Ressursside for TISA og TTIP

På denne siden finner du linker til relevant litteratur, rapporter og andre ressurser som handler om TISA og TTIP.





Handelsavtalene som truer demokratiet: Hva dreier TTIP og TISA-avtalene seg om? 

Bestill TTIP og TISA på 1-2-3 her!

Om pamfletten:
Mer makt til storselskapene og mindre til folket. Flere som tjener penger på velferdstjenestene. Regler som fratar framtidens politikere muligheten til å velge en annen kurs. Det kan bli resultatet av TTIP og TiSA – to handelsavtaler som kan forandre samfunnet.

Bak lukkede dører og i tett dialog med mektige storselskaper presser EU og USA på for å få avtalene i havn. Norges regjering ønsker dem velkommen, men møter sterk motstand fra fagbevegelse og sivilsamfunn. 

Avtalene ligger på forhandlingsbordet nå. Denne pamfletten viser hva som står på spill.




---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Rapport: TTIP - Gigantene forhandler. Hva så for Norge? av Anne Austrem Bunger, Martin L. Grimstad og Chr. Anton Smedshaug





Hvordan vil norsk landbruk og næringsmiddelindustri bli påvirket? Og hvordan vil fiskrinæringen som er en av de viktigste eksportnæringene i Norge bli påvirket av en TTIP-avtale?

AgriAnalyse er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk. AgriAnalyse arbeider med nasjonale, internasjonale og organisasjonsinterne problemstillinger innenfor våre prioriterte satsingsområder. Ansatte i AgriAnalyse har tverrfaglig bakgrunn med kompetanse fra flere ulike samfunnsvitenskapelige og landbruksfaglige tradisjoner. Se www.agrianalyse.no for mer informasjon.

Om det blir en TTIP-avtale, vil Norge bli påvirket. Men det er viktig å skille mellom påvirkningen på Norge om vi blir stående utenfor som tredjeland, eller om vi forhandler om å bli en del av avtalen, enten alene eller gjennom EFTA. I denne rapporten har vi i hovedsak sett på konsekvensene for Norge, med den antakelse at vi står utenfor.

USA og EU er begge viktige handelspartnere for Norge. Endringer i toll og ikke tollbaserte handelshindringer (NTB) som fører til endringer i handelen mellom EU og USA, kan også bidra til at handelen «vris» bort fra Norge, dersom viktige produkter for Norge får svekket eksportmarked grunnet bortfall av hindringer i handelen EU–USA. Endringer i regelverk vil også kunne påvirke Norge, spesielt det europeiske regelverket gjennom EØS-avtalen. Man skal huske på at 80 % av gevinsten ved en mulig avtale er antatt å ville komme på det regulatoriske området (Francois mfl. 2013). Denne effekten vil komme til Norge som en del av EØS-avtalens mekanismer også uten en egen avtale for Norge.

Det har fra flere hold blitt nevnt at de største endringene i avtalen vil komme i form av endringer og harmonisering av lover, regler og standarder. Mange av konsekvensene for Norge vil dermed komme uavhengig av om Norge er med eller ikke.

Les hele rapporten her.

ABC Nyheter
skriver: Norge har mindre tollhindringer enn EU og USA og har liten interesse av den omstridte TTIP-avtalen. USA og EU vil neppe ha Norge med i TTIP. Det er de overraskende konklusjonene i en utredning Torbjørn Tufte har laget ved landbrukets utredningskontor Agri Analyse, som ble presentert fredag.

– I global handel er Norge åpnere enn EU og USA. Særlig i handelen med industrivareri. På landbruk er vi omtrent som resten av verden, sier Tufte til ABC Nyheter

Der er noen av konklusjonene også stikk i strid med andre utredninger:

Den omstridte handelsavtalen TTIP som USA og EU forhandler om, vil ikke ha særlig negative virkninger for Norge dersom den blir til virkelighet. Les mer her.

Analysen argumenterer også for at anslagene for norske tap dersom USA og EU blir enige om sin omstridte TTIP-avtale, gir et helt feil inntrykk. Agri Analiyse advarer mot at Norge skal forsøke å få til en egen handelsavtale med USA dersom TTIP blir til virkelighet.

– Civita gir et helt feil bilde. Potensielle tap for norsk fiskeeksport er minimale. Tapene for landbasert næringsmiddelindustri i Norge kan bli formidable, sa daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug til ABC Nyheter onsdag.

– Alle snakker om Norge skal koble seg på TTIP. Jeg tror ikke EU og USA bryr seg mye om å få med tredjeland, sier Torbjørn Tufte.



--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Seks ting du trenger å vite om TISA er en nyttig oversikt laget av Attac




Frihandelsavtalen for tjenester, TISA (Trade in Services Agreement), forhandles frem med stor grad av hemmelighold, med Norge som aktiv pådriver. Avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, hindre regulering av finanssektoren og undergrave personvernlovgivning på nett. Men vi har stoppet lignende avtaler før, og vil gjøre det igjen.

