Feb 8, 2016

Når demokratisk politikk anses som handelshindringer

Foto. Kristin Brenna



















Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo. Hun er også aktiv i handelsgruppa til Attac. Dette innlegget er et tilsvar til et innlegg Nikolai Fjågesund, leder i Europeisk Ungdom hadde på trykk i Klassekampen 29.01.16


Du kan lese hele innlegget hans her.

I sitt tilsvar til Tarberg og Kleveland den 29. januar, fremstiller leder i Europeisk Ungdom, Nikolai Fjågesund, TISA og TTIP som avtaler som har som formål å regulere store multinasjonale selskaper, og hevder at de som står bak disse avtalene «hegner om menneskerettigheter og bedring av standarder».

Det er en forbløffende påstand, da TISA og TTIP jo dreier seg om det stikk motsatte, nemlig om å senke standarder innen blant annet miljø, matsikkerhet, arbeitstakerrettigheter, folkehelse og forbrukerrettigheter for å frigjøre globale selskaper fra de handelshindringene som slike lover og regler utgjør.

At store multinasjonale selskaper søker å fri seg fra 
«uakseptable handelsbarrierer» som føre-var-prinsippet, forbud mot kreftfremkallende kjemikalier, begrensninger på bankers størrelse, regulering av butikkers åpningstider eller brysomme arbeidsmiljølover, er ikke en konspirasjonsteori slik Fjågesund hevder; men går klart fram fra selskapenes egne krav til avtalene og interne referater fra lobbymøter, så vel som offisielle rapporter fra EU-kommisjonen og USAs handelsdepartement. Til og med den amerikanske finansministeren har sagt at i denne typen handelsavtaler er det vanligvis press for «å senke standarder for ting som finansregulering eller miljøreguleringer eller arbeidsregler».

Det er også veldokumentert at det er storselskapenes lobbygrupper 
som har presset på og vært pådrivere for avtaler som TISA og TTIP. Corporate Europe Observatory (CEO) har for eksempel lagt fram omfattende dokumentasjon på at selskapenes lobbyister helt fra starten av har fått priviligert tilgang og har vært med på å forme TTIP-forhandlingene i hundrevis av lukkede lobbymøter med EUs handelsforhandlere. Og i USA har The New York Times dokumentert at flere hundre industrilobbyister har fått eksklusivt innsyn i de strengt hemmelige TTIP-tekstene.

I tillegg går det fram av referater som EU-kommisjonen offentliggjorde i november i fjor at de store tjenestekonsernenes lobbyister har vært dypt involvert i TISA-prosessen, helt siden de første forberedende forhandlingene begynte tidlig i 2012. Global Services Coalition, en koalisjon bestående av en rekke mektige lobbygrupper innen tjenestesektoren, har dessuten åpent erklært at TISA-forhandlingene er et resultat av forhandlernes forsøk på å 
«roe ned næringslivets frustrasjon» over stillstanden i WTO.

For de globale storselskapene medfører demokratisk vedtatte reguleringer som har som hensikt å beskytte mennesker og miljø økte omkostninger, og avtaler som TISA og TTIP er perfekte verktøy for å svekke slike reguleringer og underordne land og lokalsamfunn selskapenes kommersielle interesser.

Vi trenger internasjonalt samarbeid, men ikke udemokratiske avtaler som TISA og TTIP. I stede trenger vi internasjonale regler som setter menneskerettigheter, miljø og demokrati foran kommersielle interesser, og ikke omvendt.

1 comment: