Faren er ikke over!

Folkeaksjonen mot TISA deltar i årets 1. mai tog i Oslo med parolen: FORSVAR FOLKESTYRET - NEI TIL TISA. Vi har også med håndplakater til de som vil ha. Du finner oss på Youngstorget kl.12.00 i pulje 12. Les mer om 1. mai i Oslo her. 

TISA-forhandlingene har vært lagt på is i 2017, men avtalen er ikke død! 

"Som mange veit er den norske regjeringa ivrig tilhengar av den kontroversielle frihandelsavtalen for tenester TiSA. Ein avtale som sterkt vil redusere nasjonalt politisk handlingsrom gjennom å opne opp landegrensene for dei sterkaste internasjonale aktørane på denne marknaden. Skriver Odd Tarberg.

Særleg etter at president Trump spreidde kaos også i forhandlingane både om TiSA og om andre handelsavtalar, kan det vere at enkelte trur at faren er over når det gjeld den avtalen.

Men vi kan vere sikre på ein ting: Faren for at TiSA (Trade in Services Agreement), eller liknande avtalar, blir vedtekne, vil aldri gå over. Dertil er interessekonflikten, mellom dei som vil tene på TiSA og dei som vil tape på slike avtalar, for kronisk. Kampen mot dei udemokratiske kreftene som vil ha slike avtalar, kan aldri vinnast ein gong for alle. Men vi kan derfor heller ikkje tillate oss å gi opp ein slik kamp. (...)"

Hva er TISA?

TISA omtales gjerne som en handelsavtale, men er i virkeligheten en avtale for å beskytte flernasjonale selskapers økonomiske interesser. Avtalen forhandles i hemmelighet mellom 50 land, deriblant USA, EU-landene og Norge. Formålet med avtalen er å gjøre tjenester til en global handelsvare og liberalisere handelen med tjenester. Det skal skje gjennom å åpne markeder for flernasjonale selskaper som driver med handel innen tjenestesektoren og fjerne politiske og sosiale begrensninger mot slik handel. «Tjenester» er en svært vid betegnelse som inkluderer alt som ikke er håndfaste varer. Det som omfattes er blant annet helsetjenester, utdanning, kollektivtransport, elektrisitet, vannforsyning, renovasjon, finans og forsikring, kultur og medier. Avtalen vil med andre ord omfatte mye mer enn det vi vanligvis anser som handel og vil gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks. De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

TISA vil presse fram kommersialisering, konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Avtalen vil innskrenke det politiske handlingsrommet og retten til å regulere områder som arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, helse, miljø og sikkerhet. På mange viktige samfunnsområder vil beslutningene bli overført fra folkevalgte, lokale og nasjonale myndigheter til administrasjonen og styremøtene i de store selskapene. Eventuelle tvister skal ikke avgjøres i det vanlige rettssystemet, men i lukkede, internasjonale tribunaler.

TISA vil være bindende på både nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Avtalen utgjør en trussel mot lokaldemokratiet fordi den vil frata kommunene og fylkeskommunene retten til å velge hvordan tjenester til befolkninga skal organiseres. Vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging, byutvikling og utdanning er eksempler på tjenester som i dag er offentlige.

TISAs regelverk inneholder to klausuler, de såkalte frys- og skralleklausulene, som i praksis vil gjøre det umulig å reversere liberalisering og deregulering etter at den er gjennomført. Når en tjeneste først er deregulert, vil det være slik så lenge avtalen eksisterer. En regjering eller et kommunestyre kan ikke på et senere tidspunkt vedta å regulere denne tjenesten igjen. Med TISA vil det bare være mulig å gå i én politisk retning: i retning av mer og mer kommersialisering, ikke mindre. Avtalen vil på denne måten låse samfunnsutviklingen fast i ett bestemt spor og framtidige generasjoner vil miste den demokratiske friheten til å velge en annen politikk. 

TISA-forhandlingene foregår utenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO), men tanken er at avtalen skal gjøres til en del av WTO-regelverket etter at den er ferdigforhandlet. Det store flertallet av landene i WTO har ikke deltatt i forhandlingene, men skal likevel tvinges til å godta avtalen.

Målet er at TISA skal omfatte alle tjenestesektorer. Det eneste unntaket er tjenester der det er offentlig monopol og det omfatter kun noen svært få tjenester som politi, forsvar og
brannvesen. Forhandlingspartene kan i tillegg unnta sensitive tjenestesektorer fra TISAs
regelverk. Norge har for eksempel unntatt grunnskole og videregående skole, samt enkelte helsetjenester (såkalte sykehustjenester). Disse unntakene er vel å merke bare midlertidige.

TISA er utformet som en levende eller dynamisk avtale. Det innebærer at forhandlingene vil fortsette også etter at en avtale er inngått. Forhandlerne vil ha mandat til å utvide og  videreutvikle avtalen, gjennom blant annet å inkludere nye sektorer og regelverk. Om det bare er én ting du skal huske om TISA, så er det nettopp dette: TISA er en dynamisk avtale uten retrettmuligheter. Det lover ikke godt for demokratiet og det er grunnen til at mange omtaler TISA som en grunnleggende udemokratisk avtale. 

Norges deltakelse i TISA-forhandlingene kom i stand uten debatt på Stortinget. Når avtalen er ferdigforhandlet, vil den bli lagt fram for Stortinget til godkjenning. Da får Stortinget bare anledning til å stemme ja eller nei til avtalen. Om vi kommer så langt, er det for sent å endre innholdet.

Facebook-skandalen er et grelt eksempel på misbruk av persondata

Dette er et innlegg av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA. Hun er også koordinator i Handelsgruppa til Attac Norge og er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk.

Cambridge Analytica-skandalen har gitt oss et innblikk i hvordan informasjonen som selskapene samler inn om oss kan brukes til psykologisk manipulasjon og til å påvirke utfallet av presidentvalg. 

Facebook solgte personlig informasjon om over 50 millioner amerikanske Facebook-brukere – uten deres samtykke og viten – til Cambridge Analytica, som brukte dataene til å målrette og skreddersy politisk reklame og falske nyheter. De sensitive og private opplysningene som Facebook har samlet inn om brukerne gjorde Cambridge Analytica istand til å lage psykologiske profiler av hver enkelt velger, finne ut hvilke former for budskap en person er spesielt mottakelig for og hva som mest effektivt vil kunne endre vedkommendes oppfatninger, uten at personen selv er klar over hva som foregår. I følge selskapets direktører, er det Cambridge Analytica som har «æren» for at Donald Trump nå sitter i Det hvite hus. 

I kjølvannet av #DeleteFacebook-kampanjen som brer om seg verden over, har Facebook-sjef Mark Zuckerberg gått ut og beklaget og sagt at Cambridge Analyticas bruk av Facebook-data var et brudd på selskapets regler. Men allerede i 2015 dokumenterte The Guardian at Cambridge Analytica brukte Facebook-profiler til å påvirke den amerikanske valgkampen – uten at Facebook gjorde noe. For i likhet med de andre store teknologiselskapene, lever Facebook av å selge våre personlige data. Alt det vi skriver, deler, liker og foretar oss på Facebook er selskapets eiendom. Det innebærer at de kan gjøre hva de vil med informasjonen om oss og våre venner – inkludert å selge den til selskaper som Cambridge Analytica. 

Hver gang vi bruker sosiale medier og apper, søker på Google, shopper på Amazon, eller bruker de mange fysiske produktene (fra TV, kjøleskap og biler, til klokker og barneleker) som nå er koblet til internett, legger vi fra oss tonnevis av data om oss selv; våre interesser og oppfatninger, våre vaner og helsetilstand, hvem vår familie og venner er, og hvor vi til enhver tid befinner oss. De som eier og kontrollerer disse dataene er noen få store teknologiselskaper som Facebook, Google, Apple, Amazon og Microsoft.

Teknologiselskapene tilbyr oss tilsynelatende gratis tjenester mot at de får kartlegge våre privatliv. Dataene om oss ble tidligere brukt hovedsakelig til å vise oss målrettet reklame, men nå brukes de i stadig større grad til å utvikle kunstig intelligens og til å bygge nye teknologier. Verdien av dataene vi produserer når vi bruker selskapenes digitale plattformer er mye høyere enn tjenestene selskapene tilbyr. I løpet av få år har de store teknologiselskapene vokst seg gigantiske på å utvinne våre data. Vi vet ikke hvem de deler informasjonen om oss med eller hva de kan komme til å bruke den til i framtiden. Cambridge Analytica er bare toppen av isfjellet.

