Demokrati i den digitale økonomien

Hver gang vi bruker sosiale medier, smarttelefoner og de mange fysiske gjenstandene som er koblet til internett, legger vi fra oss enorme mengder personlige data. Stordata utgjør råmaterialet i de nye digitale teknologiene og tjenestene og er derfor den mest verdifulle ressursen i dagens samfunn. Gjennom innsamling og analyse av stordata kan teknologiselskapene ikke bare tilby målrettet markedsføring, men også mye mer sofistikerte tjenester, som førerløse biler og roboter.

Eierskap og kontroll av data og digital teknologi er i dag konsentrert i hendene til noen få store selskaper. Teknologigiganter som Facebook, Google, Amazon, Microsoft og Apple går inn i stadig flere samfunnssektorer, fra helse og utdanning til transport og energi. De blir stadig mektigere fordi de tilbyr tjenester som alle trenger, enten det dreier seg om å kurere kreft, drifte kollektivtransport, beskytte oss mot cyberangrep eller redusere energibruk.

Men hva innebærer dette for oss og for samfunnet? Hvilke muligheter og hvilke farer åpner de nye digitale teknologiene for? Skal den teknologiske utviklingen kontrolleres av private selskaper eller av demokratiet? Hvordan kan vi redusere vår avhengighet av teknologigigantene og utfordre deres makt? Kan vi skape offentlige og demokratiske alternativer til selskapenes plattformer? Hvilke alternativer til dagens regelverk i internasjonale handelsavtaler kan muliggjøre digital industripolitikk som er demokratisk, sosialt rettferdig og økologisk bærekraftig?

Dette er noen av spørsmålene som vil bli diskutert lørdag 13. oktober når Attac, Folkeaksjonen mot TISA og Handelskampanjen inviterer til TELT TALK, en samtale om framtidens maktforhold og muligheter for den digitale økonomien. Møtet er en del av Globaliseringskonferansen 2018.

Til å delta i samtalen kommer Morten Goodwin, førsteamanuensis ved Universitet i Agder og nestleder på senter for forskning på kunstig intelligens, Catharina Nes, fagdirektør i Datatilsynet, og Audun Skeidsvoll, leder av forbrukerpolitisk avdeling i Forbrukerrådet. Leder i Attac Norge, Petter Slaatrem Titland, introduserer panelet og leder samtalen. Men dette blir mer enn en vanlig panelsamtale, vi oppfordrer også deg til å delta i samtalen!

Arrangementet finner sted i det store teltet på plassen mellom kulturkirken Jakob og DOGA kl. 15:45 - 17:45. Inngang er gratis og møtet er åpent for alle.

Konferanse: Verdien av persondata

Konferanse: Verdien av persondata 

12. mars kl. 09:00 til 15:00
Fagforbundet, Keysers gate 15, Oslo

Den mest verdifulle ressursen er ikke lenger olje, men data. Data om våre vaner, interesser og hvor vi befinner oss samles inn hele tiden gjennom apper og internett bruk. Hvem eier denne dataen og hvem skal eie den i fremtiden.

Mengdene med data gjør det mulig å utvikle tjenester og produkter som kjenner dine interesser, helsetilstand og hvor det er mest sannsynlig med trafikkø. I dag er det en håndfull selskaper som dominerer markedet da de sitter på alle data. Denne posisjonen kan befestes enda mer gjennom krav om fri flyt av data som fremmes i internasjonale handelsforhandlinger. 

Vi ønsker å reise spørsmålet: Hvordan ser en digital økonomi ut som både beskytter personvernet og gir mulighet for demokratisk styring?

Meld deg på her. Konferansen er gratis.

PROGRAM:

9:00 -9:15 Velkommen v/styreleder Helene Bank

9:15- 10:15 Del 1: TEKNOLOGISUVERENITET

Innledning v/Evgeny Morozov, forfatter og forsker
De store teknologiselskapene Google, Facebook, Airbnb, og Uber gir oss gratis tjenester mot at de samler inn data om oss. Mengder med innsamlet data gjør det mulig å tilby tjenester som forutsier blant annet interesser, helsetilstand, og trafikkmønstre. Vi må snakke om eierskap til data og den politiske økonomien av data som vi er inne i.

Evgeny Morozov

10:25 -11:25 Del 2: TINGENES INTERNETT

Innledning v/Audun Skeidsvoll, Forbrukerrådet
Data om oss samles inn gjennom apper og internett tilkoblede produkter. Vilkår for bruk er ofte så lange og kompliserte at ingen leser de. Hvor sterkt står personvernet i denne utviklingen? Hvilke utfordringer ser vi, og hva må gjøres?

Audun Skeidsvoll, Foto: Forbrukerrådet

11:30 -12:00 Lunsj og pause

12:15 – 13:15 Del 3: POLITIKK I DEN DIGITALE ØKONOMIEN

Innledning v/Sanya Reid Smith, Third World Network
Regler for den digitale økonomien forhandles i internasjonale handelsforhandlinger som TTIP, TISA og CETA. Her er det flere aktører som ønsker fri flyt av data og ingen krav til hvor dataen skal lagres. Hva foreslås i handelsforhandlinger, og hvilke konsekvenser vil vi se i den norske konteksten?

Sanya Reid Smith

13:30 -14:00 DEL 4: ERFARINGER FRA GOLVET

Hva mener Fagbevegelsen
V/ Svein Øverland tillitsvalgt for LO i Helse Sør-Øst
V/ May-Iren Arnøy divisjonstillitsvalgt Telenor Business, El & It.

14:00- 15:00 Del 4: PANELDEBATT MED POLITIKERE

Tema: hvordan politikken kan sikre personvern og en teknologisk utvikling som er demokratisk og til fordel for samfunnet.

15:00 Slutt

Det blir tolket norsk/engelsk.

