May 28, 2016

Pressemelding: Kan avvikle offentlig styrte selskaper på sikt



Dette er en pressmelding fra Attac Norge. Den gjengis her på bloggen med deres tillatelse. Gå til deres side her.

Ny TISA-lekkasje fra Wikileaks viser nye elementer som synliggjør retningen TISA-avtalen tar samfunnet. Nedenfor følger en oppsummering av TISA-avtalens kapittel for statseide selskaper.

– TISA-regelverket krever at landene lager en plan for hvordan å minimere konkurransekraften til et statseid selskap, dersom et annet TISA-land krever det, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.

Se underoverskrift «Byråkratisk tvang» for mer informasjon.

Attac Norge har argumentert for at TISA-avtalen lager et regelverk som ensretter samfunnsutviklingen. Den markedsrettingen som har preget samfunnet de siste 20-30 årene har ført til mindre offentlig styring og mer konkurranseutsetting og privatisering. TISA-avtalen skal låse denne politikken. Reglementet for statlig eide selskaper bekrefter dette.

-TISA-avtalen ensretter samfunnet. Tidsånden i vår generasjon har dreid seg om mer privatisering og mindre offentlig styring. TISA-avtalen skal låse denne politikken, sier Titland.

TISA-avtalen tvinger ikke fram privatisering av statseide selskap, men den krever at det offentlige skal drives som private selskap. Avtalen lager også rammene for en avvikling av statlig eierskap på sikt.

-Når statlige bedrifter mister sin offentlige særegenhet er det lettere å privatisere dem senere, sier Titland.

Hvorfor vil TISA-landene ha et regelverk for statlig eide selskaper? Ler mer her.

Kapittelet om statlig eide bedrifter oppsummert:

  • Statseide selskap må operere som private selskaper. Det er beskrevet et regelverk som skal sikre at statlige selskaper skal rette seg etter «kommersielle hensyn».
  • TISA-avtalen krever en svært byråkratisk prosess for å holde selskaper orientert om statseide selskapers rolle i økonomien.Deretter skal man lage en plan for hvordan å minimere konkurransekraften til et statseid selskap vis a vis utenlandske aktører.
  • All spesialbehandling et statseid selskap får, skal ikke diskriminere utenlandske selskaper. Dette vil gjøre det avtalestridig å etablere et nytt, statlig selskap, med alle offentlige tiltak det medfører. Det kan være finansering, eller favorisering av lokale leverandører i en oppstartsfase.
  • Statseide selskap kan unnlates rene kommersielle hensyn dersom det har et offentlig mandat til å levere tjenester til den allmenne befolkningen, men det statlige selskapet har ikke lov til å prioritere lokale leverandører.
  • Statseide selskaper skal ikke ha en «dominerende rolle» i økonomien

Kapittelet om statseide selskaper et eget avsnitt om «Framtidige forhandlinger» som gjelder etter avtalen er signert. Her kan en part kreve nye forhandlingsrunder dersom et statseid selskap spiller en «dominerende rolle» i et lands marked. I avsnittet legger man et tak på offentlig eide selskaper på 30 prosent. Dersom offentlige selskaper står for mer enn 30 prosent av økonomien, her mål ved bruttonasjonalinntekt (BNI). OECD har selv sagt at det er svært vanskelig å gjøre slike beregninger (side 11).

Dette er alvorlig for Norge, men enda mer kritisk for utviklingsland. Utviklingsland har mindre økonomier og større behov for å beskytte egne statlige aktører. Dette kan også sees som et tiltak rette spesielt mot India og Kina. Japan har også stor grad av offentlig eierskap som vil rammes av dette tiltaket.

Byråkratisk tvang

Det finnes et eget regelverk for «gjennomsiktighet» i reguleringen av statlig eide selskaper. I dette regelverket står det at alle land skal årlig publisere en liste over statlig eide selskaper. I denne listen krever TISA-avtalen at det føres opp detaljert informasjon om det statlige selskapet på en rekke områder.

Målet er å kartlegge «ikke-kommersiell assistanse» til statseide selskap – altså offentlige tiltak som hjelper et statseid selskap.

