Motstanden øker: Over 20 000 følger Folkeaksjonen mot TISA på Facebook

I løpet av det siste døgnet har Folkeaksjonen mot TISA rundet over 20 000 følgere på Facebook. Det er utrolig bra. Vi ser at hver gang mediene tar tak i TISA-forhandlingene på en ordentlig måte øker tilstrømmingen.





I starten handlet Folkeaksjonen om å sette TISA på dagsordenen hver eneste dag. Det var et stort behov for å rette søkelyset mot TISA-forhandlingene. Norges deltagelse i TISA kom i stand uten debatt på Stortinget. Det var lite å finne i norske medier om saken. Attac, Handelskampanjen og Fagforbundet var tidlig ute med å sette TISA på dagsorden. Og Nei til EU har sågar vedtatt at Norge må trekke seg fra TISA-forhandlingene. Når det gjelder medier må vi nevne Klassekampen og Nationen som har gått foran og uredd tatt tak i TISA da nesten ingen andre gjorde det.

Samtidig med TISA-forhandlingene forhandles også TTIP-avtalen. TTIP er en handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Den forhandles fram med en stor grad av hemmelighold bak lukkede dører.

Derfor er det veldig bra når NRK Urix nå retter søkelyset mot den udemokratiske TTIP-avtalen ved å sende dokumentaren TTIP: Might is Right 19. mai 2016.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har på oppdrag fra regjeringen fått jobben med å lage en ny utredning om konsekvensene for Norge av TTIP. Norges forhold til EU er regulert av EØS-avtalen. Om TTIP får konsekvenser for Norge gjennom EØS skal NUPI-utredningen avklare. Men samtidig har regjeringen sagt at de ikke vil utrede TISA. Noe som etter Folkeaksjonens mening fremstår som underlig all den tid Norge er med å forhandle fram TISA. Er de redde for å komme til samme konklusjon som Uruguay som etter grundige utredninger trakk seg fra TISA?

Det var gjennom fagforeningene at uvitende politikere fra Uruguay fikk greie på TISA.forhandlingene, De har sagt at når du forhandler om en sånn avtale uten å fortelle om det, så står du med ryggen mot folket ditt. Det er rett og slett anti-demokratisk. Vi kjenner igjen den samme udemokratiske fremgangsmåten fra vår egen regjeringen her hjemme. Et demokrati kjennetegnes ved en åpen og opplyst debatt der viktig informasjon sirkulerer fritt og drøftes offentlig. Det er foreløpig ikke tilfelle med TISA i Norge, der selv Stortinget ikke har innsyn.

Det gjenstår ennå mye arbeid før folk flest har hørt om udemokratiske "handelsavtaler" som TISA og TTIP. Derfor er det flott å se at stadig flere engasjerer seg og er kritiske til disse forhandlingene som foregår bak ryggen på oss. Til slutt oppfordrer vi folk til å bli medlem i Folkeaksjonen mot TISA. Meld deg inn her.

Folket protesterer

Synes du det drøyt at ikke loven skal være lik for alle? Synes du det er urettferdig at investeringsavtaler mellom stater gir utenlandske selskaper mye sterkere rettsvern enn norske? Og mener du at det er et grunnleggende prinsipp at det er likhet for loven uansett nasjonalitet og lommebok? Da har du mange meningsfeller!

Folket protesterer mot regjeringens forslag til BITs og investor-stat- tvisteløsning (ISDS). Antallet høringssvar som har kommet inn til nå er imponerende. Folkeaksjonen mot TISAs forslag til høringssvar, som er skrevet av Martin Austad, har til nå blitt lest over 2000 ganger! Høringsfristen er forlenget med en måned, til 14. september! Det gir oss tid til å mobilisere enda flere til å sende inn svar. Send inn høringssvar her!

