15 000 demonstrerte mot TPP-avtalen i New Zealand

Det ble mobilisert massivt mot TPP-avtalen i Auckland, New Zealand den 4. februar. Anslagsvis 15.000 mennesker demonstrerte i gatene i Auckland, da 12 ministre fra land rundt Stillehavet møttes i byen for å signere en den kontroversielle handelavtalen Trans-Pacific Partnership, (TPP).

Etter åtte år med hemmelige forhandlinger har partene nå kommet til enighet. Avtalen omfatter Australia, Brunei, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, USA og Vietnam.

Den omstridte avtalen ble undertegnet i New Zealands største casino. TPP-landene omfatter verdens største økonomi, USA, og tredje største, Japan. Avtalen dekker 36 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt og 812 millioner innbyggere vil bli berørert. Etter signeringen, må avtalen ratifiseres på nasjonalt nivå av de 12 statene i løpet av to år. 

TPP kan bli mønster for den liknende gigantavtalen TTIP som EU og USA forhandler om. Den vil gjennom EØS-avtalen påvirke Norge direkte.

"Nå som teksten i avtalen er gjort offentlig tilgjengelig, er det klart at avtalen er utformet for å tjene interessene til store selskaper og mektige stater og ikke interessene til mennesker eller klode," sier Robert Reid, First Union generalsekretær.

Avtalen inneholder den kontroversielle investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Den gjør det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke stater i internasjonale domstoler, uten å gå via det nasjonale rettsapparatet. Bestemmelsene gir multinasjonale selskaper muligheten til å saksøke for milliarder av dollar dersom nasjonale lover eller politikk påvirker selskapets lønnsomhet eller fremtidige profitt.

Sånn TPP-avtalen fremstår undergraver den nasjonal suverenitet og utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet, miljøet og arbeidernes levekår.





Protest of the Trans-Pacific Partnership Agreement in Auckland, New Zealand. The first part of the video shows the big march which began at noon in Aotea Square. The subsequent sections show the intersection blockades and various groups parading the streets both before and after the march.

Når demokratisk politikk anses som handelshindringer

Foto. Kristin Brenna

Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo. Hun er også aktiv i handelsgruppa til Attac. Dette innlegget er et tilsvar til et innlegg Nikolai Fjågesund, leder i Europeisk Ungdom hadde på trykk i Klassekampen 29.01.16

Du kan lese hele innlegget hans her.

I sitt tilsvar til Tarberg og Kleveland den 29. januar, fremstiller leder i Europeisk Ungdom, Nikolai Fjågesund, TISA og TTIP som avtaler som har som formål å regulere store multinasjonale selskaper, og hevder at de som står bak disse avtalene «hegner om menneskerettigheter og bedring av standarder».

Det er en forbløffende påstand, da TISA og TTIP jo dreier seg om det stikk motsatte, nemlig om å senke standarder innen blant annet miljø, matsikkerhet, arbeitstakerrettigheter, folkehelse og forbrukerrettigheter for å frigjøre globale selskaper fra de handelshindringene som slike lover og regler utgjør.

At store multinasjonale selskaper søker å fri seg fra «uakseptable handelsbarrierer» som føre-var-prinsippet, forbud mot kreftfremkallende kjemikalier, begrensninger på bankers størrelse, regulering av butikkers åpningstider eller brysomme arbeidsmiljølover, er ikke en konspirasjonsteori slik Fjågesund hevder; men går klart fram fra selskapenes egne krav til avtalene og interne referater fra lobbymøter, så vel som offisielle rapporter fra EU-kommisjonen og USAs handelsdepartement. Til og med den amerikanske finansministeren har sagt at i denne typen handelsavtaler er det vanligvis press for «å senke standarder for ting som finansregulering eller miljøreguleringer eller arbeidsregler».

