Over 15 000 følger Folkeaksjonen mot TISA på Facebook

Folkeaksjonen mot TISA startet som en facebookaksjon 20. januar 2015. Når vi nå skriver desember 2015 følger over 15 000 Folkeaksjonen på Facebook.

Folkeaksjonen mot TISA har deltatt på flere demonstrasjoner i løpet av året, og organiserte den store demonstrasjonen foran Stortinget på den internasjonale aksjonsdagen mot de udemokratiske handelsavtalene TISA og TTIP. I den anledning samarbeidet Folkeaksjonen med en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken der vi ville vise at demokratiet ikke er til salgs.

Stor demonstrasjon mot TISA i Oslo 10.oktober 2015

Norge er pådriver for avtalen for handel med tjenester (TISA). TISA er ikke signert, men det er mange som frykter at avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av et bredt spekter av tjenester.

«Tjenester» er en svært vid betegnelse som inkluderer alt som ikke er håndfaste varer, så som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer, og mye mer.

TISAs hovedavtaletekst definerer tjenester utelukkende som handelsvarer som skal selges og kjøpes på verdensmarkedet, mens de menneskelige, politiske, sosiale, kulturelle og økologiske formålene og aspektene ved disse ignoreres eller underordnes

Den 7.mai ble bloggen "Folkeaksjonen mot TISA" opprettet. I midten av mai, rett før stortinget og store deler av Norges befolkning gikk ut i ferie, sendte regjeringen sitt forslag til BITs ut på høring. Noe av det mest kontroversielle med regjeringens forslag, er at det inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter.

I den forbindelse mobiliserte Folkeaksjonen til en aksjon der vi oppfordret folk til å sende inn høringssvar. Martin Austad formulerte et svar folk fritt kunne benytte, og over 3000 tok seg tid til og lese hans høringssvar! Det gledelige var at det ble sendt inn et stort antall svar på høringen. Dette ble fanget opp av mediene. Vårt Land skrev i sin papirutgave (15.08.2015):

Send inn høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (ISDS)

«Svært mange av høringssvarene som hittil har blitt levert med merknader til regjeringens forslag om nye investeringsavtaler, kommer fra privatpersoner. En opptelling Vårt Land gjorde i går, viste at 300 høringssvar med merknader hittil har kommet inn.

Et klart flertall var levert av privatpersoner, flesteparten sterkt kritiske. Flere høringssvar er levert med kun fornavn. Også anonyme signaturer av typen «Meg selv» og «Skattebetaler i Norges land» går igjen. ­Mange av høringssvarene er også levert med likt innhold, sannsynligvis generert av et opprop på Folkeaksjonen mot TISA sine nettsider. Aksjonen har lagt ut et ferdigskrevet høringssvar, tilrettelagt med lenke dit høringssvaret kan sendes inn. Høringsfristen ble tirsdag forlenget, etter sterkt press. Ny frist er 14. september.»

De store mediene er så og si tause om TISA. Stortingspolitikerne vet ikke så mye de heller. Avtalen vil ikke bli lagt fram for Stortinget før den eventuelt er ferdig forhandlet. Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Stortingspolitikerne har vært avhengig av WikiLeaks for å få informasjon om de hemmelige forhandlingene.

Den 3. desember publiserte WikiLeaks nok en gang flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.

I september organiserte Folkeaksjonen mot TISA seg som medlemsforening. Og første årsmøte ble holdt 21. november. Kristine Jensen Wendt, ungdomsrepresentant i EL & IT Forbundet ble valgt til leder av Folkeaksjonen mot TISA.