TISA er en avtale forhandlet fram av en gruppe land med det noe underlige arbeidsnavnet «Really Good Friends of Services». De er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester. Les mer her.

MAI-avtalen fra 1998 har mange likhestrekk med TISA. Også da gikk rike land utenom WTO-systemet og prøvde å tvinge gjennom en handelsavtale som vil øke investorenes rettigheter på bekostning av alle andre. MAI mobiliserte bevegelser i Europa og USA. Avtalen ble stoppet, fordi vi mente at den ville ødelegge demokratiet vårt. 





TISA er ikke annerledes. Derfor er det viktig å ta et klart standpunkt mot denne avtalen, før den er ferdigforhandlet. Vi vil ha mer makt og innflytelse til folk og folkevalgte, ikke til store selskaper. 




-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------



PSI spesialrapport: TISA en kamp mot offentlige tjenester - av Scott Sinclair, Canadian Centre for Policy Alternatives, og Hadrian Mertins-Kirkwood, Institute of Political Economy, Carleton University




Fagforbundets internasjonale paraplyorganisasjon, Public Services International, har laget en omfattende rapport om TISA. TISA – en trussel mot velferden og demokratiet.

Fagforbundet har valgt å oversette «PSI Special Report: TISA versus Public Services» til norsk fordi det er stort behov for grunnleggende materiale om den nyeste frihandelsavtalen, TISA (Trade In Services Agreement i Norge).

TISA vil gjøre offentlige tjenester som er ment å sikre befolkningens grunnleggende behov til en del av et tjenestemarked. I et slikt marked har selskapers fortjeneste fortrinnsrett framfor folks behov for tjenester innen for eksempel helse, utdanning, velferd og infrastruktur som vann og energi, til en pris de kan leve med.

Gjennom lekkasjer har det etter hvert kommet mye kunnskap om TISA, men svært lite på norsk. Derfor er vi glade for å kunne presentere dette grunnleggende heftet fra vår yrkesinternasjonale, Public Services International, på norsk.



Vi håper heftet blir studert og brukt, slik at vi kan reise en kraftig kamp mot hemmeligholdet og kommersialiseringen av offentlige tjenester. TISA kan bare stoppes om vi skaper en sterk folkeopinion mot undertegning av avtalen. Les hele rapporten her.

Dersom du foretrekker engelsk kan du lese rapporten her.

Lykke til! Mette Nord Leder, Fagforbundet



------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Premiss 2015: Handelsavtaler - av Tori Aarseth. Premiss er utgitt av Nei til EU og Ungdom mot EU. Premiss er støttet av Utenriksdepartementet




I denne utgaven av Premiss har vi valgt å fokusere på et brennhett tema: Handelsavtaler. Det siste året har det svirret i ulike forkortelser som har vakt bekymring hos både den ene og den andre: TTIP, TISA, TPP, CETA, EPA, BITs. Hva er det som er på gang?

For de som er positive til avtalene er bilaterale og plurilaterale handelsavtaler en måte å stimulere til økonomisk vekst, samhandling mellom land og verdensdeler, og en måte å få fornyet fremdrift på områder som har gått i stå innenfor rammeverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

For kritikerne er avtalene storkapitalens strategi for å avvikle demokratiet og maksimere sin profitt på bekostning av arbeiderrettigheter, solidaritet og miljø. Helene Bank trekker linjene fra dagens mega-avtaler tilbake til kampen mot MAI på slutten av 90-tallet. I dette perspektivet blir dagens mobilisering en fortsettelse av en kamp mellom den globale eliten og folk på grasrota som har pågått i flere tiår.

Det som blir tydelig etter hvert, er at alt henger sammen med alt når det gjelder handel. Anniken Storbakk fra Spire viser hvordan ønsket om å ta TISA inn i WTO som erstatter for de strandede GATS-forhandlingene, kan undergrave utviklingslandenes livsviktige interesser i jordbruksforhandlingene under WTO.

Til sist får vi perspektivet fra en aktivist, Wibeke Bergheim, som er bekymret for TISA-avtalen med sitt hemmelighold og innslag av lobbygrupper som påvirker innholdet i avtalen.

Det er mye å sette seg inn i, og mange uventede sammenknytninger og effekter som kan komme av alle avtalene i bokstavsuppa. Ettersom mye holdes hemmelig, og mye ikke er ferdig forhandlet enda, kan det være vanskelig å konkludere.

Les selv, og gjør deg opp en mening. For om det er noe vi kan være enige om, så er det at handelsavtaler vil ha en sterk påvirkning på mange politikkområder i fremtiden.
Du kan laste ned en pdf av denne utgaven her.


