Et lite tilbakeblikk og ikke minst godt nytt år!

Vi ser oss litt tilbake i anledning det nye året. Folkeaksjonen mot TISA mener TISA-avtalen er en udemokratisk avtale. Vi ønsker ikke at Norge skal være en del av den.

TISA vil omfatte alt av tjenester. Dette er tjenester som utgjør 70 % av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet.

Formålet med TISA-avtalen er å liberalisere tjenstesektoren og få like spilleregler for selskap i alle landene som deltar i forhandlingene. Det skal heller ikke være mulig å reversere denne liberaliseringen på et seinere tidspunkt.

Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. I store deler av media er det skremmende taust når det kommer til TISA.

TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.

Uruguay har trukket seg fra forhandlingene. Grunnen er tankevekkende. De fant rett og slett ut at de har mer å tape, enn å vinne på avtalen. Særlig var det politikken på telekommunikasjon som ville lide. Uruguay er et land med 100% fiberoptisk digital dekning.

Uruguay sitt ønske om å opprettholde politiske vedtak, som gir gratis PC til alle elever i skolen og vedtak om fri adgang til internett på landsbygda, vil ikke være mulig å gjennomføre med en TISA-avtale. Denne politikken ville nemlig favorisere både elevene og de fattige på landsbygda. Vedtakene ville være urettferdige for andre leverandører.

Det ville altså være urettferdig for internasjonale aktører å etablere seg i landet fordi elevene allerede har fått tilgang på PC og tilgang til gratis internett på landsbygda.

Den 3. desember publiserte Wikileaks flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Teksten foreslår å innføre et prinsipp om "teknologisk nøytralitet," noe som innebærer at offentlige myndigheter ikke har lov til å prioritere grønn teknologi og fornybare energikilder som solenergi og vindkraft foran f.eks. olje, kull og atomkraft. Det er altså ikke lov å skille mellom ulike teknologier og å velge de mest miljøvennelige - da dette vil føre til ”diskriminering” av de store selskapene innen fossil- og atomindustrien.

Folkeaksjonen mot TISA mener Norge bør trekke seg fra TISA-avtalen. Flere lekkasjer har vist oss hvor udemokratisk avtalen er. Folkeaksjonen mener det minste vi kan forvente er åpenhet om avtalen. Konsekvensene av en slik avtale må utredes og legges fram for befolkning og Storting. Vi må vite konkret hva avtalen vil ha å si for norsk tjenesteproduksjon.

Det må være opp til det politiske flertallet i kommunene å bestemme om tjenester skal være kommunale eller konkurranseutsettes. Det er helt uakseptabelt å inngå en TISA-avtale som undergraver nasjonalt demokrati og selvstyre.

Folkeaksjonen er også sterkt imot såkalte Investor-stat tvisteløsninger (ISDS) som vil gjøre det mulig for transnasjonale selskap å saksøke Norge.

2015 ble året da det ble demonstrert mot TISA en rekke ganger. Engasjementet har vært stort. Alt fra privatpersoner, sivilorganisasjoner, fagbevegelse og politikere har sagt nei til TISA. SV og Senterpartiet har kjempet for åpenhet om TISA på Stortinget. Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle tatt et klart standpunkt mot avtalen. Arbeiderpartiet og KRF er uklare, men også de har uttrykt skepsis.

Liv Signe Navarsete er den politikeren som spesielt har sørget for å sette avtalen på dagsorden. Hun gikk tidlig ut og viste på den måten stort mot. Hun gjorde det til tross for forsøk på latterliggjøring. Fagforbundet, Attac og Handelskampanjen gikk også tidlig ut mot avtalen. De er blant dem som har bidratt til å spre kunnskap og løfte avtalen fram i lyset.

Den 10. oktober ble den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet arrangert. Titusenvis av mennesker tok til gatene over hele verden. I Berlin demonstrerte opp i mot 250 000 mennesker mot TTIP og TISA. Dette uten at mediekanaler som NRK og TV2 tok seg bryet med å kommentere hendelsen!

I Oslo gikk en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper sammen om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken. Den 10. oktober var vi et sted mellom 1000 og 2000 personer som demonstrerte foran Stortinget og viste at demokratiet ikke er til salgs! Økonomisk støtte fra en rekke forbund gjorde det mulig å gjennomføre dette arrangementet.

Folkeaksjonen mot TISA, Fagforbundet, Attac, Nei til EU, Handelskampanjen, For velferdsstaten, LO i Oslo, LO Kommune, Fagforbundet i Oslo, Fellesorganisasjonen FO, Musikernes fellesorganisasjon, EL og IT forbundet, Norsk Tjenestemannslag NTL, NTL Universitetet i Oslo, Postkom, Handel og Kontor, Industri Energi Oslo, Lokmotivpersonalets forening Oslo, STOPP TISA/TTIP, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Framtiden i våre hender FIVH Oslo, Greenpeace, Norges Sosiale Forum og Changemaker var alle tilsluttet demonstrasjonen.

I tillegg støtter Senterpartiet, Senterungdommen, MDG, SV, Rødt, Rød Ungdom, AUF, Feministisk Initiativ, Feministisk Ungdom, NKP og Ungkommunistene demonstrasjonen.

Folkeaksjonen vil i tillegg takke STOPP TISA/TTIP for to flotte demonstrasjoner og stor innsats for å spre informasjon om TISA. Ett nei til TISA vil kreve et sterkt samarbeid både her hjemme og på tvers av landegrenser. Skal vi vinne denne kampen kreves det at vi står samlet og danner en bred opinion!

