Podcast: Norge foreslår farlig avfall som en miljøtjeneste i TISA

Handel med farlig avfall har blitt big-business! Og regjeringen bidrar til å øke handelen av farlig avfall gjennom TISA og EGA. Selskaper importerer farlig avfall til Norge og tjener gode penger på deponering.

I denne episoden av Handelsdebatten får vi høre om hvordan farlig avfall har blitt en handelsvare som importeres og eksporteres over landegrenser.  Dette er farlig avfall som inneholder stoffer som både kan være farlig for miljøet og folks helse. Vi får høre om hvordan farlig avfall håndteres her til lands men også andre steder i verden.

I TISA-forhandlingene har Norge lagt inn farlig avfall som en miljøtjeneste. Det er en tydelig interesse for å handle mer med farlig avfall. Dette er stikk i strid med Baselkonvensjonen som er en FN avtale som ble opprettet for å redusere frakt av farlig avfall over landgrenser. Konvensjonen ble opprettet spesielt med tanke på å beskytte utviklingsland. 



I Norge planlegges det et avfallsdeponi i Brevik. Brevik er en liten by med omtrent 2500 innbyggere. En gruppe lokale folk jobber for å forhindre at det planlagte avfallsdeponiet blir lagt til noen gamle gruveganger som allerede ligger under fjorden og byen. Det er NOAH AS som er eid av Bjørn Rune Gjelsten som ønsker dette deponiet. NOAH AS tar i mot og behandler det meste av Norges farlige avfall.

Til nå har avfallet blitt lagret på Langøya utenfor Holmestrand men her begynner det å bli fullt. Derfor er NOAH AS på jakt etter et nytt sted å lagre farlig avfall. NOAH AS har forsikret innbyggerne i Brevik om at de ikke har noe å frykte. Men mange er skeptiske. 

Det snakkes om at det kan oppstå lekkasjer ut i fjorden. Det er også fare for lekkasjer over gruvene der gassutslipp kan føre til eksplosjoner. Gassen vil kunne ledes oppover i sprekker i fjellet. Gassen kan faktisk komme inn i folks kjellere og eksplodere. Dette er alvorlig med tanke på at det bor tusenvis av mennesker over gruvene. Det er det som er så spesielt med denne saken.

Når Jan Erik Parr snakker om vern av Brevik og motstanden mot NOAH AS sine planer for lokalområdet så snakker han om en kamp mot kommersielle interesser. Det er masse penger å tjene for de som håndterer avfallet på en enklest mulig måte. Men vi er ikke alene om å være redd for å bli utnytta av noen som på billigst vis vil kvitte seg med avfall. Gjerne ved å plassere det der det finnes et hull i bakken. Noen betaler gode penger for å bli kvitt farlig avfall. Da er det også store muligheter for å tjene gode penger hvis du ikke behandler avfallet ordentlig i sluttenden.

Farlig avfall på avveie er farlig. Det har i stor grad vært befolkning i utviklingsland som har blitt rammet hardest. Baselkonvensjonen er ment å beskytte lokalsamfunn mot store multinasjonale selskaper som leter etter smutthull for å bli kvitt farlig avfall. Det bør ikke bare være pengene som til slutt avgjør hvor det farlige avfallet ender. En fri uregulert handel med farlig avfall fungerer ikke og er livsfarlig for mennesker og miljø.

Denne podcasten er laget i regi av Handelskampanjen. Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utvikling, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen.

Amerikansk ungdom saksøker USA for ikke å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming

Den beryktede investor-stat-tvisteløsningen (ISDS) gir store multinasjonale selskaper makt til å saksøke hele land for milliardbeløp i private tribunaler dersom landets parlament eller kommunestyrer gjør politiske beslutninger som er økonomisk ufordelaktige for selskapene.

Ordningen er totalt udemokratisk og stater og folk kan ikke gå til sak mot selskapene. Den sittende regjeringen ønsker dette særs udemokratiske og urettferdige "rettssystemet" til Norge. Når et land blir idømt å betale erstatning, er det landets skattebetalere som må betale.

Det er gledelig å se at en gruppe amerikanske ungdommer saksøker USAs føderale regjeringen for å kreve at de øker innsatsen mot klimaendringene. De vant en bemerkelsesverdig kamp forrige torsdag da en føderal domstol avviste regjeringens anmodning om å avvise saken.

16-år gamle Xiuhtezcatl Martinez er en av disse ungdommene. Han tar neste torsdag imot Children´s Climate Prize 2016. Martinez er leder for miljøorganisasjonen Earth Guardians. Til tross for sin unge alder har klimaforkjemperen snakket for FN ved flere anledninger. Han mener den amerikanske staten har feilet i å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming.

I vår la han og 20 andre ungdommer i gruppa Our Children's trust inn et søksmål mot president Barack Obama og den amerikanske stat der de anklagde dem for å feile i å beskytte fremtidige generasjoner mot global oppvarming.

Martinez sier at regjeringen og kull- og oljeindustrien gikk sammen for å prøve å stoppe søksmålet, men at anmodningen om å stanse det ble avslått av to dommere.

– Det betyr at en av de mektigste og mest pengesterke industriene i verden har gått sammen med vår egen regjering og sier til ungdommen at våre stemmer ikke betyr noe, fortsetter han.

Vi kjemper for å beskytte alt det vi elsker - jorda, vannet, fjellene, elvene og skogene våre. Dette er øyeblikket hvor vi bestemmer hvilken arv vi skal etterlate til fremtidige generasjoner sier Martinez.

Videon er hentet fra VICE video. Les mer her.

Solidaritet med Standing Rock

Samiske artister, folk og organisasjoner, miljøorganisasjoner og andre markerte sin solidaritet med StandingRock i Oslo i går! Standing Rock Sioux-indianerne trenger internasjonal støtte i kampen mot den sorte slangen (Dakota Access Pipeline).

"For halvannen uke siden kunne Aftenposten fortelle at den delvis statseide banken DNB bidrar med milliarder i lån til selskaper som bygger oljerørledningen Dakota Access.

Prosjektet er svært omstridt, fordi oljerørledningen skal legges under Standing Rock Sioux-indianernes hovedkilde til rent drikkevann. Urfolket frykter fremtidige oljelekkasjer vil forurense vannet deres og mener hellige områder vil bli ødelagt under utbyggingen."

DNB må trekke ut pengene umiddelbart og volden mot Standing Rock Sioux Nation og deres støttespillere må stanses.

Den økologiske krisen rammer hele kloden. Det er en krise som er et resultat av store selskapenes forurensing, utvinning og forbruk av fossilt drivstoff, utvinning av naturressurser, ran av matjord fra bønder og lokalsamfunn og rasering av lokale økonomier.

Vi ser også hvordan "verdens ledere" vil bidra til å videreføre og intensivere miljøødeleggelser og klimaendringer gjennom antidemokratiske handels- og investeringsavtaler som TTIP, TPP og TISA. Dette er avtaler som setter de multinasjonale selskapenes kommersielle interesser foran alt annet.

Les mer her og her

Foto: Martin Johannessen

TISA-avtalen presses fram på bekostning av menneskerettigheter og demokrati

Dette er et innlegg av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo.

