Rettferdig klimapolitikk må bestå av mer enn fagre løfter

Lørdag deltok mer enn 3600 mennesker i “Folkets klimamarsj" i Oslo. Like før verdens ledere samles om en ny klimaavtale i Paris, stilte et bredt spekter av mer enn 70 organisasjoner seg bak en mobilisering med klare krav til klimatoppmøtet. Vi krever at politikerne må bli enige om en global klima-avtale. Med over 2000 arrangementer i mer enn 150 land vil millioner av mennesker gå for klimarettferdighet. Vi er mange som vil ha en rettferdig politikk der klima settes foran profitt. 

I Norge er markeringen koordinert av klimavalgalliansen, som er et samarbeid mellom miljøbevegelsen, fagbevegelsen og kirka.

Parolene og kravene til til norske myndigheter under markeringen var:

1. Norge må bidra – kutt norske utslipp!
2. Klimaendringer sender folk på flukt – vi vil ha klimarettferdighet!
3. Grip muligheten – grønne jobber nå!

Appeller ble holdt av Victor (Miljøagentene), Trine Lise Sundnes (Handel og Kontor), Helga Byfuglien (Bispemøtet), Børge Brende (utenriksminister) og Marjorie Pamintuan (Asia Pacific Research Network). 

Det er verdt å reflektere over hva andre deler av internasjonal politikk kan ha å si for styrken til klimaavtalen i Paris? Kan internasjonale handelsavtaler være et middel for å gjennomføre klimapolitikk, eller vil de stikke kjepper i hjulene for en ambisiøs nasjonal og internasjonal miljøpolitikk? Må det systemendring og nytenking rundt handel til for å hanskes med miljøproblemene vi står overfor?

Marjorie Pamintuan (Asia Pacific Research Network) fra Filippinene holdt en appell hvor hun satte miljø og klima i sammenheng med handelsavtaler som TISA, TTIP og TPP. Vi ser en utvikling der store selskaper undergraver demokratiet på bekosting av de folkevalgte og befolkningen. Når profitt blir det altoverskyggende målet, blir menneskerettigheter og miljøet taperne. Hun fortalte også om hvordan klimaendringene rammer land som eksempelvis Filippinene og de fattige spesielt. 

Marjorie Pamintuan var den eneste av appellantene på gårsdagens klimamarsj i Oslo som våget å snakke om de virkelige årsakene til den globale oppvarmingen og den økologiske krisen: nemlig de store selskapenes forurensing, utvinning og forbruk av fossilt drivstoff, utvinning av naturressurser, ran av matjord fra bønder og lokalsamfunn og rasering av lokale økonomier - og hvordan "verdens ledere" vil bidra til å videreføre og intensivere miljøødeleggelser og klimaendringer gjennom antidemokratiske handels- og investeringsavtaler som TTIP, TPP og TISA som setter de multinasjonale selskapenes kommersielle interesser foran alt annet. 

Hvorfor nevnte ingen av de norske appellantene på Folkets klimamarsj det åpenbare: at storselskapenes makt, hemmelige og konserndrevne handelsavtaler, og mangel på ekte demokrati, er de største barrierene mot klimahandling?




- Det må arbeides for at menneskerettighetsperspektivet blir innlemmet i selve avtaleteksten. Ord er ikke nok. Vi har snakket om grønn omstilling i en årrekke. Klimaendringene er fysiske og lar seg ikke løse med retorikk. Vi trenger politiske grep som skaper endring, sa Helga Haugland Byfuglien (Bispemøtet) i sin appell.

Folkeaksjonen mot TISA mener at vi må jobbe for handel som setter samarbeid foran konkurranse. Handel er bra, men kan ikke være et mål i seg selv. I stedet må handel hjelpe oss til å nå mål som er til det beste kloden og for folk. For å oppnå det må stater ha mulighet til å regulere handel og ikke, som det legges opp til i disse avtalene der selskaper sitter i førersetet. Høyinntektsland har et særlig ansvar fordi vårt levesett eksporterer klimaproblemer til fattigere regioner. Vi kan ikke ha en handelspolitikk som hindrer klimapolitikk. Vi kan ikke ha en politikk som setter vern av investor høyere en vanlige folk og klima.