Som nevnt ønsker regjeringen å innføre investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i sitt nye forslag til BITs. I den anledning sendte de sitt forslag ut på høring den 13. mai 2015. Dette gjorde de vel vitende om at mange, inkludert politikerne på Stortinget, snart gikk ut i ferie. Fristen for høringen var satt til 13. august. Tidspunktet for høringen vakte oppsikt og flere påpekte at det kunne virke som regjeringen ønsket å få forslaget igjennom med minst mulig oppmerksomhet.

Nå har regjeringen gitt etter for press og utsatt høringsfristen. Ny frist er 14. september. Det gir rom for et offentlig ordskifte, og ikke minst gir det organisasjoner og sivilsamfunn tid til å reagere. La oss håpe at flest mulig benytter denne anledningen til å å si sin mening!  Forslaget er kontroversielt og eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. 

Den store majoriteten har aldri hørt om ISDS og BITs. Så hvis du er du blant disse er du ikke alene. BIT står for "bilaterale investeringsavtaler", det vil si handelsavtaler mellom land.  Med investor-stat-tvisteløsning (ISDS) kan selskapene saksøke land som truer et selskapets framtidige profitt og kommersielle interesser. Det kan være interessant å spørre seg om hvem som tjener på ISDS? Multinasjonale selskaper selvsagt, men ISDS er også "big business" og "urettens profitører", ekspertene, dommerne og advokatene tjener grovt på disse rettsakene uansett utfall.

Det er til nå sendt inn et stort antall høringssvar. Dette har nå blitt fanget opp av mediene. Saken omtales både av Bondebladet og Vårt Land. Vårt Land skriver i dagens papirutgave (15.08.2015):

"Svært mange av høringssvarene som hittil har blitt levert med merknader til regjeringens forslag om nye investeringsavtaler, kommer fra privatpersoner. En opptelling Vårt Land gjorde i går, viste at 300 høringssvar med merknader hittil har kommet inn.

Et klart flertall var levert av privatpersoner, flesteparten sterkt kritiske. Flere høringssvar er levert med kun fornavn. Også anonyme signaturer av typen «Meg selv» og «Skattebetaler i Norges land» går igjen. ­Mange av høringssvarene er også levert med likt innhold, sannsynligvis generert av et opprop på Folkeaksjonen mot TISA sine nettsider. Aksjonen har lagt ut et ferdigskrevet høringssvar, tilrettelagt med lenke dit høringssvaret kan sendes inn. Høringsfristen ble tirsdag forlenget, etter sterkt press. Ny frist er 14. september."

At multinasjonale selskap skal kunne gå til sak mot Norge for å føre menneskevennlig og klok miljøpolitikk opprører mange. Det vekker også reaksjoner at selskaper skal kunne gå til sak når vi ivaretar arbeidstageres rettigheter.og opprettholder et anstendig arbeidsliv.

Det finnes mange grelle eksempler på rettsaker der ISDS ordningen beskytter investor ved å true folks grunnleggende rettigheter. Et eksempel er det multinasjonale selskapet Veolia. Det er et fransk industrikonsern med hovedvirksomhet innen vannforsyning, avfallshåndtering, energi og transport. Selskapet gikk til angrep på Egypt da de økte minstelønnen fra 328 til 576 kroner. Dette gjorde at de gikk til sak 25. juni 2012. Argumentet var at dette ville skade selskapets fremtidige profitt. Dermed trakk de Egypt inn for Verdensbankens voldgiftsdomstol, ICSID. Saken er ennå ikke avgjort.

Folket protesterer. I høringssvarene gir privatpersoner blant annet uttrykk for at de anser forslaget for å være "udemokratisk", og at det "undergraver vår egen grunnlov",Det nevnes også at "Det rokker ved prinsippet om nasjonal sjølråderett i grunnloven". Også en rekke eksperter på juss er kritiske. Flere eksperter uttaler seg i Klassekampen den 14. august. De reagerer på høringen og sier blant annet at forslaget er "misvisende", "uforsvarlig" og "uten substans." Dette er deres dom over regjeringens begrunnelse for å avgi makt til investeringsdom­stoler.

