om en informasjonskampanje om TISA-avtalen. I dag 15. august klokken 14.00 holder de appeller. De deler også ut informasjon om avtalen. Det er flott å se at tre kommuner samarbeider på den måten. Det er å håpe at dette får en smitteeffekt som gjør at flere kommuner bringer TISA-avtalen inn i valgkampen.
Kun tjenester det finnes monopol på er unntatt TISA. Her hjemme gjelder det politi, fengsel, brann- og rettsvesen. Alt annet ser ut til å liberaliseres under TISA. Regjeringen planlegger å sende norske fanger til Nederland. Betyr det at fengselsvesenet med en TISA-avtale blir big buisiness? For å sette det på spissen, jo mer fanger dess mer penger i lomma på noen få?
TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. Avtalen blir dermed en betydelig del av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet
Og for alle de som ønsker TISA inn i valgkampen. Jonas Gahr Støre kommer med argumentene. Det er nettopp den norske velferden som står på spill med en TISA-avtale. Hvis Støre mener det han sier her må en eventuell TISA-avtale barberes kraftig.
Jonas Gahr Støre sier i Dagbladet den 1. august: Det er kommunene som leverer velferd. De ordner barnehager, de ordner omsorg, skoler og veier. Vi må ikke gjennomføre en politikk som truer dette. (...)
Norge skal ha verdens beste offentlige sektor. regjeringen vil slippe til kommersielle selskaper innenfor disse sektorene. Det mener jeg er en dårlig oppskrift (...)
Hvis Støre står for det han sier her må vi kunne forvente en helt annen prosess rundt TISA-avtalen. Folkeaksjonen mot TISA mener man må kunne forvente grundige konsekvensanalyser, full åpenhet og en folkeavstemning om TISA. Vi må rett og slett kunne forvente en demokratisk prosess!
Send inn ditt høringssvar ved å klikke på denne lenken!
Dette er en gjesteblogg skrevet av Svein Kåre Takle. Han er fra Bergen, har to barn og er helsefagarbeider. Innlegget ble opprinnelig publisert på Radikal Portal 30.07.2015.
Følg Folkeaksjonen mot TISA på facebook
Kelneren rydder bordet for mat og gir deg så den skjebnesvangre beskjeden at det er slutt på all servering. Kelneren er TISA.
Nå for tiden liker jeg å sammenligne folks politiske engasjement med et fint middagsselskap, og her er hvorfor: Du sitter rundt bordet med dine venner, du har forsynt deg med begge hendene av hors-d’oeuvre, forrett, hovedrett, dessert og snacks. Ettersom det ikke var så rent lite mat tilgjengelig for deg og dine venner har du ikke akkurat vært sjenert når du har forsynt deg, og nå er du mett. Stappmett. Men hva gjør du når du er stappmett? Ser du på maten? Tenker du på den? Betrakter du den der den ligger på bordet foran deg? Det er jo mer igjen, og du ser det. Nei, du gjør selvfølgelig ikke det med mindre du har en slags kronisk lidelse. Du sitter med albuene på bordet og nipper til vinen mens du snakker med de rundt deg om løst og fast. Maten ligger der, den er et faktum, men du tar ikke inn inntrykk fra den, for du er ferdig. Du er stappmett.
Men hva hvis du fikk vite at dette var siste måltid? Hva da? Hva hvis kelnerne kom inn og ryddet rent bord med den skjebnesvangre beskjeden om at fra nå av er det slutt på all servering? Ville du da tenkt på all den maten som står foran deg? Ville du reagert? Ja det ville du, men da er det jo for sent. Kelneren og hans medarbeidere ventet med å gi den beskjeden til etter de hadde ryddet bordet. Du kan protestere, trygle, gråte, hisse deg opp eller legge deg ned på gulvet å skrike, men ingenting nytter nå lenger. Det er nemlig allerede bestemt at du fra nå av ikke får mer å spise.
Kelneren er TISA
Jeg snakker om TISA avtalen, og det faktum at Norge per i dag er farlig nært å skrive under på den, og alt dette skjer mens du sitter med albuene på bordet og nipper til vinen mens du snakker med de andre gjestene om løst og fast. Kelneren som nettopp kom inn og hentet all maten rett foran nesen på deg er nettopp TISA, det er hans navn. Han raner deg ikke, han begår ingen lovbrudd av noe slag. Nei, tvert imot, han gjør nøyaktig det han har rett til å gjøre mot deg, for hans kolleger i Really Good Friends of Services (RGFoS), altså de politikerne du stoler på når du stemmer, har nemlig sagt at han bare kan forsyne seg.