TISA og TTIP hindrer klimatiltak

Folkeaksjonen mot TISA stiller med nymalt banner i klimamarsjen i morgen klokken 13.00 på Jernbanetorget. Vi stiller under parolen "TISA OG TTIP HINDRER KLIMATILTAK". Vi stiller blant annet fordi regjeringen ønsker å ta i bruk investor-stat-tvisteløsning (ISDS) i fremtidige norske handelsavtaler.

Forslaget om ISDS er kontroversielt. Regjeringen har sagt at forslaget om ISDS blant annet er en forberedelse til TTIP. ISDS er en del av ryggraden i TTIP-avtalen. ISDS fører til at 60% av søksmålene rettet mot EU-land dreier seg om miljølovgivning. Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. Også LO har gått klart ut og sagt at de er i mot ISDS, og over 3 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS.

Vi stiller også fordi frys- og skralleklausulene i TISA-avtalen gjør politikk irreversibel. TISA-forhandlingene kan virke abstrakte og fjerne. Men vi vet at tjenester som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer ligger på forhandlingsbordet.

På den måten vil TISA-avtalen gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Allerede i dag ønsker regjeringen å jobbe for å konkurranseutsette og privatisere jernbanen. Med TISA-avtalen på plass vil frys- og skralleklausulene gjøre en slik privatisering permanent. I England har resultatet av en slik politikk blant annet ført til at lite lønnsomme ruter legges ned. Det er ikke god klimapolitikk!

Hysj! Vi snakker ikke om TISA

Et lite gjensyn med den frivillige støttegruppa for NRK og TV 2. Som mange sikkert vet hadde ikke NRK og TV 2 "anledning" til å dekke demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober 2015. I Oslo var vi mellom 1000 og 2000 mennesker som demonstrerte for åpenhet, demokrati og folkestyre på Eidsvolls plass.

Samme dag i Berlin demonstrerte 250 000 mennesker mot TISA, TTIP og CETA. At mediene ikke dekket dette, men heller som NRK prioriterte en sak om lovlig pokerspill er påfallende! Over 3 millioner EU-borgere har skrevet under på et opprop mot TTIP! At svært få norske medier finner det bryet verdt å informere om disse realitetene gjør det nødvendig å ta egne grep!


Takk til støttegruppa for NRK og TV 2!

Faren ved TISA er at enda fler vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse

Kjersti Barsok NTL. Foto: Kristin Brenna

Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget! 

Kjersti Barsok er nestleder i Norsk Tjenestmannslag NTL. Hennes appell under demonstrasjonen mot TISA den 10. oktober handlet om kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Denne kampen er viktig for NTL. NTL er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning (som kultur- og forskningsinstitusjoner). De organiserer også studenter. NTL er et av de største fagforbundene i LO, og har i dag ca. 50.000 medlemmer. Les hennes appell her:

Kamerater! 

Internasjonal handel må foregå på en måte som fremmer demokrati og menneskerettigheter, på en måte som inkluderer faglige rettigheter og som legger til rette for rettferdig utvikling i landene som handler med hverandre. TISA-avtalen ser ikke ut til å bli en slik avtale.

Målet er liberalisering – eller ikke-diskriminerende adgang til markeder, som det kalles. TISA skal sikre internasjonale selskaper enklere tilgang til å levere tjenester. Og ikke hvilke som helst tjenester, nei, noen av de tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene.

Det er forskjell på det å yte velferdstjenester til fellesskapet og det å selge en vare på det åpne markedet – slik må det fortsatt være. Faren er at TISA-avtalen åpner opp enda mer for kommersielle storselskaper innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon – enda flere vil få et sugerør ned i fellesskapets kasse - det ønsker vi oss ikke.

Kampen mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester er viktig for oss i NTL – det handler om å sikre rettferdig fordeling av verdiskapingen - god og effektiv bruk av våre felles ressurser.

Vi i fagbevegelsen har allerede mer enn nok dårlig erfaring med hvordan privatisering og konkurranseutsetting fører til uforutsigbarhet for brukere og ansatte, svekket lønn og pensjon, og dårligere demokratisk styring. Vi mener at offentlige tjenester ikke egner seg til å være handelsvare på internasjonale markeder og skal ikke være en del av handelsavtaler Norge inngår.

I to år har vi sett hvordan Høyre og Frp regjeringa har stramma privatiseringsskruen – TISA-avtalen vil bare forsterke den politikken vi allerede opplever. Og det som verre er: avtalen ser ut til å sikre at utviklingen bare kan gå en vei: i retning mer avregulering, mer privatisering og mer konkurranseutsetting.