Tid: 12 mars kl 9:00-15:00
Sted: Fagforbundet, Keysers gate 15, 0165 Oslo

Arrangør: Handelskampanjen

Handelskampanjen samler organisasjoner fra bonde-, fag-, miljø- og solidaritetsbevegelsen. Medlemmer er Attac, Fagforbundet, For Velferdsstaten, Handel og Kontor, Latin Amerikagruppene i Norge, Natur og Ungdom, Nei til EU, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos- Økologisk Norge, PRESS, Spire, Ungdom mot EU, Utviklingsfondet, og Folkeaksjonen mot TISA.

Meld deg på her. Konferansen er gratis.

Orienteringsmøte: WTO og veien videre etter ministermøtet

Handelskampanjen arrangerer orienteringsmøte 26 februar kl12:30-14 i Oslo: status WTO forhandlingene og veien videre

WTOs ministermøte i desember i fjor ble arrangert i Buenos Aires, Argentina. Det ble ingen nye handelsavtaler, men det var flere saker på agendaen blant annet forbud mot fiskerisubsidier, landbrukssubsidier, liberalisering av den digitale handelen og personvern, og bruk/ikke bruk av matsikkerhetsprogrammer i fattige land.

Flere av medlemsorganisasjonene i Handelskampanjen deltok på ministermøtet, og vi ønsker å invitere til et orienteringsmøte om status nå samt veien videre.

Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen. Meld deg på her. Det er ingen krav til forkunnskaper! Kom hvis du er litt nysgjerrig, eller hvis du ønsker å ta opp noen spørsmål du sitter inne med.

Tid: 26. februar kl. 12:30 til 14:00
Sted: Fagforbundet, Keysers gate 15, Oslo

Handelskampanjen samler organisasjoner fra bonde-, fag-, miljø- og solidaritetsbevegelsen. Medlemmer er Attac Norge, Fagforbundet, For velferdsstaten, Handel og Kontor i Norge, Latin-Amerikagruppene i Norge, Natur og Ungdom, Nei til EU, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos - Økologisk Norge, Press, Spire, Ungdom mot EU, Utviklingsfondet, og Folkeaksjonen mot TISA.

WTO ministermøte- topptungt møte med svekket tillit

WTOs ministermøte MC11 i Buenos Aires er nå i gang, men sivilsamfunnet er blokkert og forhandlingene foregår i lukka grupper.

Tekst Anniken Storbakk, koordinator i Handelskampanjen.

11 desember 2017WTOs ministermøte MC11 i Buenos Aires som samler ministere fra hele verden er forventet å vare fra 10-13 desember.

Uprofesjonell behandling av sivilsamfunnet.
Den Argentinske regjeringen har fullstendig feila i sin rolle som vertsland for en internasjonal konferanse ved å nekte innreise og fjerne akkrediteringen til allerede akkrediterte organisasjoner pga anklager om voldelig adferd. Handelskampanjen ble ramma av dette ved at Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge, ble nekta innreise og hastesendt ut av Argentina til Brasil. Etter mye arbeid fra den norske ambassaden, Utenriksdepartementet og Utenriksministeren så fikk Petter komme tilbake til Argentina og er nå på ministerkonferansen. Utenriksdepartementet fikk bekreftet til Argentinske myndigheter at Petter Titland eller Attac ikke er voldelige aktører som utgjør en trussel. Se her for mer info

Argentina har også plassert de frivillige organisasjonene, sivilsamfunnet og interesseorganisasjoner i et helt annet bygg enn selve konferansen skilt av en elv med ei bru og masse politisperringer.

Dette gjør samhandling og kontakt mellom ministerne og sivilsamfunnet veldig vanskelig.

Status i forhandlingene:

Norske posisjoner.
Vi har hatt et møte med den norske delegasjonen og tilbakemeldingen derfra er at de er optimistiske til at det kanskje blir en avtale på fiskerisubsidier. På innenlands støtte til landbruket er det visst lite sannsynlig for at det blir en avtale, men at det kan bli enighet på hva de skal diskutere videre. De norske forhandlerne har lagt fram en tekst til forhandlinger på offentlige matlagerprogrammer der de foreslår at nye land også kan bruke slike programmer (ikke bare de som hadde slike programmer før 2015) så lenge de holdes innenfor 15% av produksjonsvolumet. I det norske forslaget er det lagt inn en fotnote om at produkter under disse programmene ikke må eksporteres.

Det er veldig positivt at norske forhandlere engasjerer seg i konflikten om offentlige matlagerprogrammer da en løsning er viktig for at Utviklingsland skal kunne gi støtte til sine bønder og sikre matsikkerhet til sine innbyggere.

Offentlige matlagerprogrammer.
Offentlige matlagerprogrammer blir brukt i utviklingsland for å sikre matsikkerhet til fattige. Myndighetene gir bøndene en fast pris på deres produkter, lagrere dette i et matlager og selger det videre til fattige konsumenter. Denne støtten er ulovlig i WTO hvis den går over 10% av produksjonsverdien. Utviklingsland krever å få lov til å gi en slik støtte til sine bønder.

Nå er det kommet en tekst fra forhandlingslederen der det står at:

• Utviklingsland som ikke hadde slike programmer fra før skal få lov til å opprette slike programmer så lenge de er under 12% av det totale produksjonsvolumet for den varen.
• Både India og USA avviser foreløpig dette forslaget.

Fiskerisubsidier.