  • Prosentandel eierskap av staten i selskapet
  • Prosent stemmeandel i styre av selskapet
  • En beskrivelse av spesielle rettigheter for staten i eierskaputøvelse, som utvidet stemmerett eller andre rettigheter.
  • Kontaktperson for selskapet fra statens side
  • Årlig omsetning og en oversikt over verdiene fra de tre foregående år
  • Om det statlige selskapet har fordeler i norsk lovverk
  • Annen offentlig informasjon om det statlige selskapet, som revisjoner og årsrapporter.
  • Alt dette skal inkluderes i en rapport til andre TISA-land for å forklare hvordan statseide selskap kan påvirke markedet en utenlandsk aktør ønsker å operere i.

Det står ikke skrevet noen begrensinger for hvor mange statlige selskaper som blir nødt til å gjøre dette, eller hvor ofte det må gjøres. Det er ikke mulig å avstå fra å rapportere, av kapasitetetshensyn, prioriteringer eller konfidensialitet.

Hva som er definert som uakseptabel assistanse til statseide selskaper står ikke skrevet i dokumentet. Men det finnes en definisjon i TPP-avtalen mellom USA og Stillehavslandene, som gjelder dersom et statseid selskap opererer på tvers av grenser eller i et annet TPP-land:

a) rene finansielle overføringer; b) ettergiving av gjeld c) garantier som er bedre enn de som finnes på markedet; d) investeringer og kapitalinnskudd som er inkonsistent eller uvanlig i vanlig privat investeringspraksis og e) forsyning av varer og tjenester som er bedre enn det som finnes på markedet.

Denne definisjonen finnes i TPP. All den tid TISA-avtalen også trenger en nærmere spesifisering av dette, er det grunn til å tro at de vil ligne.

Foto: Kristin Brenna

May 27, 2016

Børge Brende stadig villeiande om TISA-avtalen



Dette er en gjesteblogg skrevet av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Det er alvorleg at utenriksministeren held fram med å føre folk bak lyset når det gjeld TiSA-avtalen som Norge har forhandla om i tre år utanfor WTO.


I ein fersk artikkel i LO-Aktuelt
har Brende igjen som tittel at «TISA tjener norske interesser». Dette er sterkt misvisande fordi dette gir inntrykk av at avtalen generelt er bra for Norge. Det er nok rett at visse norske interesser vil tene på TISA, men det er grunn til å tru at langt fleire arbeidsplassar blir utryggare med ein slik avtale. Faktisk ligg det ein innrømmelse i det som Brende skriv inne i artikkelen: «TISA vil virke positivt for våre offensive interesser internasjonalt». Her ligg det underforstått, sjølv om utenriksministeren passar seg vel for å seie det uttrykkeleg, at den delen av næringslivet som ikkje er «offensivt» aktive internasjonalt, slett ikkje vil tene på TISA! Dette er svært alvorleg villeiing frå utenriksministeren si side, særleg når vi veit at langt fleire arbeidstakarar er sysselsette i den delen av næringslivet som ikkje er i konkurranseutsett sektor. Statistisk sentralbyrå hevda i ein rapport frå 2013 at dette gjeld så mange som ca 80 prosent av norske arbeidstakarar!

I denne artikkelen gjentek han også ein finurleg påstand, som kan sjå ut til å tilbakevise kritikken om at TISA vil redusere norsk politisk handlingsrom, men som likevel viser seg å ikkje gjere det. Brende skriv: «Norske myndigheter vil fortsatt ha rett til å regulere helse, miljø og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter, på ikke-diskriminerende vis» . Det dei fleste som les denne setninga truleg ikkje legg vekt på, er den siste delen, om at slike reguleringar ikkje må foregå på «ikke-diskriminerende vis». Det det her altså er snakk om, er at utanlandske konsern ikkje skal diskriminerast i forhold til norske, og då står plutseleg norske styresmakter likevel ikkje lenger like fritt til å regulere slike tenester dersom vi går inn i denne avtalen som heilt tydeleg er konstruert for å favorisere dei femti TISA-landa sine bedrifter som har “offensive interesser internasjonalt”. Denne bisetninga om «ikke-diskriminering» er ofte brukt frå regjeringshald når dei prøver å bagatellisere konsekvensane av denne avtalen.

Ei formulering som går igjen frå tilhengarane i dei ulike TISA-landa som eit hovedargument for avtalen, er at «våre bedrifter vil med TISA lettare kunne gå ut og EROBRE marknader i utlandet», EU-kommisær Karel de Gucht er ein av dei som seier dette, og det same har eg sett frå amerikansk og kanadisk hald.