Slik TISA-avtalen framstår i dag vil den hindre at vi kan ta tilbake den demokratiske kontrollen over tjenestene og de liberaliseringer som nå står for døra kan ikke reverseres om en annen politikk får flertall i seinere valg.

Vi kan velge ei ny regjering eller et nytt kommunestyre med politikere som ønsker rekommunalisering eller renasjonalisering av tjenester. Men TISA kan gjøre at et annet politisk flertall hindres i å gjennomføre den politikken vi har stemt på.

Det er en ærlig sak å ønske seg høyrepolitikk – men her kan vi få høyrepolitikk for all framtid. Handelsavtaler som binder opp fremtidige politiske styrers handlingsrom truer demokratiet – TISA truer demokratiet. Vi i NTL mener Norge ikke skal gå inn i en avtale som kan gi disse konsekvensene. Vi vil ikke avtale oss bort fra politikk og demokrati.

Derfor sier vi nei til anti-demokratiske handelsavtaler som TISA

Forhandlingen trekker ut i tid, de foregår i det stille og er unntatt offentlighet. Det er et stort problem.

Regjeringen har offentliggjort lite fra forhandlingene.

Unnskyldningen for den manglende åpenheten er at dette er forhandlinger.

Ikke bruk det at dette er forhandlinger som unnskyldning for hemmeligholdet – vi i fagbevegelsen kjenner forhandlinger. Og vi vet at når du forhandler på vegne av noen så må du ha forankra mandatet ditt i forkant – det er det vanskelig å se at regjeringa har gjort her.

En av tingene regjeringen er lite villig til å snakke om er de tjenesteområdene som vil kunne bli forpliktet gjennom avtalen. Slik som høyere utdanning og flere ulike helsetjenester. Vi vet at dagens regjering ikke mener det spiller noen rolle hvem som yter velferdstjenester og at de ikke ønsker forskjell på offentlig og privat sektor. Så det er kanskje ikke så rart at de ikke bryr seg med å beholde demokratisk kontroll over disse tjenestene.

Men vi bryr oss om det. Og det at det er så mye usikkerhet rundt avtalens innhold gir i seg sjøl stor grunn til bekymring. Vi i NTL mener alle skal sikres like muligheter til utdanning og helse- og velferdstjenester. Hva som for eksempel kan bli konsekvensen dersom selskaper gis full og likeverdig markedsadgang innen høyere utdanning vet vi ikke – da kan hva som helst slags selskap levere disse tjenestene.

Og vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å se konsekvensen når utdanningskonsern går konkurs eller velger å legge ned – hundrevis av studenter står på gata.

Regjeringen ser ikke på universiteter og høgskoler som offentlige tjenester som bør skjermes, men det gjør vi. Vi trenger ei analyse av hva konsekvensene av avtalen vil være og åpenhet omkring forhandlingene.

Det er et demokratisk underskudd i prosessene og en slik handelsavtale vil ha store konsekvenser for alle i dette landet – ikke bare nå, men langt inn i framtida.

Derfor er vi i NTL tilsluttet dette arrangmentet og sier: Forsvar folkestyret – Nei til TISA!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom

Oslo BygningsarbeiderforeningLokomotivpersonalets forening Oslo

STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Jernbanen står i fare for å rives i filler og konkurranseutsettes bit for bit.

Line Steinseth Foto: Kristin Brenna

Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget!

TISA forhandlingene kan virke abstrakte og fjerne. Men vi vet at tjenester som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer ligger på forhandlingsbordet. 

På den måten vil TISA-avtalen gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Allerede i dag ønsker regjeringen å jobbe for å konkurranseutsette og privatisere jernbanen. Med TISA-avtalen på plass vil en slik privatisering bli permanent. Line Steinseth leder i Lokomotivpersonalets Forening Oslo står midt i denne stormen. Les hennes appell! 

Jeg vil starte denne appellen med å sitere Mikael Wiehes Keops Pyramid:

 "Bak høye barrikader og bak tungt byråkrati holder rikdommen fest i maktas saler. Her finnes ingenting som truer, langt vekk er gatas bråk, her er tankene og romma like svale."

Og det er nettopp dette TISA-avtalen går ut på; å åpne maktas saler for rikdom og næringsliv og i samme slengen lukke den for den jevne kvinne og mann.

Og hvem er med i forhandlingene om TISA-avtalen? Jo, det er vår regjering. I den aller dypeste hemmelighet sitter de I forhandlinger om en frihandelsavtale som ønsker å sette næringslivet med sine handelsinteresser over både staten, de folkevalgte og folket selv. Og mens regjeringa prøver det den kan for å fremme denne avtalen som en økonomisk viktig avtale, og helst ikke vil si noe mer enn akkurat det, så ser resten av samfunnet på TISA-avtalen som en trussel mot demokratiet.

Ikke så rart kanskje når målet med avtalen på mange måter rett og slett er å kvitte seg med alle reguleringer samtidig som en gjør det umulig å gå tilbake til et reguleringsregime.

Altså; gjennom TISA reguleres det offentliges rett til å regulere. Avtalen blir på denne måten en trussel mot demokrati og offentlig velferd, en trussel mot opparbeida rettigheter innen arbeidslivet og en trussel mot nasjonal sjølråderett. Ved å vedta denne avtalen vil Norge være forpliktet til å legge forholda til rette for store selskaper som kun tenker på penger. Vi vil forplikte oss til mer konkurranseutsetting, out-sourcing og privatisering av viktige tjenester i samfunnet vårt.

På jernbanen er vi allerede i den situasjonen at regjeringa ønsker, og jobber for, at vi skal rives i filler og konkurranseutsettes, bit for bit. Men fragmentering og privatisering av et helhetssystem som jernbanen er, hindrer innovasjon for bransjen som helhet. Dette fordi togselskapene vil prioritere egen kortsiktig profitt framfor innovasjon og langsiktige investeringer og utvikling av jernbanen.

Og det er ikke slik at staten driver jernbane for å tjene penger. Staten driver jernbanen for å frakte folk til og fra jobb på en effektiv og miljøvennlig måte. Og konsekvensen av å ikke ha et miljøvennlig kollektivtilbud, vil være samfunnsmessig katastrofe med store CO2-utslipp og trafikkork.

Jernbanen er et viktig virkemiddel for å oppnå andre samfunnspolitiske mål - et virkemiddel som er for viktig til å skusle bort til private aktører som kun er ute etter profitt i egne lommer.

Og når det da kommer til spørsmålet om profitt, så er heller ikke persontrafikken på jernbanen bedriftsøkonomisk lønnsom - noe den heller ikke vil bli! Persontrafikken betales over offentlig kjøp og staten kjøper i dag denne tjenesten direkte av NSB for 3 milliarder kroner

I 2014 hadde NSB konsernet et overskudd på over 2 milliarder. NSB persontog samme år, hadde et overskudd på 659 millioner kroner. Så langt i år har NSB nok et rekordoverskudd på 1,7 milliarder. Dette er overskudd av penger som skattebetalerne har investert og som i dag går tilbake igjen til staten som utbytte - penger som kan pløyes tilbake til jernbanen eller andre samfunnsnyttige formål.

Det er disse 3 offentlige milliardene, dette overskuddet og dette utbyttet TISA-avtalen vil gjøre tilgjengelig for det globale, private næringsliv. På denne måten vil private aktører høste fruktene av skatteyternes investeringer.

TISA-avtalen legger opp til at en aldri vil kunne gå tilbake og lukke tjenesteområder som har blitt liberalisert. Blir et område liberalisert under ei regjering, la oss si jernbanesektoren, kan f.eks ikke den neste ta dette tilbake. I praksis vil altså denne avtalen svekke både sjølråderetten og det politiske handlingsrommet vårt.

Vi i Lokomotivpersonalets Forening Oslo krever åpenhet rundt TISA-forhandlingene. Vi mener også at det må kreves at det avholdes en folkeavstemning om TISA-avtalen. For å få til dette kreves et bredt folkelig opprør mot regjeringas hemmelighold. Derfor maner vi nå alle gode krefter til å drive aktivt opplysningsarbeidet om TISA-avtalen. For får vi denne avtalen kjent, kan denne kampen vinnes.

Hansken er kastet - å tape denne kampen er IKKE et alternativ!

.................................................................................................................................

Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom

Oslo Bygningsarbeiderforening
Lokomotivpersonalets forening Oslo

STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

Eit nei til TISA er ja til folkestyre!