• Norge er kjent for å ha den beste fiskeriforvaltningen for å unngå overfiske og sikre arbeidsplasser og fordeling
• I utkastet til ministererklæring på fiskerisubsidier er det flere alternativer til tekst
• Det er foreløpig bare enighet, så langt vi vet, om at de skal fortsette å forhandle om fiskerisubsidier.
• Stillehavslandene er bekymret for at et forbud mot fiskerisubsidier skal påvirke deres forvaltning av fiskeriressursene og deres oppbygging av egen fiskeflåte.
• Fiske er også en utrolig viktig næring for fattige over hele verden, og mye foregår av småskala og tradisjonelle fiskere i uregulert form.
• Det er viktig at småskala og tradisjonelle fiskere med passive redskaper ikke rammes av forbudene mot fiskerisubsidier.
• Afrika, Karibien og Stillehavet har kommet med et forslag om at forbudene bare skal gjelde utenfor landenes økonomiske sone (dette vil holde forbudene unna kystfiskere, småskala og tradisjonelle fiskere)
• De norske forhandlerne, slik vi forsto det, vil ikke at begrepet om økonomiske soner skal inn i forhandlingene og støtter et generelt forbud mot fiskerisubsidier til overfiske.

Se notat om fiskeriforhandlingene her

Investeringer
Det er ingen enighet i WTO om å forhandle om en investeringsavtale.
Tidligere i år stoppa India at investeringer ble tatt opp på agendaen på WTO møtet.
Nå har det derimot blitt oppretta en fasilitator fra Nigeria som skal fasilitere diskusjoner på investeringsfasilitering. Det er veldig usikkert om det har vært konsensus på å opprette denne gruppen og hva konsekvensene er for videre status av investeringsforhandlinger i WTO.

Regler på investeringer kan innebære forbud mot krav til investorer og selskap som betyr at land ikke kan stille krav om teknologi overføring, eller bruk av lokal arbeidskraft og produksjon.

Lukka forhandlinger
Det er fem områder der det er oppretta fasilitatorer som betyr at det blir forhandlinger på dette. Disse fem områdene er e-handel, utvikling, fiskesubsidier, tjenester, og jordbruk. Det vil være et møte i hvert av disse temaene hver dag. Vi har nettopp funnet ut at hver delegasjon skal kunne komme med innspill på 3 min hver i disse møtene.

Det betyr at de virkelige forhandlingene vil foregå et annet sted og det er ikke sikkert at alle land vil kunne delta her!

Lukka green rooms har vært et problem i WTO i mange år og generaldirektøren hadde lovet at det ikke skulle skje i år.

E-handel og små grundere.

• E-handel fremmes i forhandlingene som noe som skal være til stor fordel for små produsenter og grundere. Det er derimot ikke sant.
• Det som er foreslått i forhandlingene er regler rundt eierskap til data, forbud mot innsyn av kildekode, og fri flyt av data som kommer til å tjene de store it-selskapene og etablere deres plass i markedet.
• Krav om ingen innsyn i kildekode får store konsekvenser for myndighetenes og eksperters mulighet til å sjekke produkters sikkerhet. Hvis det er problemer med Toyota biler og det ikke er krav om innsyn i kildekoden blir det umulig å sjekke at disse fungerer som de skal. Japan krever i forhandlingene ingen innsyn i kildekode.

Se vårt notat om e-handel forhandlingene her

Krav fra sivilsamfunnet.
Etter strenge sikkerhetskontroller fikk de frivillige organisasjonene lov til å holde markeringer på konferansen. Alle plakater ble tatt bilde av i sikkerhetskontrollen.

• Utviklingslandene må få "spesiell og differensiert" behandling i WTO, som betyr at de ikke kan få de samme kravene som industrilandene.
• På e-handel burde det ikke startes opp forhandlinger, men fortsette å diskutere temaet i Geneve. Vi trenger et godt regelverk for å regulere digital handel og overføring av data, men på det nåverende tidspunkt har ikke landene gode nok systemer for å sikre personvern og en deltakelse i den teknologiske utviklingen.
• På fiskerisubsidier burde det ikke bli en avtale som forplikter land til å slutte med fiskerisubsidier, men en avtale om å fortsette å diskutere dette i Geneve. Hvis ministerne signerer en generell erklæring på forbud mot fiskerisubsidier er det uklart hvordan dette kommer til å påvirke forvaltningen av fiskeriressursene. Det er også uklart hvem som skal bestemme om det skjer overfiske. For utviklingsland med liten kapasitet til å overvåke sin fiskerisektor kan dette resultere i at småskala og tradisjonelle fiskere faller inn under forbudet mot subsidier.
• Alle Utviklingsland må ha lov til å bruke matsikkerhetsprogramer for matsikkerhet og WTO regler burde ikke begrense slike programmer.

Nordmenn på konferansen.
Norske stortingspolitikere som deltar i den norske delegasjonen er Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Ingunn Foss (H), Svein Roald Hansen (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp) og Eirik Sivertsen (Ap).
Andre i delegasjonen er Torkel Thorsen fra NHO, Kristin Alnes fra Norsk Sjømatråd, Bjørn Gimming fra Norges Bondelag og Marianne Breiland fra LO.

For kontakt:
Helene Bank, For Velferdsstaten og styreleder Handelskampanjen: helene.bank@velferdsstaten.no, + 47 926 67 518
Rolv Rynning Hanssen, Fagforbundet, rrh@fagforbundet.no, + 47 99376726
Aksel Nærstad, styremedlem Handelskampanen, aksel@moreandbetter.org , + 47 482 58 285
Anniken Storbakk, koordinator Handelskampanjen, + 47 95977104, handelskampanjen@handelskampanjen.no

Foto: Andreas Saaghus, Karibu

Norsk organisasjon nektes deltakelse på WTO ministermøte

Attac leder Petter Titland er blant de som nektes deltakelse på WTOs ministermøte i Buenos Aires

Pressemelding 4.12.2017. Tekst Anniken Storbakk, koordinator i Handelskampanjen.

Den Argentiske regjeringen har avkreditert 63 representanter fra sivilsamfunnet til å delta på det kommende ministermøtet i WTO 10-13 desember. Begrunnelsen er at regjeringen mener disse representantene har "ytret ønske om voldelige demonstrasjoner gjennom sosiale medier og uttrykker ønsker om å generere frykt og kaos" (oversatt presseuttalelse).

