Nov 30, 2015

TTIP-avtalen kaster likhet for loven på historiens skraphaug




Det bør være gode grunner når en regjering foreslår å forlate grunnleggende rettsprinsipper som likhet for loven. Likhet for loven kan ikke fjernes ved et pennestrøk, kan det vel? Les hva George Monbiot skriver og døm selv. 


The TTIP trade deal will throw equality before the law on the corporate bonfire


Den britiske regjeringen ønsker sammen med 13 andre EU-land og USA å opprette et eget rettsystem eksklusivt for investorer. Mens resten av oss må sette vår lit til domstolene, vil bedrifter i hele EU og USA kunne saksøke regjeringer i en utenomrettslige domstol ført av forretningsadvokater. De vil være i stand til å utfordre lover de ikke liker, og søke om store erstatningsbeløp dersom dette anses å påvirke deres "fremtidige forventede profitt". TTIP er nemlig ingen vanlig handelsavtale. Det er en avreguleringsavtale der stater som ikke adlyder skal kunne saksøkes av multinasjonale selskaper.

Monbiot snakker her om den foreslåtte TTIP-avtalen og avtalens foreslåtte tvisteløsning "investor-stat-tvisteløsning" (ISDS). Hvis dette høres uforståelig ut, er hensikten oppnådd: for dersom befolkningen forstår vil dette være dødsstøtet for konsernenes forsøk på å kuppe rettstaten.

I Norge har den norske regjeringen foreslått å ta i bruk investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i fremtidige handelsavtaler.

TTIP beskrives vanligvis som en handelsavtale. Men mens tidligere handelsavtaler handlet om tollbarrierer og proteksjonisme, handler det nå om såkalt harmonisering av regelverk. Den nye generasjonen handelsavtaler fremmer interessene til multinasjonale selskaper og investorer ved å svekke reguleringer som ivaretar menneskers rettigheter til helse, miljølovgivning, arbeidstageres rettigheter og de fattige og sårbare sine rettigheter mot bedrifter som driver rovdrift. Det handler om å regulere retten til å regulere.

Den foreslåtte avtalen har blitt beskrevet av professor Colin Crouch som "post-demokrati i sin reneste form". Post-demokrati refererer til en politikk, der gamle strukturer som valg og parlamenter blir stående, men der den politiske makten uthules. Makt flyttes til andre fora. Makt flyttes til lukkede rom der en politisk elite inngår avtaler med bedriftslobbyer.

Selskaper kan bruke domstolene til å forsvare sine interesser der det aller mest graverende er måten man skal straffe stater som ikke adlyder på. Helt uten grunnleggende sikkerhetstiltak som en juridisk gjennomgang i en stats rettsapparat. Grunnmuren i avtalen som er investor-stat tvisteløsningen (ISDS) lar selskaper saksøke selve nasjonalstatene gjennom et overnasjonalt organ – uten ankemulighet.

Nov 29, 2015

The Guardian avdekker det nære forholdet mellom EU og oljeselskapene


Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo.

Dokumenter som The Guardian har fått fatt i avdekker det nære forholdet mellom EU-kommisjonen og de store oljeselskapene, og viser hvordan Kommisjonen samarbeider med selskapene i TTIP-forhandlingene. Dokumentene viser bl.a. at Kommisjonen har delt hemmelige forhandlingsstrategier med det amerikanske oljeselskapet ExxonMobil.

TTIP talks: EU alleged to have given ExxonMobil access to confidential strategies


EU-kommisjonen samarbeider tett med olje- og gassindustrien om å utforme en avtaletekst som åpner for fri og uhemmet import av olje og gass fra USA til EU. I følge dokumentene så har bl.a. representanter fra Kommisjonen bedt oljeindustriens lobbygrupper om "konkrete innspill" til TTIPs energikapittel, og lobbygruppen BusinessEurope (hvor bl.a. NHO er medlem) har tilbudt Kommisjonen "kontaktpunkter" til amerikanske forhandlere.

Sivilsamfunnsorganisasjoner og miljøbevegelsen er rystet over avsløringene. Som John Hilary fra den britiske solidaritetsorganisasjonen War on Want sier: 

“This is an extraordinary glimpse into the full degree of collusion between the European commission and multinational corporations seeking to use TTIP to increase US exports of fossil fuels,” ... “The commission is allowing the oil majors to write the proposed energy chapter of TTIP in their favour.”

Nov 28, 2015

Rettferdig klimapolitikk må bestå av mer enn fagre løfter


Lørdag deltok mer enn 3600 mennesker i “Folkets klimamarsj" i Oslo. Like før verdens ledere samles om en ny klimaavtale i Paris, stilte et bredt spekter av mer enn 70 organisasjoner seg bak en mobilisering med klare krav til klimatoppmøtet. Vi krever at politikerne må bli enige om en global klima-avtale. Med over 2000 arrangementer i mer enn 150 land vil millioner av mennesker gå for klimarettferdighet. Vi er mange som vil ha en rettferdig politikk der klima settes foran profitt. 