Storselskapenes lobbyister har fra første stund vært dypt involvert i TISA-forhandlingene. Hovedformålet med avtalen er å avvikle demokratisk politikk og svekke vanlige folks rettigheter.

Et av dokumentene fra Wikileaks sin siste TISA-lekkasje i oktober, viser EUs krav til en rekke land om markedsadgang for sine selskaper innen alle mulige samfunnsområder, deriblant kloakk og sanitæranlegg, naturvern, gruvedrift, byplanlegging, TV og radio, forsikring og postvesen. Dokumentet er smekkfullt av krav om at landene må «fjerne», «eliminere» og «redusere» politisk handlingsrom, det vil si, fjerne og redusere innbyggernes mulighet og rett til å velge en annen politikk enn den TISA foreskriver.

Å fjerne demokratisk handlefrihet er hovedformålet med avtaler som TISA, iallefall når denne handlefriheten kan resultere i politikk som er «belastende» for storselskapene. På lukkede lobbymøter og i interne rapporter legger selskapenes lobbyister liten skjul på hva de vil. «Industrien vil motsette seg enhver avtale der investeringsbeskyttelse er forhandlet bort til fordel for offentlige politiske mål. inkludert menneskerettigheter og

arbeidstakerrettigheter,» har Pascal Kerneis, direktør for de europeiske tjenesteselskapenes lobbygruppe og NHO Service sin paraplyorganisasjon, European Services Forum (ESF), sagt. Han sier her rett ut at når demokratisk politikk, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter kommer i konflikt med selskapenes ønske om å investere hvor de vil og hvordan de vil, så skal våre rettigheter ofres. 

Blant de mange rettighetene som ESF presser på for at TISA skal svekke, er personvern på internett og den grunnleggende menneskeretten til privatliv. Kerneis kritiserte nylig EU for å være «dataproteksjonistisk» fordi unionen har bedt om et unntak fra TISAs regler om e-handel og frie datastrømmer. Disse reglene går ut på at persondata skal kunne kjøpes, selges og flyte fritt mellom TISA-landene.

ESF og selskapenes lobbyister krever at persondata, inkludert svært sensitiv informasjon, som for eksempel din medisinske journal, skal kunne kjøpes, selges og flyte fritt mellom TISA-landene, Blir dine persondata sendt til et annet TISA-land med svakere personvernlovgivning, så vil denne informasjonen kunne selges videre. Dette gjelder ikke bare informasjon som du gir til private selskaper - noen land tillater også at helseinformasjon du gir til legen og til det offentlige helsevesenet kan selges til blant annet farmasiselskaper.

En kort rapport fra et seminar arrangert av ESF og den nyliberale tenketanken ECIPE i 2014 gir et innblikk i hvilken visjon lobbygruppen og dens støttespillere har for personvernet i Europa. Deres målsetning er nemlig at Europa skal følge den amerikanske modellen og at personvern skal omdannes fra å være en grunnleggende rettighet garantert av staten til kun å være en tjeneste som et selskap kan velge om de vil tilby. Får ESFs lobbyister det som de vil, så vil ikke personvern lenger være en menneskerett, men en salgsvare som selskapene kan velge om de vil tilby eller ei – en salgsvare som kun vil være tilgjengelig for de som har råd til å betale for den.

Det er all grunn til å ta slike uttalelser alvorlig, da det meste som kommer fra ESF og tjenesteselskapenes lobbyister har en tendens til å havne på forhandlingsbordet. ESF, som ble opprettet i 1999 etter initaitiv fra tidligere handelskommissær Leon Brittan, skryter av at de har «et eksellent forhold» til EUs handelsforhandlere. Ledende handelsforhandlere deltar regelmessig på ESFs møter, hvor de gir selskapenes lobbyister «oppriktige» orienteringer om EUs handelsforhandlinger, og hvor de etterspør ESFs ønsker og krav, før de «forhandler på deres vegne». Så nær er relasjonen mellom ESF og EU-kommisjonens handelsforhandlere at tidligere forhandlingsleder Michel Servoz har sagt at for Kommisjonen så er ESFs bidrag «absolutt avgjørende», de kan rett og slett ikke forhandle uten dem: «Vi fikk forhandlingsposisjonene vi inntok bekreftet av ESF, slik at vi kunne være sikre på at de tilfreds-stilte deres behov.»

ESF har sammen med en rekke andre lobbygrupper for selskaper innen tjenestesektoren dannet den globale koalisjonen Global Services Coalition (GSC). I følge WTOs internasjonale handelssenter (ITC), var det nettopp lobbygruppene i Global Services Coalition som i 2011 «initierte ideen» om TISA, og GSC og dens medlemslobbyer har helt siden de forberedende forhandlingene om avtalen startet i januar 2012 vært dypt involvert i utformingen av dens struktur og prinsipper. Lenge før sivilsamfunnet og folkevalgte i TISA-landene i det hele tatt visste om forhandlingene.

GSC sender hvert år en egen delegasjon til Geneve som har møter med handelsforhandlere, ambassadører og WTO-sekretariatet under TISA-forhandlingene. Programmet for GSCs delegasjon til Geneve i mars 2013 viser at selskapslobbyistene hadde eksklusive, bilaterale (tosidige) møter med forhandlerne fra flere av nøkkellandene i TISA-forhandlingene, deriblant de norske forhandlerne.

GSC og flere av dens medlemslobbyer, inkludert ESF og de amerikanske tjenesteselskapenes lobbygruppe, CSI, publiserer jevnlig uttalelser og programerklæringer hvor de kommer med krav til hva de vil ha inn i TISA-avtalen. Sammenligner vi disse med dokumentene som har blitt lekket fra TISA-forhandlingene, så ser vi at selskapene har fått gjennomslag for nesten alle sine krav. Det levner liten tvil om at TISA er en avtale av og for de store tjenesteselskapene.

Finner du deg ikke i at grunnleggende menneskerettigheter svekkes, demokratiet avvikles og at makten over samfunnsutviklingen og stadig flere aspekter av livet overføres til gigantiske selskaper? Da oppfordrer vi deg til å melde deg inn i Folkeaksjonen mot TISA og bli med oss og stoppe denne antidemokratiske avtalen.

MDG mener TISA og TTIP utgjør en trussel mot demokratiet

Dette er et innlegg av Benedicte Lund bystyremedlem og varaordfører (MDG) i Moss. Innlegget ble først publisert i Moss Avis 23.08.16

MDG advarer mot effekten av TISA (Trade in Services Agreement). TISA er en frihandelsavtale mellom 51 rike land (blant andre EU ogUSA, og Norge). Avtalen handler om å sikre internasjonale aktører adgang til å drive fri konkurranse på viktige tjenestetilbud som f.eks helse, omsorg og kultur, bl.a gjennom å hindre at de ulike nasjonenes myndigheters mulighet til å regulere nasjonale betingelser for slike aktørers handel med tjenester.

TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en annen frihandelsavtale det er mye snakk om for tiden. Denne handler om handel med varer, og skal dessuten sikre de ulike selskaper i EU og USA sine investeringer innen deres felles indre marked.