Vi vil også takke folk landet rundt som sprer ordet om disse udemokratiske nye avtalene. Nei siden vokser dag for dag. Ved å sette TISA på dagsordenen øker vi presset og motstanden! Folkeaksjonen ønsker alle et riktig godt nytt år!

Fotografiene er tatt av blant annet Kristin Brenna, Johanna Engen og Nei til EU med flere.

Over 15 000 følger Folkeaksjonen mot TISA på Facebook

Folkeaksjonen mot TISA startet som en facebookaksjon 20. januar 2015. Når vi nå skriver desember 2015 følger over 15 000 Folkeaksjonen på Facebook.

Folkeaksjonen mot TISA har deltatt på flere demonstrasjoner i løpet av året, og organiserte den store demonstrasjonen foran Stortinget på den internasjonale aksjonsdagen mot de udemokratiske handelsavtalene TISA og TTIP. I den anledning samarbeidet Folkeaksjonen med en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken der vi ville vise at demokratiet ikke er til salgs.

Stor demonstrasjon mot TISA i Oslo 10.oktober 2015

Norge er pådriver for avtalen for handel med tjenester (TISA). TISA er ikke signert, men det er mange som frykter at avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av et bredt spekter av tjenester.

«Tjenester» er en svært vid betegnelse som inkluderer alt som ikke er håndfaste varer, så som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer, og mye mer.

TISAs hovedavtaletekst definerer tjenester utelukkende som handelsvarer som skal selges og kjøpes på verdensmarkedet, mens de menneskelige, politiske, sosiale, kulturelle og økologiske formålene og aspektene ved disse ignoreres eller underordnes

Den 7.mai ble bloggen "Folkeaksjonen mot TISA" opprettet. I midten av mai, rett før stortinget og store deler av Norges befolkning gikk ut i ferie, sendte regjeringen sitt forslag til BITs ut på høring. Noe av det mest kontroversielle med regjeringens forslag, er at det inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter.

I den forbindelse mobiliserte Folkeaksjonen til en aksjon der vi oppfordret folk til å sende inn høringssvar. Martin Austad formulerte et svar folk fritt kunne benytte, og over 3000 tok seg tid til og lese hans høringssvar! Det gledelige var at det ble sendt inn et stort antall svar på høringen. Dette ble fanget opp av mediene. Vårt Land skrev i sin papirutgave (15.08.2015):

Send inn høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (ISDS)

«Svært mange av høringssvarene som hittil har blitt levert med merknader til regjeringens forslag om nye investeringsavtaler, kommer fra privatpersoner. En opptelling Vårt Land gjorde i går, viste at 300 høringssvar med merknader hittil har kommet inn.

Et klart flertall var levert av privatpersoner, flesteparten sterkt kritiske. Flere høringssvar er levert med kun fornavn. Også anonyme signaturer av typen «Meg selv» og «Skattebetaler i Norges land» går igjen. ­Mange av høringssvarene er også levert med likt innhold, sannsynligvis generert av et opprop på Folkeaksjonen mot TISA sine nettsider. Aksjonen har lagt ut et ferdigskrevet høringssvar, tilrettelagt med lenke dit høringssvaret kan sendes inn. Høringsfristen ble tirsdag forlenget, etter sterkt press. Ny frist er 14. september.»

De store mediene er så og si tause om TISA. Stortingspolitikerne vet ikke så mye de heller. Avtalen vil ikke bli lagt fram for Stortinget før den eventuelt er ferdig forhandlet. Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Stortingspolitikerne har vært avhengig av WikiLeaks for å få informasjon om de hemmelige forhandlingene.

Den 3. desember publiserte WikiLeaks nok en gang flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.

I september organiserte Folkeaksjonen mot TISA seg som medlemsforening. Og første årsmøte ble holdt 21. november. Kristine Jensen Wendt, ungdomsrepresentant i EL & IT Forbundet ble valgt til leder av Folkeaksjonen mot TISA.

Formålet til Folkeaksjonen mot TISA er å være en landsomfattende og tverrpolitisk organisasjon.  Vårt mål er at Folkeaksjonen skal være en synlig aktør i kampen mot handelsavtaler som svekker norsk suverenitet og folkestyre. Folkeaksjonen mot TISA arbeider for at Den Norske Stat ikke skal inngå avtaler som svekker norsk velferd og det norske demokratiet. Dette gjelder avtaler som:

• TISA - Trade in Services Agreement. (Frihandelsavtalen for tjenester)
• TPP -Trans-Pacific Partnership
• TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership
• ISDS - Investor-state dispute settlement (Investor - stat - tvisteløsning)

Vi arbeider for at det ikke inngås avtaler som strider mot grunnloven eller fører til grunnleggende svekkelse av demokratiet og norsk suverenitet på områder som er vesentlige for den norske velferdsstaten. Vi kjemper for at det opprettholdes full handlefrihet til ansvarlig forvaltning av miljø og ressurser. Og ikke minst kjemper vi for at tilpasning til andre staters indre marked, ikke må skje på bekostning av solidaritet med de land og befolkningsgrupper som er mest avhengig av internasjonal hjelp og støtte.

Ønsker du å bli medlem kan du melde deg inn her.

Industriens lobbyister har privilegert tilgang til forhandlerne av TISA- og TTIP-avtalene

Demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober. Foto: Kristin Brenna

Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo. Hun er også aktiv i handelsgruppa til Attac. Innlegget er tidligere blitt publisert i Radikal Portal og Attac Norge.

