Dette er et innlegg av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA. Hun er også koordinator i Handelsgruppa til Attac Norge og er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk.
TiSA vil få dramatiske konsekvenser for det offentlige helsesystemet, begrense våre folkevalgtes rett til å regulere helsetjenester og true menneskeretten til helse og medisinsk behandling.
De siste ti årene har de store internasjonale helse- og omsorgskonsernene vokst enormt, og deres markedsandeler øker stadig. Disse selskapene og deres mektige lobbygrupper presser på for at avtaler som TISA skal gjøre dem i stand til å «utnytte en hel verden av sykepleiere og leger» gjennom å skape nye markeder og å fjerne politiske lover og reguleringer som begrenser global handel med helsetjenester.
Den norske regjeringen har hele tiden hevdet at velferdstjenester som helse- og omsorgstjenester ikke vil bli omfattet av TiSA. Lekkede dokumenter fra forhandlingene, samt regjeringens eget forhandlingstilbud, viser imidlertid at de har bundet såkalte «medisinske tjenester» til avtalen, som blant annet omfatter konsultasjoner innen barnemedisin, gynekologi, nevrologi og psykiatri, kirurgiske konsultasjoner, medisinske behandlinger som dialyse, cellegift, strålebehandling, og analyse og tolkning av medisinske bilder som røntgen, EKG og endoskopi. I tillegg har regjeringen underlagt tjenester som gis av sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og ambulansepersonell til TiSAs bestemmelser. Sistnevnte klassifiseres i TiSA-forhandlingene som profesjonelle businesstjenester.
TiSA er basert på en oppsplittingslogikk som går ut på at sammenhengende offentlige institusjoner, som for eksempel sykehus, brytes opp og løses ut i mange enkelttjenester. Helsetjenester omfatter en mengde ulike undertjenester, som medisinske behandlinger og konsultasjoner, testing og analyse av blant annet blodprøver og røntgenbilder, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forskning og utvikling av medisinsk teknologi, utdanning av helsepersonell, og forsikringstjenester, og mye mer. Disse bindes til avtalen og liberaliseres og kommersialiseres, en for en.
Det hjelper dermed lite at regjeringen har tatt unntak for «sykehustjenester», når de samtidig binder mange av enkelttjenestene som sykehusene består av og profesjonene som jobber der til TiSAs regelverk.
Heller ikke de tjenestene som regjeringen faktisk har tatt unntak for, er garantert. TiSA skal i utgangspunktet omfatte alle tjenester og sektorer, bortsett fra de svært få funksjonene som drives under fullt offentlig monopol, som politi, rettsapparatet, fengsler, militæret og grensekontroll. Som TiSA-landenes delegasjoner skrev i 2012, så ønsker de en omfattende avtale «der ingen sektorer eller leveringsmetoder holdes utenfor». Unntak er bare midlertidige: en rekke politiske låsemekanismer innebygget i TiSA vil sørge for at etterhvert som tjenester og sektorer blir liberalisert så vil de automatisk bli bundet til avtalen og vil ikke kunne tas tilbake i framtiden.
TiSA vil ikke tvinge land til å privatisere, men avtalen vil føre til økt press for privatisering ved å utsette offentlige tjenester for massiv konkurranse fra de multinasjonale helse- og omsorgsgigantene og frata lokale og nasjonale myndigheter retten til å beskytte eller prioritere offentlige og ikke-kommersielle tjenesteytere. Når så en tjeneste først har blitt privatisert, så vil avtalens frys- og skralleklausuler gjøre det svært vanskelig eller praktisk umulig å ta den tilbake til offentlig regi. Å innføre profittforbud, slik Oslo og Bergen kommune har gjort innen eldreomsorg, vil også være i strid med TiSAs bestemmelser.
TiSAs mål er å svekke og fjerne lover og reguleringer i TISA-landene som gir forrang til andre verdier og hensyn enn de rent kommersielle.
Dette vil avtalen gjøre gjennom å begrense politisk handlingsrom, det vil si lands og lokalsamfunns demokratiske rett og frihet til å selv bestemme hvordan de vil utforme lover og regler og hvilken politikk de vil føre innen tjenesteområdet. Det lekkede TiSA-kapitlet om innenlandsk regulering viser at det forhandles om en lang rekke bestemmelser som vil begrense TiSA-landenes rett til å regulere kvalifikasjonskrav, lisenser og standarder. Innen helsesektoren vil dette ramme lover og reguleringer som gjelder blant annet kvalifikasjonskrav til leger, sykepleiere og annet helsepersonell, lisenskrav til privatklinikker, og bemanningsnormer i helsevesenet.
På denne måten vil TiSA låse framtidige regjeringer og lokale myndigheter til å føre en politikk som er i tråd med storselskapenes interesser - uansett hvilken politikk de har gått til valg på.
Liberalisering og deregulering i TiSA vil bidra til en stadig mer brutal internasjonal konkurranse og øke profittkravene innen helse- og omsorgssektoren, Det største innsparingspotensialet for helse- og omsorgstjenester ligger i å kutte i antall ansatte, redusere lønninger og pensjoner, og å gi dårligere arbeidsvilkår. På denne måten kan selskapene underby ideelle og offentlige aktører i anbudskonkurranser og dominere markedet.
Færre ansatte, lavere lønninger og uverdige arbeidsforhold, kortvarige kontrakter og svakere reguleringer, vil føre til helse- og omsorgstjenester av dårlig kvalitet, ustabile og utrygge institusjoner og true vår grunnleggende rett helse og medisinsk behandling. Ifølge World Medical Association er det «offentlig helse i seg selv og verdiene som helse- og omsorgssystemene baserer seg på, som solidaritet, likhet og rettferdighet, som er under angrep» dersom avtaler som TiSA signeres og vedtas.
Vil du lære mer om hvordan regelverket i TISA virker og hva som står på spill for helsetjenestene våre? Mandag 28. august kl. 18:00 kommer Rolv Rynning Hanssen, rådgiver i Fagforbundet, til Dattera til Hagen i Oslo for å introdusere TiSA og snakke om hvordan avtalen vil påvirke det offentlige helsevesenet og true menneskeretten til helse. Rolv har jobbet med handelsavtaler siden 1995 og er den i Norge som kan mest om TiSA.
Møtet er første del i en studiesirkel om TiSA som Handelsgruppa i Attac og Folkeaksjonen mot TiSA arrangerer i høst. Disse møtene vil både gi en innføring i TiSAs regelverk og gå dypere inn på hvilke konsekvenser avtalen vil få for ulike samfunnsområder.
Det er snart Stortingsvalg og TiSA er den store, usynlige elefanten i stemmelokalet. Faktabasert kunnskap om TiSA-avtalens dramatiske konsekvenser for demokratiet og for våre grunnleggende rettigheter er helt avgjørende for at vi skal kunne gjøre et informert valg i september.