Formålet til Folkeaksjonen mot TISA er å være en landsomfattende og tverrpolitisk organisasjon.  Vårt mål er at Folkeaksjonen skal være en synlig aktør i kampen mot handelsavtaler som svekker norsk suverenitet og folkestyre. Folkeaksjonen mot TISA arbeider for at Den Norske Stat ikke skal inngå avtaler som svekker norsk velferd og det norske demokratiet. Dette gjelder avtaler som:

• TISA - Trade in Services Agreement. (Frihandelsavtalen for tjenester)
• TPP -Trans-Pacific Partnership
• TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership
• ISDS - Investor-state dispute settlement (Investor - stat - tvisteløsning)

Vi arbeider for at det ikke inngås avtaler som strider mot grunnloven eller fører til grunnleggende svekkelse av demokratiet og norsk suverenitet på områder som er vesentlige for den norske velferdsstaten. Vi kjemper for at det opprettholdes full handlefrihet til ansvarlig forvaltning av miljø og ressurser. Og ikke minst kjemper vi for at tilpasning til andre staters indre marked, ikke må skje på bekostning av solidaritet med de land og befolkningsgrupper som er mest avhengig av internasjonal hjelp og støtte.

Ønsker du å bli medlem kan du melde deg inn her.

Folket protesterer

Synes du det drøyt at ikke loven skal være lik for alle? Synes du det er urettferdig at investeringsavtaler mellom stater gir utenlandske selskaper mye sterkere rettsvern enn norske? Og mener du at det er et grunnleggende prinsipp at det er likhet for loven uansett nasjonalitet og lommebok? Da har du mange meningsfeller!

Folket protesterer mot regjeringens forslag til BITs og investor-stat- tvisteløsning (ISDS). Antallet høringssvar som har kommet inn til nå er imponerende. Folkeaksjonen mot TISAs forslag til høringssvar, som er skrevet av Martin Austad, har til nå blitt lest over 2000 ganger! Høringsfristen er forlenget med en måned, til 14. september! Det gir oss tid til å mobilisere enda flere til å sende inn svar. Send inn høringssvar her!

Som nevnt ønsker regjeringen å innføre investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i sitt nye forslag til BITs. I den anledning sendte de sitt forslag ut på høring den 13. mai 2015. Dette gjorde de vel vitende om at mange, inkludert politikerne på Stortinget, snart gikk ut i ferie. Fristen for høringen var satt til 13. august. Tidspunktet for høringen vakte oppsikt og flere påpekte at det kunne virke som regjeringen ønsket å få forslaget igjennom med minst mulig oppmerksomhet.

Nå har regjeringen gitt etter for press og utsatt høringsfristen. Ny frist er 14. september. Det gir rom for et offentlig ordskifte, og ikke minst gir det organisasjoner og sivilsamfunn tid til å reagere. La oss håpe at flest mulig benytter denne anledningen til å å si sin mening!  Forslaget er kontroversielt og eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. 

Den store majoriteten har aldri hørt om ISDS og BITs. Så hvis du er du blant disse er du ikke alene. BIT står for "bilaterale investeringsavtaler", det vil si handelsavtaler mellom land.  Med investor-stat-tvisteløsning (ISDS) kan selskapene saksøke land som truer et selskapets framtidige profitt og kommersielle interesser. Det kan være interessant å spørre seg om hvem som tjener på ISDS? Multinasjonale selskaper selvsagt, men ISDS er også "big business" og "urettens profitører", ekspertene, dommerne og advokatene tjener grovt på disse rettsakene uansett utfall.

Det er til nå sendt inn et stort antall høringssvar. Dette har nå blitt fanget opp av mediene. Saken omtales både av Bondebladet og Vårt Land. Vårt Land skriver i dagens papirutgave (15.08.2015):

"Svært mange av høringssvarene som hittil har blitt levert med merknader til regjeringens forslag om nye investeringsavtaler, kommer fra privatpersoner. En opptelling Vårt Land gjorde i går, viste at 300 høringssvar med merknader hittil har kommet inn.

Et klart flertall var levert av privatpersoner, flesteparten sterkt kritiske. Flere høringssvar er levert med kun fornavn. Også anonyme signaturer av typen «Meg selv» og «Skattebetaler i Norges land» går igjen. ­Mange av høringssvarene er også levert med likt innhold, sannsynligvis generert av et opprop på Folkeaksjonen mot TISA sine nettsider. Aksjonen har lagt ut et ferdigskrevet høringssvar, tilrettelagt med lenke dit høringssvaret kan sendes inn. Høringsfristen ble tirsdag forlenget, etter sterkt press. Ny frist er 14. september."