I forhandlingene om denne avtalen har Norge ingen stemme. Vi blir imidlertid sterkt berørt av en eventuell avtale siden mesteparten av vår handel er med EU. Det kan hende vi kan tilslutte oss den senere men har ingen forhandlingsrett nå. Avtalen, dersom den blir inngått, skal gi alle aktører lik tilgang til dette nye indre markedet, og de enkelte land får svært begrensede muligheter for å stille krav til hvordan slike internasjonale selskap skal drive sin produksjon.

Særlig er dette problemet fremtredende innen matproduksjon og landbruk, da de enkelte land med en slik avtale ikke lenger kan regulere forhold som krav til miljøutslipp, bruk av GMO, sprøyting, medisinbruk, dyrevelferd og mattrygghet. EU har svært mye strengere regler innen landbrukssektoren enn det USA har, men vil ikke kunne stille samme strenge krav til varer fra USA.

Et annet aspekt med TTIP er at avtalen gir sterk beskyttelse av investeringer. Det betyr at om et utenlandsk selskap har investert i et land for å produsere noe, og dette vertskapslandet i ettertid innfører strengere krav til for eksempel miljøutslipp eller arbeidsmiljø, så vil det selskapet kunne kreve erstatning for ALLE FREMTIGE tap de mener å måtte få som følge av at strengere krav gir dyrere produksjon. Dette åpner for at store internasjonale selskap får vokse seg enda større og sterkere på bekostning av nasjonalstatenes styringsmuligheter og demokratiske prinsipper.

MDG mener altså at vi står ovenfor en rekke negative effekter på Norges mulighet for å bestemme hvordan varer og tjenester skal produseres og handles med i vårt eget land. Mange mener det vil være umulig å opprettholde noe norsk landbruk dersom avtalen inngås. I tillegg er selve forhandlingsprosessene rundt disse avtalene svært lukkede. Det er svært få personer som har innsyn i forhandlingsdokumentene.

Til slutt legger vi til at motivet for å få til disse avtalene handler om å sikre de rike vestlige lands fortsatte dominans i verdenshandelen, i en tid der forhandlingene i WTO (World Trade Organisation) går svært sakte, og betydningen av store land som Kina, India og Brasil sin økonomiske vekst øker fort. Ønsket om å sikre fortsatt vestlig dominans er i seg selv svært kritikkverdig etter MDG sitt syn, da skjevfordeling av de ulike lands faktiske handelsadgang er viktige årsaker til fattigdomsproblematikk i verden. EU og USA har til sammen 835 millioner innbyggere. Det betyr at det er over 6 milliarder mennesker utenfor dette handelsregimet. Disse vil miste adgangen til å handle med verdens mest kjøpesterke marked.

MDG håper regjeringen holder seg godt orientert, og ber EU om å avstå fra å inngå en slik avtale.

Når pengemakta trumfar stemmemakta

Dette er en kronikk av Mari Vold sekretær i Grønn Ungdom Sør Trøndelag. Kronikken ble først publisert på NRK Ytring.  

Er du interessert i at handelsselskap og pengesterke interesser skal undergrave makta til norske lover og politikarar? Ikkje? Då må du seie nei til TTIP.

Veit du kva den internasjonale handelsavtalen TTIP eigentleg går ut på? Det burde du. Fryktar du TTIP? Det burde du også. Iallfall om du ikkje er overhovud i eit digert, internasjonalt handelsselskap. Det handlar om makt og ansvar, og om kven som skal sitte med det. Det handlar om demokrati, og om kva din stemme skal vere verd i det landet du bur i. Det handlar om kva slags offer du må gjere, og kva slags verdiar du har.

Makta blir flytta
Vi har så mange pengar i Noreg, og så mykje fridom til å bruke pengane på det vi vil. Vi bur jo trass alt i eit demokrati! Men visste du at stemma din blir svakare av alle pengane? Eller, sagt på ein annan måte: Alle pengane dine gjer at det du kjøper utgjer ein sterkare stemme enn den stemma du gir frå seg ved eit Stortingsval. Pengestemma blir sterkare enn verdistemma, kan du seie.

“ Internasjonale handelsavtalar, som TTIP, er med på å flytte makta bort frå regjeringa, bort frå politikarane, bort frå din stemme (...)

Noreg er kjend som eit sterkt demokrati, men internasjonale handelsavtalar, som TTIP, er med på å flytte makta bort frå regjeringa, bort frå politikarane, bort frå din stemme, og over til handelsselskapa. Og du kan ikkje stemme over kven som skal vere sjef i handelsselskapa. I internasjonal handel er det éin ting som blir gjort, og det er det som er mest lønsamt. Ikkje det som er best for deg, for landet ditt, eller for verda globalt. Verdiar finst ikkje, om dei ikkje kan målast i pengar. Du er ikkje verd noko som menneske, berre som forbrukar. Dei einaste som har fordel av TTIP er dei største handelsselskapa, men dei lokkar deg med at du som individ skal få meir fridom og fleire val. Du får kanskje større utval i butikken, men til gjengjeld blir landet ditt misbrukt og undertrykt av pengemakta.

Politikarane mistar makt
Du kan altså ikkje berre tenke at pengestemma din skal erstatte verdistemma din. Da har du ikkje forstått kva tapet av ein verdistemme betyr. Det betyr til dømes at du ikkje kan vente at politikarane skal løyse miljøproblema for deg. Det får dei ikkje makt til. Du må gjere det sjølv, ved å bruke pengestemma til å styre forbruket ditt. Den største globale utfordringa vi står framfor er altså avhengig av dine personlege offer og din personlege innsats, basert på din vilje og din kunnskap.

Kjennest det som eit stort ansvar? Det er det. Men her har du det. Værsågod.

Du synst kanskje det er urettferdig at eg gir deg dette ansvaret, men slapp av, du deler det med alle andre vanlege forbrukarar. Ditt bidrag blir berre ein drope i havet. Du kan puste ut, og leve som før. Nei, vent! Vi veit kva som skjer om alle tenkjer sånn: Ingenting, og problema held fram som før.

Eg klandrar deg ikkje. Det er for mykje å forlange av enkeltindivid som deg og meg at vi allveg skal vite kva som er best å gjere, og allveg gjere det beste. Det skal vere nok å bruke stemmeretten, følgje lova og leve eit normalt liv. Ikkje minst skal det vere lov å slappe av litt. Da må politikarane ta ansvaret og makta som dei har fått frå oss. Men no er dei i ferd med å gi det frå seg, ved å forville seg inn i TTIP.

Med TTIP vil handelsselskapa kunne saksøke landet ditt om dei ikkje får gjere som dei vil på grunn av norsk lov. Den lova som du har stemt fram. Da kan Staten måtte betale erstatning til selskapet som straff for å følgje eigen lov. Erstatning, det er norske skattepengar, det.

“ Med TTIP vil handelsselskapa kunne saksøke landet ditt om dei ikkje får gjere som dei vil på grunn av norsk lov.