Klassekampen skriver: "Norge har ikke siden midten av 1990-tallet inngått investeringsavtaler som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke den norske stat ved en internasjonal voldgiftstribunal dersom politiske reguleringer innskrenker deres profittmuligheter, fordi en slik myndighetsoverføring har vært ansett som grunnlovsstridig."

Jussprofessor Eivind Smith sier at: "Det er oppsiktsvekkende at regjeringen systematisk unnlater å si noe om grunnlovsspørsmålet. Dette kan antakelig bare skyldes at de ønsker å unngå en mer grunnleggende debatt."

Handelskampanjen skriver: Stater blir dømt for å vedta reguleringer som skal beskytte miljøet, matsikkerhet, tilgang på generisk og livsviktig medisin, redusere røyking, eller øke minimumslønna. Dette fører til en "chilling effect" ved at stater ikke vil gjennomføre reguleringer som kan få et søksmål mot seg. Investor-stat tvisteløsning (ISDS) avviker fra vanlig praksis ved at det bare er selskapene som kan saksøke staten, ikke omvendt.

Nå må vi alle kjenne vår besøkelsestid og sende inn høringsuttalelser. Kommunene må komme på banen. Regjeringens modellavtale til BITs begrenser kommunenes autonomi. Denne avtalen vil ha stor innvirkning på kommunenes framtid. Følg denne lenken for å sende inn høringssvar.  Nå handler ikke forslaget til BITs direkte om TISA, men la oss helt avslutningsvis ta med TISA-avtalen i betraktningen.

De tre kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn samarbeider om en informasjonskampanje om TISA-avtalen. I dag 15. august klokken 14.00 holder de appeller. De deler også ut informasjon om avtalen. Det er flott å se at tre kommuner samarbeider på den måten. Det er å håpe at dette får en smitteeffekt som gjør at flere kommuner bringer TISA-avtalen inn i valgkampen.

Kun tjenester det finnes monopol på er unntatt TISA. Her hjemme gjelder det politi, fengsel, brann- og rettsvesen. Alt annet ser ut til å liberaliseres under TISA. Regjeringen planlegger å sende norske fanger til Nederland. Betyr det at fengselsvesenet med en TISA-avtale blir big buisiness? For å sette det på spissen, jo mer fanger dess mer penger i lomma på noen få?

TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. Avtalen blir dermed en betydelig del av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet

Og for alle de som ønsker TISA inn i valgkampen. Jonas Gahr Støre kommer med argumentene. Det er nettopp den norske velferden som står på spill med en TISA-avtale. Hvis Støre mener det han sier her må en eventuell TISA-avtale barberes kraftig.

Jonas Gahr Støre sier i Dagbladet den 1. august: Det er kommunene som leverer velferd. De ordner barnehager, de ordner omsorg, skoler og veier. Vi må ikke gjennomføre en politikk som truer dette. (...)

Norge skal ha verdens beste offentlige sektor. regjeringen vil slippe til kommersielle selskaper innenfor disse sektorene. Det mener jeg er en dårlig oppskrift (...)

Hvis Støre står for det han sier her må vi kunne forvente en helt annen prosess rundt TISA-avtalen. Folkeaksjonen mot TISA mener man må kunne forvente grundige konsekvensanalyser, full åpenhet og en folkeavstemning om TISA. Vi må rett og slett kunne forvente en demokratisk prosess!

Send inn ditt høringssvar ved å klikke på denne lenken!

1. juli 2015 lekket WikiLeaks hovedavtaleteksten i TISA

TISA (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISA omfatter alt av tjenester og utgjør 70 % av verdensøkonomien. Avtalen dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Den dreier seg om skole, sykehus, vann og energi. Sagt med andre ord; alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet. Forhandlingspartene er USA, de 28 medlemslandene i EU, og 23 andre land inkludert Norge, Tyrkia, Mexico, Canada, Australia, Pakistan, Taiwan og Israel.