Det er også veldokumentert at det er storselskapenes lobbygrupper som har presset på og vært pådrivere for avtaler som TISA og TTIP. Corporate Europe Observatory (CEO) har for eksempel lagt fram omfattende dokumentasjon på at selskapenes lobbyister helt fra starten av har fått priviligert tilgang og har vært med på å forme TTIP-forhandlingene i hundrevis av lukkede lobbymøter med EUs handelsforhandlere. Og i USA har The New York Times dokumentert at flere hundre industrilobbyister har fått eksklusivt innsyn i de strengt hemmelige TTIP-tekstene.

I tillegg går det fram av referater som EU-kommisjonen offentliggjorde i november i fjor at de store tjenestekonsernenes lobbyister har vært dypt involvert i TISA-prosessen, helt siden de første forberedende forhandlingene begynte tidlig i 2012. Global Services Coalition, en koalisjon bestående av en rekke mektige lobbygrupper innen tjenestesektoren, har dessuten åpent erklært at TISA-forhandlingene er et resultat av forhandlernes forsøk på å «roe ned næringslivets frustrasjon» over stillstanden i WTO.

For de globale storselskapene medfører demokratisk vedtatte reguleringer som har som hensikt å beskytte mennesker og miljø økte omkostninger, og avtaler som TISA og TTIP er perfekte verktøy for å svekke slike reguleringer og underordne land og lokalsamfunn selskapenes kommersielle interesser.

Vi trenger internasjonalt samarbeid, men ikke udemokratiske avtaler som TISA og TTIP. I stede trenger vi internasjonale regler som setter menneskerettigheter, miljø og demokrati foran kommersielle interesser, og ikke omvendt.

Et lite tilbakeblikk og ikke minst godt nytt år!

Vi ser oss litt tilbake i anledning det nye året. Folkeaksjonen mot TISA mener TISA-avtalen er en udemokratisk avtale. Vi ønsker ikke at Norge skal være en del av den.

TISA vil omfatte alt av tjenester. Dette er tjenester som utgjør 70 % av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet.

Formålet med TISA-avtalen er å liberalisere tjenstesektoren og få like spilleregler for selskap i alle landene som deltar i forhandlingene. Det skal heller ikke være mulig å reversere denne liberaliseringen på et seinere tidspunkt.

Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. I store deler av media er det skremmende taust når det kommer til TISA.

TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.

Uruguay har trukket seg fra forhandlingene. Grunnen er tankevekkende. De fant rett og slett ut at de har mer å tape, enn å vinne på avtalen. Særlig var det politikken på telekommunikasjon som ville lide. Uruguay er et land med 100% fiberoptisk digital dekning.

Uruguay sitt ønske om å opprettholde politiske vedtak, som gir gratis PC til alle elever i skolen og vedtak om fri adgang til internett på landsbygda, vil ikke være mulig å gjennomføre med en TISA-avtale. Denne politikken ville nemlig favorisere både elevene og de fattige på landsbygda. Vedtakene ville være urettferdige for andre leverandører.

Det ville altså være urettferdig for internasjonale aktører å etablere seg i landet fordi elevene allerede har fått tilgang på PC og tilgang til gratis internett på landsbygda.

Den 3. desember publiserte Wikileaks flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Teksten foreslår å innføre et prinsipp om "teknologisk nøytralitet," noe som innebærer at offentlige myndigheter ikke har lov til å prioritere grønn teknologi og fornybare energikilder som solenergi og vindkraft foran f.eks. olje, kull og atomkraft. Det er altså ikke lov å skille mellom ulike teknologier og å velge de mest miljøvennelige - da dette vil føre til ”diskriminering” av de store selskapene innen fossil- og atomindustrien.

Folkeaksjonen mot TISA mener Norge bør trekke seg fra TISA-avtalen. Flere lekkasjer har vist oss hvor udemokratisk avtalen er. Folkeaksjonen mener det minste vi kan forvente er åpenhet om avtalen. Konsekvensene av en slik avtale må utredes og legges fram for befolkning og Storting. Vi må vite konkret hva avtalen vil ha å si for norsk tjenesteproduksjon.