Spørsmålet blir då, når «alle» skal ut og erobre marknader: Kven er det då som skal miste jobbane sine i dei bedriftene som blir utkonkurrerte?

Kvifor kan ikkje utenriksministeren vere vaksen nok til å vedgå denne alvlorlege baksida ved TISA-avtalen?

Og kvifor får vi ikkje Arbeiderpartiet og Kristeleg Folkeparti til å kommentere konkret slike stygge konsekvensar av TISA?

May 26, 2016

TISA: En avtale om å vri samfunnet mot høyre


Dette er et innlegg av Helene Bank. Hun er styreleder i Handelskampanjen. Spesialrådgiver i For Velferdsstaten. Tidligere nestleder og generalsekretær i Naturvernforbundet, tidligere nestleder i Attac. Medlem i Attacs fagråd, og styr
emedlem i det sør-øst-afrikanske handelsinstituttet SEATINI.

– Betyr denne avtalen at vi ikke kan gjøre om på det dagens politikere bestemmer? spør vantro ungdommer under en markering mot TISA-avtalen i Trondheim. Etter tjue minutters kryssforhør var meldingen klar: – Vi er imot!

TISA er en internasjonal avtale som er under forhandling mellom 50 land. Målet er å fjerne reguleringer på handel med tjenester slik at internasjonale storselskaper kan konkurrere fritt. Dette høres kanskje ikke så viktig ut, men handelspolitikk er ikke lenger for spesielt interesserte. De nye avtalene kan svekke demokratiet, velferdsstaten og våre nasjonale rettssystemer, og få store konsekvenser for norske arbeidstakere – ikke minst i offentlig sektor.

Avtalene skal sikre selskapenes «frie» konkurranse, og begrense mulighetene for å føre en politikk som tar andre hensyn. Dersom TISA-avtalen vedtas og Norge blir med, betyr det at alt annet enn mer høyrepolitikk kan bli umulig eller svært dyrt.

I 2005 samlet vi i Norge brede allianser for å endre Kristin Clemets (H) privatskolelov, som ga frislipp for kommersielle skoler, og mot den brutaliseringen som Bondevik-regjeringen hadde lagt opp til gjennom endringer i arbeidsmiljøloven. Gjennom mobilisering og valg vant vi fram. Den rødgrønne regjeringen endret begge disse lovene.

Ungdommene i Trondheim stilte de rette spørsmålene, og de forsto svarene. Det er en kamp om demokratiet som utspiller seg, på helt nye arenaer og på helt nye måter. Derfor kan det være lurt å vite dette om Tisa:


1) Forhandlingene foregår i hemmelighet

Lekkasjer gjennom Wikileaks har skaffet oss avtale- og forhandlingstekster som gjør at vi kan begynne å sette puslespillet sammen, men mye er usikkert. Regjeringen og stortingsflertallet nekter å utrede realiteten i hva det kommer til å bety for samfunnet vårt.

Den blåblå regjeringen lover å passe på at våre offentlige tjenester er unntatt,
men kan vi stole på det? Bør vi ha tillit til det når Siv Jensen fortalte til sitt landsmøte i Frp i 2013 at den norske modellen sto i veien for det norske folket? Hun har lovet å endre det norske samfunnet. Høyres Linda Helleland, som var leder for Samferdselskomiteen, uttalte i forbindelse med utsalg av flytoget, at «vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake». TISA kan brukes til dette.

I Uruguay derimot, ble alle ministere bedt om å fortelle hvilke konsekvenser TISA-avtalen kunne få for landets offentlige tjenester, matproduksjon og arbeiderrettigheter. Etter denne øvelsen trakk Uruguay seg ut av forhandlingene. En av grunnene var at arbeidsministeren så at TISA ville hindre dem i å oppfylle landets forpliktelser som ILO-konvensjonene om arbeideres rettigheter pålegger dem.

2) Offentlige tjenester ikke unntatt
Den blåblå regjeringen hevder at offentlige tjenester ikke er inkludert i Tisa. Men hva er en offentlig tjeneste, ifølge TISA? Regjeringen skriver selv at det bare er slike tjenester som leveres av det offentlige, som er skattefinansiert og som ikke leveres i konkurranse med noen private aktører.

På så godt som alle velferdsområder i Norge fins det private tilbydere parallelt med de offentlige. Tidligere var dette mest ideelle organisasjoner, men i dag dominerer kommersielle velferdsprofitører.

Regjeringen nevner selv politi, domstoler og militæret som eksempler på offentlige tjenester. I verste fall kan dette bli de eneste unntakene. Resten blir sett på som marked, og kan risikere å bli åpent for fri konkurranse.


3) Enveis kjøring mot høyre

Det dramatisk nye i Tisa-avtalen er de såkalte frys- og skralleklausulene. Frys-klausulen betyr at vi ikke kan endre de reglene som gjelder når TISA vedtas, i retning mindre kommersialisering.

En skralle er en pipenøkkel
som er laget slik at den kan vri en mutter i én retning, men når vi trekker den tilbake, så glipper den. Skralle-klausulen betyr at vi får lov til å endre vårt lovverk og vår praksis til mer markedsretting, men vi kan ikke endre regler i retning av mindre markedsretting og konkurranse. For eksempel kan en blåblå regjering enkelt gjennomføre et privatskolefrislipp, men det kan bli svært problematisk for et senere Storting å stramme inn igjen på regelverket.

4) Vi kan risikere milliarderstatninger
Næringslivsorganisasjoner i EU og USA, og vårt eget Telenor, ønsker ordninger i Tisa der selskaper kan saksøke stater hvis deres profitt reduseres på grunn av nye lover og regler. Det kalles investor/stat-tvisteløsning (ISDS).

I et land som er bundet til en avtale med ISDS, vil regjeringen kunne bli saksøkt utenfor våre egne domstoler. Hvis vi vedtar bedre arbeidslivsreguleringer, stopp i rett til dumping av gruveavfall i Førdefjorden, endret formueskatt, bedre forbrukerbeskyttelse og får en dom mot oss, kan vi måtte betale milliarderstatning til et selskap.

Vi vet ikke om TISA kommer til å gi utenlandske selskaper slike rettigheter, men vi vet at den blåblå regjeringen ønsker at de skal gjelde i Norge.

Dette er noen av grunnene 
til at det er viktig å kjempe mot TISA-avtalen. Både i Norge og internasjonalt har slike avtaler blitt forhindret ved flere anledninger tidligere. Uruguay meldte seg ut av forhandlingene. India har sagt at de ikke vil inn. På 1990-tallet havarerte liknende forhandlinger da det ble kjent at byråkratiet (også det norske Utenriksdepartement) forhandlet i all hemmelighet.

KS har uttrykt bekymring for innskrenking av det kommunale folkestyret. Mange fagorganisasjoner – LO, Unio og frivillige organisasjoner – frykter også konsekvensen for demokratiet. Derfor er det god grunn til å engasjere de nye kommunestyrene i spørsmålet om disse avtalene.

May 25, 2016

Styres fra USA & EU?


Dette er et innlegg av Torgeir Havik. Havik er lokallagsleder for Naturvernforbundet i Steinkjer og Oljefritt LOVESE i Nord-Trøndelag. Han er aktiv i Besteforeldrenes Klimaaksjon og sivilaritekt MMAL.


Norge sa Nei til EU ved folkeavstemninger i 1972 og 1994. Siden har EU-motstanden vokst. Dessverre viser flertallet av stortingspolitikerne liten respekt for folkeviljen. Bare se hvordan EUs lovverk vedtas som norsk politikk.

Annerledeslandet er en illusjon. Schengenavtalen ga oss innvandring som forringer norsk arbeidsmiljø, og åpne grenser kan gi økt kriminalitet. Det er EU som tilrår sammenslåing av fylker og kommuner. Og Høyre, Frp og Ap utfører ivrig EUs ønsker.

Norsk økonomi har likevel klart seg bra takket være høy arbeidsdeltakelse/ høy kvinneandel og inntekter fra olje og gassnæring i 40 år. Det statskontrollerte «pensjonsfondet» vokser ved investeringer i utlandet og gir Norge en foreløpig trygghet for framtida.

Nå foreslår Regjeringen at norsk finanspolitikk skal underordnes EUs finanstopper. Det vil medføre at den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi skal bestemme over norske milliarder. Mario Draghi er en pengetrikser fra Italia og mest en garantist for innføring av føydal vilkårlighet og maktutøvelse i vesle Norge. Som leder for Goldman Sachs Europaavdeling bedrev Draghi innsidehandel og jukset kjempebeløp over til Sachs privatbank. Banken er registrert i et av de mange korrupte skatteparadisene. Mario Draghi huskes i Italia best som direktør for finansdepartementet da de solgte statsbedrifter på billigsalg. At den norske regjering fremmer et forslag som overlater ansvaret for vårt statlige pensjonsfond på 7082 mrd. kr til slike banditter er skremmende, og tyder på at fornuften er fraværende i visse sentrale posisjoner.

Regjeringen driver også forhandlinger med USA om TTIP og TISA. Det er en unødvendig frihandelsavtale mellom USA og EU. Avtalene gir private multinasjonale selskap makt til å saksøke nasjonale myndigheter ved politiske justeringer, og mange land har brent seg på tilsvarende avtaler. Innholdet i de hemmelige forhandlingene ble skikkelig avkledd i et NRK program i forrige uke. Det er grunn til uro over at politikere blir blindet av egne ideologiske briller. Frihandel, privatisering og skattelettelser for de rike er innord som gir aksept for farlige paragrafer. Norske pengeinstitusjoner forvalter på vegne av et helt folk. Det er maktmisbruk av sentrale politikere å overføre nasjonal pengemakt til EUs sentralbank (ECB).

Om 14 dager skal Stortinget stemme over å gi EUs finanstilsyn makt over norsk bank, forsikring, pensjon og verdipapirhandel. Det er ikke noe småtteri av verdioverføringer som det plutselig haster med å vedta. Dette skjer samtidig som England vurderer å gå ut av EU, Hellas er i knestående, og få år etter at Kypros og Irland ble forsøkt robbet av EUs finansinstitusjoner. Alle ser at EU skaker i hele sitt byggverk. Da er det gal kvinnes verk å overlate makta over Norges sunne finanser til et slikt makkverk.

May 22, 2016

Demokratiet under angrep fra TISA og TTIP


Denne gjestebloggen er en uttalelse fra Finnmark Nei til EU ført i pennen av fylkesleder Synnøve Thomassen.

To hemmeligholdte avtaler angriper demokratiet: TISA og TTIP er to store handels- og investeringsavtaler som kan få langsiktige konsekvenser også for Norge
.

Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Formålet med avtalen er å liberalisere tjenestehandelen. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester.

TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 50 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår utenfor WTO-systemet, og Norge har vært en pådriver.

Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandels- og investeringsavtale som forhandles mellom EU og USA. Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter.

Norge er ikke part i forhandlingene, men vil – både fordi EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, og gjennom vår tilknytning til EU via EØS-avtalen – indirekte kunne bli berørt av en slik avtale.

Forhandlinger bak lukkede dører: Ingen av avtalene er ferdigforhandla, og det er stort hemmelighold rundt forhandlingene. Det lille vi vet, vet vi gjennom lekkasjer. Nettopp dette hemmeligholdet utgjør i seg sjøl en trussel mot en demokratisk prosess. Faren for at det overføres stor makt fra politikere og folkevalgte organer til næringsliv og multinasjonale storkonserner er overhengende.

Hvem tjener på TISA og TTIP?
Via lekkasjene vet vi at globale selskaper forsøker å etablere irreversible ordninger; alt for å sikre selskapenes profitt. Får de gjennomslag, vil det framtidige mulighetsrommet for politikk bli dramatisk redusert, om ikke totalt borte.

TISA-avtalen vil for eksempel tvinge fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester, og kan komme til å binde opp privatisering for all framtid idet den inneholder såkalte frys- og skralleklausuler som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det kan bli umulig å «ta» privatiserte tjenester tilbake til offentlig styring og kontroll. Med TISA vil multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger.

Handels- og investeringsavtalen TTIP inneholder blant annet en listig klausul, ISDS, som står for Investor State Dispute Settlement. Kort sagt innebærer ISDS-klausulen at multinasjonale selskaper gis rett til å stevne et vertsland dersom landet vedtar lover eller reguleringer som gjør at selskapenes (framtidige) profitt trues eller uteblir. Slike tvister skal imidlertid ikke avgjøres i en regulær nasjonal eller overnasjonal domstol; derimot i en privat: ISDS har en egen voldgiftsdomstol som består av to oppnevnte jurister og en domsmann. Allmenheten vil ikke få innsyn i prosessene i denne domstolen, og domstolens beslutninger vil være ugjenkallelige. Fordi ISDS har fått en så dårlig klang, har forøvrig EU-kommisjonen nå endra navnet fra ISDS til ICS - Investment Court System. Det dreier seg imidlertid om samme udemokratiske ordning, bare i ny forpakning.


Årsmøtet i Finnmark Nei til EU slutter seg til den internasjonale demokratibevegelsen og krever:

  • Full åpenhet om forhandlingene om TISA og TTIP
  • Den norske regjeringa må snarest klargjøre sitt ståsted i forhandlingene
  • Konsekvensutredning og offentlig høring før eventuelle avtaleinngåelser
  • Ingen handelsliberalisering som svekker faglige rettigheter, miljøstandarder, folkehelse eller forbrukerrettigheter
  • Avvisning av enhver klausul som vil binde framtidige regjeringer til handelsliberalisering
  • Avvisning av tvistesystem der investorer kan kreve erstatning for tapt profitt på basis av demokratisk vedtatte lover

Årsmøtet oppfordrer Finnmark fylkesting og kommunene i fylket til å sette disse omfattende handelsavtalene på dagsorden. Flere kommuner i landet har allerede fatta vedtak der de erklærer seg som TISA-frie soner. Finnmarkskommunene må nå følge etter.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
P.S: Etter årsmøtet er vi gjort kjent med at Sør-Varanger kommune i kommunestyremøte 26. april fatta enstemmig vedtak der man erklærer kommunen som TISA-fri sone. Finnmark Nei til EU gratulerer Sør-Varanger kommune, og oppfordrer resten av fylket til å ta opp stafettpinnen!

Foto: Nei til EU

May 20, 2016

Motstanden øker: Over 20 000 følger Folkeaksjonen mot TISA på Facebook


I løpet av det siste døgnet har Folkeaksjonen mot TISA rundet over 20 000 følgere på Facebook. Det er utrolig bra. Vi ser at hver gang mediene tar tak i TISA-forhandlingene på en ordentlig måte øker tilstrømmingen.





I starten handlet Folkeaksjonen om å sette TISA på dagsordenen hver eneste dag. Det var et stort behov for å rette søkelyset mot TISA-forhandlingene. Norges deltagelse i TISA kom i stand uten debatt på Stortinget. Det var lite å finne i norske medier om saken. Attac, Handelskampanjen og Fagforbundet var tidlig ute med å sette TISA på dagsorden. Og Nei til EU har sågar vedtatt at Norge må trekke seg fra TISA-forhandlingene. Når det gjelder medier må vi nevne Klassekampen og Nationen som har gått foran og uredd tatt tak i TISA da nesten ingen andre gjorde det.

Samtidig med TISA-forhandlingene forhandles også TTIP-avtalen. TTIP er en handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Den forhandles fram med en stor grad av hemmelighold bak lukkede dører.

Derfor er det veldig bra når NRK Urix nå retter søkelyset mot den udemokratiske TTIP-avtalen ved å sende dokumentaren TTIP: Might is Right 19. mai 2016.




Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har på oppdrag fra regjeringen fått jobben med å lage en ny utredning om konsekvensene for Norge av TTIP. Norges forhold til EU er regulert av EØS-avtalen. Om TTIP får konsekvenser for Norge gjennom EØS skal NUPI-utredningen avklare. Men samtidig har regjeringen sagt at de ikke vil utrede TISA. Noe som etter Folkeaksjonens mening fremstår som underlig all den tid Norge er med å forhandle fram TISA. Er de redde for å komme til samme konklusjon som Uruguay som etter grundige utredninger trakk seg fra TISA?

Det var gjennom fagforeningene at uvitende politikere fra Uruguay fikk greie på TISA.forhandlingene, De har sagt at når du forhandler om en sånn avtale uten å fortelle om det, så står du med ryggen mot folket ditt. Det er rett og slett anti-demokratisk. Vi kjenner igjen den samme udemokratiske fremgangsmåten fra vår egen regjeringen her hjemme. Et demokrati kjennetegnes ved en åpen og opplyst debatt der viktig informasjon sirkulerer fritt og drøftes offentlig. Det er foreløpig ikke tilfelle med TISA i Norge, der selv Stortinget ikke har innsyn.

Det gjenstår ennå mye arbeid før folk flest har hørt om udemokratiske "handelsavtaler" som TISA og TTIP. Derfor er det flott å se at stadig flere engasjerer seg og er kritiske til disse forhandlingene som foregår bak ryggen på oss. Til slutt oppfordrer vi folk til å bli medlem i Folkeaksjonen mot TISA.
Meld deg inn her.