Kulturminister Trine Skei Grande mener at svaret på Cambridge Analytica-skandalen er å gjøre personvern til en vare som folk kan betale for. Grande står her på linje med USA og de store teknologiselskapene, som ser personvern som en kommersiell tjeneste, ikke en rettighet. Konsekvensen av en slik politikk er at personvern blir et privilegium forbeholdt de som har råd til å betale for det og at det blir opp til selskapene å velge hvem de vil tilby denne tjenesten til, i hvilken grad og til hvilken pris. 

I Norge og Europa har personvern tradisjonelt vært en offentlig garantert rettighet som alle borgere har, og ikke en vare som et selskap kan velge om det vil tilby. En ny personvernlov som vil bli innført i Norge og EU i mai i år vil kunne beskytte oss mot noe av det som truer vårt personvern – vel og merke dersom den ikke forhandles bort i handelsavtaler som TISA. Den nye loven vil gjøre all data om oss tilgjengelig og den vil gi oss rett til å be om å få å se dataene og kreve å få dem slettet. Det betyr at hvis du for eksempel sletter Facebook-kontoen din, så kan du kreve å få overlevert all dataen om deg i papirformat på døren.

Personvern er imidlertid bare en liten del av et mye større bilde. For det dreier seg i bunn og grunn om hvem som skal eie og kontrollere våre data og hvem som skal styre den teknologiske utviklingen og forme framtidens samfunn.

De store teknologiselskapene investerer flere titalls milliarder årlig i forskning og utvikling avteknologier og tjenester basert på kunstig intelligens. De bruker oss, ikke bare til å produsere data for dem, men også til å trene og perfeksjonere de nye teknologiene når vi bruker deres plattformer. Selskaper som Google, Amazon og Microsoft har utviklet tjenester som automatisert transport, systemer for overvåkning av folk, trafikk og bygninger, analyse av helsedata (Google har inngått en samarbeidsavtale med det britiske helsevesenet, NHS), digitale utdanningstjenester – og mye mer. De private gigantene tar i stadig større grad over og drifter det som tidligere var offentlige tjenester, og mye av det offentlige livet foregår nå på deres plattformer.

Selskapene som eier og kontrollerer de nye teknologiene og tjenestene har formuer større enn statsbudsjetter, de betaler lite eller ingen skatt, og de ødelegger lokale konkurrenter. Likevel har byer og kommuner – etter mange år med privatisering, konkurranseutsetting og budsjettkutt – gjort seg avhengige av dem. Faren er, at om vi overgir kontrollen over essensielle tjenester og infrastruktur til selskapene, blant annet gjennom regler i handelsavtaler, så vil det bli nesten helt umulig for innbyggere og lokale myndigheter å ta den tilbake senere. Googles moderselskap Alphabet, for eksempel, er allerede i gang med et prosjekt for å utvikle og ta over driften av en hel bydel i Toronto.

Forfatter og teknologiforsker Evgeny Morozov advarer mot at dersom vi lar denne utviklingen fortsette, kan vi i framtiden få et høyteknologisk føydalsamfunn, et svært hierarkisk samfunn der makt er konsentrert i private hender og de globale teknologiselskapene dikterer hvordan samfunnet skal fungere. Morozov argumenterer derfor for at vi må ta tilbake makten fra selskapene gjennom å innføre offentlig eierskap og demokratisk kontroll av data og bygge offentlige og desentraliserte alternativer til selskapenes plattformer og tjenester.

Nyliberale handelsavtaler som TISA, TTIP og TPP kan imidlertid komme til å gjøre politiske alternativer og demokratisk styring av den teknologiske utviklingen praktisk umulig. Selskapene, som er dypt involvert og har stor innflytelse på internasjonale handelsforhandlinger, kjemper for avtaler som tjener deres interesser og som vil befeste deres makt langt inn i framtiden.

De nye handelsvtalene har egne kapitler om «elektronisk handel» som inneholder regler for den digitale økonomien. Disse reglene vil blant annet gjøre det forbudt å kreve at et selskap skal lagre innbyggernes persondata lokalt i landet de opererer i. Hensikten er å legge til rette for fri flyt av data over landegrensene, uten hensyn til at land har ulik personvernlovgivning. Strenge personvernregler, som den nye europeiske personvernloven, vil dermed kunne bli avtalestridige eller ubrukelige. Samtidig vil reglene gi selskapene en lovfestet rett til å nekte både sivilsamfunn og offentlige myndigheter innsyn i kildekodene de bruker i sine tjenester og til å holde programvare for alt fra pacemakere og medisinproduksjon til biler og atomkraftverk hemmelig. Bestemmelsene er en oppskrift på de store teknologiselskapenes dominans.

Etter at TISA-forhandlingene stoppet opp i desember 2016, har selskapene og nyliberale regjeringer vendt blikket mot Verdens handelsorganisasjon (WTO), og presser nå på for å innlemme TISA-lignende regler om «elektronisk handel» i WTO.

Dersom vi vil ha et demokratisk og menneskelig samfunn i framtiden, så må vi stoppe storselskapenes maktovertakelse. Et første skritt er å stoppe TISA og andre nyliberale handelsavtaler.

Den omstridte investor-stat-domstolen (ISDS) strider mot EUs lovgivning

Pressemelding Attac Norge
Petter Slaatrem Titland
Tlf: 950 38 128

Domstolen i EU (European Court of Justice, ECJ) slo i dag fast at den omstridte investor-stat-domstolen strider mot EUs lovgivning.

- Debatten om hvorvidt selskaper skal ha en egen domstol for å saksøke stater har pågått i noen år. I Sentral-Europa har den fått hundretusener ut på gatene. Nå kan vi ha vunnet den kampen, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.

Den såkalte «Investor State Dispute Settlement (ISDS)» er en privat domstol som skal løse konflikter når de oppstår mellom et selskap og landet der selskapet investerer. Slike private domstoler er regulert gjennom handels- og investeringsavtaler mellom land.

Dommen fra ECJ kommer etter en konflikt mellom det nederlandske forsikringsselskapet Achmea og Slovakia. En investeringsavtale mellom Nederland og Slovakia inneholdt en slik investordomstol.

Achmea saksøkte Slovakia etter at landet innførte helsereformer som gjorde det vanskeligere for det nederlandske selskapet å selge forsikringer i Slovakia.

Achmea vant saken i investor-stat-domstolen, og Slovakia ble dømt til å betale 25 millioner euro i erstatning. Slovakia nektet derimot å betale. Derfor tok Achmea saken til tysk rett, slik at dommen kunne håndheves. Tysk høyesterett ba Domstolen i EU om å avgjøre om domstolen i investeringsavtalen mellom Slovakia og Nederland var i tråd med EU-traktatene.

I dag har ECJ slått fast at investor-stat-domstolen bryter med EUs traktater.

- Sivilsamfunnet har pekt på urettferdigheten ved at et selskap kan saksøke stater for lover de innfører på demokratisk vis. Nå har vi endelig fått støtte fra EU-domstolen. Vi forventer nå at dette får konsekvenser også for Norges handelspoltikk, sier Titland.

Avgjørelsen setter 200 investeringsavtaler i EU som inneholder en slik domstol i tvil. Mange kontroversielle handels- og investeringsavtaler kan bli stoppet på grunn av dommen fra ECJ. En av dem er CETA-avtalen mellom EU og Canada, som enda ikke er ratifisert i alle EU-landene.

De siste årene har debatten om de private domstolene dratt seg til. I 2015 forsøkt regjeringen å innføre slike domstoler i Norge. Da reagerte både opposisjonen og støttepartiene på Stortinget. For øyeblikket forhandler Norge en handelsavtale med Kina som kan komme til å inneholde en slik investor-stat-domstol.

Attac Østerrike skriver i en pressemelding at de krever at EU-landene stemmer nei til CETA-avtalen, og at EU-kommisjonen trekker seg fra forhandlinger med Japan og Mexico.