Det må være opp til det politiske flertallet i kommunene å bestemme om tjenester skal være kommunale eller konkurranseutsettes. Det er helt uakseptabelt å inngå en TISA-avtale som undergraver nasjonalt demokrati og selvstyre.

Folkeaksjonen er også sterkt imot såkalte Investor-stat tvisteløsninger (ISDS) som vil gjøre det mulig for transnasjonale selskap å saksøke Norge.

2015 ble året da det ble demonstrert mot TISA en rekke ganger. Engasjementet har vært stort. Alt fra privatpersoner, sivilorganisasjoner, fagbevegelse og politikere har sagt nei til TISA. SV og Senterpartiet har kjempet for åpenhet om TISA på Stortinget. Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle tatt et klart standpunkt mot avtalen. Arbeiderpartiet og KRF er uklare, men også de har uttrykt skepsis.

Liv Signe Navarsete er den politikeren som spesielt har sørget for å sette avtalen på dagsorden. Hun gikk tidlig ut og viste på den måten stort mot. Hun gjorde det til tross for forsøk på latterliggjøring. Fagforbundet, Attac og Handelskampanjen gikk også tidlig ut mot avtalen. De er blant dem som har bidratt til å spre kunnskap og løfte avtalen fram i lyset.

Den 10. oktober ble den internasjonale aksjonsuken mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet arrangert. Titusenvis av mennesker tok til gatene over hele verden. I Berlin demonstrerte opp i mot 250 000 mennesker mot TTIP og TISA. Dette uten at mediekanaler som NRK og TV2 tok seg bryet med å kommentere hendelsen!

I Oslo gikk en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper sammen om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken. Den 10. oktober var vi et sted mellom 1000 og 2000 personer som demonstrerte foran Stortinget og viste at demokratiet ikke er til salgs! Økonomisk støtte fra en rekke forbund gjorde det mulig å gjennomføre dette arrangementet.

Folkeaksjonen mot TISA, Fagforbundet, Attac, Nei til EU, Handelskampanjen, For velferdsstaten, LO i Oslo, LO Kommune, Fagforbundet i Oslo, Fellesorganisasjonen FO, Musikernes fellesorganisasjon, EL og IT forbundet, Norsk Tjenestemannslag NTL, NTL Universitetet i Oslo, Postkom, Handel og Kontor, Industri Energi Oslo, Lokmotivpersonalets forening Oslo, STOPP TISA/TTIP, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Framtiden i våre hender FIVH Oslo, Greenpeace, Norges Sosiale Forum og Changemaker var alle tilsluttet demonstrasjonen.

I tillegg støtter Senterpartiet, Senterungdommen, MDG, SV, Rødt, Rød Ungdom, AUF, Feministisk Initiativ, Feministisk Ungdom, NKP og Ungkommunistene demonstrasjonen.

Folkeaksjonen vil i tillegg takke STOPP TISA/TTIP for to flotte demonstrasjoner og stor innsats for å spre informasjon om TISA. Ett nei til TISA vil kreve et sterkt samarbeid både her hjemme og på tvers av landegrenser. Skal vi vinne denne kampen kreves det at vi står samlet og danner en bred opinion!

Vi vil også takke folk landet rundt som sprer ordet om disse udemokratiske nye avtalene. Nei siden vokser dag for dag. Ved å sette TISA på dagsordenen øker vi presset og motstanden! Folkeaksjonen ønsker alle et riktig godt nytt år!

Fotografiene er tatt av blant annet Kristin Brenna, Johanna Engen og Nei til EU med flere.

God jul til alle TISA-motstandere der ute

Folkeaksjonen mot TISA vil takke alle engasjerte TISA-motstandere for innsatsen i 2015. Vi ønsker alle en riktig god jul! Vi gleder oss til å fortsette kampen for åpenhet og demokrati sammen med dere i det nye året som kommer!