Lørdag 10. oktober tok hundretusener til gatene i over hundre europeiske byer, Oslo inkludert, i protest mot de nye kontroversielle handelsavtalene som forhandles fram i hemmelighet. Demonstrasjonene ble ikke dekket av NRK, men temaet ble tatt opp i P2s Søndagsavisa hvor Attac gjestet og på nett, i form av en kronikk av Andreas Moxnes på NRK Ytring 11. oktober.

Moxnes sin kronikk er imidlertid full av feil, ubegrunnede påstander og antydninger, og gir en særs forvrengt framstilling av hva disse avtalene dreier seg om. Her er det mye å gripe tak i, men av plasshensyn vil mitt tilsvar fokusere på Moxnes sin påstand om at hemmeligholdet i forhandlingene angivelig skal bidra til å redusere industriens lobbymakt.

Men først en oppklaring. Moxnes skriver at det er TTIP-avtalen mellom USA og EU som er mest relevant for situasjonen i Europa og Norge. Det er riktig at TTIP kan få store konsekvenser for Norge dersom den blir inngått, men TISA-avtalen, som Norge er direkte med og forhandler sammen med 49 andre land, er minst like relevant.

Det strenge hemmeligholdet rundt forhandlingene om de nye regionale handelsavtalene har blitt sterkt kritisert. Kritikken kommer ikke bare fra en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger, men også fra hundrevis av kommunestyrer i Europa og USA som har vedtatt resolusjoner mot disse avtalene, samt fra paraplyorganisasjonen for de europeiske kommunenes interesseorganisasjoner, CEMR, der norske KS er medlem.

Moxnes skriver riktignok at hemmeligholdet har bidratt til å øke motstanden mot avtalene, men mener likevel at det er nødvendig. Grunnen til dette, hevder han, er at uten hemmelighold, så ville «særinteresser til enhver tid vite hva som skjedde i forhandlingene» og industriens lobbyister ville dermed «forsøkt å motarbeide forhandlerne.»

Dette er feil. For det første, så er industriens lobbyister, og da særlig de som representerer de store multinasjonale selskapene, grundig oppdatert om hva som skjer i forhandlingene fordi de har privilegert tilgang til forhandlerne og gis eksklusivt innsyn i prosessen.

Organisasjonen Corporate Europe Observatory (CEO) har for eksempel dokumentert at 88 prosent av alle de lukkede møtene EU-kommisjonen har hatt om TTIP, har vært med de store selskapenes lobbygrupper. Bare ni prosent av møtene har vært med sivilsamfunnsorganisasjoner og grupper som representerer offentlige interesser.

Dokumenter som CEO har fått tilgang til, viser dessuten at i den forberedende fasen før TTIP-forhandlingene startet, hadde EU-kommisjonen 119 lukkede møter med industrilobbyister. Mens sivilsamfunnsorganisasjoner kun har blitt invitert til generelle infomøter som har funnet sted etter at forhandlingene kom i gang, har altså selskapene blitt trukket inn i prosessen helt fra starten av.

For det andre: Industrilobbyistene behøver ikke å motarbeide forhandlerne, fordi disse spiller på samme lag som dem. Selskapenes forslag og innspill ønskes ikke bare velkommen, men forhandlerne samarbeider tett med lobbygruppene om å viderutvikle deres forslag, og lobbyistene får eksklusive invitasjoner til å være med å utforme forhandlingsposisjoner.

Dette samarbeidet gir resultater. Når innholdet i lekkede avtaletekster sammenlignes med industriens ønskelister, er likhetene påfallende. Et eksempel er det lekkede vedlegget om finanstjenester fra TISA-forhandlingene, som viser at den amerikanske finansindustrien har fått gjennomslag for nesten alt de har bedt om.

Et annet eksempel er et forslag om reguleringssamarbeid som diskuteres i TTIP-forhandlingene. Et lekket forhandlingsdokument viser at EU-kommisjonens posisjon er svært lik et forslag lagt fram av de mektige lobbygruppene BusinessEurope og US Chamber of Commerce.

Relasjonen mellom EU-kommisjonen og lobbygruppen for europeiske tjenestekonsern, European Services Forum (ESF), gir et godt bilde av hvordan det nære samkvemmet mellom forhandlere og industrilobbyister fungerer.

ESF, som består av en rekke storselskaper og industrilobbyer, deriblant Telenor og BusinessEurope, hvor NHO er medlem, ble dannet etter oppfordring fra tidligere EU-kommissær Leon Brittan. Lobbygruppen jobber aktivt for et ambisiøst resultat i TISA-forhandlingene, og presser blant annet på for at avtalen skal inneholde den omstridte investor-stat-tvisteløsningsordningen (ISDS).

EU-kommisjonen og ESF samarbeider på mange måter. Kommisjonen deltar blant annet jevnlig på Forumets møter, ofte med ledende forhandlere. På disse møtene gis selskapene «oppriktige» og detaljerte orienteringer om EUs handelsforhandlinger. I tillegg er det dokumentert at ESF har fått tilgang til hemmelige forhandlingsdokumenter.

I følge EUs sjefsforhandler Michel Servoz, er ESFs bidrag absolutt avgjørende for Kommisjonen. De kan rett og slett ikke forhandle uten dem. Som Servoz har uttalt: «Vi fikk forhandlingsposisjonene vi inntok bekreftet av ESF, slik at vi kunne være sikre på at de tilfredsstilte deres behov.»

Storselskapenes sentrale rolle i forhandlingene viser tydelig at det ikke er industriens lobbymakt, slik Moxnes hevder, som hemmeligholdet er ment å redusere. Tvert imot så har hemmeligholdet bidratt til at konsernmakten har nådd nye høyder i disse forhandlingene.