Begrunnelsen er helt hoderystende og grunnløs.

Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge, er blant de som er avkreditert ministermøtet.

"Argentina prøver å hindre sivilsamfunnet å delta når de nå avregistrerer en rekke internasjonale eksperter fra både fagforbund og miljøbevelgelsen, sier Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen."

WTO stiller seg ufortstående til Argentinas beslutning, og har forsøkt i to uker å fjerne denne svartelista, men de har ikke klart å reversere Argentinas beslutning.

Sivilsamfunnet har aldri vært vitne til en slik grunnløs avkreditering av sivilsamfunnet til internasjonale møter.

Det er bare en relatert situasjon fra 2006 på Verdensbankens og IMFs årsmøte i Singapore der 27 sivilsamfunnsdelegater ble nektet innreise i Singapore. Etter press fra sivilsamfunnet, presidenten i Verdensbanken, og administrerende direktør i IMF som mente Singapore hadde "skutt seg selv i foten», ba de Singapore å tillate de som hadde fått akkreditering å delta på møtet i samsvar med standard diplomatisk praksis for internasjonale møter. Dette førte til at 22 av 27 representanter fikk delta.

"Vi er svært kritiske til at Argentina blander seg inn i hvem som får komme på WTO ministermøter og ikke. Vertsland for internasjonale konferanser skal i følge diplomatiske avtaler sørge for at akkrediterte personer får nødvendig tilgang til landet, og bare i særs ekstreme tilfeller, som nasjonal sikkerhet, nekte noen innreise, sier Bank"

Vi er i kontakt med Utenriksdepartementet og ambassaden i Geneve for en løsning.

Lista over avkrediterte organisasjoner:
Access Now, Attac France, Attac Norway, Coalition of the Flemish North-South Movement, Derechos Digitales, Fundación Grupo Efecto Positivo, Global Justice Now, Instituto del Mundo del Trabajo J. Godio-Untref, Lifelong Education & Development, Oxfam Germany, Rede Brasileira pela Integracao dos Povos, UNI Americas, Federación Argentinas de la Industria de Bebidas Espirituosas, People Over Profit, Siemenpuu, Sociedad de Economía Crítica, The international Maize Alliance, Transnacional Institute, Friends of the Earth International, UNI Global Union Indonesia, The Redemption Health Foundation for Sustaintable Rural Development and Conservation.

Kontakt; Anniken Elise Storbakk, koordinator i Handelskampanjen, 95977104.

Foto av Mauricio Macris . Hans regjering blokkerer Attac fra å delta på WTOs ministermøte i Buenos Aires 10. – 13. desember.

Åpenhet om TISA nå!

Handel for folk: våre alternativer til TISA 
Folkeaksjonen mot TISA krever at Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene og at alle forhandlingsdokumenter offentliggjøres umiddelbart. Hemmeligholdet berører millioner av mennesker som avtalen kan komme til å omfatte.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks. Hvis avtalen er så bra for oss som tilhengerne hevder, er det vel ingen grunn til  å holde tilbake informasjon for befolkningen.

Millioner av mennesker har de siste årene tatt til gatene i protest mot udemokratiske handelsavtaler som TISA, TTIP og CETA. Sosiale bevegelser verden over kjemper mot disse avtalene fordi de truer demokrati, menneskerettigheter, matsikkerhet og miljø.

Bevegelsene mot de udemokratiske handelsavtalene er ikke mot internasjonalt samarbeid og handel, men for en rettferdig og solidarisk handelspolitikk som gir forrang til mennesker og miljø og til lands og lokalsamfunns demokratiske selvråderett.

Hva er alternativene til dagens nyliberale handelsregime? Hvordan kan en folkets handelsavtale se ut? Hvilke alternativer eksisterer allerede? Hvordan kan sosiale bevegelser i Norge og internasjonalt samarbeide om å utvikle og fremme demokratiske og rettferdige alternativer?

Folkeaksjonen mot TISA, Attac Norge og GRAPAL har invitert tre dyktige innledere som vil belyse disse spørsmålene fra flere perspektiver:

- Leder i Attac, Petter Slaatrem Titland: om Attacs krav til en alternativ handelspolitikk og kampanjen for en Folkets handelsavtale

- Styremedlem i Handelskampanjen, Heidi Lundeberg: om Latin-Amerikas alternative handelsavtale, ALBA.

- Koordinator for Handelsutvalget i Spire, Bjørnar Berntsen: om alternativ handelspolitikk fra utviklingslandenes perspektiv, med fokus på jordbruk, matsikkerhet og miljø.

Etter innledningene vil det bli god tid til spørsmål og diskusjon.

Arrangementet vil finne sted på Tøyengata Bodega, i underetasjen, fra kl. 17.00 - 19.00.Tøyengata Bodega ligger i Heimdalsgata 37 på Tøyen. 

Mer informasjon om stedet her: http://www.toyengatabodega.no/#matbar-mteplass

Norges deltakelse i TISA-forhandlingene kom i stand uten debatt på Stortinget. Når avtalen er ferdigforhandlet, vil den bli lagt fram for Stortinget til godkjenning. Da får Stortinget bare anledning til å stemme ja eller nei til avtalen. Om vi kommer så langt, er det for sent å endre innholdet.

Podcast: Er fisk den nye oljen for Norge?

Må vi inngå frihandelsavtaler så ikke oppdrettsnæringen blir utkonkurrert i utlandet? Markedsadgang for fisk blir ofte fremma av regjeringen som en prioritering når Norge skal inngå handelsavtaler. I TTIP-debatten ble denne problemstillingen tatt opp hele tiden: fiskerinæringen vil tape på TTIP – altså må vi få en avtale med USA. Men hvor viktig er egentlig tollspørsmålet for fisken? 