Over 15 000 følger Folkeaksjonen mot TISA på Facebook

Folkeaksjonen mot TISA startet som en facebookaksjon 20. januar 2015. Når vi nå skriver desember 2015 følger over 15 000 Folkeaksjonen på Facebook.

Folkeaksjonen mot TISA har deltatt på flere demonstrasjoner i løpet av året, og organiserte den store demonstrasjonen foran Stortinget på den internasjonale aksjonsdagen mot de udemokratiske handelsavtalene TISA og TTIP. I den anledning samarbeidet Folkeaksjonen med en rekke organisasjoner og aksjonsgrupper om å arrangere det norske bidraget til aksjonsuken der vi ville vise at demokratiet ikke er til salgs.

Stor demonstrasjon mot TISA i Oslo 10.oktober 2015

Norge er pådriver for avtalen for handel med tjenester (TISA). TISA er ikke signert, men det er mange som frykter at avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av et bredt spekter av tjenester.

«Tjenester» er en svært vid betegnelse som inkluderer alt som ikke er håndfaste varer, så som sykehus og medisinsk behandling, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter, drikkevannsforsyning og sanitæranlegg, elektrisitet, kollektivtransport, finanstjenester, TV og radio, drift av nasjonalparker, museer, konserter og kulturarrangementer, og mye mer.

TISAs hovedavtaletekst definerer tjenester utelukkende som handelsvarer som skal selges og kjøpes på verdensmarkedet, mens de menneskelige, politiske, sosiale, kulturelle og økologiske formålene og aspektene ved disse ignoreres eller underordnes

Den 7.mai ble bloggen "Folkeaksjonen mot TISA" opprettet. I midten av mai, rett før stortinget og store deler av Norges befolkning gikk ut i ferie, sendte regjeringen sitt forslag til BITs ut på høring. Noe av det mest kontroversielle med regjeringens forslag, er at det inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter.

I den forbindelse mobiliserte Folkeaksjonen til en aksjon der vi oppfordret folk til å sende inn høringssvar. Martin Austad formulerte et svar folk fritt kunne benytte, og over 3000 tok seg tid til og lese hans høringssvar! Det gledelige var at det ble sendt inn et stort antall svar på høringen. Dette ble fanget opp av mediene. Vårt Land skrev i sin papirutgave (15.08.2015):

Send inn høringssvar om regjeringens forslag til investor-stat-tvisteløsning (ISDS)

«Svært mange av høringssvarene som hittil har blitt levert med merknader til regjeringens forslag om nye investeringsavtaler, kommer fra privatpersoner. En opptelling Vårt Land gjorde i går, viste at 300 høringssvar med merknader hittil har kommet inn.

Et klart flertall var levert av privatpersoner, flesteparten sterkt kritiske. Flere høringssvar er levert med kun fornavn. Også anonyme signaturer av typen «Meg selv» og «Skattebetaler i Norges land» går igjen. ­Mange av høringssvarene er også levert med likt innhold, sannsynligvis generert av et opprop på Folkeaksjonen mot TISA sine nettsider. Aksjonen har lagt ut et ferdigskrevet høringssvar, tilrettelagt med lenke dit høringssvaret kan sendes inn. Høringsfristen ble tirsdag forlenget, etter sterkt press. Ny frist er 14. september.»

De store mediene er så og si tause om TISA. Stortingspolitikerne vet ikke så mye de heller. Avtalen vil ikke bli lagt fram for Stortinget før den eventuelt er ferdig forhandlet. Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Stortingspolitikerne har vært avhengig av WikiLeaks for å få informasjon om de hemmelige forhandlingene.

Den 3. desember publiserte WikiLeaks nok en gang flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Manglende åpenhet om informasjon og detaljer i avtalen gjør dette til et demokratisk problem. TISA-forhandlingene har siden 2013 foregått bak lukkede dører, og verken befolkningen eller Stortingspolitikerne har rett til innsyn i forhandlingsprosessen. Derfor er mye fortsatt usikkert, og uten fullt innsyn i de pågående forhandlingene, er en informert offentlig debatt ikke mulig.