I Norge er markeringen koordinert av klimavalgalliansen, som er et samarbeid mellom miljøbevegelsen, fagbevegelsen og kirka.

Parolene og kravene til til norske myndigheter under markeringen var:

1. Norge må bidra – kutt norske utslipp!
2. Klimaendringer sender folk på flukt – vi vil ha klimarettferdighet!
3. Grip muligheten – grønne jobber nå!


Appeller ble holdt av Victor (Miljøagentene), 
Trine Lise Sundnes (Handel og Kontor), Helga Byfuglien (Bispemøtet), Børge Brende (utenriksminister) og Marjorie Pamintuan (Asia Pacific Research Network). 



















Det er verdt å reflektere over hva andre deler av internasjonal politikk kan ha å si for styrken til klimaavtalen i Paris? Kan internasjonale handelsavtaler være et middel for å gjennomføre klimapolitikk, eller vil de stikke kjepper i hjulene for en ambisiøs nasjonal og internasjonal miljøpolitikk? Må det systemendring og nytenking rundt handel til for å hanskes med miljøproblemene vi står overfor?

Marjorie Pamintuan (Asia Pacific Research Network) fra Filippinene holdt en appell hvor hun satte miljø og klima i sammenheng med handelsavtaler som TISA, TTIP og TPP. Vi ser en utvikling der store selskaper undergraver demokratiet på bekosting av de folkevalgte og befolkningen. Når profitt blir det altoverskyggende målet, blir menneskerettigheter og miljøet taperne. Hun fortalte også om hvordan klimaendringene rammer land som eksempelvis Filippinene og de fattige spesielt. 


Marjorie Pamintuan var den eneste av appellantene på gårsdagens klimamarsj i Oslo som våget å snakke om de virkelige årsakene til den globale oppvarmingen og den økologiske krisen: nemlig de store selskapenes forurensing, utvinning og forbruk av fossilt drivstoff, utvinning av naturressurser, ran av matjord fra bønder og lokalsamfunn og rasering av lokale økonomier - og hvordan "verdens ledere" vil bidra til å videreføre og intensivere miljøødeleggelser og klimaendringer gjennom antidemokratiske handels- og investeringsavtaler som TTIP, TPP og TISA som setter de multinasjonale selskapenes kommersielle interesser foran alt annet. 

Hvorfor nevnte ingen av de norske appellantene på Folkets klimamarsj det åpenbare: at storselskapenes makt, hemmelige og konserndrevne handelsavtaler, og mangel på ekte demokrati, er de største barrierene mot klimahandling?




- Det må arbeides for at menneskerettighetsperspektivet blir innlemmet i selve avtaleteksten. Ord er ikke nok. Vi har snakket om grønn omstilling i en årrekke. Klimaendringene er fysiske og lar seg ikke løse med retorikk. Vi trenger politiske grep som skaper endring, sa Helga Haugland Byfuglien (Bispemøtet) i sin appell.

Folkeaksjonen mot TISA mener at vi må jobbe for handel som setter samarbeid foran konkurranse. Handel er bra, men kan ikke være et mål i seg selv. I stedet må handel hjelpe oss til å nå mål som er til det beste kloden og for folk. For å oppnå det må stater ha mulighet til å regulere handel og ikke, som det legges opp til i disse avtalene der selskaper sitter i førersetet. Høyinntektsland har et særlig ansvar fordi vårt levesett eksporterer klimaproblemer til fattigere regioner. Vi kan ikke ha en handelspolitikk som hindrer klimapolitikk. Vi kan ikke ha en politikk som setter vern av investor høyere en vanlige folk og klima.



Nov 27, 2015

TISA og TTIP hindrer klimatiltak


















Folkeaksjonen mot TISA stiller med nymalt banner i klimamarsjen i morgen klokken 13.00 på Jernbanetorget. Vi stiller under parolen "TISA OG TTIP HINDRER KLIMATILTAK". Vi stiller blant annet fordi regjeringen ønsker å ta i bruk investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i fremtidige norske handelsavtaler.

Forslaget om ISDS er kontroversielt. Regjeringen har sagt at forslaget om ISDS blant annet er en forberedelse til TTIP. ISDS er en del av ryggraden i TTIP-avtalen. ISDS fører til at 60% av søksmålene rettet mot EU-land dreier seg om miljølovgivning. 
Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. Også LO har gått klart ut og sagt at de er i mot ISDS, og over 3 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS.

Vi stiller også fordi frys- og skralleklausulene i TISA-avtalen gjør politikk irreversibel. TISA-forhandlingene kan virke abstrakte og fjerne. Men vi vet at tjenester som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer ligger på forhandlingsbordet.

På den måten vil TISA-avtalen gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Allerede i dag ønsker regjeringen å jobbe for å konkurranseutsette og privatisere jernbanen. Med TISA-avtalen på plass vil frys- og skralleklausulene gjøre en slik privatisering permanent. I England har resultatet av en slik politikk blant annet ført til at lite lønnsomme ruter legges ned. Det er ikke god klimapolitikk!