Les EU-dommen her:
https://curia.europa.eu/jcms/upload/docs/application/pdf/2018-03/cp180026en.pdf

Hva er ISDS?

Les her: http://attac.no/2016/03/18/investordomstolen-kommer/

Presseoppslag fra Aftenposten om debattene om ISDS-domstoler i Norge:
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/pxGR/KrF-Vi-er-skeptiske-til-a-outsource-politisk-makt
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/8zQd/Regjeringen-vil-innfore-kontroversielle-investoravtaler
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/6eXQ/Ap-politiker--Norge-gir-fra-seg-kontroll-til-andre
https://www.aftenposten.no/norge/i/5kGK/Flertall-vil-bremse-muligheten-til-a-saksoke-Norge

Klassekampen:
http://www.klassekampen.no/article/20150811/ARTICLE/150819975

Innlegg om handelsavtale med Kina (2017)
https://www.nrk.no/ytring/demokratikonflikten-er-ikke-over-1.13576555

Konferanse: Verdien av persondata

Konferanse: Verdien av persondata 

12. mars kl. 09:00 til 15:00
Fagforbundet, Keysers gate 15, Oslo

Den mest verdifulle ressursen er ikke lenger olje, men data. Data om våre vaner, interesser og hvor vi befinner oss samles inn hele tiden gjennom apper og internett bruk. Hvem eier denne dataen og hvem skal eie den i fremtiden.

Mengdene med data gjør det mulig å utvikle tjenester og produkter som kjenner dine interesser, helsetilstand og hvor det er mest sannsynlig med trafikkø. I dag er det en håndfull selskaper som dominerer markedet da de sitter på alle data. Denne posisjonen kan befestes enda mer gjennom krav om fri flyt av data som fremmes i internasjonale handelsforhandlinger. 

Vi ønsker å reise spørsmålet: Hvordan ser en digital økonomi ut som både beskytter personvernet og gir mulighet for demokratisk styring?

Meld deg på her. Konferansen er gratis.

PROGRAM:

9:00 -9:15 Velkommen v/styreleder Helene Bank

9:15- 10:15 Del 1: TEKNOLOGISUVERENITET

Innledning v/Evgeny Morozov, forfatter og forsker
De store teknologiselskapene Google, Facebook, Airbnb, og Uber gir oss gratis tjenester mot at de samler inn data om oss. Mengder med innsamlet data gjør det mulig å tilby tjenester som forutsier blant annet interesser, helsetilstand, og trafikkmønstre. Vi må snakke om eierskap til data og den politiske økonomien av data som vi er inne i.

Evgeny Morozov

10:25 -11:25 Del 2: TINGENES INTERNETT

Innledning v/Audun Skeidsvoll, Forbrukerrådet
Data om oss samles inn gjennom apper og internett tilkoblede produkter. Vilkår for bruk er ofte så lange og kompliserte at ingen leser de. Hvor sterkt står personvernet i denne utviklingen? Hvilke utfordringer ser vi, og hva må gjøres?

Audun Skeidsvoll, Foto: Forbrukerrådet

11:30 -12:00 Lunsj og pause

12:15 – 13:15 Del 3: POLITIKK I DEN DIGITALE ØKONOMIEN

Innledning v/Sanya Reid Smith, Third World Network
Regler for den digitale økonomien forhandles i internasjonale handelsforhandlinger som TTIP, TISA og CETA. Her er det flere aktører som ønsker fri flyt av data og ingen krav til hvor dataen skal lagres. Hva foreslås i handelsforhandlinger, og hvilke konsekvenser vil vi se i den norske konteksten?

Sanya Reid Smith

13:30 -14:00 DEL 4: ERFARINGER FRA GOLVET

Hva mener Fagbevegelsen
V/ Svein Øverland tillitsvalgt for LO i Helse Sør-Øst
V/ May-Iren Arnøy divisjonstillitsvalgt Telenor Business, El & It.

14:00- 15:00 Del 4: PANELDEBATT MED POLITIKERE

Tema: hvordan politikken kan sikre personvern og en teknologisk utvikling som er demokratisk og til fordel for samfunnet.

15:00 Slutt

Det blir tolket norsk/engelsk.

Tid: 12 mars kl 9:00-15:00
Sted: Fagforbundet, Keysers gate 15, 0165 Oslo

Arrangør: Handelskampanjen

Handelskampanjen samler organisasjoner fra bonde-, fag-, miljø- og solidaritetsbevegelsen. Medlemmer er Attac, Fagforbundet, For Velferdsstaten, Handel og Kontor, Latin Amerikagruppene i Norge, Natur og Ungdom, Nei til EU, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos- Økologisk Norge, PRESS, Spire, Ungdom mot EU, Utviklingsfondet, og Folkeaksjonen mot TISA.

Meld deg på her. Konferansen er gratis.

Kva skjer med TiSA-avtalen?

Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Faren er ikkje over.
Som mange veit er den norske regjeringa ivrig tilhengar av den kontroversielle frihandelsavtalen for tenester TiSA. Ein avtale som sterkt vil redusere nasjonalt politisk handlingsrom gjennom å opne opp landegrensene for dei sterkaste internasjonale aktørane på denne marknaden.

Særleg etter at president Trump spreidde kaos også i forhandlingane både om TiSA og om andre handelsavtalar, kan det vere at enkelte trur at faren er over når det gjeld den avtalen.

Men vi kan vere sikre på ein ting: Faren for at TiSA (Trade in Services Agreement), eller liknande avtalar, blir vedtekne, vil aldri gå over. Dertil er interessekonflikten, mellom dei som vil tene på TiSA og dei som vil tape på slike avtalar, for kronisk. Kampen mot dei udemokratiske kreftene som vil ha slike avtalar, kan aldri vinnast ein gong for alle. Men vi kan derfor heller ikkje tillate oss å gi opp ein slik kamp. Det er dramatisk viktig å ha ein tilstrekkeleg styrkebalanse mellom desse motstridande interessene, sjølv om det ikkje akkurat ser lyst ut. I denne samanheng er det ikkje minst farleg at vi har ei regjering som lar seg diktere av den delen av norsk næringsliv som trur seg tent med at «den sterkaste sin rett» blir gjeldande internasjonalt handelsregime.

Kvar står så TiSA-forhandlingane i dag?
Den 30. november i fjor inviterte mellom andre EPSU (European Federation of Public Service Unions) ei rekke fagfolk til ein workshop i Brussel der temaet nettopp var den aktuelle statusen for forhandlingane og ei vurdering av konsekvensar av ein TiSA-avtale.

I omtalen frå møtet ( www.bilaterals.org/?ak-europa-even-economically-tisa ) kan vi mellom anna lese at Oliver Prausmüller, som er handelsekspert ve AK Wien, i hovudsak ser for seg tre moglege senarier når det gjeld den vidare utviklinga av TiSA-initiativet:

«Det eine er at forhandlingane heilt blir gitt opp, og at dei viktigaste handelspartnerane, som USA og EU, i staden vil fokusere på bilaterale avtalar.

Det andre er at USA trekker seg offisielt frå forhandlingane om TiSA, men at forhandlingane held fram med EU som drivkraft.

Det tredje er at USA, etter ein pause, igjen tek opp igjen TiSA-forhandlingane med fornya styrke og kanskje med eit endå meir offensivt mandat.»

Like interessant er det at Prausmüller fann grunn til uansett å understreke at - «dei offensive lobbyinteressene bak TiSA på områder som offentleg infrastruktur, datavern eller miljøtenester på ingen måte er ute av bildet.»

Dette siste viser at vi, med TiSA eller uten, står overfor ein konstant trussel om at den skadelege handelsliberaliseringa gjennom meir «anonyme» bilaterale handelsavtalar vil skyte fart med endå mindre offentleg debatt enn vi til og med har hatt om TiSA og dei andre store fleirnasjonale avtalane.

Som eksempel på andre avtalar Norge er i ferd med å forhandle, kan nemnast ein avtale som vi som EFTA-medlem forhandlar med MERCOSUR-landa Argentinga, Brasil, Uruguay og Paraguay.

«Dette er land som har kapasitet til å utkonkurrere norsk landbruk totalt», seier generalsekretær Per Skorge i Bondelaget til bondebladet.no. Fagsjefen for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes, legg til at – «Om jeg må plukke ut en enkeltavtale, er det Mercosur som virker mest truende. Men den største trusselen er summen av alle avtaler Norge kan tenkes å inngå i årene framover».