Har gitt konkrete utslag
Det finst allereie TTIP-liknande avtalar mellom ulike land. Det viser seg at dersom erstatningssummen eit selskap ber om blir stor nok, kan landet rett og slett måtte la selskapet gjere som det vil, fordi landet ikkje har råd til å betale straffa. I Guatemala, der ureining frå ei gullgruve førte til helse- og miljøproblem lokalt, lét myndigheitene drifta fortsette, truleg på grunn av trugselen om søksmål og store erstatningssummar frå selskapet som eigde gruva. Den eigentlege prisen, den som ikkje kan målast i pengar, den er det lokalbefolkninga som betaler.

Eit anna døme på at pengemakta gir blanke i folket sitt ve og vel har vi frå Egypt, som ville auke minstelønna og dermed vart saksøkt av Veolia. Dette er elementære ting som ein stat skal ha råderett over, utan innblanding eller press utanfrå. Men handelsselskapa vil berre trygge investeringane sine, til og med om det betyr at staten ikkje lenger kan trygge folket sitt.

“ Det er no vi må seie frå. Du kan ringe eller skrive om ditt syn til dei som forhandlar, og til regjeringa di.

Sei nei til TTIP!
Demokratiet vårt er avhengig av at verdistemma har tyngde, og vi kan ikkje akseptere at den bli redusert av nokon som ikkje har våre interesser i tankane. Våre interesser blir ikkje med i forhandlingane, fordi Noreg ikkje er med i EU. Likevel må vi ta konsekvensane, gjennom handelsavtalen vi allereie er ein del av, EØS. Med mindre vi bestemmer oss for at TTIP ikkje skal gjelde i vårt land. Og JA, det kan vi bestemme!

Det er no vi må seie frå. Du kan ringe eller skrive om ditt syn til dei som forhandlar, og til regjeringa di. Du kan bli med i ein organisasjon som jobbar mot TTIP, som Attac, eller eit politisk parti, som MDG. Du kan gå i demonstrasjonstog, signere underskriftskampanjar, og ikkje minst delta i debatten.

Kvart bidrag teller. For at verdiane dine ikkje skal gå tapt: Sei nei til TTIP!

Sjå Urix si spesialsending om TTIP, med dokumentaren «TTIP: Might is Right» her.

Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen

Folkeaksjonen mot TISA krever at Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene og at alle forhandlingsdokumenter offentliggjøres. Videre krever vi at Norge ikke skal slutte seg til liknende avtaler, som TTIP og CETA, og at investor-stat tvisteløsning (ISDS) ikke skal innlemmes i Norges bilaterale investeringsavtaler. 

Folkeaksjonen mot TISA er medlem av Handelskampanjen og samarbeider med dem. Det er en allianse av ulike organisasjoner fra fagforbund, bondeorganisasjoner, til miljø,- solidaritets,- og utviklingsorganisasjoner. Nettverket ble oppretta 27. april 2004.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks. De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

TISA er utformet som en levende eller dynamisk avtale. Det innebærer at forhandlingene vil fortsette også etter at en avtale er inngått. Forhandlerne vil ha mandat til å utvide og
videreutvikle avtalen, gjennom blant annet å inkludere nye sektorer og regelverk.

Om det bare er én ting du skal huske om TISA, så er det nettopp dette: TISA er en dynamisk avtale uten retrettmuligheter. Det lover ikke godt for demokratiet og det er grunnen til at mange omtaler TISA som en grunnleggende udemokratisk avtale.

Folkeaksjonen mot TISA mener at handel må forgå på en måte som styrker arbeiderrettigheter og ikke minst beskytter klima og miljø. Handel må organiseres på en måte som sikrer bærekraftig vekst og sosial rettferdighet. Vi er ikke tjent med at multinasjonale selskaper og markedskrefter skal bestemme stadig mer over våre livsvilkår. 

Handelskampanjen skriver dette om sitt arbeid:

Vi følger internasjonale handelsforhandlinger, regionale handelsavtaler, og Norges handels-og investeringsavtaler. Vi bistår med analyser, kursing, foredrag og skriftlige innspill. Vi har et aktivt styre som har bred erfaring og kompetanse innenfor internasjonal handelspolitikk.

Hvis du lurer på noe eller trenger informasjon, ta kontakt med vår koordinator Anniken Storbakk på handelskampanjen@handelskampanjen.no

Dagens handelssystem er urettferdig og fungerer i all hovedsak på de sterkestes premisser. Vi trenger et internasjonalt handelsregelverk og internasjonale handelsorganisasjoner som støtter og beskytter verdens fattige land og folk, som beskytter lokale markeder og lokale produsenter, som gjør det lettere for lokale myndigheter å føre en politikk for utvikling av egen økonomi og egen befolkning, og som tar hensyn til de store forskjellene i økonomi og behov mellom ulike land, regioner og distrikter.

Handelskampanjen vil motarbeide den rådende, nyliberalistiske handelspolitikken og grunnleggende reformere det handelspolitiske systemet. Ubegrenset frihandel og frie kapitalbevegelser forsterker skjevhetene i verdensøkonomien og øker belastningen på natur og miljø. Klimagassutslipp fra en voksende global handel fører til klimaendringer som først og fremst vil ramme verdens fattige. I en verden med svært skjeve maktforhold vil fri verdenshandel på formelt like vilk år først og fremst tjene de økonomiske stormaktene og de store multinasjonale selskapene. Handel kan ikke være et mål i seg selv, men et middel til økonomisk og sosial utvikling, rettferdig fordeling, utryddelse av nød og fattigdom, økt demokrati og en bærekraftig utvikling.

Handelskampanjen arbeider for en verden der hensynet til mennesker, miljø og samfunn ligger til grunn for utviklingen, der viktige avgjørelser for samfunnet tas av demokratiske organ og ikke overlates til snevre økonomiske interesser. Vi vil motarbeide at kynisk profittjakt skal ødelegge livet til hundrevis av millioner av mennesker og ødelegge naturressursene og miljøet for framtidige generasjoner, slik det skjer i dag. Handelskampanjen vil bidra til å bygge opp folkelig aktivitet og motstand mot en slik politikk.

Regjeringa fortsetter å forhandle TISA-avtalen bak lukkede dører

Dette er en artikkel av Rolv Rynning Hanssen og den gjengis her på bloggen med hans tillatelse. Rynning Hanssen er internasjonal rådgiver i Fagforbundet. Han jobber særlig med handelsavtaler, og har tidligere jobbet i Public Service International (world-psi.org) som er en av drivkteftene mot de nye handelsavtalene. Artikkelen ble først publisert i Tidsskriftet Rødt

Regjeringa fortsetter å forhandle TISA-avtalen bak lukkede dører. Men de er ganske klar på hva de ønsker: – Binde markedsadgang på et betydelig høyere nivå enn GATS, sa statssekretær Tone Skogen i et møte med organisasjonene.

Tone Skogen er ansvarlig for TISA- forhandlingene i Utenriksdepartementet. Videre hører vi at: 

Partene skal i størst mulig grad forplikte seg til å videreføre eksisterende åpenhet for handel med tjenester som er oppnådd gjennom reformer og bilaterale handelsavtaler, og vurdere muligheter for ytterligere ny markedsadgang. 