«Uten hemmelighold ville vi ikke fått globalisering,» skriver Moxnes. Akkurat det har han helt rett i. For den formen for konsernstyrt globalisering som de nye handelsavtalene vil akselerere, er nemlig et politisk prosjekt som ikke har støtte i befolkningen, og som derfor ikke er mulig å gjennomføre uten hemmelighold.

Det antidemokratiske ved de nye regionale handelsavtalene kom klart fram i en nylig uttalelse fra EUs handelskommissær Cecilia Malmström. I en diskusjon om TTIP med John Hilary fra den britiske bistands- og solidaritetsorganisasjonen War on Want, medga Malmström at aldri før har en handelsavtale vakt så sterk og så omfattende motstand. Men da Hilary spurte henne om hvordan hun likevel kunne fortsette å promotere avtalen, til tross for motstanden, svarte hun: «Jeg tar ikke mitt mandat fra det europeiske folket».

Hysj! Vi snakker ikke om TISA

Et lite gjensyn med den frivillige støttegruppa for NRK og TV 2. Som mange sikkert vet hadde ikke NRK og TV 2 "anledning" til å dekke demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober 2015. I Oslo var vi mellom 1000 og 2000 mennesker som demonstrerte for åpenhet, demokrati og folkestyre på Eidsvolls plass.

Samme dag i Berlin demonstrerte 250 000 mennesker mot TISA, TTIP og CETA. At mediene ikke dekket dette, men heller som NRK prioriterte en sak om lovlig pokerspill er påfallende! Over 3 millioner EU-borgere har skrevet under på et opprop mot TTIP! At svært få norske medier finner det bryet verdt å informere om disse realitetene gjør det nødvendig å ta egne grep!


Takk til støttegruppa for NRK og TV 2!

Faren ved TISA er at enda fler vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse

Kjersti Barsok NTL. Foto: Kristin Brenna

Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget! 

Kjersti Barsok er nestleder i Norsk Tjenestmannslag NTL. Hennes appell under demonstrasjonen mot TISA den 10. oktober handlet om kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Denne kampen er viktig for NTL. NTL er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning (som kultur- og forskningsinstitusjoner). De organiserer også studenter. NTL er et av de største fagforbundene i LO, og har i dag ca. 50.000 medlemmer. Les hennes appell her:

Kamerater! 

Internasjonal handel må foregå på en måte som fremmer demokrati og menneskerettigheter, på en måte som inkluderer faglige rettigheter og som legger til rette for rettferdig utvikling i landene som handler med hverandre. TISA-avtalen ser ikke ut til å bli en slik avtale.

Målet er liberalisering – eller ikke-diskriminerende adgang til markeder, som det kalles. TISA skal sikre internasjonale selskaper enklere tilgang til å levere tjenester. Og ikke hvilke som helst tjenester, nei, noen av de tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene.

Det er forskjell på det å yte velferdstjenester til fellesskapet og det å selge en vare på det åpne markedet – slik må det fortsatt være. Faren er at TISA-avtalen åpner opp enda mer for kommersielle storselskaper innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon – enda flere vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse - det ønsker vi oss ikke.

Kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester er viktig for oss i NTL – det handler om å sikre rettferdig fordeling av verdiskapingen - god og effektiv bruk av våre felles ressurser.

Vi i fagbevegelsen har allerede mer enn nok dårlig erfaring med hvordan privatisering og konkurranseutsetting fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte, svekket lønn og pensjon, og dårligere demokratisk styring. Vi mener at offentlige tjenester ikke egner seg til å være handelsvare på internasjonale markeder og skal ikke være en del av handelsavtaler Norge inngår.

I to år har vi sett hvordan Høyre og Frp regjeringa har stramma privatiseringsskruen – TISA-avtalen vil bare forsterke den politikken vi allerede opplever. Og det som verre er: avtalen ser ut til å sikre at utviklingen bare kan gå en vei: i retning mer avregulering, mer privatisering og mer konkurranseutsetting.

Slik TISA-avtalen framstår i dag vil den hindre at vi kan ta tilbake den demokratiske kontrollen over tjenestene og de liberaliseringer som nå står for døra kan ikke reverseres om en annen politikk får flertall i seinere valg.

Vi kan velge ei ny regjering eller et nytt kommunestyre med politikere som ønsker rekommunalisering eller renasjonalisering av tjenester. Men TISA kan gjøre at et annet politisk flertall hindres i å gjennomføre den politikken vi har stemt på.

Det er en ærlig sak å ønske seg høyrepolitikk – men her kan vi få høyrepolitikk for all framtid. Handelsavtaler som binder opp fremtidige politiske styrers handlingsrom truer demokratiet – TISA truer demokratiet. Vi i NTL mener Norge ikke skal gå inn i en avtale som kan gi disse konsekvensene. Vi vil ikke avtale oss bort fra politikk og demokrati.

Derfor sier vi nei til anti-demokratiske handelsavtaler som TISA

Forhandlingen trekker ut i tid, de foregår i det stille og er unntatt offentlighet. Det er et stort problem.

Regjeringen har offentliggjort lite fra forhandlingene.

Unnskyldningen for den manglende åpenheten er at dette er forhandlinger.

Ikke bruk det at dette er forhandlinger som unnskyldning for hemmeligholdet – vi i fagbevegelsen kjenner forhandlinger. Og vi vet at når du forhandler på vegne av noen så må du ha forankra mandatet ditt i forkant – det er det vanskelig å se at regjeringa har gjort her.