I september organiserte Folkeaksjonen mot TISA seg som medlemsforening. Og første årsmøte ble holdt 21. november. Kristine Jensen Wendt, ungdomsrepresentant i EL & IT Forbundet ble valgt til leder av Folkeaksjonen mot TISA.

Formålet til Folkeaksjonen mot TISA er å være en landsomfattende og tverrpolitisk organisasjon.  Vårt mål er at Folkeaksjonen skal være en synlig aktør i kampen mot handelsavtaler som svekker norsk suverenitet og folkestyre. Folkeaksjonen mot TISA arbeider for at Den Norske Stat ikke skal inngå avtaler som svekker norsk velferd og det norske demokratiet. Dette gjelder avtaler som:

• TISA - Trade in Services Agreement. (Frihandelsavtalen for tjenester)
• TPP -Trans-Pacific Partnership
• TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership
• ISDS - Investor-state dispute settlement (Investor - stat - tvisteløsning)

Vi arbeider for at det ikke inngås avtaler som strider mot grunnloven eller fører til grunnleggende svekkelse av demokratiet og norsk suverenitet på områder som er vesentlige for den norske velferdsstaten. Vi kjemper for at det opprettholdes full handlefrihet til ansvarlig forvaltning av miljø og ressurser. Og ikke minst kjemper vi for at tilpasning til andre staters indre marked, ikke må skje på bekostning av solidaritet med de land og befolkningsgrupper som er mest avhengig av internasjonal hjelp og støtte.

Ønsker du å bli medlem kan du melde deg inn her.

Industriens lobbyister har privilegert tilgang til forhandlerne av TISA- og TTIP-avtalene

Demonstrasjonen mot TISA i Oslo 10. oktober. Foto: Kristin Brenna

Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo. Hun er også aktiv i handelsgruppa til Attac. Innlegget er tidligere blitt publisert i Radikal Portal og Attac Norge.

Lørdag 10. oktober tok hundretusener til gatene i over hundre europeiske byer, Oslo inkludert, i protest mot de nye kontroversielle handelsavtalene som forhandles fram i hemmelighet. Demonstrasjonene ble ikke dekket av NRK, men temaet ble tatt opp i P2s Søndagsavisa hvor Attac gjestet og på nett, i form av en kronikk av Andreas Moxnes på NRK Ytring 11. oktober.

Moxnes sin kronikk er imidlertid full av feil, ubegrunnede påstander og antydninger, og gir en særs forvrengt framstilling av hva disse avtalene dreier seg om. Her er det mye å gripe tak i, men av plasshensyn vil mitt tilsvar fokusere på Moxnes sin påstand om at hemmeligholdet i forhandlingene angivelig skal bidra til å redusere industriens lobbymakt.

Men først en oppklaring. Moxnes skriver at det er TTIP-avtalen mellom USA og EU som er mest relevant for situasjonen i Europa og Norge. Det er riktig at TTIP kan få store konsekvenser for Norge dersom den blir inngått, men TISA-avtalen, som Norge er direkte med og forhandler sammen med 49 andre land, er minst like relevant.

Det strenge hemmeligholdet rundt forhandlingene om de nye regionale handelsavtalene har blitt sterkt kritisert. Kritikken kommer ikke bare fra en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger, men også fra hundrevis av kommunestyrer i Europa og USA som har vedtatt resolusjoner mot disse avtalene, samt fra paraplyorganisasjonen for de europeiske kommunenes interesseorganisasjoner, CEMR, der norske KS er medlem.

Moxnes skriver riktignok at hemmeligholdet har bidratt til å øke motstanden mot avtalene, men mener likevel at det er nødvendig. Grunnen til dette, hevder han, er at uten hemmelighold, så ville «særinteresser til enhver tid vite hva som skjedde i forhandlingene» og industriens lobbyister ville dermed «forsøkt å motarbeide forhandlerne.»