Når vi veit kor lite den sittande regjeringa bryr seg om næringar som permanent, eller i kortare periodar, treng eit visst vern mot øydeleggande konkurranse frå utlandet, då er det heller urovekkande når handelsministeren vår melder om «framgang i forhandlingane».

Også andre land er utsette for liknande overfall frå ny-liberalistiske krefter.
Ein kontroversiell regional frihandelsavtale for deler av Stillehavsområdet vart signert sist sommar mellom Australia, New Zealand og dei små øystatane Tonga, Niue, Nauru, Samoa, Solomon Islands, Kiribati, Tuvalu og Cook Islands. Tre av dei viktigaste mindre øystatane, - Fiji, Papua Ny Guinea and Vanuatu, nekta å vere med fordi dei såg avtalen som ubalansert til fordel for Australia og New Zealand.

Det er gjenkjennelege og trist å sjå korleis Stillehavslanda blir valsa over av dei same interessene og den same taktikken som vi her til lands opplever med for eks TiSA-avtalen. Motstandarane av avtalen på Papua Ny Guinea skriv at “Trade deals are negotiated in secret and are often full of legal jargon that makes them completely inaccessible to governments, parliaments and ordinary people attempting to understand what they mean in practice» («Handelsavtalar blir forhandla med stor grad av hemmeleghald og er ofte fulle av juridisk sjargong som gjer dei totalt utilgjengelege når folk frå regjeringane, nasjonalforsamlingane og vanlege borgarar prøver å sette seg inn i kva avtalane tyder i praksis.»)

Det er å vone at det finns mange nok oppegåande stortingsrepresentantar til at det blir pressa fram nøytrale konsekvensanalyser og ein skikkeleg offentleg debatt for kvar av dei handelsavtalane den sittande regjeringa vil inngå. Alle slike avtalar medfører reduksjon av det politiske handlingsromet som vi sårt kan trenge for å skape og forsvare eit godt samfunn å bu i. Derfor bør ikkje ei liberalismefrelst regjering få frie hender på dette området.

Norsk organisasjon nektes deltakelse på WTO ministermøte

Attac leder Petter Titland er blant de som nektes deltakelse på WTOs ministermøte i Buenos Aires

Pressemelding 4.12.2017. Tekst Anniken Storbakk, koordinator i Handelskampanjen.

Den Argentiske regjeringen har avkreditert 63 representanter fra sivilsamfunnet til å delta på det kommende ministermøtet i WTO 10-13 desember. Begrunnelsen er at regjeringen mener disse representantene har "ytret ønske om voldelige demonstrasjoner gjennom sosiale medier og uttrykker ønsker om å generere frykt og kaos" (oversatt presseuttalelse).

Begrunnelsen er helt hoderystende og grunnløs.

Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge, er blant de som er avkreditert ministermøtet.

"Argentina prøver å hindre sivilsamfunnet å delta når de nå avregistrerer en rekke internasjonale eksperter fra både fagforbund og miljøbevelgelsen, sier Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen."

WTO stiller seg ufortstående til Argentinas beslutning, og har forsøkt i to uker å fjerne denne svartelista, men de har ikke klart å reversere Argentinas beslutning.

Sivilsamfunnet har aldri vært vitne til en slik grunnløs avkreditering av sivilsamfunnet til internasjonale møter.

Det er bare en relatert situasjon fra 2006 på Verdensbankens og IMFs årsmøte i Singapore der 27 sivilsamfunnsdelegater ble nektet innreise i Singapore. Etter press fra sivilsamfunnet, presidenten i Verdensbanken, og administrerende direktør i IMF som mente Singapore hadde "skutt seg selv i foten», ba de Singapore å tillate de som hadde fått akkreditering å delta på møtet i samsvar med standard diplomatisk praksis for internasjonale møter. Dette førte til at 22 av 27 representanter fikk delta.

"Vi er svært kritiske til at Argentina blander seg inn i hvem som får komme på WTO ministermøter og ikke. Vertsland for internasjonale konferanser skal i følge diplomatiske avtaler sørge for at akkrediterte personer får nødvendig tilgang til landet, og bare i særs ekstreme tilfeller, som nasjonal sikkerhet, nekte noen innreise, sier Bank"

Vi er i kontakt med Utenriksdepartementet og ambassaden i Geneve for en løsning.

Lista over avkrediterte organisasjoner:
Access Now, Attac France, Attac Norway, Coalition of the Flemish North-South Movement, Derechos Digitales, Fundación Grupo Efecto Positivo, Global Justice Now, Instituto del Mundo del Trabajo J. Godio-Untref, Lifelong Education & Development, Oxfam Germany, Rede Brasileira pela Integracao dos Povos, UNI Americas, Federación Argentinas de la Industria de Bebidas Espirituosas, People Over Profit, Siemenpuu, Sociedad de Economía Crítica, The international Maize Alliance, Transnacional Institute, Friends of the Earth International, UNI Global Union Indonesia, The Redemption Health Foundation for Sustaintable Rural Development and Conservation.

Kontakt; Anniken Elise Storbakk, koordinator i Handelskampanjen, 95977104.

Foto av Mauricio Macris . Hans regjering blokkerer Attac fra å delta på WTOs ministermøte i Buenos Aires 10. – 13. desember.

Når privatisering forhandles i stillhet - om TISA-avtalen

Illustrasjon: Attac Norge

Dette er et innlegg av Håvard Loeng, medlem av Rødt. Han er opptatt av alt som strider mot det grunnleggende i et demokrati herunder TISA og EØS-avtalen.

At private selskaper vil ha en større del av den offentlige kaken er kjent fra tidligere. At private vil tjene penger på barnehager, sykehjem og barnevernsinstitusjoner er også viden kjent, men at Norge er en del av arbeidsgruppen med navnet «Really Good Friends of Services» er vel kanskje ikke så godt kjent. De er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester og som i hemmelighet prøver å forhandle fram en avtale som omfatter dette.

Trade in Services Agreement eller TISA som avtalen er bedre kjent som er denne avtalen jeg snakker om. Avtalen omfatter alt som ikke er håndfaste varer. Her finner du helsetjenester, utdanning, elektrisitet, drikkevannsforsyning, kollektivtransport, jernbane, finanstjenester, og mye mer. Avtalen vil derfor gripe dypt inn i politikken og samfunnslivet. Alle tjenester er inkludert i avtalen, både offentlige og private. Og på grunn av dette prøver de å fremforhandle denne avtalen uten at det offentlige får si sin mening om saken.

Men hvorfor må dette foregå i stillet? Det finnes flere gode grunner for dette. Formålet med TISA er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringen. Gjennom vårt medlemskap i WTO er vi allerede en del av en handelsavtale om tjenestesektoren, bedre kjent som GATS (General Agreement on Trade in Service). TISA vil gå lengre enn denne avtalen gjennom å deregulere, privatisere og konkurranseutsette. At Norge skal være en del av denne forhandlingen strider mot vår offisielle politikk, der vi skal forhandle innenfor WTO, men allikevel velger vi å gå inn i forhandlingene med hevet hode. For å si det enklere. TISA forhandlingene foregår på bakrommet med lukkede dører uten at offentligheten skal få si sin mening. At 50 land skal sitte og forhandle en avtale som de senere skal tvinge gjennom i WTO virker på meg uvirkelig, men en realitet vi bare må forholde oss til.

I 2013 starta forhandlingene om avtalen. Allerede fra starten av ble det ikke delt noen offentlig informasjon om avtalen. Første gang stortinget ble informert om saken var gjennom 3 setninger gjemt på side 32 i statsbudsjettet 2014. Siden da har regjeringen gitt veldig lite informasjon om forhandlingene, og det de har gitt offentlig viser seg å være svært forskjellig i forskjell til det lekkasjene fra forhandlingene viser. Fra disse lekkasjene som har kommet via andre lands regjeringer, Wikileaks m.fl. viser at denne avtalen er noe vi må frykte. Grunnen til det er at avtalen vil inneholde noe som kalles «frys»- og «skralle»- klausul. Frysklausulen sier at man ikke kan endre reglene for tjenester slik de er i dag til ulempe for internasjonale investorer, mens skralleklausulen sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil det bety at tjenester som blir privatisert aldri kunne bli offentlig igjen.