Foto: Senterpartiet

Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget!

Liv Signe Navarsete, utenrikspolitisk talskvinne i Senterpartiet har spilt en viktig rolle i å sette TISA-avtalen på den politiske dagsordenen i Norge. Hun har ved en rekke anledninger avkrevd svar fra Børge Brende og fremmet sammen med SV et representantforslag om framlegging av rammeverket i TISA-avtalen. Noe som ble nedstemt av et flertall på Stortinget. Liv Signe Navarsete holdt en flott og engasjerende appell under demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober. Her kan du lese den:

Kjære alle saman,
Kva er eigentleg TISA? spør mange meg om. TISA er ei handelsavtale, og dei har me jo mange av - så kvifor uroe seg?

Kjerneområda for forhandlingane flyttar seg frå tollspørsmål og grensehandtering til forhold innanfor grensene, inkludert reguleringar, standardar og støtteordningar», står det i regjeringa si eiga stortingsmelding om handel og globalisering. Det store spørsmålet i TISA-forhandlingane, som eg har stilt mange spørsmål om til regjeringa utan å få eit einaste klargjerande svar, det er på kva område kjem TISA til å endre reguleringar og standardar i Noreg? På kva måte vil TISA avgrense vår moglegheit til å styre landet vårt til det beste for kvar enkelt innbyggjar?

I vår kom den hittil største lekkasjen av forhandlingsdokument frå dei kontroversielle TISA-forhandlingane. Lekkasjen viser kor ille hemmeleghaldet kring forhandlingane er. The European Federation of Public Service Unions – altså den europeiske unionen for tenestesektoren – som er stor, seier at TISA vil avgrense regjeringa sin rett til å regulere høgare standardar. Standardar som er i folket si interesse, innan klima, helse, utdanning, avfallshandtering og kraftverk. Det vert vanskelegare å regulere energisektoren, telekommunikasjonar og dataflyt over landegrensene. Og i ei tid der mange land prøver å kome til hektene etter finanskrisa, vil det altså verte vanskelegare å regulere nett den sektoren – finanssektoren.

Ei av dei mest oppsiktsvekkande avsløringane som har komen fram i debatten kring TISA, er at regjeringa ikkje har skrive noko reelt mandat for forhandlingane. Eit mandat er ei bestilling frå dei folkevalde til handelsbyråkratane som forhandlar på vegne av det norske folk. Utan ei klar bestilling, får handelsbyråkratane meir makt til å forhandle slik dei sjølv meiner er riktig. I og med at konsekvensane av TISA kan bli svært store for mange i Noreg, er ein slik mangel på politisk styring svært urovekkande.

TISA kan legge til rette for ei omfattande privatisering av norske velferdstenester. Det blir ingen returbillett, og makta vert flytta frå opne prosessar i kommunestyre og storting til lukka styrerom i globale selskap. Kor lett blir det å ringe et globalt oppkjøpsfond og seie frå at mor di ikkje får den omsorga ho treng?

Utviklingslanda sette ned foten i siste runde i WTO. Dei vil ha same retten som oss til å verne sitt næringsliv, setje vilkår til nasjonale arbeidsplassar og utvinning av deira naturressursar. Slik me har bygd vår rikdom på konsesjonslover og lovverk som sikra norsk eigarskap og norske arbeidsplassar. Slik vart Noreg eit rikt land. No pressar ein rik overklasse fram ei avtale der utviklingslanda ikkje får høve til å påverke. Men dei kjem til å merke konsekvensane!

Me møter no mykje av den same forma for argumentasjon kring TISA-avtalen som me møtte i debatten før me underteikna EØS-avtalen – ein kombinasjon av latterleggjering og skjønnmåling. Før EØS-avtalen fekk me garantiar: Norske arbeidsreglar ville ikkje verte påverka. Differensiert arbeidsgivaravgift var ikkje på nokon måte trua. Konsesjonslovene for vasskrafta var ikkje relevant for EØS. Importmonopolet til Vinmonopolet hadde heller ikkje noko med EØS å gjere. Reguleringar av utanlandsk eigarskap i finanssektoren i Noreg kunne me fint styre som me ville. 100 prosent av løfta eg no ramsa opp, er brotne. Har nokon av dei som gav desse garantiane, nokon gong teke ansvar for det i etterkant? Svaret er nei. I dag høyrer me representantar frå dei same partia gi garantiar for offentleg kontroll med tenestemarknaden etter at ein TISA-avtale vert innført.