Dette er feil. For det første, så er industriens lobbyister, og da særlig de som representerer de store multinasjonale selskapene, grundig oppdatert om hva som skjer i forhandlingene fordi de har privilegert tilgang til forhandlerne og gis eksklusivt innsyn i prosessen.

Organisasjonen Corporate Europe Observatory (CEO) har for eksempel dokumentert at 88 prosent av alle de lukkede møtene EU-kommisjonen har hatt om TTIP, har vært med de store selskapenes lobbygrupper. Bare ni prosent av møtene har vært med sivilsamfunnsorganisasjoner og grupper som representerer offentlige interesser.

Dokumenter som CEO har fått tilgang til, viser dessuten at i den forberedende fasen før TTIP-forhandlingene startet, hadde EU-kommisjonen 119 lukkede møter med industrilobbyister. Mens sivilsamfunnsorganisasjoner kun har blitt invitert til generelle infomøter som har funnet sted etter at forhandlingene kom i gang, har altså selskapene blitt trukket inn i prosessen helt fra starten av.

For det andre: Industrilobbyistene behøver ikke å motarbeide forhandlerne, fordi disse spiller på samme lag som dem. Selskapenes forslag og innspill ønskes ikke bare velkommen, men forhandlerne samarbeider tett med lobbygruppene om å viderutvikle deres forslag, og lobbyistene får eksklusive invitasjoner til å være med å utforme forhandlingsposisjoner.

Dette samarbeidet gir resultater. Når innholdet i lekkede avtaletekster sammenlignes med industriens ønskelister, er likhetene påfallende. Et eksempel er det lekkede vedlegget om finanstjenester fra TISA-forhandlingene, som viser at den amerikanske finansindustrien har fått gjennomslag for nesten alt de har bedt om.

Et annet eksempel er et forslag om reguleringssamarbeid som diskuteres i TTIP-forhandlingene. Et lekket forhandlingsdokument viser at EU-kommisjonens posisjon er svært lik et forslag lagt fram av de mektige lobbygruppene BusinessEurope og US Chamber of Commerce.

Relasjonen mellom EU-kommisjonen og lobbygruppen for europeiske tjenestekonsern, European Services Forum (ESF), gir et godt bilde av hvordan det nære samkvemmet mellom forhandlere og industrilobbyister fungerer.

ESF, som består av en rekke storselskaper og industrilobbyer, deriblant Telenor og BusinessEurope, hvor NHO er medlem, ble dannet etter oppfordring fra tidligere EU-kommissær Leon Brittan. Lobbygruppen jobber aktivt for et ambisiøst resultat i TISA-forhandlingene, og presser blant annet på for at avtalen skal inneholde den omstridte investor-stat-tvisteløsningsordningen (ISDS).

EU-kommisjonen og ESF samarbeider på mange måter. Kommisjonen deltar blant annet jevnlig på Forumets møter, ofte med ledende forhandlere. På disse møtene gis selskapene «oppriktige» og detaljerte orienteringer om EUs handelsforhandlinger. I tillegg er det dokumentert at ESF har fått tilgang til hemmelige forhandlingsdokumenter.

I følge EUs sjefsforhandler Michel Servoz, er ESFs bidrag absolutt avgjørende for Kommisjonen. De kan rett og slett ikke forhandle uten dem. Som Servoz har uttalt: «Vi fikk forhandlingsposisjonene vi inntok bekreftet av ESF, slik at vi kunne være sikre på at de tilfredsstilte deres behov.»

Storselskapenes sentrale rolle i forhandlingene viser tydelig at det ikke er industriens lobbymakt, slik Moxnes hevder, som hemmeligholdet er ment å redusere. Tvert imot så har hemmeligholdet bidratt til at konsernmakten har nådd nye høyder i disse forhandlingene.