Artikkel 1 i den lekkede avtaleteksten slår fast at alle tjenester er underlagt TiSA-avtalen, unntatt de som er et rent offentlig monopol. I Norge gjelder det for eksempel politi og brannvesen. Men hvert land lager en egen liste over sektorer de ikke vil ha med. Norge har unntatt bl.a. grunnskole og videregående utdanning, sykehustjenester, sosiale tjenester, vannforsyning og kloakktjenester. Høyere utdanning og «medisinske tjenester» er derimot med i avtalen. «Medisinske tjenester» er store deler av helsevesenet blant annet fødsel- og svangerskapsomsorg, sykepleiertjenester og en rekke spesialisttjenester som barnemedisin, gynekologi og røntgen. Alt som ikke er spesifikt unntatt avtalen vil være omfattet av avtalen. Avtalen legger opp til såkalte «negative lister», altså at man avtaler hva som ikke skal omfattes av avtalen. Alt annet som kan regnes som tjenester er dermed omfattet. Med den teknologiske utviklingen så blir stadig nye deler av samfunnet gjort om til kommersielle tjenester, gjennom for eksempel streaming-tjenester og såkalt «delingsøkonomi». Siden vi ikke kan liste opp tjenester som ikke finnes ennå, kan vi ikke utelukke dem fra TISA. Ny teknologi med nye tjenester vil derfor alltid være omfattet av TISA.

At vi i Norge nå er med på å fremforhandle en slik avtale som så til de grader går inn på den måte Norge driftes er for meg uvirkelig. At media i Norge ikke omtaler og graver dypere i denne saken er også for meg uvirkelig. At en avtale som griper så hardt inn på våre verdier ikke blir behandlet offentlig er for meg uvirkelig. Det er på tide at regjeringen legger kortene på bordet, informerer sine borgere om hva som foregår i stillet, for så legge hele denne avtalen død. Vi trenger ikke multinasjonale investorer som skal ha sugerørene sine ned i skattekista vår. Vår skatt skal gå direkte tilbake til mennesket, ikke som profitt til de med store tykke pengebøker fra før.

Hvordan avvikler man demokratiet?

Hvordan avvikler man demokratiet? Jo man forhandler udemokratiske avtaler som TISA bak ryggen på befolkning og Storting. Det meste av det vi vet om TISA vet vi fra lekkasjer.

Hundretusner av mennesker har tatt til gatene og protestert mot udemokratiske avtaler som TTIP, TPP og TISA. Sivilsamfunnsgrupper, fagforeninger og aktivister har sloss sammen for å stoppe disse antidemokratiske avtalene. Folk over hele Europa har mobilisert i store antall for å stoppe dette forsøkt fra multinasjonale selskaper på å kuppe demokratiet.

Handelsbyråkrater forhandler på Norges vegne. I tillegg er store private selskaper sterkt involvert i forhandlingene. Det hele foregår i stillhet bak vår rygg. Selv ikke Stortingspolitikerne våre vet hva som skjer. Det forhandles om å privatisere offentlige tjenester. Og ikke minst jobbes det for å innskrenke det politiske handlingsrommet. Med andre ord vil TISA kunne komme til å gi norske politikere og norske velgere mindre innflytelse over Norge. Er det et demokrati verdig?

TISA-avtalen presses fram på bekostning av menneskerettigheter og demokrati. «Industrien vil motsette seg enhver avtale der investeringsbeskyttelse er forhandlet bort til fordel for offentlige politiske mål. inkludert menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter,» har Pascal Kerneis, direktør for de europeiske tjenesteselskapenes lobbygruppe og NHO Service sin paraplyorganisasjon, European Services Forum (ESF), sagt.



TISA vil sterkt innskrenke folkevalgtes demokratiske frihet til å regulere og utforme politikk innen helse- og velferd. TISA vil føre til lavere standarder når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Avtalen vil i praksis gjøre privatisering og liberalisering av tjenester irreversibel. En privatisert jordmortjeneste eller ambulansetjeneste vil ikke kunne tas tilbake og leveres av det offentlige i framtiden.

Målet med TISA ser ut til å være at markedskreftene skal være rådende, uten det som anses som plagsom offentlig kontroll. Dersom TISA vedtas, vil hele det offentlige helsesystemet og verdiene som helsetjenestene er basert på, som solidaritet, likhet og rettferdighet, komme under angrep.

TISA er den usynlige elefanten i stemmelokalet. Valget i år handler om demokrati, frihet og selvråderett over egne ressurser. Det er grunnleggende verdier for et godt samfunn for alle som står på spill. Vi må vise hvilken kraft som ligger i det demokratiet TISA forsøker å angripe. En mindretallsregjering er i ferd med å innskrenke demokratiet. Norge bør ikke skrive under på en handelsavtale som fratar folk makt over sin egen framtid. Å stoppe TISA-avtalen er en av vår tids viktigste kamper. TISA vil bety at dagens unge ikke kan gjøre om på det nåtidens politikere bestemmer. Det er dypt usolidarisk mot kommende generasjoner.

Til nå har informasjonen som har kommet om TISA fra regjeringen vært bagatelliserende, ubalansert, og på grensen til rein feilinformasjon. Når TISA-avtalen er ferdigforhandlet er det det mest sannsynlig take it or leave it. Å innføre avtaler bak ryggen på folk er det motsatte av demokrati. Grasrota har gjort opprør tidligere så det er ennå håp om å stoppe TISA. 

Finner du deg ikke i at grunnleggende menneskerettigheter svekkes, demokratiet avvikles og at makten over samfunnsutviklingen og stadig flere aspekter av livet overføres til gigantiske selskaper? Da oppfordrer vi deg til å stemme på et nei til TISA-parti. Senterpartiet, SV og Rødt går i mot TISA! Miljøpartiet De Grønne er i mot TISA men for EØS.

TiSA er et angrep på demokratiet!

Folkeaksjonen mot TISA oppfordrer alle dere som er opptatt av folkestyre, demokrati og sjølråderett til å bidra til at den udemokratiske TISA-avtalen stoppes. Vi oppfordrer folk til å stemme på et nei til TISA-parti. Senterpartiet, SV - Sosialistisk Venstreparti og Rødt går i mot TISA! Miljøpartiet De Grønne er i mot TISA, men for EØS.

Folkeaksjonen ber sivilsamfunnet å bidra til å sette TISA på dagsorden.Ta opp TiSA med dine venner, kolleger og folkevalgte. Når selv ikke stortingspolitikere vet hvilke konsekvenser avtalen om handel med tjenester (TISA) får for demokratiet vårt, må vi alle presse på!

TISA-avtalen ble nærmest lurt inn bakveien. Den første gangen Stortinget ble orientert om TISA var i Statsbudsjettet for 2014, hvor avtalen blir nevnt med tre setninger.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks.

Dette har bidratt til at store deler av befolkningen ikke har hørt om TISA. Norske medier har et samfunnsoppdrag, men vi kan bare konstatere at hemmeligholdet virker. TISA belyses i svært liten grad i mediene. På den måte hindres en opplyst offentlig debatt!

De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

På mange viktige samfunnsområder vil beslutningene bli overført fra folkevalgte, lokale og nasjonale myndigheter til administrasjonen og styremøtene i de store selskapene.

Å stoppe den antidemokratiske "handelsavtalen" TISA er en vår tids viktigste kamper! TISA handler om multinasjonale selskaper som ønsker å regulere loven for å gjøre det ulovlig å lage reguleringer som rammer dem!

På den måten vil de "forby" politikk og dermed innskrenke det politiske handlingsrommet. Målet med avtalene ser ut til å være at markedskreftene skal være rådende, uten det som anses som plagsom offentlig kontroll.

Med andre ord vil avtalene kunne komme til å gi politikere og velgere mindre innflytelse over egen nasjon og politikk. Vi er ikke tjent med at multinasjonale selskap og markedskrefter skal bestemme stadig mer over våre livsvilkår.

Vi kan ikke godta avtaler som vil presse fram kommersialisering, konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Avtalen vil innskrenke det politiske handlingsrommet og retten til å regulere områder som arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, helse, miljø og sikkerhet.