I denne episoden av Handelsdebatten skal det handle om tollbarrierer på fisk og hvilke konsekvenser det kan få om Norge inngår handelsavtaler for å redusere toll. Toll har blitt sett på som et hinder for at næringen skal vokse. Noen kaller laksen den nye oljen og statsministeren har kalt næringen Norges IKEA. 

Den norske laksen må gjennom tollen før den selges på det europeiske markedet fordi vi ikke har en avtale med EU på dette området. Men hvor stort er egentlig dette problemet for «Norges IKEA»?

Nupi-forsker Arne Melchior er en av forskerne som har stilt spørsmål ved om fiskeeksporten lider ved at Norge har så høyt importvern på landbruksvarer. Det vil si at Norge beskytter landbruket ved å ha høye tollsatser på importerte landbruksvarer. 

Melchior mener at det ikke er avgjørende, men ganske viktig at Norge får senka tollen på fisk inn til EU. Men betyr det at vi må fjerne vår toll på landbruksvarer inn til Norge. Og må vi gi full tilgang til alle som vil fiske i norske farvann? Hva må Norge ofre for at fiskerinæringa skal få null toll inn til EU? I dag har ikke Norge fri tilgang til EU sitt marked på fisk og EU har ikke fri markedstilgang til å eksportere landbruksvarer inn til Norge. Begge næringene er holdt utenfor EØS-avtalen.

Professor ved Universitet i Tromsø, Peter Ørebech mener tollen ikke gir store grunner til bekymring. Han mener at tollsatsene har blitt en «tonypandy». Det vil si en løgn som blir sagt veldig mange ganger og til slutt blir en sannhet. Man gjør fiksjonen om til virkelighet. Ørebech mener det finnes mange myter om tollbarrierer. 

Når det er snakk om hva som skal være den nye oljen så handler det ikke bare om hva som kommer til å overta som den største eksportnæringa. Det handler også om hva som vil føre til verdiskapning og arbeidsplasser og om hva som kan komme hele Norge til gode. Oppdrettsnæringen har i dag ca. 6700 arbeidsplasser. Det er ikke er så veldig mye hvis du for eksempel sammenligner det med oljebransjen.

Så man kan jo spørre seg om hvor mye denne næringen bidrar til felles velferd. En problemstilling er at den kalles den norske oppdrettsnæringen, men problemstillingen er jo at veldig mye av  oppdrettsnæringen eies av utenlandske eiere. Det betyr at mye av laksen fraktes ut av Norge og at mye av de pengene som tjenes fraktes rett ut av Norge. 

Så da er spørsmålet hvorfor er det så maktpågivende for norske myndigheter å sørge for at disse utenlandske investorene skal få best mulig muligheter til å ta dette overskuddet med seg? Dette er jo et paradoks og vanskelig spørsmål. Det er ingen som bestrider at næringen går godt i dag. 

Denne podcasten er laget i regi av Handelskampanjen. Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utvikling, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen.

Podcast: Norge foreslår farlig avfall som en miljøtjeneste i TISA

Handel med farlig avfall har blitt big-business! Og regjeringen bidrar til å øke handelen av farlig avfall gjennom TISA og EGA. Selskaper importerer farlig avfall til Norge og tjener gode penger på deponering.

I denne episoden av Handelsdebatten får vi høre om hvordan farlig avfall har blitt en handelsvare som importeres og eksporteres over landegrenser.  Dette er farlig avfall som inneholder stoffer som både kan være farlig for miljøet og folks helse. Vi får høre om hvordan farlig avfall håndteres her til lands men også andre steder i verden.

I TISA-forhandlingene har Norge lagt inn farlig avfall som en miljøtjeneste. Det er en tydelig interesse for å handle mer med farlig avfall. Dette er stikk i strid med Baselkonvensjonen som er en FN avtale som ble opprettet for å redusere frakt av farlig avfall over landgrenser. Konvensjonen ble opprettet spesielt med tanke på å beskytte utviklingsland. 



I Norge planlegges det et avfallsdeponi i Brevik. Brevik er en liten by med omtrent 2500 innbyggere. En gruppe lokale folk jobber for å forhindre at det planlagte avfallsdeponiet blir lagt til noen gamle gruveganger som allerede ligger under fjorden og byen. Det er NOAH AS som er eid av Bjørn Rune Gjelsten som ønsker dette deponiet. NOAH AS tar i mot og behandler det meste av Norges farlige avfall.

Til nå har avfallet blitt lagret på Langøya utenfor Holmestrand men her begynner det å bli fullt. Derfor er NOAH AS på jakt etter et nytt sted å lagre farlig avfall. NOAH AS har forsikret innbyggerne i Brevik om at de ikke har noe å frykte. Men mange er skeptiske. 

Det snakkes om at det kan oppstå lekkasjer ut i fjorden. Det er også fare for lekkasjer over gruvene der gassutslipp kan føre til eksplosjoner. Gassen vil kunne ledes oppover i sprekker i fjellet. Gassen kan faktisk komme inn i folks kjellere og eksplodere. Dette er alvorlig med tanke på at det bor tusenvis av mennesker over gruvene. Det er det som er så spesielt med denne saken.

Når Jan Erik Parr snakker om vern av Brevik og motstanden mot NOAH AS sine planer for lokalområdet så snakker han om en kamp mot kommersielle interesser. Det er masse penger å tjene for de som håndterer avfallet på en enklest mulig måte. Men vi er ikke alene om å være redd for å bli utnytta av noen som på billigst vis vil kvitte seg med avfall. Gjerne ved å plassere det der det finnes et hull i bakken. Noen betaler gode penger for å bli kvitt farlig avfall. Da er det også store muligheter for å tjene gode penger hvis du ikke behandler avfallet ordentlig i sluttenden.