«Uten hemmelighold ville vi ikke fått globalisering,» skriver Moxnes. Akkurat det har han helt rett i. For den formen for konsernstyrt globalisering som de nye handelsavtalene vil akselerere, er nemlig et politisk prosjekt som ikke har støtte i befolkningen, og som derfor ikke er mulig å gjennomføre uten hemmelighold.

Det antidemokratiske ved de nye regionale handelsavtalene kom klart fram i en nylig uttalelse fra EUs handelskommissær Cecilia Malmström. I en diskusjon om TTIP med John Hilary fra den britiske bistands- og solidaritetsorganisasjonen War on Want, medga Malmström at aldri før har en handelsavtale vakt så sterk og så omfattende motstand. Men da Hilary spurte henne om hvordan hun likevel kunne fortsette å promotere avtalen, til tross for motstanden, svarte hun: «Jeg tar ikke mitt mandat fra det europeiske folket».

TISA-avtalen vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi

Dette er et innlegg skrevet av Camilla Hansen, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA og styremedlem i Attac Oslo.

Samtidig som verdens statsledere forhandler om en klimavtale på FNs klimatoppmøte i Paris, så sitter handelsbyråkrater fra den norske regjeringen sammen med handelsbyråkrater fra 50 andre land i Geneve og forhandler i all hemmelighet om den udemokratiske TISA-avtalen – en avtale som vil gi selskaper innen olje- og fossilindustiren frie tøyler og hindre politiske tiltak som har som hensikt å redusere klimagassutslipp og beskytte miljøet.

Den 3. desember publiserte Wikileaks flere hemmelige TISA-tekster, deriblant et kapittel om ”energi-relaterte tjenester” som er et forslag lagt fram av Norge og Island. Denne teksten viser at TISA-landene – med Norge i spissen – forhandler om regler som vil forby politikk som fremmer miljøvennlig teknologi og fornybar energi foran olje, gass og kull.

Teksten foreslår å innføre et prinsipp om "teknologisk nøytralitet," noe som innebærer at offentlige myndigheter ikke har lov til å prioritere grønn teknologi og fornybare energikilder som solenergi og vindkraft foran f.eks. olje, kull og atomkraft. Det er altså ikke lov å skille mellom ulike teknologier og å velge de mest miljøvennelige - da dette vil føre til ”diskriminering” av de store selskapene innen fossil- og atomindustrien.

Videre er det foreslått at TISA skal kreve at landene oppretter "frie" markeder for utenlandske selskaper som selger energirelaterte tjenester, der alle selskaper gis lik tilgang til å utnytte et lands energiressurser. Folkevalgte organer vil ikke lenger kunne regulere energimarkeder, selskaper og infrastruktur, og landenes kontroll over sine energiressurser vil dermed bli begrenset.

Også lisenskrav, som krav til utredning av miljøkonsekvenser og utslipp, krav om å legge til rette for offentlig debatt, sikkerhetsprosedyrer, m.m. kan bli fjernet. Dermed vil det bli vanskelig å avdekke miljøkonsekvenser av energiutvinning, og lokalbefolkninger som rammes av f.eks. et oljeutvinningsprosjekt vil miste retten til å bli hørt.

Hvorvidt en lov eller et politisk tiltak er ”nødvendig” eller ”objektivt” og dermed akseptabelt, vil bli avgjort av internasjonale tribunaler bestående av handelsbyråkrater som setter kommersielle hensyn foran alle andre hensyn, inkludert klima og miljø.

Som Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International (PSI), sier: “This is the great climate change swindle. As modest targets are being discussed in Paris, in Geneva the means to achieve them are being negotiated away in the interests of the largest corporations on earth. It is becoming clear why our governments try to hide these negotiations by conducting them in secret”.


Les mer om TISA på WikiLeaks:  https://wikileaks.org/tisa/ og les også deres ekspert analyse: The Free Fracking Agreement