En av tingene regjeringen er lite villig til å snakke om er de tjenesteområdene som vil kunne bli forpliktet gjennom avtalen. Slik som høyere utdanning og flere ulike helsetjenester. Vi vet at dagens regjering ikke mener det spiller noen rolle hvem som yter velferdstjenester og at de ikke ønsker forskjell på offentlig og privat sektor. Så det er kanskje ikke så rart at de ikke bryr seg med å beholde demokratisk kontroll over disse tjenestene.

Men vi bryr oss om det. Og det at det er så mye usikkerhet rundt avtalens innhold gir i seg sjøl stor grunn til bekymring. Vi i NTL mener alle skal sikres like muligheter til utdanning og helse- og velferdstjenester. Hva som for eksempel kan bli konsekvensen dersom selskaper gis full og likeverdig markedsadgang innen høyere utdanning vet vi ikke – da kan hva som helst slags selskap levere disse tjenestene.

Og vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å se konsekvensen når utdanningskonsern går konkurs eller velger å legge ned – hundrevis av studenter står på gata.

Regjeringen ser ikke på universiteter og høgskoler som offentlige tjenester som bør skjermes, men det gjør vi. Vi trenger ei analyse av hva konsekvensene av avtalen vil være og åpenhet omkring forhandlingene.

Det er et demokratisk underskudd i prosessene og en slik handelsavtale vil ha store konsekvenser for alle i dette landet – ikke bare nå, men langt inn i framtida.

Derfor er vi i NTL tilsluttet dette arrangmentet og sier: Forsvar folkestyret – Nei til TISA!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom

Oslo BygningsarbeiderforeningLokomotivpersonalets forening Oslo

STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Eit nei til TISA er ja til folkestyre!

Foto: Senterpartiet

Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget!

Liv Signe Navarsete, utenrikspolitisk talskvinne i Senterpartiet har spilt en viktig rolle i å sette TISA-avtalen på den politiske dagsordenen i Norge. Hun har ved en rekke anledninger avkrevd svar fra Børge Brende og fremmet sammen med SV et representantforslag om framlegging av rammeverket i TISA-avtalen. Noe som ble nedstemt av et flertall på Stortinget. Liv Signe Navarsete holdt en flott og engasjerende appell under demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober. Her kan du lese den:

Kjære alle saman,
Kva er eigentleg TISA? spør mange meg om. TISA er ei handelsavtale, og dei har me jo mange av - så kvifor uroe seg?

Kjerneområda for forhandlingane flyttar seg frå tollspørsmål og grensehandtering til forhold innanfor grensene, inkludert reguleringar, standardar og støtteordningar», står det i regjeringa si eiga stortingsmelding om handel og globalisering. Det store spørsmålet i TISA-forhandlingane, som eg har stilt mange spørsmål om til regjeringa utan å få eit einaste klargjerande svar, det er på kva område kjem TISA til å endre reguleringar og standardar i Noreg? På kva måte vil TISA avgrense vår moglegheit til å styre landet vårt til det beste for kvar enkelt innbyggjar?

I vår kom den hittil største lekkasjen av forhandlingsdokument frå dei kontroversielle TISA-forhandlingane. Lekkasjen viser kor ille hemmeleghaldet kring forhandlingane er. The European Federation of Public Service Unions – altså den europeiske unionen for tenestesektoren – som er stor, seier at TISA vil avgrense regjeringa sin rett til å regulere høgare standardar. Standardar som er i folket si interesse, innan klima, helse, utdanning, avfallshandtering og kraftverk. Det vert vanskelegare å regulere energisektoren, telekommunikasjonar og dataflyt over landegrensene. Og i ei tid der mange land prøver å kome til hektene etter finanskrisa, vil det altså verte vanskelegare å regulere nett den sektoren – finanssektoren.

Ei av dei mest oppsiktsvekkande avsløringane som har komen fram i debatten kring TISA, er at regjeringa ikkje har skrive noko reelt mandat for forhandlingane. Eit mandat er ei bestilling frå dei folkevalde til handelsbyråkratane som forhandlar på vegne av det norske folk. Utan ei klar bestilling, får handelsbyråkratane meir makt til å forhandle slik dei sjølv meiner er riktig. I og med at konsekvensane av TISA kan bli svært store for mange i Noreg, er ein slik mangel på politisk styring svært urovekkande.

TISA kan legge til rette for ei omfattande privatisering av norske velferdstenester. Det blir ingen returbillett, og makta vert flytta frå opne prosessar i kommunestyre og storting til lukka styrerom i globale selskap. Kor lett blir det å ringe et globalt oppkjøpsfond og seie frå at mor di ikkje får den omsorga ho treng?

Utviklingslanda sette ned foten i siste runde i WTO. Dei vil ha same retten som oss til å verne sitt næringsliv, setje vilkår til nasjonale arbeidsplassar og utvinning av deira naturressursar. Slik me har bygd vår rikdom på konsesjonslover og lovverk som sikra norsk eigarskap og norske arbeidsplassar. Slik vart Noreg eit rikt land. No pressar ein rik overklasse fram ei avtale der utviklingslanda ikkje får høve til å påverke. Men dei kjem til å merke konsekvensane!

Me møter no mykje av den same forma for argumentasjon kring TISA-avtalen som me møtte i debatten før me underteikna EØS-avtalen – ein kombinasjon av latterleggjering og skjønnmåling. Før EØS-avtalen fekk me garantiar: Norske arbeidsreglar ville ikkje verte påverka. Differensiert arbeidsgivaravgift var ikkje på nokon måte trua. Konsesjonslovene for vasskrafta var ikkje relevant for EØS. Importmonopolet til Vinmonopolet hadde heller ikkje noko med EØS å gjere. Reguleringar av utanlandsk eigarskap i finanssektoren i Noreg kunne me fint styre som me ville. 100 prosent av løfta eg no ramsa opp, er brotne. Har nokon av dei som gav desse garantiane, nokon gong teke ansvar for det i etterkant? Svaret er nei. I dag høyrer me representantar frå dei same partia gi garantiar for offentleg kontroll med tenestemarknaden etter at ein TISA-avtale vert innført.