Ein av USA sine leiande forhandlarar kring handelsavtalar, Ron Kirk, blei i forbindelse med forhandlingane om TPP-avtala (Trans Pacific Partnership) spurd om kvifor ein ikkje kunne offentleggjere utkasta til avtaletekstane ein forhandla om. Kirk svarte at dei hadde erfaring i at å offentleggjere avtaleutkast til handelsavtaler gjorde det vanskelegare å få vedteke avtalane. Hemmeleghald ga USA både forhandlingsstyrke og gjorde det lettare å få deira forhandlingspartnarar til å gå med på ting dei «elles ikkje ville».

Kirk kunne også slå fast at førre gong USA offentleggjorde ein avtaletekst før forhandlingane var ferdige, blei det «umogleg» å få avtala vedteken. Lærdomen var klar: For å kunne binde landet sitt til ei overnasjonal avtale, må ein syte for at folket får vite minst mogeleg. Det er vanskeleg for folk å seie nei til noko ein ikkje veit kva er.

Difor godtfolk! Same kor mange forsøk på latterleggjering og motførestellingar skal me saman arbeide hardt for å snu kvar einaste stein. Noreg skal ikkje meir oppleve at me gir nasjonal suverenitet utan å ha full oversikt over konsekvensane av det me gjer.

Eit NEI til TISA er ja til folkestyre!

Nei til TISA er ja til å sikre folk moglegheit til å påverke si eiga framtid, arbeidsliv, miljø og helse! Til å behalde nasjonal og lokal styring over velferdstenestene!

Eit NEI til TISA ja til internasjonal solidaritet!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet demonstrasjonen:
Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Lokomotivpersonalets forening Oslo
STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender FIVH Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace

TISA sett i et solidaritetsperspektiv

Lise Rødland fra Attac Norge. Foto: Kristin Brenna

Den 10. oktober startet den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet. Det ble avholdt over 150 arrangementer i Europa og på den andre siden av Atlanteren denne dagen. 250 000 tok til gatene i Berlin! 10 000 i Amsterdam, 3000 i München, 2000 i Brussel og hundrevis i byer som Paris, Madrid og Helsinki. Og i Oslo var vi minst 1500 som samlet oss foran Stortinget! 

Nestleder Lise Rødland i Attac Norge var en av dem holdt appell under gårsdagens demonstrasjon mot TISA. Hennes appell handlet om TISA sett i et solidaritetsperspektiv. Du kan lese den her:

De såkalte handelsavtalene TISA, TTIP og TPP finnes i dag som et resultat av stillstand i Verdens handelsorganisasjon WTO hvor 160 stater møtes for å forhandle frem premissene for verdenshandelen. Utviklingsland har bedt om at det ryddes opp i eksisterende skjevheter i WTO, men grunnet manglende vilje hos rike land tar dette tid.

Noen land ble derfor utålmodige og bestemte seg for å sette globale standarder på egenhånd. De vil altså forhandle frem regler som de så ønsker å ta inn i WTO uten at resten av verden får noe å si. Hva vil egentlig disse standardene ha å si for utvikling i Sør? Ettersom vi for anledning står på Eidsvoll plass vil jeg i dag fokusere på TISA, en avtale den norske regjeringen er godt i gang med å fremforhandle sammen med resten av bestevennklubben for tjenester.

Gjennom TISA-forhandlingen forsøker Norge sammen med 49 andre land å sette globale standarder for handelen med tjenester og investeringer i tjenestesektoren på tvers av landegrenser. Dette gjøres i hemmelighold og viktige parter som fagforeninger og sivilsamfunn tas ikke med i diskusjonen. Vi har fått vite hvilke tjenester Norge har lagt på bordet i utgangspunktet, men vi får ikke vite hva mer de er villige til å ofre for å oppnå markedsadgang for selskaper som Telenor og Veritas.