Farlig avfall på avveie er farlig. Det har i stor grad vært befolkning i utviklingsland som har blitt rammet hardest. Baselkonvensjonen er ment å beskytte lokalsamfunn mot store multinasjonale selskaper som leter etter smutthull for å bli kvitt farlig avfall. Det bør ikke bare være pengene som til slutt avgjør hvor det farlige avfallet ender. En fri uregulert handel med farlig avfall fungerer ikke og er livsfarlig for mennesker og miljø.

Denne podcasten er laget i regi av Handelskampanjen. Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utvikling, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen.

Podcast: Patenter på frø gir selskaper som Monsanto enorm makt

Hva tenker du om at det går an å ta patent på noe som er levende? At man skal kunne ta patent på naturen selv? 

I denne episoden av Handelsdebatten handler det om patenter på frø. 86 år gamle Percy Schmeiser fra Canada er kjent for sin kamp mot Monsanto. Han har også vært en talsmann for bønder som har blitt saksøkt av selskapet. Vi får høre om hvordan Monsanto ikke skyr noen middel når de i tillegg til å saksøke han og familien også truer naboene hans.

For Percy startet det hele med et brev i postkassa i 1998. Familien dyrker raps og utvikler sine egne rapsplanter. Noen fra Monstano hadde vært i åkeren deres og sett planter som lignet på planter selskapet har patent på. Dermed anklaget Monsanto dem for å ha brukt deres patenterte frø uten å ha betalt for dem. Det hele har endt med flere runder i retten.

Frø kan patenteres ved at selskaper hevder de har endret så mye av frøet at det er nytt frø. Men hvor mye som er endret, og om lokalbefolkningen egentlig har brukt slike frø over flere generasjoner, skaper konflikter om tilgang på ressursene. Frøselskaper anklages for genrøveri. 

Monsanto eier masse typer jordbruksvarer og har rettigheter på en stor del av verdens matproduksjon. De er dermed et veldig mektig selskap. Maktforholdet mellom dem som kjemper for biologisk mangfold og dem som kjemper for patenter er utrolig skeiv. Patenter på frø har skapt store konflikter mellom dem som ønsker å eie retten til liv og de som mener at ingen bør ha denne rettigheten. 

En ting er sikkert, den som har patent på det vi spiser eller lever av har utrolig stor makt over oss. Patenter på frø truer bønders muligheter til å lagre og så egne frø.  Hvem skal ha makt over matkjeden vår? Hvem skal bokstavelig talt ha makt over liv og død?  Det er et tankekors at den som kontrollerer matkjeden også kontrollerer verden.

Denne podcasten er laget i regi av Handelskampanjen. Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utvikling, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen.

Podcast: Hva er greia med TISA-frie kommuner?

Da Høyanger kommune kledde av TISA-spøkelset ble de sjokkerte. I denne episoden av Handelsdebatten får du høre historien om en av mange kommuner i Norge som prøver å motsette seg forhandlingene om den internasjonale avtalen TISA. 

TISA-forhandlingene er omstridte. Høyanger kommune mener TISA-avtalen er udemokratisk og at den kan true offentlige tjenester. TISA er en internasjonal tjenesteavtale som forhandles mellom 23 parter (inkludert EU).

I Høyanger ble det arrangert et folkemøte der ca 150 møtte opp. Det kom fram opplysninger som gjorde folk sjokkerte og de spurte seg om det virkelig kunne være så galt. Liv Signe Navarsete og Rolv Rynning Hansen fra Fagforbundet deltok på møtet hvor TISA-spøkelset ble avkledd. Et samlet kommunestyre kritiserer nå forhandlingene. De er redd for at tjenester ikke kan bli gjort offentlige igjen hvis de først er blitt privatisert. Kommunestyret er spesielt bekymret for at TISA vil føre til irreversibel privatisering av offentlige tjenester. 

Høyanger kommunestyre krever full åpenhet om TISA, beskyttelse av offentlige tjenester og konsekvensutredning før noe kan signeres. Videre krever de at forhandlingene bør stanses inntil det har vært gjennomført en konsekvensutredning. Norge må heller ikke bli med uten at det gjennomføres en folkeavstemning.

Per dags dato er det er det 35 kommuner som har vedtak mot TISA i Norge.

TISA-avtalen forhandles bak vår rygg. Det strenge hemmeligholdet gjør at det er mye vi ikke vet. Debatten om TISA er nesten fraværende i det offentlige og avtalen diskuteres i svært liten grad nasjonalt. Det er også tilfelle i mange politiske partier.

- Denne saken er ikke høyt på dagsorden, sier ordfører og arbeiderparti-politiker Petter Sortland fra Høyanger. Arbeiderpartiet har sittet ganske stille i båten nasjonalt, mens Høyre har vært mer tydelige på å forsvare avtalen. 

Heldigvis er virkeligheten i mange kommuner en helt annen. Grasrotbevegelsen mot TISA finner sted i kommunene. Man kjemper for at demokratiet ikke skal svekkes. TISA avtalen er et stille bakholdsangrep. Det er derfor oppvåkningen mot den udemokratiske TISA-avtalen er så viktig. Ute i kommunene er nærheten mellom folk og politikere verdifull. Man vil rett og slett verne om lokaldemokratiet. 

Mange setter kommunereformen og TISA-forhandlingene i sammenheng. I dag er det få private aktører som vil drive tjenester i de små kommunene fordi dette ikke er særlig god butikk. 

NHO er en av pådriverne for kommunesammenslåinger. De ønsker seg ca 100 kommuner. Mange frykter at det er en liten økonomisk elite som vil tjene på storkommuner og en TISA-avtale. Det er ingen tvil om at en så viktig sak bør debatteres mer. Når TISA-avtalen er ferdigforhandlet er det det mest sannsynlig take it or leave it.  Å innføre avtaler bak ryggen på folk er veldig lite tufta på demokratiet. Grasrota har gjort opprør tidligere så det er ennå håp om å stoppe TISA!