Ein av USA sine leiande forhandlarar kring handelsavtalar, Ron Kirk, blei i forbindelse med forhandlingane om TPP-avtala (Trans Pacific Partnership) spurd om kvifor ein ikkje kunne offentleggjere utkasta til avtaletekstane ein forhandla om. Kirk svarte at dei hadde erfaring i at å offentleggjere avtaleutkast til handelsavtaler gjorde det vanskelegare å få vedteke avtalane. Hemmeleghald ga USA både forhandlingsstyrke og gjorde det lettare å få deira forhandlingspartnarar til å gå med på ting dei «elles ikkje ville».

Kirk kunne også slå fast at førre gong USA offentleggjorde ein avtaletekst før forhandlingane var ferdige, blei det «umogleg» å få avtala vedteken. Lærdomen var klar: For å kunne binde landet sitt til ei overnasjonal avtale, må ein syte for at folket får vite minst mogeleg. Det er vanskeleg for folk å seie nei til noko ein ikkje veit kva er.

Difor godtfolk! Same kor mange forsøk på latterleggjering og motførestellingar skal me saman arbeide hardt for å snu kvar einaste stein. Noreg skal ikkje meir oppleve at me gir nasjonal suverenitet utan å ha full oversikt over konsekvensane av det me gjer.

Eit NEI til TISA er ja til folkestyre!

Nei til TISA er ja til å sikre folk moglegheit til å påverke si eiga framtid, arbeidsliv, miljø og helse! Til å behalde nasjonal og lokal styring over velferdstenestene!

Eit NEI til TISA ja til internasjonal solidaritet!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:
Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Lokomotivpersonalets forening Oslo
STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender FIVH Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Investorvernavtalen TiSA - Demokrati på opphørssalg!

Foto: Nei til EU

Dette er en gjesteblogg skrevet av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Den 10. oktober vil eit trettitals organisasjonar demonstrere utanfor Stortinget mot frihandelsavtalen for tenester, TiSA, som Norge er med i forhandlingar om på tredje året. Ein protestdemonstrasjon det er all grunn til.

Det er nemleg stor fare for at Regjering og Storting sender oss inn i denne investorvernavtalen, som vil innebere eit styggare inngrep i den politiske sjølvråderetten enn det EØS-avtalen har ført med seg.

På kva måte er TiSA verre på dette området enn EØS? Ved at TiSA legg opp til å overføre makt, ikkje til ein politisk union, med i det minste eit påstått sosialt formål, men i staden til dei multinasjonale storselskapa som berre har interessene til sine ansiktslause aksjonærar som oppdrag.

Desse meir og meir nasjonslause storselskapa vil kraftig få styrka sin “forhandlingsposisjon” overfor nasjonale styresmakter på fleire måtar.

- Eksempelvis fordi avtalen vil innehalde ei tvisteløysingsording som gjer at eit land som måtte finne på å endre regelverk og lover slik at selskapa får redusert si inntjening, risikerer å bli saksøkt med store erstatningskrav i regi av utenomrettslege tribunal. Og dette også i tilfeller der slike lover har gode grunngjevingar. Sjølv om det ikkje er gitt at selskapa alltid får medhald i slike utenomrettslege tribunal, så er berre kostnadane ved slike rettssaker er så skremande at berre risikoen for dette virkar lammande på politiske styresmakter. (Dette finns det fleire eksempel på frå liknande avtalar).

- I tillegg legg denne avtalen opp til å gi desse utenlandske selskapa ein rett til innsyn i det som nasjonale og lokale styresmakter måtte ha av planar om politiske vedtak som kan påvirke selskapa si inntjening. Dette for at selskapa endå meir enn no skal kunne drive aktivt lobbyarbeid og påvirke den politiske prosessen for å fremme sine interesser. Eit hårreisande udemokratisk element, som tydeleg viser i kor stor grad det er investorinteressene som dikterer korleis avtalen skal sjå ut. I denne samanhengen er det relevant å minne om at ein av EU sine hovedforhandlarar har fortalt at EU sine forhandlingsposisjonar blir “kvalitetssikra” av dei europeiske storkonserna sin interesseorganisasjon, European Services Forum, ESF, medan andre interesser, inklusive dei folkevalde politikarane på parlamentsnivå, knappast anar kva som foregår i forhandlingane... (Michel Servoz, DG Trade’s lead services negotiator: “The positions of negotiation that we took, we verified them with ESF so that we could know whether it answered their need”). Dette er eigentleg ein heilt fantastisk situasjon, når vi veit at desse ”posisjonane” er ytterst ideologistyrde og dermed i høgste grad diskutable...

Eigentleg bør ingen trenge fleire eksempel på kva slags ideologi det er som ligg bak denne avtalen, ein ideologi som også dikterer korleis dei andre frihandelsavtalane som no er aktuelle blir utforma. Dei to regjeringspartia er, ikkje uventa, for TiSA-avtalen. Av partia på Stortinget er fylgjande mot: Sp, SV, og MDG.