Og:

Vi har en godt samarbeid med alle berørte departementer for å identifisere mulig for- handlingskapital fra norsk side.

Med andre ord, den 20 år gamle GATS- avtalen om handel med tjenester innen WTO-systemet er på langt nær liberal nok. Man skal nå åpne for fullt for utenlandske storselskaper i Norge, og til og med identifisere ny forhandlingskapital, dvs mer liberalisering på alle områder av tjeneste- sektoren.

Forhandlingene foregår i all stillhet og utilgjengelig for folk flest og for organisasjonene. Den norske regjering har offentliggjort tre dokumenter, to «tilbudsdokumenter» og et norsk–islandsk forslag til engergitjenesteanneks (mer om det seinere).

Samtidig forsøker de å berolige oss med at det kontroversielle som vi vet er i avtalene, ikke skal ramme oss. Bestemmelsene om frys og skralle er helt uvesentlige for Norge, samtidig er offentlig sektor skjerma. Dette sier de samtidig som de har programfesta mer konkurranse og private inn på offentlig tjenesteområde. Det kan være flere grunner til manglende åpenhet ut over generelle politiske deklarasjoner og intensjoner vi finner på regjeringen.no. 

Den tidligere Handelsrepresentanten for Obama, Ron Kirk, sa til NY Times 2.6.2013 om hvorfor han var mot å gjøre tekstene offentlig kjent: 

Ved å gjøre dette, så vil vi reise en så sterk opposisjon at det vil gjøre det umulig å under- tegne avtalen. 

Ron Kirk har inntil nylig vært Obamas topp når det gjelder særlig TPP-forhandlingene inntil han forlot posisjonen for å jobbe for et lobbyistselskap som representerer internasjonale storselskap.

Hemmelighetskremmeriet
Derfor er det helt naturlig at den norske regjeringa fortsatt er hemmelighetsfull. Den 9. mai 2016 la de fram et revidert tilbud». Det er like uleselig som det tidligere, med CPC-koder og komplisert tekst. Man referer til hovedrammeverket i TISA- forhandlingene, men dette rammeverket blir holdt hemmelig. Dermed er det umulig å sjekke ut realiteten i endringene. 

Enda verre er det når regjeringa skifter posisjon slik at man ikke lenger baserer seg på dagens tilstand når det gjelder finansielle tjenester (slik det eksisterer i GATS og var referert til i det opprinnelige tilbudet fra regjeringa). Nå slutter regjeringa seg til TISA-annekset om finansielle tjenester slik det eksisterte når revisjonen av tilbudet ble skrevet. Dette annekset er hemmelig. Strengt hemmelig, men det er jo lekket av Wikileaks.

Finanssektoren er et område som trenger sterkere reguleringer. Etter finanskrisa i 2008 så til og med EU og USA de store negative konsekvensene for økonomien og samfunnet som helhet av det avregulert finansmarked. De ble enig om at sterkere regulering trengtes. Resultatet ble en rekke finansielle reformer. Men TISA støtter ikke slike reformer, tvert om så fortsetter de taktikken med å «disiplinere» og begrense hvordan lovgiverne, finanstilsyn og andre kan regulere sektoren, de går til og med lenger enn GATS-reglene gjorde før finanskrisa i henhold til det lekkede dokumentet.

I følge lekkasjene ser det altså ut som et enormt håndslag til spekulasjonsøkonomien i de store finansinstitusjonene, men regjeringa velger altså bare å si at de endrer politikken, ikke til hva. Dette er nok et eksempel på den udemokratiske framferda. 

Men vi ser også på andre områder at man er på glid. Unntaket fra likebehandling på utdanningstjenester gjaldt i det første tilbudet alle former for levering av utdanning, mens nå gjelder det bare på grunnskole og videregående skole.

Alvorligst: offentlig sektor
Allikevel er det største ankepunktet offentlige tjenester. Vi har lenge fått høre at det følger GATS-regelverket, dvs. en offentlig tjeneste er en tjeneste som verken er kommersiell (tar betalt) eller er i konkurranse med andre tjenesteleverandører. Det er svært få offentlige tjenester i Norge i dag som oppfyller en slik definisjon, men regjeringa sier nå at den kan definere offentlige tjenester som den vil. Det bringer tanken hen på EØS-avtalen hvor man forsikret at norske arbeidslivsregler ikke skulle trues. Men uansett om intensjonen med forsikringene kunne vært gode, så slo domstolene i EØS-systemet fast at det var EUs fire friheter som gjaldt. Nå, i TISA, vet vi ikke engang hvilken domstol som skal brukes. Mange frykter at vi får inn ISDS i TISA, men det er lite trulig. Men uansett vil det være tvisteløsningsdomstolen som definerer offentlige tjenester, og da er det svært lite trolig at denne definisjonen vil skille seg fra GATS-definisjonen.

Dermed kan man ønske så mye man vil at Norges rikholdige offentlige tjenestetilbud skal være unntatt i TISA, men det vil avgjøres i domstolen. I TISA vil, akkurat som i regjeringens program, offentlige og private tjenester være tjenester uten særstatus for offentlige tjenester. Om du driver et hotell eller et sjukehjem vil være tjenesteyting, og avtalen vil her ta sikte på å sikre fortjeneste for den som investerer i tjenesten. 

Tvisteløsningsmekanismen vil være avgjørende for å se i hvilken grad Norge kan holde på retten til å opprette ny, holde vedlike og utøve nasjonal lovgivning for å oppnå legitime mål innen f.eks. forbrukervern, helse, utdanning og miljø.

En gris er en gris
I TTIP-avtalen mellom USA og EU er tvisteløsningsmekanismen blitt et kjernepunkt. Det har vært massive demonstrasjoner mot denne løsningen som gir investorer rett til direkte å saksøke stater, og EU-kommisjonen har blitt drevet fra skanse til skanse. Nå har de vedtatt å foreslå en ny mekanisme som kalles Investor Court System, som ikke skiller seg særlig fra Investor State Dispute Settlement, men her må man velge dommere (advokater fra et fastsatt utvalg), man kan anke sakene og det skal være offentlig innsyn i dokumentene. Men som demonstrantene har sagt: En gris er en gris uansett hvor mye du sminker den. Denne løsningen vil også ha en nedkjølende effekt, dvs at regjeringene kvier seg for å innføre nye reguleringer da disse kan bli tatt til retten av de utenlandske storselskapene (for innenlandske selskap kan ikke bruke domstolen). 

Den 2. mai lekket Greenpeace 13 av 17 kapitler i TTIP-avtalen. Det var en ekstremt kontroversiell tekst. Den viser hvordan EU ser ut til å være villig til å gi opp sitt førevar-prinsipp til fordel USAs prinsipper som sier at et produkt må være vitenskapelig bevist skadelig før det kan forbys. En enorm trussel for folkehelse og matvarestandarder.