Folkeaksjonen mener handel må forgå på en måte som styrker arbeiderrettigheter og ikke minst beskytter klima og miljø. Handel må organiseres på en måte som sikrer bærekraftig vekst og sosial rettferdighet. Det gjør ikke TISA-avtalen! Permanent innstramming av demokratiets handlingsrom er usolidarisk mot fremtidige generasjoner. Det er ikke et demokrati verdig!

Bli med å forsvar folkestyre og demokrati. Meld deg inn Folkeaksjonen mot TISA her. 

TiSA? Ein usynleg elefant i stemmelokalet

Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet. Han var aktiv med avisinnlegg mot MAI-avtalen som ble stanset i 1998 (Multilateral Agreement on Investment). MAI-avtalen lignet de avtalene som nå er under forhandling (TISA, TTIP og TPP). I tillegg harTarberg vært medlem av både franske og norske Attac siden starten.

Det fundamentale spørsmålet om å seie ja eller nei til TiSA-avtalen, ser ikkje ut til å bli det sentrale tema i valkampen som det burde vere.

For svært mange veljarar vil ein stor, men usynleg «elefant» vere umerkeleg til stades i stemmelokalet den 11. september. «Elefanten i romet» vil vere den konsekvenstunge, men lite omtala TiSA-avtalen. Ein farleg, ny-liberalistisk handelsavtale, som Norge og 50 andre land har forhandla om i 4 år.

Spørsmålet er fundamentalt fordi ein slik avtale sterkt og negativt vil påvirke rammevilkåra for stordelen av norsk næringsliv, og ikkje minst redusere styresmaktene sitt politiske handlingsrom til å føre ein sjølvstendig økonomisk politikk. Eksempelvis vil lovnader i valkampen om å arbeide for trygge arbeidsplassar, bli heller «luftige» dersom TiSA-avtalen blir ein realitet.

At denne avtalen ikkje er tydeleg framme i valkampen, er ekstra merkeleg fordi det faktisk i partiprogramma går klart fram at ei gruppe parti vil akseptere ytterlegare redusert politisk handlingrom, og seie ja til denne avtalen, medan andre parti seier eit klart nei til TiSA.

Ja til TiSA-gjengen er ikkje uventa den liberalismeivrige Høgre/FrP-regjeringa med støttepartia Krf og Venstre. Det typiske for TiSA-tilhengarane er at dei konsentrerer all sin argumentasjon rundt interessene til eksportnæringane. Eksempelvis kan vi lese i Høgre sitt program at Norge har «en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling». At denne «likebehandlinga» vil føre til ein forverra konkurranse FRÅ utanlandske bedrifter for fleirtalet av norske bedrifter - som faktisk ikkje er eksportbedrifter - det er TiSA-tilhengarane flinke til ikkje å snakke om.

Skuffande nok må også Ap reknast som eit Ja til TiSA-parti, fordi leiinga der stadig held fast ved den feilaktige og udokumenterte påstanden om at TiSA vil vere bra for sysselsettinga. Ein sysselsettingseffekt som i beste fall kanskje vil gjelde for enkelte eksportbedrifter, men altså ikkje for fleirtalet av norske bedrifter.

Dei av veljarane som har sett seg inn i effekten av TiSA, vil vite at avtalen vil vere meir ein trussel mot, enn til hjelp for storparten av norsk næringsliv. Dei vil derfor vite å stemme på eit av dei andre partia, SV, Sp, Raudt eller MDG, som alle argumenterer mot TiSA i sine partiprogram. Ettersom det i denne samanheng er svært viktig å få Høgre og FrP ut av regjeringskontora, vil det for Nei til TiSA-veljarar vere mest aktuelt å stemme på eit av dei tre partia SV, Sp eller Raudt.

I SV sitt program står det for eksempel dette om TiSA-avtalen: «Flere inngåtte frihandelsavtaler og pågående forhandlinger inneholder en uakseptabel flytting av makt fra stater til flernasjonale selskaper...SV vil gå mot TiSA-avtalen, som legger press på offentlige tjenester både i Norge og andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse».

Så lenge valkampen ikkje har med eit så fundamentalt spørsmål som ja eller nei til denne svære handelsavtalen, som vil bety ei kraftig redusering av det politiske handlingsromet, då vil Ja til TiSA-partia kunne halde fram med å presentere sine «gode hensikter», men etter valet igjen skulde på manglande politisk handlingsrom - som dei sjølve har sørga for - når lovnadane ikkje kan innfriast. Alt no har vi sett eksempel på at politikarar avviser ulike forslag om krisehjelp for norske bedrifter fordi «det vil vere i strid med inngåtte avtalar».

Det er alvorleg når slike politikarar vil inngå nye avtalar som ytterlegare vil innskrenke det politiske handlingsromet, og det er derfor særdeles alvorleg dersom spørsmålet om vi skal akseptere eller seie Nei til TiSA-avtalen ikkje blir eit viktig tema i stortingsvalkampen.

TISA-avtalen og LO-kongressen 2017

Over 1800 forslag fra medlemsforbundene og fylkene skal opp til behandling på LO-kongressen. Her finner du forslagene med LO-sekretariatets innstilling. To forslag tar for seg TISA og TTIP. Disse finner du under dagsorden 7: Den faglige og politiske situasjonen.

Forslagsnummer: 7020 Forslagsstiller:
EL og IT Forbundet (EL og IT) 

Stopp TISA forhandlingene nå 

Norge deltar i forhandlinger om en ny internasjonal handelsavtale om service- og tjenesteytende sektor. Forhandlingene gjennomføres i hemmelighet og det er kun via Wikileaks at befolkningen i Norge har fått innsyn i hva denne avtalen vil inneholde. Målsettingen med TISA-avtalen ser ut til å være å skape forutsigbare vilkår for investorer i service- og tjenesteytende sektor, i tillegg til å skape vekst i privat næringsliv ved ytterligere privatisering av offentlig sektor. 

Måten dette skal oppnås på er ved å sterkt begrense de folkevalgtes handlefrihet. Dagens reguleringer og restriksjoner av service- og tjenesteytende sektors settes som det nye maksimalnivået for regulering av disse sektorene. Det vil kun være mulig for de folkevalgte å fjerne reguleringer, ikke regulere strengere i fremtiden. Dersom de folkevalgte velger å fjerne reguleringer vil nivået for maksimal regulering flyttes i takt med dereguleringen. En ny sammensetting av folkevalgte har derfor ikke lenger frihet til å gjøre om på tidligere vedtatt politikk. 

TISA-avtalen vil også regulere offentlig sektor i form av hva som kan være del av offentlig sektor. Avtalen tar som utgangspunkt at i alle deler av service- og tjenesteytende sektor hvor det i dag finnes private aktører, så skal denne delen i sin helhet være del av privat næringsliv. Ved inngåelse av TISA-avtalen får hvert land mulighet til å liste opp hvilke tjenester som skal unntas fra avtalens innhold. Det innebærer at de tjenestene som ikke blir listet opp, i sin helhet vil være privatisert og ikke kan tas tilbake i offentlig sektor. Dersom det oppstår nye næringer i fremtiden, så skal disse tilfalle privat sektor. 

Stortingsmeldingen «Globalisering og handel» ble vedtatt den 19. januar 2016. Med den vedtok Stortinget begrunnelsen for å fullføre TISA-avtalen. Kun norske eksportbehov og norsk næringsliv i utlandet som er nevnt som viktig for Norge og TISA i stortingsmeldingen.

TISA avtalen vil i realiteten innebære at det innføres en mer diktatorisk retning på styringen av økonomien. Demokratiet vil kun ha muligheten til å bestemme om samfunnet skal bli mer liberalt, aldri mindre. En slik handelsavtale kan vi ikke akseptere. LO kongressen krever regjeringen nå stopper forhandlingene og gjennomfører en konsekvensanalyse som må danne grunnlaget for en bred demokratisk behandling før vidtrekkende avtaler kan signeres.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Forslagsnummer: 7048

Forslagsstiller: Telemark

Stopp TISA og TTIP 

Frihandelsavtalen for tjenester, TISA (Trade in Services Agreement), og frihandelsavtalen mellom EU og USA, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) forhandles frem med stor grad av hemmelighold, med Norge som aktiv pådriver. Avtalene kan presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, hindre regulering av finanssektoren, undergrave personvernlovgivning på nett og føre til at store selskaper saksøker stater. 