Det bør undre fleire enn meg at ikkje eit par andre parti på Stortinget også seier nei til TiSA. Ein avtale som til overmål også blir vurdert av fleire til å vere negativ for sysselsettinga, trass i at både Børge Brende og leiinga i Arbeiderpartiet , uvisst på kva grunnlag, hevdar det motsette... Skremande mange av stortingsrepresentantane tar tydelegvis ikkje TiSA-avtalen på alvor, og demonstrerer at dei stoler altfor blindt på ein elite som igjen har tunnelsyn på storinvestorane sine interesser...

Det er sterkt å håpe at demonstrasjonen no laurdag den 10. oktober blir eit kraftfullt signal om at Norge bør halde seg langt unna TiSA-avtalen.

Politikk som trenger hemmelighold

Foto: Johanna Engen

Dette er et innlegg skrevet av Petter Slaatrem Titland leder i Attac Norge. Innlegget publiseres her på bloggen med hans tillatelse.

Hvordan gjennomfører man politikk som aldri vil få flertall i befolkningen? Både i kommunene og i internasjonale handelsavtaler er hemmelighold svaret.

Lørdag 10. oktober arrangeres den internasjonale aksjonsdagen mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet vårt. Ved forrige aksjonsdag i april var det over 700 arrangementer over hele verden. 20 av dem var i Norge – fra Alta i nord til Kristansand i sør. Avtalene bak forkortelser som TISA, TTIP og ISDS har klart å få titusener ut i gatene. Handelsavtalene fremmer selskapers rett til å påvirke politikkutforming, og avtalefester deres inntog i offentlig velferd.

Medbestemmelsen truet. Verken EU og USAs TTIP-avtale eller TISA-avtalen som Norge er med på, er ferdigforhandlet. Innholdet i avtalene var lenge helt ukjent, fordi hemmeligstemplede dokumenter skulle sikre arbeidsro til partene.

Debatten om handelsavtalene viser store forskjeller i demokratiforståelsen hos regjeringen og sivilsamfunnet. Aktivister som driver med politisk påvirkning, mener at demokrati er noe som utspiller seg hver dag, og at man alltid må lete etter måter å drive politikk på. Regjeringen mener at demokratiet utspiller seg hvert fjerde år.

Da Fagforbundet krevde innsyn i TISA-avtalen, fikk de følgende svar fra Ingrid Skjøtskift, som var rådgiver for Utenriksminister Børge Brende:

«I vårt politiske system ivaretas hensynet til demokratiet først og fremst ved at forhandlingene av internasjonale avtaler foregår i regi av en regjering med basis i en folkevalgt nasjonalforsamling, og at internasjonale avtaler legges fram for nasjonalforsamlingen for debatt og godkjenning.»

Oversatt fra tungvint byråkratispråk betyr dette bare: «Befolkningen har valgt dem som har satt ned Regjeringen, derfor kan Regjeringen gjøre som den vil.»

Dette er en undervurdering av retten til medbestemmelse, og er en klar beskjed til politisk engasjerte folk om at de skal holde seg unna. Og dessverre er ikke dette en enkelthendelse. Hemmelighold er et element som går igjen når demokratisk debatt blir stagget.

Bak lukkede dører. En junidag vedtok flertallet i Stortingets justiskomite å endre den såkalte offentlighetsloven. Endringen innebærer at kommuner og fylkeskommuner som har parlamentarisk styresett, kan unnta dokumenter og sakslister fra offentligheten. Vi har tre byer med parlamentarisk styresett i Norge: Oslo, Bergen og Tromsø. Grunnen som ble gitt er at det skulle sørge for et mer effektivt styresett.

Regjeringen mener at demokratiet utspiller seg bare hvert fjerde år.
Oddvar Nygård er politisk journalist i Tromsø. Nygård forteller at han rett og slett ikke får tilgang til saker og dokumenter som skal diskuteres av folkevalgte. Dette sier han til Journalisten.no:

«Vi blir totalt avhengige av at kilder i systemet er villige til å fortelle hva som foregår. Dermed oppstår problemstillingen for oss i journalistikken ved at det blir vanskelig å lage saker med åpne kilder. Varslerne vil rimeligvis ha anonymitet.»

Høres det kjent ut? De som har engasjert seg mot de nye handelsavtalene, har vært prisgitt varslere for å vite det mest grunnleggende om forhandlingene som foregår bak lukkede dører.

I sommer slapp Wikileaks de største lekkasjene fra handelsavtaler vi har sett. Dokumenter viste at TISA kommer til å avtalefeste deregulering av finanssektoren. Norge og USA presser på for å fjerne lokale krav til privatskoler. Flybransjen blir enda mer oppsplittet. Å innføre strengere reguleringer etter at avtalen er signert, er ulovlig.

Lekkasjen satte fart på debatten i Norge. Vi er avhengig av varslere for å ha en demokratisk debatt.

For lokaldemokratiet betyr hemmeligholdet i den nye offentlighetsloven at byrådet på egen hånd kan privatisere eller konkurranseutsette deler av forvaltningen, uten at mediene engang vet at spørsmålet er til behandling. Forespørsler om innsyn i saker blir trenert eller avvist.

Nygård forteller om møter byrådet i Tromsø har hatt med private aktører innen omsorgsindustrien. Møtene har ikke ført til noe konkret, men de kunne ført til privatisering av sykehjem eller barnehager uten at velgerne visste at det var aktuelt.
Stavanger Aftenblad fant i desember ut at 106 av 140 undersøkte kommuner i Norge hadde regler som pålegger politikerne generell taushetsplikt ved lukkede møter i kommunestyrene.