Samtidig viser lekkasjen hvordan EU gir amerikanske storselskap stor makt til å påvirke europeisk lovgivning gjennom retten til å bli konsultert før nye regler innføres og dermed føre inn argumentene om at de vil tape profitt på nye lover til og med før de foreslås for parlamentene. Sammen med en slik konsultasjonsbrems, vil ideen om gjensidig godkjenning av standarder på begge sider av Atlanteren føre til store fordeler for USA. De har gjennomgående lavere standarder på matsikkerhet og kjemikalier. For eksempel har EU forbud mot 1300 stoffer til bruk i kosmetikk, mens USA kun forbyr 13 stoffer. Hvor ender en samordning av disse standardene? USA har kun godkjent 2 av 8 kjernekonvensjoner i ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen i FN. De fleste europeiske land har godkjent alle. F.eks. har ikke USA godkjent retten til å organisere seg og drive kollektive forhandlinger, herunder retten til streik (ILO- konvensjon 98). Dette vil ikke bli enkelt for europeisk fagbevegelse å leve med.

Norge utafor, en stund
Norge er ikke med i TTIP-forhandlingene, i og med at vi er utenfor EU. Men den norske regjeringa er desperat for å få til flere liberaliseringer og flere angrep på arbeidsfolk. Derfor ønsker de å bli med i avtalen. I møte med Europaminister Elisabeth Alsaker får vi bekreftet at man nå kan få åpning for at EFTA-landene (Norge, Island og Lichtenstein) kan få slutte seg til avtalen samla eller enkeltvis ETTER at avtalen er ferdigforhandlet. Altså fullstendig uten innflytelse på resultatet, og den norske befolkninga er fullstendig uten mulighet til å påvirke forhandlerne. Dette er den ekstreme mangel på demokrati. 

Dette blir enda verre når skralleklausulen nå innføres i TTIP-avtalen. I lekkasjene leser vi:

[EU: 3. Article X (Market Access) does not apply to: 

(a) any existing measure that is maintained by a Party at the level of a local government; (1) the continuation or prompt renewal of such a non-conforming measure; (2) or an amendment to such a measure to the extent that the amendment does not decrease the conformity of the measure, as it existed immediately before the amendment with Article X (Market Access).

(b) any measure that a Party adopts or main- tains with respect to committed sectors or subsectors as set out in its Annex III.]

Dette er et godt eksempel på det ugjennomtrengelige språket i forhandlingsdokumentene, men det betyr i følge professor Peter Ørbech:

Iht. vanlig EU/WTO domspraksis vil ISDS (Investor State Dispute Settlement Body) forstå denne slik at hovedregel om markedsadgang tolkes utvidende mens unntak tolkes innskren- kende. Dvs. at den part som mener seg ikke omfattet av en «skralle-klausul» må si klart ifra. Gjør en ikke det, «fanger bordet». Nye og skjerpede bestemmelser som har virkning for salget av et produkt, rammes da av artikkel X og blir ugyldig og grunnlag for erstatning for utenlandske selskap med salg i Norge.

Dette er et eksempel på hvor kynisk disse handelsavtalene er, og hvor ivrig storkapitalen er for å lage irreversible ordninger som fratar framtidige politikere manøvreringsmuligheter.

På et kasino
Like kynisk er nyliberalistene i TPP-avtalen som nå er ferdigforhandla, undertegna i et kasino i New Zealand og ute til ratifisering hos medlemslandene rundt Stillehavet. 

På områder fra klimaendring til matsikkerhet, fra åpent internett til tilgang til medisiner, så er TPP en katastrofe sier Nick Dearden fra den store NGOen Global Justice Now. 

TPP gir de store farmasøytiske firmaene nye rettigheter og makt til å øke medisinprisene og begrense forbrukernes tilgang til billige generiske medisiner. Dette skjer særlig gjennom å utvide den tida selskapene har monopol på patentene, og til og med gjennom å tillate monopolrettigheter til kirurgiske prosedyrer. For folk i utviklingsland som blir involvert i TPP vil disse reglene bli dødelige da de praksis nekter forbrukerne adgang til HIV/AIDS-, tuberkulose- og kreftmedisiner.

TPP har avskaffet en del fleksible ordninger som fantes under TIPS-avtalen og i Doha Declaration on Public Health. Disse ordningene gjorde det mulig å produsere generiske medisiner raskere. Avtalen lar de store farmasøytiske selskapene få rett til å definere ny «patentable» kriterier, og de har fått rett til å ta nye patenter på nye bruksområder for kjente produkter, ny metoder for å bruke et kjent produkt eller nye prosesser hvor de bruker et kjent produkt. Dette gir selskapene retten til «eviggrønne» patenter og utvider den gjennomsnittlige patenttida betydelig.

Økte medisinpriser
Organisasjonen Leger uten Grenser sier at bestemmelsene om intellektuell eiendom i Trans-Pacific Partneravtalen vil drive opp globale legemiddelpriser og gjøre det vanskeligere å behandle sykdommer i utviklingsland. For generiske legemiddelprodusenter vil TPP skape legale barrierer som kommer i veien for å starte produksjon av nye produkter. TPP vil øke medisinprisene, spesielt i utviklingsland, og dette vil påvirke vår kapasitet til å hjelpe men også kapasiteten til helsedepartementene vi arbeider sammen med: Det vil ikke være mulig å øke kapasiteten på behandlingsprogrammene eller nå så mange folk vi trenger.

Dette er den ytterste kynisme. For å sikre profitten for den farmasøytiske industrien, gjennomfører man en politikk som vil koste kanskje millioner av mennesker livet. Dette er nyliberal politikk i et nøtteskall, man går bokstavelig talt over lik.

Avtalene angriper alt som progressive krefter har slåss for lenge. Kynismen over er bare ett eksempel, men et mer nærliggende eksempel er når Norge foreslår tiltak som vil forverre klimakrisa og gjøre miljøtiltak veldig vanskelig.

TISA-avtalen har i tillegg til en kjernetekst, ni annekser. Disse forhandles det fortsatt om, og som nevnt foran vil annekset om finansielle tjenester forrykke maktbalansen på finansområdet. Norge og Island har sammen foreslått et anneks på energirelaterte tjenester. Samtidig som man på COP21 i Paris forhandlet om å redusere klimautslippene, ble dette annekset kjent gjennom lekkasjer. Seinere har den norske regjeringen offentliggjort annekset, noe som for øvrig viser hvor korrekte lekkasjene fra Wikileaks er.

WTO og GATS-avtalen behandler ikke energi spesifikt og få medlemmer av WTO har påtatt seg noen forpliktelser. Selv om olje er verdens mest omsatte vare, har energispørsmål historisk sett blitt ignorert av de som lager handelsavtaler. GATS-avtalens artikkel XIV (som er det stedet stater blir tillatt å gjøre tiltak som å beskytte seg mot ekstreme situasjoner) tillater ikke tiltak som tar vare på naturressursene.

Den norske regjeringa ønsker derfor at TISA skal ha en bred tilnærming til energi på alle tjenesteområder, slik som konsekvensanalyser, utforskning, utvinning, utforming, bygging, utvikling, produksjon, lagring, transport, distribusjon, markedsføring, forbruk, utslipp og energi effektivisering. 