Denne podcasten er laget i regi av Handelskampanjen. De koordinerer også kampanjen TISA-frie kommuner. Kampanjen har en egen nettside. På siden finner man blant annet et kart over kommuner i Norge som har vedtak mot TISA. Siden gir også gode tips om hvordan man kan gå fram for å gjøre sin kommune TISA-fri. Les mer om det her.

Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen

Folkeaksjonen mot TISA krever at Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene og at alle forhandlingsdokumenter offentliggjøres. Videre krever vi at Norge ikke skal slutte seg til liknende avtaler, som TTIP og CETA, og at investor-stat tvisteløsning (ISDS) ikke skal innlemmes i Norges bilaterale investeringsavtaler. 

Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen og samarbeider med dem. Det er en allianse av ulike organisasjoner fra fagforbund, bondeorganisasjoner, til miljø,- solidaritets,- og utviklingsorganisasjoner. Nettverket ble oppretta 27. april 2004.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks. De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

TISA er utformet som en levende eller dynamisk avtale. Det innebærer at forhandlingene vil fortsette også etter at en avtale er inngått. Forhandlerne vil ha mandat til å utvide og
videreutvikle avtalen, gjennom blant annet å inkludere nye sektorer og regelverk.

Om det bare er én ting du skal huske om TISA, så er det nettopp dette: TISA er en dynamisk avtale uten retrettmuligheter. Det lover ikke godt for demokratiet og det er grunnen til at mange omtaler TISA som en grunnleggende udemokratisk avtale.

Folkeaksjonen mot TISA mener at handel må forgå på en måte som styrker arbeiderrettigheter og ikke minst beskytter klima og miljø. Handel må organiseres på en måte som sikrer bærekraftig vekst og sosial rettferdighet. Vi er ikke tjent med at multinasjonale selskaper og markedskrefter skal bestemme stadig mer over våre livsvilkår. 

Handelskampanjen skriver dette om sitt arbeid:

Vi følger internasjonale handelsforhandlinger, regionale handelsavtaler, og Norges handels-og investeringsavtaler. Vi bistår med analyser, kursing, foredrag og skriftlige innspill. Vi har et aktivt styre som har bred erfaring og kompetanse innenfor internasjonal handelspolitikk.

Hvis du lurer på noe eller trenger informasjon, ta kontakt med vår koordinator Anniken Storbakk på handelskampanjen@handelskampanjen.no

Dagens handelssystem er urettferdig og fungerer i all hovedsak på de sterkestes premisser. Vi trenger et internasjonalt handelsregelverk og internasjonale handelsorganisasjoner som støtter og beskytter verdens fattige land og folk, som beskytter lokale markeder og lokale produsenter, som gjør det lettere for lokale myndigheter å føre en politikk for utvikling av egen økonomi og egen befolkning, og som tar hensyn til de store forskjellene i økonomi og behov mellom ulike land, regioner og distrikter.

Handelskampanjen vil motarbeide den rådende, nyliberalistiske handelspolitikken og grunnleggende reformere det handelspolitiske systemet. Ubegrenset frihandel og frie kapitalbevegelser forsterker skjevhetene i verdensøkonomien og øker belastningen på natur og miljø. Klimagassutslipp fra en voksende global handel fører til klimaendringer som først og fremst vil ramme verdens fattige. I en verden med svært skjeve maktforhold vil fri verdenshandel på formelt like vilk år først og fremst tjene de økonomiske stormaktene og de store multinasjonale selskapene. Handel kan ikke være et mål i seg selv, men et middel til økonomisk og sosial utvikling, rettferdig fordeling, utryddelse av nød og fattigdom, økt demokrati og en bærekraftig utvikling.

Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utviklingen, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Vi vil motarbeide at kynisk profittjakt skal ødelegge livet til hundrevis av millioner av mennesker og ødelegge naturressursene og miljøet for framtidige generasjoner, slik det skjer i dag. Handelskampanjen vil bidra til å bygge opp folkelig aktivitet og motstand mot en slik politikk.

Motstanden øker: Over 20 000 følger Folkeaksjonen mot TISA på Facebook

I løpet av det siste døgnet har Folkeaksjonen mot TISA rundet over 20 000 følgere på Facebook. Det er utrolig bra. Vi ser at hver gang mediene tar tak i TISA-forhandlingene på en ordentlig måte øker tilstrømmingen.





I starten handlet Folkeaksjonen om å sette TISA på dagsordenen hver eneste dag. Det var et stort behov for å rette søkelyset mot TISA-forhandlingene. Norges deltagelse i TISA kom i stand uten debatt på Stortinget. Det var lite å finne i norske medier om saken. Attac, Handelskampanjen og Fagforbundet var tidlig ute med å sette TISA på dagsorden. Og Nei til EU har sågar vedtatt at Norge må trekke seg fra TISA-forhandlingene. Når det gjelder medier må vi nevne Klassekampen og Nationen som har gått foran og uredd tatt tak i TISA da nesten ingen andre gjorde det.

Samtidig med TISA-forhandlingene forhandles også TTIP-avtalen. TTIP er en handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Den forhandles fram med en stor grad av hemmelighold bak lukkede dører.

Derfor er det veldig bra når NRK Urix nå retter søkelyset mot den udemokratiske TTIP-avtalen ved å sende dokumentaren TTIP: Might is Right 19. mai 2016.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har på oppdrag fra regjeringen fått jobben med å lage en ny utredning om konsekvensene for Norge av TTIP. Norges forhold til EU er regulert av EØS-avtalen. Om TTIP får konsekvenser for Norge gjennom EØS skal NUPI-utredningen avklare. Men samtidig har regjeringen sagt at de ikke vil utrede TISA. Noe som etter Folkeaksjonens mening fremstår som underlig all den tid Norge er med å forhandle fram TISA. Er de redde for å komme til samme konklusjon som Uruguay som etter grundige utredninger trakk seg fra TISA?