LO må gjøre alt vi kan for å stoppe TISA og TTIP. Vi oppfordrer alle parter til å få norske myndigheter til å avvise avtaler som vil svekke det offentlige tjenestetilbudet, arbeidstakernes rettigheter og vår mulighet til å styrke befolkningens rettigheter.

Demokratiet er ikke til salgs - nei til TISA!

Hvordan avvikler man demokratiet? Jo man forhandler udemokratiske avtaler som TISA bak ryggen på befolkning og Storting. Det meste av det vi vet om TISA vet vi fra lekkasjer. 

Hundretusner av mennesker har tatt til gatene og protestert mot udemokratiske avtaler som TTIP, TPP og TISA. Sivilsamfunnsgrupper, fagforeninger og aktivister har sloss sammen for å stoppe disse antidemokratiske avtalene. Folk over hele Europa har mobilisert i store antall for å stoppe dette forsøkt fra multinasjonale selskaper på å kuppe demokratiet. 

Folkeaksjonen mot TISA deltar selvfølgelig i årets 1. mai tog i Oslo. Vi møtes ved fontenen på Youngstorget kl.12.00. I selve toget finner du oss i pulje 12. I fjor var seksjonen som markerte motstand mot TISA en av de lengste i toget i Oslo. La oss vokse oss enda større og sterkere i år!

Handelsbyråkrater forhandler på Norges vegne. I tillegg er store private selskaper sterkt involvert i forhandlingene. Det hele foregår i stillhet bak vår rygg. Selv ikke Stortingspolitikerne våre vet hva som skjer. Det forhandles om å privatisere offentlige tjenester. Og ikke minst jobbes det for å innskrenke det politiske handlingsrommet. Med andre ord vil TISA kunne komme til å gi norske politikere og norske velgere mindre innflytelse over Norge. Er det et demokrati verdig?

TISA vil sterkt innskrenke folkevalgtes demokratiske frihet til å regulere og utforme politikk innen helse- og velferd. TISA vil føre til lavere standarder når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Avtalen vil i praksis gjøre privatisering og liberalisering av tjenester irreversibel. En privatisert jordmortjeneste eller ambulansetjeneste vil ikke kunne tas tilbake og leveres av det offentlige i framtiden.

Målet med TISA ser ut til å være at markedskreftene skal være rådende, uten det som anses som plagsom offentlig kontroll. Dersom TISA vedtas, vil hele det offentlige helsesystemet og verdiene som helsetjenestene er basert på, som solidaritet, likhet og rettferdighet, komme under angrep.

Vi må presse på for å gjøre TISA-avtalen til en viktig valgkampsak. Valget i år handler om demokrati, frihet og selvråderett over egne ressurser. Det er grunnleggende verdier for et godt samfunn for alle som står på spill. Vi må vise hvilken kraft som ligger i det demokratiet TISA forsøker å angripe. En mindretallsregjering er i ferd med å innskrenke demokratiet. Norge bør ikke skrive under på en handelsavtale som fratar folk makt over sin egen framtid. Å stoppe TISA-avtalen er en av vår tids viktigste kamper. TISA vil bety at dagens unge ikke kan gjøre om på det nåtidens politikere bestemmer. Det er dypt usolidarisk mot kommende generasjoner.

Til nå har informasjonen som har kommet om TISA fra regjeringen vært bagatelliserende, ubalansert, og på grensen til rein feilinformasjon. Når TISA-avtalen er ferdigforhandlet er det det mest sannsynlig take it or leave it. Å innføre avtaler bak ryggen på folk er det motsatte av demokrati. Grasrota har gjort opprør tidligere så det er ennå håp om å stoppe TISA. Men det haster! Det er fare for at TISA blir ferdigforhandlet i 2017. 




I fjor var seksjonen som markerte motstand mot TISA en av de lengste i toget i Oslo. La oss vokse oss enda større og sterkere i år!

Stopp den udemokratiske TISA-avtalen nå!

Foto: Kristin Brenna

Over 400 000 har til nå besøkt bloggen til Folkeaksjonen mot TISA. Tusen takk til alle som leser og deler. Og en ekstra tusen takk til alle som bidrar med gjesteinnlegg! Dere bidrar til å spre informasjon om denne udemokratiske avtalen! Her er de 7 mest leste sakene på bloggen til nå:

Politikernes forakt for folket

Dette innlegget av Christian Torseth er det mest leste på bloggen til nå. Over 18 000 fikk det med seg i løpet av uka som gikk. Torseth er mangeårig samfunnsdebattant. Innlegget ble først publisert på Radikal portal.

Regjeringa trosser demokratiet ved privatisering, snikinnmelding i EU og TISA. Det er deres forakt for folket som skaper politikerforakt.

Det snakkes ofte om politikerforakt, i betydning folks forakt for politikere. Begrepet kan imidlertid for tiden vel så presist benyttes om om det motsatte: politikernes forakt for folket. Forakt innebærer en mangel på respekt, en følelse av overlegenhet, og inkluderer ofte å se ned på den man forakter. (...)

Mer spesifikt kan vi se på regjeringen Solberg, som har vist en imponerende evne til brutal maktpolitikk som vi knapt har sett maken til i nyere tid. Deres planer skal gjennomføres, helt uavhengig av sedvane, forskning, folkevilje eller ren skjær folkeskikk. Man kan bli litt imponert, på samme måte som blir av hardbarkede kriminelle på film: man står ikke inne for det de gjør, men man fascineres av deres selvtilfredse nådeløshet.

I Høyres verden er det nemlig ingenting som ikke kan bli bedre av privatisering. Derfor ønsker de store kommuner, slik at det blir størst mulig enheter som kan konkurranseutsettes. Ingen gidder å konkurrere om fire gamle kjerringer med rullator, men stuer man sammen fire hundre av dem i et gammelt skolebygg, da snakker vi kroner.

Storkommuner med store enheter er perfekt som forberedelse til forhandlingene om TISA-avtalen straks er ferdig. Da handler det bare om å få regjeringsmakt én eneste gang til, så avtalen kan signeres, og så er hele offentlig sektor permanent privatisert, og umulig å ta tilbake i offentlig kontroll. TISA-avtalen forbyr nemlig rekommunalisering, eller andre varianter som reduserer det konkurranseutsatte markedets andel av totalen.

Én gang privatisert – alltid privatisert. Til tross for at privatisering i et flertall av tilfellene er både dyrere og dårligere, og i alle fall ikke er noe man kan klage effektivt på. Man kan ikke stemme ut eierne av Oransje Helse. Et sted må dette demokratitullet ta slutt.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Ulvedebatten raser mens det jobbes i kulissene med å ferdigstille TISA

Ulvedebatten setter "fyr" på Norge. Over 30 000 leste dette innlegget på knappe fire dager. 

Samtidig som det jobbes i kulissene med å ferdigstille den antidemokratiske TISA-avtalen raser ulvedebatten her hjemme. Selve forhandlingene er utsatt til etter at Trump innsettes som president, men det er stor sannsynlighet for at han vil gå for TISA.

Attac Norge skriver: "TISA-forhandlingene er utsatt til januar. Mens forhandlerne legger en plan for hva de må bli enige om, erklærer Donald Trump sitt nære vennskap med TISA-industrien.

«Dette er virkelig en fantastisk gruppe mennesker».

Slik åpnet Donald Trump møtet med USAs ledende teknologiselskaper i Trump Tower forrige uke. Her var sjefene for Amazon, Apple, Facebook, Alphabet (Google) og Microsoft, melder NY Times.

«Jeg er her for å hjelpe dere», sa USAs neste president.

Presidenten for næringslivsorganisasjonen Coalition of Services Industries (CSI) slo fast til Inside US Trade at de «jobber med den nye Trump-administrasjonen for å diskutere viktigheten av tjenesteindustrien og å fremme amerikansk konkurransedyktighet»."

Det er fare for at Tisa-avtalen blir ferdig forhandla og klar for ratifisering i de aktuelle nasjonalforsamlingene tidlig i 2017. Det er også fare for at til og med Arbeiderpartiet kan komme til å stemme for ei slik ratifisering i Stortinget.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Kunsten å selge et land



Dette er et innlegg av Christian Torseth. Han er mangeårig samfunnsdebattant. Innlegget ble først publisert på Radikal Portal.