Altså, totalt alt som handler om energirelaterte tjenester, ingenting utelatt. Men det viktigste er det Norge og Island sier om energinøytralitet. Forslaget gjelder energirelaterte tjenester, uansett energikilde, hvilken teknologi som brukes, om det onshore eller offshore og om det er fornybar eller ikke-fornybar energi.

Teksten som Island og Norge har foreslått, har fått sterk støtte fra de store amerikanske energiserviceselskapene. Norge med sin olje og Island med sin geotermiske energi har blitt topp talsmenn for liberaliseringa av energitjenestene. I motsetning til GATS, er ikke noe OPEC-land med i TISA. Russland er heller ikke med. Men andre store land som produserer skitten energi er med, slik som Canada (oljesand) Australia (kull) og USA med alle former. 

TISA-strategien 

Etter at forhandlingene om handelsavtalen med tjenester i WTO, GATS, gikk i stå, fant USA 23 allierte (EU er en) de trodde de kunne oppnå enighet med om en ny tjenesteavtale. Når avtalen her er ratifisert og i kraft, skal man invitere flere land til å slutte seg til (uten å delta i forhandlingene), og når man har fått nok nye medlemmer, skal man få dette inn som WTOs nye tjenesteavtale i stedet for dagens GATS- avtale. Da unngår man alle de problematiske u-landene og BRICS-landene (Brasil, Russland, India, China og Sør-Afrika). De vil måtte akseptere avtalen som WTO- medlemmer uten å ha deltatt i forhandlingene. TISA har derfor også et mål om å bryte opp makta til de store statseide oljeselskapene i OPEC-landa gjennom å ekskludere dem fra forhandlingene, men inkludere dem når avtalen blir gjort til gjeldende WTO-avtale. 

I likhet med resten av TISA-avtalen er det prinsippet om negative lister som gjelder. Alle tjenester er liberalisert, om man ikke uttrykkelig reserverer seg mot det. Det betyr at nye energityper/tjenester også vil være dekket, ettersom ingen kan reservere seg mot man ikke kjenner.

Hovedproblemet er at regjeringa med applaus fra energiselskapene snakker om energinøytralitet. Det spiller ingen rolle om det er fornybar energi eller ikke. Dette vil stoppe folkevalgte fra å oppmuntre til bruk av fornybar energi, og lokalt produserte tjenester framfor importerte tjenester. Teknologinøytralitet er et godt etablert WTO-prinsipp fra avtalen som likestilte telekommunikasjonstjenester f.eks. levering via kabel og satellitt. 

Selv om man i teksten anerkjenner eierskapet til energiressursene, så vil den foreslåtte teksten kreve at landene etablerer uregulerte tjenestemarkeder for utenlandske leverandører og dermed kreve ubegrenset tilgang for private aktører uansett nasjonalitet. 

TISA-landenes forpliktelse er enten «uten begrensninger» eller «i tråd med avtalen» hvor unntak, betingelser og begrensninger ikke er tillatt. Dermed kan man ikke pålegge utenlandske energibedrifter å ta i bruk lokal teknologi, forskning, arbeidere eller andre leveranser, slik man har gjort til nå. 

Det åpner også for kommersiell tilstedeværelse for utenlandske investorer i alle TISA-land. Det vil si at uansett energiform, er investorene velkomne og myndighetene vil ikke kunne stille spesielle betingelser pga energinøytraliteten. Slik sett åpnes Norge for bedrifter som f.eks. vil drive fracking her, om det skulle være økonomisk grunnlag for det. En hel del av tiltakene som i dag gjøres for å få til det grønne skiftet, bl.a. gjennom diskriminering av fossilt brennstoff, vil kunne bli mye vanskeligere ved teknologinøytralitet.

Suverenitetsbløff
En overskrift i dokumentet heter Suverenitet over energiressursene, mens teksten her legger opp til mange unntak. Suvereniteten er imidlertid begrenset da den må utøves i samsvar med og underlagt internasjonal lov. Det vil si at suvereniteten ikke må utøves i strid med den internasjonale TISA-avtalen. 

Avtalene er initiert av Obama-administrasjonen, og man håper å sluttføre de før hans president tid er ute i januar 2017. Det skal holde hardt, og alle de andre presidentkandidatene har uttrykt skepsis til avtalene. Særlig Trumph og Sanders, men også Clinton har vært skeptisk – sannsynligvis presset av den amerikanske fagbevegelsen. Men Clinton forventes uansett å gå tilbake, støtte sine millionsponsorer og sikre avtalene. 

Motstanderne mot avtalene jobber hardt over hele verden. Fagbevegelsen, miljøbevegelsen og forbrukerorganisasjonene er sterkt imot. I Norge og Norden er et en kamp innad i fagbevegelsen om avtalene, men det er spesielt for Norden. Alle de yrkesfaglige internasjonalene som er involvert har satt kampen mot megaavtalene høyt på prioriteringslista. Motstanden vokser i Norge også, se på 1. maimarkeringene, der var TISA dominerende sammen med streikestøtte. 

Erklær kommunen din TISA-fri 

Nå må motstanden bringes ut i hele landet. Et initiativ som er tatt, er å fremme forslag i alle kommunestyrer og erklære kommunen TISA-fri om ikke det skjer endringer. Slike vedtak har ingen lovlig betydning, dessverre kan ikke kommunen selv fri seg fra en slik avtale, men det skaper debatt og det kan synliggjøre motstanden og gjøre det verre for regjeringa å overkjøre folk slik de prøver på. Men det haster, det er ikke lang tid før vi kan øyne et sluttoppgjør. 

Som i resten av frihandelsavtalene ser vi hvordan sikring av investorenes profitt trumfer folkehelse, arbeiderrettigheter, klimamål og andre viktige områder. TISA og resten av de nye handelsavtalene har ett formål: å deregulere for å sikre profitt og å fjerne alle hindringer og reguleringer som sikrer folks liv og rettigheter.


Fakta om de ulike handelsavtalene:

Hva er alle handelsavtalene?
WTO – World Trade Organisation, Verdens Handelsorganisasjon Etablert 1995, har ca 160 medlemsland. Norge er medlem. Forhandler fram avtaler på flere områder, for eksempel på tjenester:

GATS – General Agreement on Trade in Services, i kraft fra 1995. Norge er medlem.

TISA – Trade in Services Agrement. Forhandles mellom 23 partnere hvor EU er en part, altså mellom 50 land. Norge er aktivt medlem i forhandlingene. Starta i 2011. Omfatter kun tjenester.

TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership Handelsavtalen som forhandles mellom EU og USA. Startet i 2011.

CETA – Comprehensive Economic and Trade Agreement Handelsavtalen mellom Kanada og EU. Er ferdigforhandlet, ligger til politisk godkjennelse. Innholdet likner på TTIP.

TPP – Trans-Pacific Partnership Handelsavtale mellom tolv land på begge sider av Stillehavet. Forhandlingene startet i 2008. Ble ferdigforhandlet i februar 2016. Venter på politisk godkjennelse. Likner på TTIP.

Foto: Kristin Brenna

Over 15 000 følger Folkeaksjonen mot TISA på Facebook

Folkeaksjonen mot TISA startet som en facebookaksjon 20. januar 2015. Når vi nå skriver desember 2015 følger over 15 000 Folkeaksjonen på Facebook.