Lobbymakt. Likheten med de nye handelsavtalene er påfallende. EU-kommisjonen har fortløpende møter med storselskapene. I august ble de nødt til å offentliggjøre korrespondanse med British American Tobacco. Av de 14 sidene som er offentliggjort, er det bare fem setninger som ikke er strøket over med svart tusj. Lobbymakt er helt sentralt i utformingen av handelsavtalene.

Hemmelighold er fellesnevneren for samfunnsutviklingen – både lokalt og internasjonalt. Målet er å gjennomføre politikk som ikke har støtte i befolkningen. Det representative demokratiet er under hardt press.

Markeringene den 10. oktober er protester mot hemmelighold og demonstrasjoner for offentlighet. I Oslo er det en bred koalisjon som arrangerer det som antakeligvis blir den største demonstrasjonen mot handelsavtaler og for demokrati siden protestene mot WTO på 00-tallet. Vel møtt!

Stor demonstrasjon mot TISA i Oslo 10.oktober 2015

Forsvar folkestyret - Nei til TISA

Den 10. oktober starter den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Titusenvis av mennesker kommer til å være på gatene over hele verden:

https://www.trade4people.org/

I Oslo har en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper gått sammen om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken. Vi vil vise at demokratiet ikke er til salgs.

Norge er pådriver for avtalen for handel med tjenester (TISA). TISA er ikke signert, men vi frykter at avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av et bredt spekter av tjenester. Alt fra post, transport, helse til utdanning er på forhandlingsbordet. Norge er med i forhandlingene, men vi vet lite om hvordan Norge skal beskytte sine offentlige tjenester, og hvordan regjeringen vil beholde de folkevalgtes politiske handlingsrom.

For mer informasjon om TISA, se: www.tisa.no

Til nå har Folkeaksjonen mot TISA, Fagforbundet, Attac, Nei til EU, Handelskampanjen, For velferdsstaten, LO i Oslo, LO Kommune, Fagforbundet i Oslo, Fellesorganisasjonen FO, Musikernes fellesorganisasjon, EL og IT forbundet, Norsk Tjenestemannslag NTL, NTL Universitetet i Oslo, Postkom, Handel og Kontor, Industri Energi Oslo, Lokmotivpersonalets forening Oslo, STOPP TISA/TTIP, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Framtiden i våre hender FIVH Oslo, Greenpeace, Norges Sosiale Forum og Changemaker tilsluttet seg demonstrasjonen.

I tillegg støtter Senterpartiet, Senterungdommen, MDG, SV, Rødt, Rød Ungdom, AUF, Feministisk Initiativ, Feministisk Ungdom, NKP og Ungkommunistene demonstrasjonen.

Appeller holdes av:
Liv Signe Navarsete utenrikspolitisk talskvinne i Senterpartiet
Lise Rødland nestleder i Attac Norge
Kjersti Barsok nestleder i Norsk Tjenestemannsalg
Line Steinseth leder Lokomotivpersonalets forening Oslo

Musikalsk innslag: 
Henning Kvitnes 
Tove Bøygard 
Harald Thune

Hold av den 10, oktober! Vi samles på Eidsvoll plass ved Stortinget klokken 14.00. Mer informasjon finner du på disse nettsidene:

www.folkeaksjonenmottisa.blogspot.no 
https://www.fagforbundet.no/
http://www.attac.no/
http://www.neitileu.no/
http://www.handelskampanjen.no/
http://www.lo-oslo.no/
http://kvinnefronten.no/
http://www.ntl.no/ikbViewer/page/forside
http://postkom.no/
http://www.elogit.no/
http://www.greenpeace.org/norway/no/
http://www.velferdsstaten.no/
http://oslo.fagforbundet.no/
https://www.fo.no/
http://www.ntl.no/ikbViewer/page/forside
http://www.greenpeace.org/norway/no
http://www.velferdsstaten.no/
http://skoleneslandsforbund.no/
http://www.globalisering.no/
http://handelogkontor.no/
http://changemaker.no/
http://www.framtiden.no/ditt-lokallag/oslo/
http://www.oslo.lokmann.no/
http://www.musikerorg.no/
http://foreninger.uio.no/ntl/
http://www.industrienergi.no/om-forbundet/ungdomsutvalget-industri-energi/
https://www.facebook.com/groups/StoppTISA.TTIP/?fref=ts
http://www.senterpartiet.no/
http://senterungdommen.no/
https://www.mdg.no/
http://oslo.mdg.no/
http://auf.no/
https://www.sv.no/

http://www.su.no/http://xn--rdt-0na.no/
http://xn--rdungdom-54a.no/
http://www.feministiskinitiativ.no/
https://www.facebook.com/ungefeminister
http://www.nkp.no/nyheter
http://www.ungkommunist.no/


Vi håper flere folk landet rundt vil ta initiativ til å arrangere noe på sin hjemplass denne dagen. Det kan være åpne møter, debatt, stands eller aksjoner for å nevne noe. Ta gjerne kontakt for tips og råd, om dere vil invitere noen av oss til å holde innledning om temaet, om dere trenger materiell eller annet. Ta kontakt med Nei til EU, Attac, Fagforbundet, eller Rødt, SV, Sp, eller andre lokalt for å lage en lokal allianse. Ring lokalavisa og dere er i gang! Vi håper på å se initiativ og engasjement landet rundt! Organisasjoner som ønsker å tilslutte seg demonstrasjonen i Oslo oppfordres til å ta kontakt.

På selve dagen ønsker vi appeller og kultur, slagord, fine bannere og folkefest. Vi oppfordrer folk landet rundt til å lage arrangementer som retter søkelyset mot TISA!

Mer om arrangementet her: https://www.facebook.com/events/919599714783854/