Du synes kanskje jeg rører fælt nå? Kanskje, men jeg liker å trekke paralleller. Selve TISA-avtalen skal ikke jeg gå så veldig dypt inn på, for hensikten med denne artikkelen er å vekke så mange som mulig til å navigere seg inn på de sidene som fronter underskriftskampanjer mot hele prosjektet. Slike avtaler har blitt stoppet før, blant annet i 1998, MAI (Multilateral Avtale om Investering), og den må stoppes nå igjen, vi må kjempe hardere enn de gjorde i 1998, for det gjelder hele vår fremtid og fremtidige generasjoners fremtid.
Outsourcing og lavere lønn
TISA er forkortelsen for Trade In Services Agreement, og har til hensikt å konkurranseutsette nesten alle offentlige tjenester. I et nøtteskall betyr dette at helse, omsorg, utdanning og en rekke andre tjenester skal legges ut på anbud for en hel verden, og staten vil ikke lenger kunne hente tilbake tjenestene til seg selv. For denne avtalen gir nemlig alle involverte land og selskaper full rett til å saksøke Norge om selv mener de taper profitt. I praksis betyr dette at norsk arbeidskraft blir outsourcet og erstattet med billig arbeidskraft fra andre land. Lurer du på om jeg kødder nå? Om jeg svartmaler en gullkantet avtale som egentlig bare kommer til å gjøre deg og meg rikere?
I så tilfelle kan du sette deg inn i sjømennenes historie. Hvor mange tidligere sjømenn kjenner du? Alle familier har minst en gammel slektning som er pensjonert sjømann. Men hvor mange norske familier har sønner eller døtre som i dag jobber på sjøen? Jeg kjenner ingen, for jeg kjenner ingen kapteiner. Tre måneder av og tre måneder på, avmønstret rundt i hele verden, sett mye og opplevd mye i tillegg til å tjene gode penger. Historiene til sjømenn er mange og interessante, det er et helt yrkesliv til folk som nå er på sykehjem, men de historiene dør med pasienten på sykehjemmet, for det finnes ikke norske sjømenn i dag, bortsett fra ansatte på lokale ferger. Den gangen falt det ikke noen inn at sjøfartsnasjonen Norge skulle bli outsourcet av utenlandsk arbeidskraft, for de var flinke i jobben sin. Men det skjedde altså, tro det eller ei. Nå er historien i ferd med å gjenta seg. Det har blitt gjort forsøk før som tidligere nevnt har blitt stoppet, og nå er det altså på tide å stoppe det igjen.
Coca Cola eier og driver kantinen på sykehuset, McDonald’s eier og driver kantinene på alle grunnskoler, ISS står for renhold på samtlige offentlige institusjoner, en brasiliansk eiendomsmagnat eier alle sykehjemmene, et filipinsk helseforetak har ansvaret for all daglig drift av sykehjemmene med sine underbetalte sykepleiere uten tilstrekkelige språkkunnskaper, det polske entreprenørselskapet forhandler med det russiske eiendomsselskapet om din og min lønn. Uten å ta hensyn til våre lover, regler og rettigheter. Våre fagforeninger er for lengst lammet, og velferdssystemet et totalt ute av drift. Oljepengene som i generasjoner har blitt saltet ned til fremtidige generasjoner og utvikling av vårt land, ligger nå i trygt i baklommen på gjestene som inntok TISA Hotell med vår velsignelse. Da er det for seint å si at vi ikke ville ha det sånn.