Bidragsytere i denne utgaven er: Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten, Mads A. Danielsen, sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom, Svenn Arne Lie, rådgiver i For velferdsstaten, Gaute Eiterjord, 2. nestleiar i Natur og Ungdom, Handelskampanjen er en sammenslutning av fagforbund, bondeorganisasjoner, miljø-, solidaritets- og interesseorganisasjoner; Helle Hagenau, leder av Internasjonalt utvalg, og tidligere generalsekretær, i Nei til EU, Anniken Elise Storbakk, koordinator for Handelskampanjen og aktiv i Spire, Wibeke Bergheim, organisasjons- og informasjonskonsulent i Nei til EU.






Dersom du ønsker å bestille et eksemplar av Premiss 2015: Handelsavtaler, ta kontakt på student@neitileu.no.



------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


TiSA på ti minutter


Velferdstjenester er ikke som andre tjenester. De skal hjelpe oss når vi trenger det mest. Den internasjonale handelsavtalen for handel med tjenester – TiSA – vil få konsekvenser for velferdstjenestene våre. Både de offentlige, ideelle og kommersielle.


Hvorfor skal jordmortjenester, tannhelse og flere andre helsetjenester underlegges en internasjonal handelsavtale?

Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? I den nye brosjyren til Nei til EU vår får du en rask innføring i hva en TiSA-avtale kan få å si for deg og velferden der du bor.

Tidligere forhandlinger om handelsavtaler viser at det er mulig å stanse planene ved hjelp av folkelig motstand. Dette heftet er basert på Nei til EU arbeidsnotat nr 2 2016 «TiSA-avtalens konsekvenser for helse- og omsorgstjenester i Norge», av Ebba Boye"

Last ned TISA på 10 minutter her.





--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Regjeringa fortsetter å forhandle TISA-avtalen bak lukkede dører



Dette er en artikkel av Rolv Rynning Hanssen. Rynning Hanssen er internasjonal rådgiver i Fagforbundet. Han jobber særlig med handelsavtaler, og har tidligere jobbet i Public Service International (world-psi.org) som er en av drivkteftene mot de nye handelsavtalene. Artikkelen ble først publisert i Tidsskriftet Rødt. Artikkelen gir et grundig innblikk i mye av det man vet TISA-avtalen. Man får også et innblikk i TTIP-avtalen.

Forhandlingene foregår i all stillhet og utilgjengelig for folk flest og for organisasjonene. Den norske regjering har offentliggjort tre dokumenter, to «tilbudsdokumenter» og et norsk–islandsk forslag til engergitjenesteanneks (mer om det seinere).

Samtidig forsøker de å berolige oss med at det kontroversielle som vi vet er i avtalene, ikke skal ramme oss. Bestemmelsene om frys og skralle er helt uvesentlige for Norge, samtidig er offentlig sektor skjerma. Dette sier de samtidig som de har programfesta mer konkurranse og private inn på offentlig tjenesteområde. Det kan være flere grunner til manglende åpenhet ut over generelle politiske deklarasjoner og intensjoner vi finner på regjeringen.no.

Den tidligere Handelsrepresentanten for Obama, Ron Kirk, sa til NY Times 2.6.2013 om hvorfor han var mot å gjøre tekstene offentlig kjent:

Ved å gjøre dette, så vil vi reise en så sterk opposisjon at det vil gjøre det umulig å under- tegne avtalen.

Ron Kirk har inntil nylig vært Obamas topp når det gjelder særlig TPP-forhandlingene inntil han forlot posisjonen for å jobbe for et lobbyistselskap som representerer internasjonale storselskap.

Derfor er det helt naturlig at den norske regjeringa fortsatt er hemmelighetsfull. Den 9. mai 2016 la de fram et revidert tilbud». Det er like uleselig som det tidligere, med CPC-koder og komplisert tekst. Man referer til hovedrammeverket i TISA- forhandlingene, men dette rammeverket blir holdt hemmelig. Dermed er det umulig å sjekke ut realiteten i endringene.

Som i resten av frihandelsavtalene ser vi hvordan sikring av investorenes profitt trumfer folkehelse, arbeiderrettigheter, klimamål og andre viktige områder. TISA og resten av de nye handelsavtalene har ett formål: å deregulere for å sikre profitt og å fjerne alle hindringer og reguleringer som sikrer folks liv og rettigheter.

Les mer her.



----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

2 comments:

  1. Mer makt til storselskapene og mindre til folket. Flere som tjener penger på velferdstjenestene. Regler som fratar framtidens politikere muligheten til å velge en annen kurs. Det kan bli resultatet av TTIP og TiSA – to handelsavtaler som kan forandre samfunnet.


    Bak lukkede dører og i tett dialog med mektige storselskaper presser EU og USA på for å få avtalene i havn. Norges regjering ønsker dem velkommen, men møter sterk motstand fra fagbevegelse og sivilsamfunn. Avtalene ligger på forhandlingsbordet nå. Ta ansvar, dere også. Spre dette, takk!! :-)

    ReplyDelete