12. juni  2015 stemte et flertall på stortinget nei til åpenhet om TISA. Forslaget som ble fremmet av SV og Senterpartiet ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Krf, Venstre, Frp og Høyre.  En utbryter fra Høyre stemte sammen med Miljøpartiet de Grønne, SV og Senterpartiet for en offentliggjøring av avtaleteksten.

Onsdag 1. juli lekket WikiLeaks flere dokumenter fra TISA-forhandlingene. Blant annet hovedavtaleteksten som regnes som journalistenes hellig gral. Dokumentene var ment å holdes hemmelig i hele fem år, enten det ble inngått avtale eller ikke. Lekkasjene er kontroversielle og det var ikke meningen at verken det norske folk eller våre folkevalgte skulle få innsyn i dem.

Det må kunne sies å være oppsiktsvekkende at WikiLeaks kommer oss til unnsetning når regjeringen nekter å legge fakta på bordet. Dokumentene WikiLeaks legger ut er fra den siste runden med forhandlinger som var i Genève fra 13.-17. April. Neste runde med forhandlinger er i Australia fra 6.-10. Juli. 

Sentrale myndigheter, med Børge Brende og Europaminister Vidar Helgesen i spissen, har gjentatte ganger hevdet at de sentrale delene av velferdsstaten vil være unntatt. Klassekampen skriver 6. juli: I teksten går det fram at avtalen omfatter absolutt alle tjenester. Unntaket er der det ikke finnes konkurranse fra private tjenestetilbydere. Dermed er så å si hele den norske velferdsstaten omfattet, siden det finnes private innslag i så å si alle sektorer.

Jussprofessor Jane Kelsey skriver i en analyse av avtaleteksten at "Skjermingen" av offentlige tjenester er en fiksjon, den omfatter bare de fåtall av tilfeller der en tjeneste tilbys gratis av et offentlig monopol. 

Dokumentene og WikiLeaks analyse belyser hvordan TISA-avtalen i hovedsak responderer på multinasjonale selskaper som lobber for en deregulering offentlige tjenester. TISA sitt mål er å deregulere tjenester. Avreguleringene går mye lenger enn det eksisterende WTO-regelverket. Det er over 60 referanser til Norge i tekstene hvor Norge både er part og aktiv pådriver.

Handelskampanjen skriver: Lekkasjen viser hvordan TISA ønsker å begrense myndighetenes mulighet til å regulere ved å pålegge regler på offentlige innkjøp (ikke favorisere oppkjøp fra lokale bedrifter), immigrasjon til lisenser og sertifiseringer av profesjonelle og selskapets virksomhet, og ikke minst prosessen rundt en ny regulering, uttaler Deborah James i OWINFS nettverket som har koordinert det internasjonale sivilsamfunnet i arbeidet rundt TISA.


Teksten på Offentlige innkjøp vil ifølge analysen til Wikileaks føre til en ekstrem åpning av offentlige innkjøp i tisa land, utover det nivået i de frivillige reglene i WTO. Det betyr at myndighetene ikke kan f.eks. kjøpe opp tjenester fra lokale tilbydere i en strategi om å skape arbeidsplasser, og støtte vanskeligstilte lokalsamfunn og små og mellomstore bedrifter.

I USA har Obama dratt i land "Fast Track Provisions" når han nå forhandler TPP-avtalen. Det sannsynliggjør at dette også vil gjelde TISA. Fast Track betyr at amerikanske politikere ikke kan påvirke forhandlingene underveis. De kan bare stemme ja eller nei når en endelig avtale foreligger. Før WikiLeaks lekkasjene så det ut til det samme ville gjelde her i Norge. Men med de nye lekkasjene har vi alle fått muligheten til innsyn.


Gjennom det som til nå har kommet fram om TISA-avtalen ser vi at den vil begrense vår selvråderett og vårt demokratiske handlingsrom. Folkeaksjonen mener Norge bør si nei til udemokratiske handelsavtaler med irreversible konsekvenser! Vi mener også at det er usolidarisk mot fremtidige generasjoner.

Les lekkasjene fra WikiLeaks her.