At multinasjonale selskap skal kunne gå til sak mot Norge for å føre menneskevennlig og klok miljøpolitikk opprører mange. Det vekker også reaksjoner at selskaper skal kunne gå til sak når vi ivaretar arbeidstageres rettigheter.og opprettholder et anstendig arbeidsliv.

Det finnes mange grelle eksempler på rettsaker der ISDS ordningen beskytter investor ved å true folks grunnleggende rettigheter. Et eksempel er det multinasjonale selskapet Veolia. Det er et fransk industrikonsern med hovedvirksomhet innen vannforsyning, avfallshåndtering, energi og transport. Selskapet gikk til angrep på Egypt da de økte minstelønnen fra 328 til 576 kroner. Dette gjorde at de gikk til sak 25. juni 2012. Argumentet var at dette ville skade selskapets fremtidige profitt. Dermed trakk de Egypt inn for Verdensbankens voldgiftsdomstol, ICSID. Saken er ennå ikke avgjort.

Folket protesterer. I høringssvarene gir privatpersoner blant annet uttrykk for at de anser forslaget for å være "udemokratisk", og at det "undergraver vår egen grunnlov",Det nevnes også at "Det rokker ved prinsippet om nasjonal sjølråderett i grunnloven". Også en rekke eksperter på juss er kritiske. Flere eksperter uttaler seg i Klassekampen den 14. august. De reagerer på høringen og sier blant annet at forslaget er "misvisende", "uforsvarlig" og "uten substans." Dette er deres dom over regjeringens begrunnelse for å avgi makt til investeringsdom­stoler.

Klassekampen skriver: "Norge har ikke siden midten av 1990-tallet inngått investeringsavtaler som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke den norske stat ved en internasjonal voldgiftstribunal dersom politiske reguleringer innskrenker deres profittmuligheter, fordi en slik myndighetsoverføring har vært ansett som grunnlovsstridig."

Jussprofessor Eivind Smith sier at: "Det er oppsiktsvekkende at regjeringen systematisk unnlater å si noe om grunnlovsspørsmålet. Dette kan antakelig bare skyldes at de ønsker å unngå en mer grunnleggende debatt."

Handelskampanjen skriver: Stater blir dømt for å vedta reguleringer som skal beskytte miljøet, matsikkerhet, tilgang på generisk og livsviktig medisin, redusere røyking, eller øke minimumslønna. Dette fører til en "chilling effect" ved at stater ikke vil gjennomføre reguleringer som kan få et søksmål mot seg. Investor-stat tvisteløsning (ISDS) avviker fra vanlig praksis ved at det bare er selskapene som kan saksøke staten, ikke omvendt.

Nå må vi alle kjenne vår besøkelsestid og sende inn høringsuttalelser. Kommunene må komme på banen. Regjeringens modellavtale til BITs begrenser kommunenes autonomi. Denne avtalen vil ha stor innvirkning på kommunenes framtid. Følg denne lenken for å sende inn høringssvar.  Nå handler ikke forslaget til BITs direkte om TISA, men la oss helt avslutningsvis ta med TISA-avtalen i betraktningen.

De tre kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn samarbeider om en informasjonskampanje om TISA-avtalen. I dag 15. august klokken 14.00 holder de appeller. De deler også ut informasjon om avtalen. Det er flott å se at tre kommuner samarbeider på den måten. Det er å håpe at dette får en smitteeffekt som gjør at flere kommuner bringer TISA-avtalen inn i valgkampen.

Kun tjenester det finnes monopol på er unntatt TISA. Her hjemme gjelder det politi, fengsel, brann- og rettsvesen. Alt annet ser ut til å liberaliseres under TISA. Regjeringen planlegger å sende norske fanger til Nederland. Betyr det at fengselsvesenet med en TISA-avtale blir big buisiness? For å sette det på spissen, jo mer fanger dess mer penger i lomma på noen få?

TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. Avtalen blir dermed en betydelig del av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet

Og for alle de som ønsker TISA inn i valgkampen. Jonas Gahr Støre kommer med argumentene. Det er nettopp den norske velferden som står på spill med en TISA-avtale. Hvis Støre mener det han sier her må en eventuell TISA-avtale barberes kraftig.