Folkeaksjonen mot TISA har deltatt på flere demonstrasjoner i løpet av året, og organiserte den store demonstrasjonen foran Stortinget på den internasjonale aksjonsdagen mot de udemokratiske handelsavtalene TISA og TTIP. I den anledning samarbeidet Folkeaksjonen med en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken der vi ville vise at demokratiet ikke er til salgs.

Stor demonstrasjon mot TISA i Oslo 10.oktober 2015

Norge er pådriver for avtalen for handel med tjenester (TISA). TISA er ikke signert, men det er mange som frykter at avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av et bredt spekter av tjenester.

«Tjenester» er en svært vid betegnelse som inkluderer alt som ikke er håndfaste varer, så som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer, og mye mer.

TISAs hovedavtaletekst definerer tjenester utelukkende som handelsvarer som skal selges og kjøpes på verdensmarkedet, mens de menneskelige, politiske, sosiale, kulturelle og økologiske formålene og aspektene ved disse ignoreres eller underordnes

Den 7.mai ble bloggen "Folkeaksjonen mot TISA" opprettet. I midten av mai, rett før stortinget og store deler av Norges befolkning gikk ut i ferie, sendte regjeringen sitt forslag til BITs ut på høring. Noe av det mest kontroversielle med regjeringens forslag, er at det inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter.

I den forbindelse mobiliserte Folkeaksjonen til en aksjon der vi oppfordret folk til å sende inn høringssvar. Martin Austad formulerte et svar folk fritt kunne benytte, og over 3000 tok seg tid til og lese hans høringssvar! Det gledelige var at det ble sendt inn et stort antall svar på høringen. Dette ble fanget opp av mediene. Vårt Land skrev i sin papirutgave (15.08.2015):

Send inn høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (ISDS)

«Svært mange av høringssvarene som hittil har blitt levert med merknader til regjeringens forslag om nye investeringsavtaler, kommer fra privatpersoner. En opptelling Vårt Land gjorde i går, viste at 300 høringssvar med merknader hittil har kommet inn.

Et klart flertall var levert av privatpersoner, flesteparten sterkt kritiske. Flere høringssvar er levert med kun fornavn. Også anonyme signaturer av typen «Meg selv» og «Skattebetaler i Norges land» går igjen. ­Mange av høringssvarene er også levert med likt innhold, sannsynligvis generert av et opprop på Folkeaksjonen mot TISA sine nettsider. Aksjonen har lagt ut et ferdigskrevet høringssvar, tilrettelagt med lenke dit høringssvaret kan sendes inn. Høringsfristen ble tirsdag forlenget, etter sterkt press. Ny frist er 14. september.»

De store mediene er så og si tause om TISA. Stortingspolitikerne vet ikke så mye de heller. Avtalen vil ikke bli lagt fram for Stortinget før den eventuelt er ferdig forhandlet. Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Stortingspolitikerne har vært avhengig av WikiLeaks for å få informasjon om de hemmelige forhandlingene.

Den 3. desember publiserte WikiLeaks nok en gang flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.

I september organiserte Folkeaksjonen mot TISA seg som medlemsforening. Og første årsmøte ble holdt 21. november. Kristine Jensen Wendt, ungdomsrepresentant i EL & IT Forbundet ble valgt til leder av Folkeaksjonen mot TISA.

Formålet til Folkeaksjonen mot TISA er å være en landsomfattende og tverrpolitisk organisasjon.  Vårt mål er at Folkeaksjonen skal være en synlig aktør i kampen mot handelsavtaler som svekker norsk suverenitet og folkestyre. Folkeaksjonen mot TISA arbeider for at Den Norske Stat ikke skal inngå avtaler som svekker norsk velferd og det norske demokratiet. Dette gjelder avtaler som:

• TISA - Trade in Services Agreement. (Frihandelsavtalen for tjenester)
• TPP -Trans-Pacific Partnership
• TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership
• ISDS - Investor-state dispute settlement (Investor - stat - tvisteløsning)

Vi arbeider for at det ikke inngås avtaler som strider mot grunnloven eller fører til grunnleggende svekkelse av demokratiet og norsk suverenitet på områder som er vesentlige for den norske velferdsstaten. Vi kjemper for at det opprettholdes full handlefrihet til ansvarlig forvaltning av miljø og ressurser. Og ikke minst kjemper vi for at tilpasning til andre staters indre marked, ikke må skje på bekostning av solidaritet med de land og befolkningsgrupper som er mest avhengig av internasjonal hjelp og støtte.

Ønsker du å bli medlem kan du melde deg inn her.

TISA-avtalen vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi

Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo.

Samtidig som verdens statsledere forhandler om en klimavtale på FNs klimatoppmøte i Paris, så sitter handelsbyråkrater fra den norske regjeringen sammen med handelsbyråkrater fra 50 andre land i Geneve og forhandler i all hemmelighet om den udemokratiske TISA-avtalen – en avtale som vil gi selskaper innen olje- og fossilindustiren frie tøyler og hindre politiske tiltak som har som hensikt å redusere klimagassutslipp og beskytte miljøet.

Den 3. desember publiserte Wikileaks flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Teksten foreslår å innføre et prinsipp om "teknologisk nøytralitet," noe som innebærer at offentlige myndigheter ikke har lov til å prioritere grønn teknologi og fornybare energikilder som solenergi og vindkraft foran f.eks. olje, kull og atomkraft. Det er altså ikke lov å skille mellom ulike teknologier og å velge de mest miljøvennelige - da dette vil føre til ”diskriminering” av de store selskapene innen fossil- og atomindustrien.

Videre er det foreslått at TISA skal kreve at landene oppretter "frie" markeder for utenlandske selskaper som selger energirelaterte tjenester, der alle selskaper gis lik tilgang til å utnytte et lands energiressurser. Folkevalgte organer vil ikke lenger kunne regulere energimarkeder, selskaper og infrastruktur, og landenes kontroll over sine energiressurser vil dermed bli begrenset.

Også lisenskrav, som krav til utredning av miljøkonsekvenser og utslipp, krav om å legge til rette for offentlig debatt, sikkerhetsprosedyrer, m.m. kan bli fjernet. Dermed vil det bli vanskelig å avdekke miljøkonsekvenser av energiutvinning, og lokalbefolkninger som rammes av f.eks. et oljeutvinningsprosjekt vil miste retten til å bli hørt.

Hvorvidt en lov eller et politisk tiltak er ”nødvendig” eller ”objektivt” og dermed akseptabelt, vil bli avgjort av internasjonale tribunaler bestående av handelsbyråkrater som setter kommersielle hensyn foran alle andre hensyn, inkludert klima og miljø.

Som Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International (PSI), sier: “This is the great climate change swindle. As modest targets are being discussed in Paris, in Geneva the means to achieve them are being negotiated away in the interests of the largest corporations on earth. It is becoming clear why our governments try to hide these negotiations by conducting them in secret”.


Les mer om TISA på WikiLeaks:  https://wikileaks.org/tisa/ og les også deres ekspert analyse: The Free Fracking Agreement