Demokratiet under angrep fra TISA og TTIP

Denne gjestebloggen er en uttalelse fra Finnmark Nei til EU ført i pennen av fylkesleder Synnøve Thomassen.

To hemmeligholdte avtaler angriper demokratiet: TISA og TTIP er to store handels- og investeringsavtaler som kan få langsiktige konsekvenser også for Norge.

Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Formålet med avtalen er å liberalisere tjenestehandelen. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester.

TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 50 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår utenfor WTO-systemet, og Norge har vært en pådriver.

Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandels- og investeringsavtale som forhandles mellom EU og USA. Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter.

Norge er ikke part i forhandlingene, men vil – både fordi EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, og gjennom vår tilknytning til EU via EØS-avtalen – indirekte kunne bli berørt av en slik avtale.

Forhandlinger bak lukkede dører: Ingen av avtalene er ferdigforhandla, og det er stort hemmelighold rundt forhandlingene. Det lille vi vet, vet vi gjennom lekkasjer. Nettopp dette hemmeligholdet utgjør i seg sjøl en trussel mot en demokratisk prosess. Faren for at det overføres stor makt fra politikere og folkevalgte organer til næringsliv og multinasjonale storkonserner er overhengende.

Hvem tjener på TISA og TTIP? Via lekkasjene vet vi at globale selskaper forsøker å etablere irreversible ordninger; alt for å sikre selskapenes profitt. Får de gjennomslag, vil det framtidige mulighetsrommet for politikk bli dramatisk redusert, om ikke totalt borte.

TISA-avtalen vil for eksempel tvinge fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester, og kan komme til å binde opp privatisering for all framtid idet den inneholder såkalte frys- og skralleklausuler som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det kan bli umulig å «ta» privatiserte tjenester tilbake til offentlig styring og kontroll. Med TISA vil multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger.

Handels- og investeringsavtalen TTIP inneholder blant annet en listig klausul, ISDS, som står for Investor State Dispute Settlement. Kort sagt innebærer ISDS-klausulen at multinasjonale selskaper gis rett til å stevne et vertsland dersom landet vedtar lover eller reguleringer som gjør at selskapenes (framtidige) profitt trues eller uteblir. Slike tvister skal imidlertid ikke avgjøres i en regulær nasjonal eller overnasjonal domstol; derimot i en privat: ISDS har en egen voldgiftsdomstol som består av to oppnevnte jurister og en domsmann. Allmenheten vil ikke få innsyn i prosessene i denne domstolen, og domstolens beslutninger vil være ugjenkallelige. Fordi ISDS har fått en så dårlig klang, har forøvrig EU-kommisjonen nå endra navnet fra ISDS til ICS - Investment Court System. Det dreier seg imidlertid om samme udemokratiske ordning, bare i ny forpakning.


Årsmøtet i Finnmark Nei til EU slutter seg til den internasjonale demokratibevegelsen og krever:

• Full åpenhet om forhandlingene om TISA og TTIP
• Den norske regjeringa må snarest klargjøre sitt ståsted i forhandlingene
• Konsekvensutredning og offentlig høring før eventuelle avtaleinngåelser
• Ingen handelsliberalisering som svekker faglige rettigheter, miljøstandarder, folkehelse eller forbrukerrettigheter
• Avvisning av enhver klausul som vil binde framtidige regjeringer til handelsliberalisering
• Avvisning av tvistesystem der investorer kan kreve erstatning for tapt profitt på basis av demokratisk vedtatte lover

Årsmøtet oppfordrer Finnmark fylkesting og kommunene i fylket til å sette disse omfattende handelsavtalene på dagsorden. Flere kommuner i landet har allerede fatta vedtak der de erklærer seg som TISA-frie soner. Finnmarkskommunene må nå følge etter.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
P.S: Etter årsmøtet er vi gjort kjent med at Sør-Varanger kommune i kommunestyremøte 26. april fatta enstemmig vedtak der man erklærer kommunen som TISA-fri sone. Finnmark Nei til EU gratulerer Sør-Varanger kommune, og oppfordrer resten av fylket til å ta opp stafettpinnen!

Foto: Nei til EU