Jonas Gahr Støre sier i Dagbladet den 1. august: Det er kommunene som leverer velferd. De ordner barnehager, de ordner omsorg, skoler og veier. Vi må ikke gjennomføre en politikk som truer dette. (...)

Norge skal ha verdens beste offentlige sektor. regjeringen vil slippe til kommersielle selskaper innenfor disse sektorene. Det mener jeg er en dårlig oppskrift (...)

Hvis Støre står for det han sier her må vi kunne forvente en helt annen prosess rundt TISA-avtalen. Folkeaksjonen mot TISA mener man må kunne forvente grundige konsekvensanalyser, full åpenhet og en folkeavstemning om TISA. Vi må rett og slett kunne forvente en demokratisk prosess!

Send inn ditt høringssvar ved å klikke på denne lenken!

Send inn høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (ISDS)

Dette er en gjesteblogg av Martin Austad. Han har skrevet et svar til høringen om modell for investeringsavtaler. Du kan gjerne låne hele eller deler av svaret, dersom du også ønsker å sende svar på høringen.

Om du skal ”klippe og lime”, kopier teksten nedenfor ved å bruke Ctrl-c og lim inn med Ctrl-v i det feltet som er merket ”Skriv inn høringssvaret her:” Vær nøye med å ikke kopiere aktive lenker merket med blått da dette ikke godtas. Det er også et tittelfelt som du kan benytte om du ønsker det. Skriv inn ord for ord for hånd. Du kan f.eks skrive: Nei til ny investeringsavtale.

Send inn høringssvar ved å følge denne lenken. For å sende inn svaret bruker du den grønne knappen nederst på siden.

Høring om modell for investeringsavtaler

Jeg har sterke innvendinger mot å ta i bruk den modellen for investor-stat-tvisteløsning (ISDS) som Fiskeri- og næringsdepartementet skisserer i høringsnotatet ”Høring – modell for investeringsavtaler” som ble lagt ut 13. mai 2015. Det at det opprettes slike tvisteløsningsmekanismer som denne, innebærer i seg selv en endring av maktforholdet mellom investor og stat som utelukkende er til investors fordel. Investor vil alltid ha mulighet til å oppnå en fordel gjennom et søksmål, mens den saksøkte i beste fall kan unngå å tape. Modellen medfører massiv overføring av makt og myndighet fra folkevalgte organer til et overnasjonalt voldgiftstribunal. Det er helt uakseptabelt at internasjonale investorer ut fra hensynet til egne investeringer på denne måten skal ha mulighet til å overprøve vedtak som er lovlig fattet i folkevalgte organer.

Tidligere erfaring med slike overnasjonale voldgiftstribunaler viser at de samfunnsmessige, politiske og økonomiske hensyn som ligger bak de reguleringer som investorens søksmål retter seg mot, ofte tillegges mindre vekt enn de påståtte ulempene for saksøker. Forslaget bærer også preg av å legge større vekt på investeringsbeskyttelse enn på beskyttelse av den enkelte stats rett til uavhengig, folkevalgt myndighetsutøvelse. Investeringer har alltid medført risiko og det kan ikke være slik at behovet for å redusere investors risiko og beskytte investeringer skal prioriteres framfor behovet for å ivareta demokrati og suverenitet.

Det er i det hele tatt et gjennomgående trekk ved forslaget at hensynet til investeringsbeskyttelse og fri konkurranse settes foran alt annet. I forslaget er det bare legitime reguleringer innenfor miljø, helse, sikkerhet, ressursforvaltning, arbeidsrettigheter og menneskerettigheter som er tillatt og selv på disse områdene er det et forbehold. Et land kan bare iverksette tiltak på disse områdene, dersom disse tiltakene ikke står i strid med avtalen i sin helhet. Dersom modellen ikke skal være til hinder for at land skal ha legitim reguleringsrett på disse områdene, må denne siste klausulen tas ut. Selv med en slik endring vil andre sentrale områder som næringspolitiske tiltak for å diversifisere økonomien eller øke skatter og avgifter ikke være tillatt. De begrensningene som er satt med hensyn til forskjellsbehandling kan lett komme i konflikt med distriktspolitiske hensyn og andre næringsmessige hensyn.

Det opplyses i høringsbrevet at: ”Hovedformålet med å inngå investeringsavtaler er å beskyttenorske investeringer i utlandet, …” Behovet for å ”fremme investeringer i utviklingsland og slik bidra til økonomisk utvikling i disse landene” er videre nevnt. Særlig sett i lys av det siste er det uforståelig at forslaget til avtalemodell legger opp til at et vertsland ikke kan stille krav til investor som innebærer at denne skal ansette lokale arbeidere, benytte lokale underleverandører, overføre teknologi og kunnskap, begrense kapitalstrømmen ut av landet osv. Denne typen krav som ofte har inngått i norske konsesjonsbetingelser i forbindelse med vasskraftutbygging og utnyttelse av olje- og gassressursene i Nordsjøen, har vært av stor betydning for utvikling av kompetanse og næringsliv i Norge. En ting er at det ville være helt meningsløst å tenke på at Norge skulle fraskrive seg denne muligheten i framtiden. En annen ting er at det ville være dypt usolidarisk om vi skulle åpne for at norske selskaper som etablerer seg i utlandet og spesielt i utviklingsland, skulle fritas for slike forpliktelser. Det er nettopp denne typen forpliktelser som kan bidra til at norske investeringer fører til utvikling og ikke bare blir en mulighet for norske investorer til å utnytte utviklingslandenes situasjon til egen fordel.

Med hensyn til saksgangen ved en eventuell tvist synes jeg det er svært betenkelig at departementet foreslår at tvister kan bringes opp på overnasjonalt nivå gjennom den foreslåtte investor-­stat-­tvisteløsningen, uten at det stilles krav om at saken først skal være fullendt i de nasjonale domstolene.

Avslutningsvis vil jeg ta med en anmerkning som angår Artikkel 34 Varighet og oppsigelse. Her er det foreslått at bestemmelsene i en avtale kan forbli i kraft i ytterligere femten år fra det tidspunktet avtalen regnes som oppsagt. Det virker særdeles uklokt å gi en oppsagt avtale så lang ettervirkningstid. Dette er ytterligere et eksempel på hvordan denne avtalemodellen legger større vekt på å begrense investors risiko enn å ivareta statlige og folkevalgte organers handlefrihet.

Det er min oppfatning at den avtalemodellen og ikke minst den modellen for tvisteløsning som departementets forslag legger opp til, vil gi internasjonale investorer og selskaper uforholdsmessig stor makt over et lands politikk, økonomi og samfunnsliv, enten det dreier seg om norske investeringer i utlandet eller utenlandske investeringer i Norge. Med tanke på vårt eget land vil modellen for investeringsavtaler, om den blir innført, undergrave norsk folkestyre og sjølråderett og kan følgelig ikke være i landets interesse. Jeg mener også det er god grunn til å spørre om ikke den foreslåtte modellen for tvisteløsning vil innebære så omfattende avståelse av suverenitet at den vil være i strid med Grunnloven. Forholdet til Grunnloven må belyses inngående og det må vurderes om forslaget kan gjennomføres uten en forutgående grunnlovsendring.

I høringsbrevet står det som følger. “Regjeringen vil etter høringsrunden ta stilling til om Norge skal forhandle investeringsavtaler basert på modellavtalen, med eventuelle endringer som følge av innspill i høringsrunden.” Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at regjeringen ønsker å ta stilling til avtalemodellen på egen hånd, uten å bringe saken inn for Stortinget. Med tanke på de alvorlige følgene innføring av avtalemodellen kan få og ikke minst det uavklarte forholdet til Grunnloven, anser jeg det som svært udemokratisk om departementets forslag ikke blir lagt fram for behandling i Stortinget, men kun skal behandles internt i regjeringen.

Min konklusjon blir at regjeringen må legge dette forslaget til side. Vi har klart oss lenge uten ISDS og vil være best tjent med å la det være slik for framtiden også.

Send inn høringssvar ved å følge denne lenken. For å sende inn svaret bruker du den grønne knappen nederst på siden.