Ny sveis mest interessant
Google bringer hele verden inn i din stue hver dag, og når jeg googler saker finner jeg fort ut hvor mye vi bryr oss om hva som skjer i landet vårt, hva politikerne planlegger å gjøre, og hva som faktisk blir gjort. Facebook er også en arena som gir en god pekepinn på hva som opptar oss og hva vi simpelthen driter i. Eksempelvis kan jeg nevne at når jeg for en tid tilbake skiftet profilbilde etter å ha fjernet alt håret på hodet mitt fikk jeg 61 liker, men når jeg delte attac.no sin facebook side med underskriftskampanje mot inverstor-stat-søksmål fikk jeg 1 liker. Profilbilde av meg uten hår er altså mer interessant enn spørsmålet om vår fremtid og eksistens. Når jeg googler TISA Norge kommer det opp 62.400 treff, når jeg googler innvandrere i Norge kommer det opp 458.000 treff, på NAV får jeg 1.350.000 treff (veldig mange av treffene er opplysninger og spørsmål om rettigheter), på flyktninger i Norge får jeg 496.000 treff. Googler jeg kjendiser får jeg 707.000 treff, Paradise Hotel Norge gir 524.000 treff, hadde sex gir 566.000 treff, trening gir 44.300.000 treff, hår extensions gir 217.000 treff, bompenger gir 415.000 treff. Jeg kunne skrevet en hel trilogi om treff på google, men du skjønner tegningen?
Vi tente alle lys og gikk i tog for lille Mehmet med den arvelige og meget sjeldne blodsykdommen Thalassemi, men du er Mehmet du og. Vi ble mildt sagt provosert når det i 2012 kom frem at veivesenet leide inn utenlandske entreprenørfirmaer til å bygge broer og veier i Norge, når det bare tre år tidligere var helt andre realiteter. Enda mer provosert ble vi når det kom frem at utenlandsk arbeidskraft med lavere lønn enn norske lærlinger jobbet på disse prosjektene på bekostning av norsk faglært arbeidskraft, for dette gikk ut over fremtidige norske jobber. Vi fikk hakeslepp når yrkesskoler kunne meddele radikal nedgang i antall søkere, og derfor fryktet fremtiden til norsk arbeidsliv. Hvem skulle drive landet videre? Du jobber for det utenlandske entreprenørselskapet, du blir tilbudt den lønnen du ikke skjønner at noen kan godta uten protester. Du er heldig hvis du kommer inn på den yrkesskolen, enda heldigere om du får jobb etter endt utdanning. For TISA sørger for beinhard internasjonal konkurranse, ikke bare om arbeideres velferd og rettigheter, men i hvilken retning våre nedsaltede oljepenger skal ta.
Ikke godt nok å være flink
Det nytter ikke å hvile på den tro om at vi er så flinke i jobbene våre. Det gjorde sjømennene, om de i det hele tatt tenkte tanken at de kunne bli skvist ut til fordel for billigere arbeidskraft. Jeg er også flink i jobben min, har godt rykte på meg, grundig, hyggelig mot kollegene mine, hyggelig mot brukere og pasienter, faglært hele to ganger så langt. Men hvis det plutselig skulle bli lovlig for min arbeidsgiver å ansette en polsk helsefagarbeider med 80 kroner i timen ville jeg fått et aldri så lite problem. Slik sjømennene fikk. De norske tømrerne er suverene, jeg har en del av dem i familien og vennekretsen min, men det hjelper ikke å være suveren om det plutselig viser at billigere aktører får fritt spillerom uten å ta hensyn til norsk lovgivning.
England fraråder våre politikere på det sterkeste å gjennomføre privatisering av jernbanen, de vet nemlig hva de snakker om. George W. Bush frarådet sine velgere på det sterkeste å stemme på sosialistene. «just ask a canadian», sa han, men kanaderne svarte at de hadde det helt topp. Norge er ikke ene og alene grunnen til at TISA har kommet på bordet, men vi er en av de største grunnene til at den er blitt en realitet igjen. Bare fordi vi ikke er medlem av EU betyr ikke det at vi er et land ingen andre tenker på der ute, for vi er attraktive. Som verdens rikeste land vet alle hvem vi er, og det går historier om hvor mye penger vi har. Da er det vel ikke unormalt å tenke seg frem til at denne TISA-avtalen er en måte for andre å tjene seg rik på vel? Og at minst 49 land har nettopp Norge som sitt hovedmål? På 1. mai kan fagforeningsmotstandere påstå at ikke det finnes noe å kjempe for lenger, men i år var det endringen i arbeidsmiljøloven. Ved stortingsvalg tror vi at det kun blir gjort små endringer fra regjering til regjering fordi partiene er så make, og det er så lite de kan gjøre på så kort tid. Er det virkelig sant?