Vår frykt for hvordan TISA vil påvirke demokratisk handlingsrom bunner ikke bare ut i en bekymring for eget ve og vel. Det grunner ut i internasjonal solidaritet med sivilsamfunn og fagforeninger verden over som konstant kjemper en kamp for demokrati og offentlige tjenester i møte med sterke private interesser. Grindheim fra Civita og Europabevegelsen kaller oss i Attac proteksjonister når det kommer til offentlig sektor. Og vet dere noe? Jeg vil med stolthet erkjenne at det er jeg. Jeg er villig til å kjempe hardt for Norge, men også for resten av verden sin rett til å verne tjenester som sykehus, sykehjem og skoler fra internasjonal konkurranse. Og jeg håper dere vil stå sammen med meg i stormen.

Vi har bedt om konsekvensutredninger for blant annet demokrati, arbeiderrettigheter, økonomi, miljø og offentlige tjenester, men vi snakker til et døvt øre. I Uruguay ble alle departementer bedt om å gjennomføre nettopp en konsekvensanalyse av TISA. Disse analysene la grunnlaget for at Uruguay trakk seg fra forhandlingene fordi sentrum-venstrekoalisjonen så at det kunne bli vanskelig å gjennomføre sine politiske mål. I etterkant har Paraguay også sagt at de vil trekke seg, og allerede ved forhandlingenes start valgte Singapore å trekke seg ut. De følte ikke de kunne stå inne for mål og hensikt med avtalen etter hvert som dette utspilte seg.

Så vil jeg gjerne minne om at vi for 10 år siden kjempet en kamp som ligner mye på den vi kjemper i dag. Norge forhandlet om en videreutvikling av tjenesteliberaliseringavtalen i WTO, GATS. Hemmeligholdet var enormt noe som kanskje høres kjent ut? Kun etter press fra sivilsamfunn og opposisjon på Stortinget samt iherdig arbeid fra journalister i Klassekampen og Nationen kom det frem at Bondevik II regjeringen bestående av KrF, Høyre og Venstre hadde rettet en rekke krav mot utviklingsland om at de skulle liberalisere ulike kjernesektorer. Etter hvert ble det klart at Norge blant annet krevde at Kenya liberaliserte finansielle forsikringstjenester, at Pakistan liberaliserte utdanning, finans og telekommunikasjon samt at Bangladesh, et av verdens minst utviklede land, liberaliserte telekommunikasjonssektoren sin. Etter mye press og kritikk bestemte daværende regjering til slutt å trekke disse kravene. Så engasjement nytter.

Vi vet at land har stilt krav mot Norge i TISA, og Norge har sikkert også stilt krav til andre land, deriblant utviklingsland. Men som Uruguay konkluderte så kommer ikke utvikling av seg selv. Ethvert land trenger nok handlingsrom til å bygge opp og sikre offentlige tjenester til sin befolkning.

Les mer om Attac her: http://www.attac.no/

Attac Norge er en solidaritetsbevegelse i ordets opprinnelige forstand. Solidaritet handler om felles interesser, ikke om veldedighet. Vi kobler sosiale kamper her hjemme med kamper som foregår i andre deler av verden. Selv om de får ulikt utrykk fra sted til sted, så er det de samme systemene vi kjemper mot. Det er kamp mot sosial ulikhet og for demokratisk kontroll over samfunnet.

Attac Norges kjemper for en sterk regulering av den internasjonale finanssektoren, spesielt gjennom finansskatt og avskaffelse av skatteparadisene. Det vil gjøre at demokratiet kontroller finansmarkedene, og ikke motsatt slik det ofte er i dag. Vi jobber også for verdenshandel som setter miljø, menneskerettigheter og sosiale rettigheter foran profitt, og for et rettferdig internasjonalt gjeldssystem der også kreditorer må ta sin del av regninga for råtne og illegitime lån.
Følgende organisasjoner og fagforeninger var tilsluttet:

Folkeaksjonen mot TISA
Fagforbundet
Attac
Nei til EU
Handelskampanjen
For velferdsstaten
LO i Oslo
LO Kommune
Fagforbundet Oslo
Fellesorganisasjonen FO
Skolenes landsforbund
Musikernes fellesorganisasjon
EL og IT forbundet
Spire
Norsk Tjenestemannslag NTL
NTL Universitetet i Oslo
Postkom
Handel og Kontor
Industri Energi Ungdom
Lokomotivpersonalets forening Oslo
STOPP TISA/TTIP
Kvinnefronten
Kvinneruppa Ottar
Framtiden i våre hender FIVH Oslo
Changemaker
Norges Sosiale Forum
Greenpeace