Stykkevis og delt. Litt etter litt. I stillhet. På tvers av folkeviljen. Ved å si at ingen alternativer finnes.

Hvordan selger man et land? I total stillhet. Man sørger for at forhandlinger om avtaler som TISA er strengt hemmelige, man informerer ikke engang Stortinget.

Man legger ut til behandling avgivelse av suverenitet på finanssektoren bare uker før vedtaket skal fattes. Opinionen reagerer med en viss treghet, det tar ofte måneder før folkets vilje kommer til uttrykk. Klarer man å vedta ting raskt, kan man i ettertid ikke anklages for å ha ignorert folkets røst.

Hvordan selger man et land? Ved å utsette diskusjonen til det ikke er mer å diskutere. Ved å kaste blår i øynene på velgerne. Ved å trekke oppmerksomheten bort fra det som foregår. Ved å følge sin personlige overbevisning på tvers av folkets uttrykkelige vilje. Over sytti prosent av oss er mot EU, men Norge blir mer og mer integrert i unionen.

Snart vil AP- og Høyre-politikere riste sorgtungt på hodet, og innrømme at det «eneste fornuftige valget» er å melde seg inn. Et lite land som Norge kan ikke stå alene, derfor må det selges i lønndom. Vannet nærmer seg kokepunktet, og frosken er fortsatt i kjelen.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------


La oss vise våre folkevalgte at demokratiet ikke er til salgs!



Folkeaksjonen mot TISA krever at Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene og at alle forhandlingsdokumenter offentliggjøres umiddelbart. Videre krever vi at Norge ikke skal slutte seg til liknende avtaler, som TTIP og CETA, og at investor-stat tvisteløsning (ISDS) ikke skal innlemmes i Norges bilaterale investeringsavtaler.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks. De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

TISA er utformet som en levende eller dynamisk avtale. Det innebærer at forhandlingene vil fortsette også etter at en avtale er inngått. Forhandlerne vil ha mandat til å utvide og
videreutvikle avtalen, gjennom blant annet å inkludere nye sektorer og regelverk.

Om det bare er én ting du skal huske om TISA, så er det nettopp dette: TISA er en dynamisk avtale uten retrettmuligheter. Det lover ikke godt for demokratiet og det er grunnen til at mange omtaler TISA som en grunnleggende udemokratisk avtale.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------


TiSAs forhold til Grunnloven og demokratiske verdier

Dette er et innlegg av Espen Busman. Han er utdannet jurist ved UiO, med særlig vekt på menneskerettigheter.

I Grunnloven (1) hører de verdier vi anser for å være fundamentale og som vi ønsker å gi rettsstatens høyeste beskyttelse. Dette gjelder for eksempel demokratiet som styreform, menneskerettigheter og hensynet til miljøet. Grunnloven rager høyest i vårt hierarkisk ordnede rettssystem, ettersom andre lover utleder sin legitimitet fra den. I praksis betyr dette enkelt sagt at intet kan stride mot Grunnloven.

TiSA-avtalen opererer imidlertid med noen spesielle avtalemekanismer. For det første er det slik at man ikke forhandler om hva som skal med i avtalen, men om hva som skal unntas.

Det må vitterlig innebære at det som ikke er unntatt når avtalen har blitt bindende heller ikke kan unntas senere. Dette gjelder dermed også eventuelle tjenester som ikke eksisterer i dag. Hvem vet hvilke tjenester vi kommer til å ha i fremtiden og hvordan vi ønsker å råde over disse?

Dersom avtalen blir godtatt har den nåværende sammensetning av Regjering og Storting i realiteten fattet en beslutning som er irreversibel utover den periode de er valgt for, hvilket i seg selv er et ikke ubetydelig demokratisk problem, og utelukker samtidig et politisk syn fra å ha praktisk betydning i fremtiden.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Regjeringa fortsetter å forhandle TISA-avtalen bak lukkede dører



Dette er en artikkel av Rolv Rynning Hanssen. Rynning Hanssen er internasjonal rådgiver i Fagforbundet. Han jobber særlig med handelsavtaler, og har tidligere jobbet i Public Service International (world-psi.org) som er en av drivkteftene mot de nye handelsavtalene. Artikkelen ble først publisert i Tidsskriftet Rødt

Regjeringa fortsetter å forhandle TISA-avtalen bak lukkede dører. Men de er ganske klar på hva de ønsker: – Binde markedsadgang på et betydelig høyere nivå enn GATS, sa statssekretær Tone Skogen i et møte med organisasjonene.

Den tidligere Handelsrepresentanten for Obama, Ron Kirk, sa til NY Times 2.6.2013 om hvorfor han var mot å gjøre tekstene offentlig kjent:

-Ved å gjøre dette, så vil vi reise en så sterk opposisjon at det vil gjøre det umulig å under- tegne avtalen.

Erklær kommunen din TISA-fri
Nå må motstanden bringes ut i hele landet. Et initiativ som er tatt, er å fremme forslag i alle kommunestyrer og erklære kommunen TISA-fri om ikke det skjer endringer. Slike vedtak har ingen lovlig betydning, dessverre kan ikke kommunen selv fri seg fra en slik avtale, men det skaper debatt og det kan synliggjøre motstanden og gjøre det verre for regjeringa å overkjøre folk slik de prøver på. Men det haster, det er ikke lang tid før vi kan øyne et sluttoppgjør.

Som i resten av frihandelsavtalene ser vi hvordan sikring av investorenes profitt trumfer folkehelse, arbeiderrettigheter, klimamål og andre viktige områder. TISA og resten av de nye handelsavtalene har ett formål: å deregulere for å sikre profitt og å fjerne alle hindringer og reguleringer som sikrer folks liv og rettigheter.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------


TiSA-avtalen og problemet Jonas Gahr Støre



Dette er et innlegg av Odd Tarberg. Innlegget ble først publisert av Attac. Tarberg er født i 1946 og har interessert seg for internasjonal økonomi siden tidlig på åttitallet.

Det at Støre nektar å vere med på ein open debatt om alle sider ved denne avtalen, også dei negative, er hovedgrunnen til at regjeringa og Børge Brende har fått lov til å avfeie alle initiativ til TiSA-debatt som Sp og SV har prøvd å få til i Stortinget.

Norge har i over tre år forhandla om TiSA-avtalen, ein udemokratisk og arbeiderfiendtleg avtale for alle slags tenester, uten at verken Storting eller den offentlege opinionen har fått skikkeleg informasjon om konsekvensane av ein slik avtale. Den informasjonen som har kome frå regjeringshald, har vore bagatelliserande, ubalansert, og grensande til rein feilinformasjon.

Det er ikkje overraskande at den blå-blå regjeringa og ei entusiastisk NHO-leiing går inn for denne avtalen. Eit NHO som forresten suverent overser det fleirtalet av medlemsbedriftene sine som TiSA vil true. Desse kreftene har langt på veg lukkast i å legge lokk på alle tilløp til debatt om dei urovekkande lekkasjane frå forhandlingane som særleg Wikileaks har skaffa fram dei siste par åra.

Når det likevel er grunn til å framheve Jonas Gahr Støre som eit problem for oss som vil ha denne avtalen skikkeleg debattert i det politiske og offentlege rom, så er det fordi Arbeiderpartiet og særleg partileiar Støre, er like redde som regjeringa for å gå inn i ein diskusjon om dei opplagte negative konsekvensane av TiSA. (...)

Med andre ord: Dette vil han ikkje at andre lenger ut i partiorganisasjonen (eller fagrørsla for den del) skal blande seg bort i! Med tanke på at det er dei siste par åra det har kome særleg mykje urovekkande informasjon frå forhandlingane, som viser at det ligg ein skremande liberalistisk og udemokratisk ideologi bak denne avtalen, då er det å klamre seg til ein fastlåst «utarbeidd politikk» på dette området heilt frå starten av, berre heilt uforståeleg.

Jonas Gahr Støre kunne, i staden for å blokkere debatten om TiSA, brukt dette til å utfordre regjeringa, og gjort TiSA-motstand til ei svært god valkampsak.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------