Det var gjennom fagforeningene at uvitende politikere fra Uruguay fikk greie på TISA.forhandlingene, De har sagt at når du forhandler om en sånn avtale uten å fortelle om det, så står du med ryggen mot folket ditt. Det er rett og slett anti-demokratisk. Vi kjenner igjen den samme udemokratiske fremgangsmåten fra vår egen regjeringen her hjemme. Et demokrati kjennetegnes ved en åpen og opplyst debatt der viktig informasjon sirkulerer fritt og drøftes offentlig. Det er foreløpig ikke tilfelle med TISA i Norge, der selv Stortinget ikke har innsyn.

Det gjenstår ennå mye arbeid før folk flest har hørt om udemokratiske "handelsavtaler" som TISA og TTIP. Derfor er det flott å se at stadig flere engasjerer seg og er kritiske til disse forhandlingene som foregår bak ryggen på oss. Til slutt oppfordrer vi folk til å bli medlem i Folkeaksjonen mot TISA. Meld deg inn her.

Stor demonstrasjon mot TISA i Oslo 10.oktober 2015

Forsvar folkestyret - Nei til TISA

Den 10. oktober starter den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Titusenvis av mennesker kommer til å være på gatene over hele verden:

https://www.trade4people.org/

I Oslo har en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper gått sammen om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken. Vi vil vise at demokratiet ikke er til salgs.

Norge er pådriver for avtalen for handel med tjenester (TISA). TISA er ikke signert, men vi frykter at avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av et bredt spekter av tjenester. Alt fra post, transport, helse til utdanning er på forhandlingsbordet. Norge er med i forhandlingene, men vi vet lite om hvordan Norge skal beskytte sine offentlige tjenester, og hvordan regjeringen vil beholde de folkevalgtes politiske handlingsrom.

For mer informasjon om TISA, se: www.tisa.no

Til nå har Folkeaksjonen mot TISA, Fagforbundet, Attac, Nei til EU, Handelskampanjen, For velferdsstaten, LO i Oslo, LO Kommune, Fagforbundet i Oslo, Fellesorganisasjonen FO, Musikernes fellesorganisasjon, EL og IT forbundet, Norsk Tjenestemannslag NTL, NTL Universitetet i Oslo, Postkom, Handel og Kontor, Industri Energi Oslo, Lokmotivpersonalets forening Oslo, STOPP TISA/TTIP, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Framtiden i våre hender FIVH Oslo, Greenpeace, Norges Sosiale Forum og Changemaker tilsluttet seg demonstrasjonen.

I tillegg støtter Senterpartiet, Senterungdommen, MDG, SV, Rødt, Rød Ungdom, AUF, Feministisk Initiativ, Feministisk Ungdom, NKP og Ungkommunistene demonstrasjonen.

Appeller holdes av:
Liv Signe Navarsete utenrikspolitisk talskvinne i Senterpartiet
Lise Rødland nestleder i Attac Norge
Kjersti Barsok nestleder i Norsk Tjenestemannsalg
Line Steinseth leder Lokomotivpersonalets forening Oslo

Musikalsk innslag: 
Henning Kvitnes 
Tove Bøygard 
Harald Thune

Hold av den 10, oktober! Vi samles på Eidsvoll plass ved Stortinget klokken 14.00. Mer informasjon finner du på disse nettsidene:

www.folkeaksjonenmottisa.blogspot.no 
https://www.fagforbundet.no/
http://www.attac.no/
http://www.neitileu.no/
http://www.handelskampanjen.no/
http://www.lo-oslo.no/
http://kvinnefronten.no/
http://www.ntl.no/ikbViewer/page/forside
http://postkom.no/
http://www.elogit.no/
http://www.greenpeace.org/norway/no/
http://www.velferdsstaten.no/
http://oslo.fagforbundet.no/
https://www.fo.no/
http://www.ntl.no/ikbViewer/page/forside
http://www.greenpeace.org/norway/no
http://www.velferdsstaten.no/
http://skoleneslandsforbund.no/
http://www.globalisering.no/
http://handelogkontor.no/
http://changemaker.no/
http://www.framtiden.no/ditt-lokallag/oslo/
http://www.oslo.lokmann.no/
http://www.musikerorg.no/
http://foreninger.uio.no/ntl/
http://www.industrienergi.no/om-forbundet/ungdomsutvalget-industri-energi/
https://www.facebook.com/groups/StoppTISA.TTIP/?fref=ts
http://www.senterpartiet.no/
http://senterungdommen.no/
https://www.mdg.no/
http://oslo.mdg.no/
http://auf.no/
https://www.sv.no/

http://www.su.no/http://xn--rdt-0na.no/
http://xn--rdungdom-54a.no/
http://www.feministiskinitiativ.no/
https://www.facebook.com/ungefeminister
http://www.nkp.no/nyheter
http://www.ungkommunist.no/


Vi håper flere folk landet rundt vil ta initiativ til å arrangere noe på sin hjemplass denne dagen. Det kan være åpne møter, debatt, stands eller aksjoner for å nevne noe. Ta gjerne kontakt for tips og råd, om dere vil invitere noen av oss til å holde innledning om temaet, om dere trenger materiell eller annet. Ta kontakt med Nei til EU, Attac, Fagforbundet, eller Rødt, SV, Sp, eller andre lokalt for å lage en lokal allianse. Ring lokalavisa og dere er i gang! Vi håper på å se initiativ og engasjement landet rundt! Organisasjoner som ønsker å tilslutte seg demonstrasjonen i Oslo oppfordres til å ta kontakt.

På selve dagen ønsker vi appeller og kultur, slagord, fine bannere og folkefest. Vi oppfordrer folk landet rundt til å lage arrangementer som retter søkelyset mot TISA!

Mer om arrangementet her: https://www.facebook.com/events/919599714783854/