Nafta lovet gull og grønne skoger, hva med TTIP?

LE MONDE diplomatique skriver (Juni, 2015): Den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta skulle gjøre forbrukere, arbeidere og bønder i USA, Mexico og Canada rikere. 20 år senere er resultatet at en ørliten prosent av de aller rikeste har tjent godt på avtalen, mens alle andre har tapt massivt. 

The North American Free Trade Agreement (Nafta) trådte i kraft 1. januar 1993. Partene ble lovet at avtalen ville være bra for økonomiene, samfunnene og miljøet. I USA er det bred enighet om at  Nafta har vært negativ for deres familier og for landet.

Gitt den ekstremt negative innvirkningen på amerikanske arbeidere og bønder er det sjokkerende at heller ikke vanlige meksikanere eller kanadiere har tjent på Nafta. Snarere enn vinn-vinn-løftene har Nafta for det meste vært tap-tap. Eksporten av subsidiert amerikansk mais økte i Naftas første tiår og ødela levebrødet for over en million meksikanske campesinos og 1,4 millioner meksikanere som jobber i landbruket. 

I disse dager forhandler man om de hemmelige avtalene TTIP, TPP og TISA. Det har blitt sagt at TTIP vil bringe økonomisk vekst og mange nye arbeidsplasser til de involverte. Men Attac skriver: EU har sluttet å si at handelsavtalen med USA vil føre til økonomisk vekst. NHO burde gjøre det samme, dersom de vil henge med i debatten. Til og med Europakommisjonen sin egen rapport kommer frem til at resultatet av TTIP vil bli en årlig vekstrate på 0,01 prosent av BNP. Flere økonomer har allerede avfeid denne veksten som triviell, og tyske fagforeningsledere peker på at til og med været spiller en større rolle for sysselsettingen.

Tuft-universitetet i Boston rapporterer at TTIP vil bety mindre vekst og rasering av jobber i Europa. Deres rapport hevder det blir 600.000 flere abeidsledige i Europa. Det er de nord-europeiske landene som blir de største taperne. Avtalen vil også føre til mer finansiell ustabilitet.

Om denne treenigheten av avtaler det er sagt at de skal være et "bolverk" mot blant annet Kina. Europaminister Vidar Helgesen har sagt at TISA og TTIP er viktig geopolitisk. Amerikanerne forhandler på flere fronter. De forhandler om TPP med Stillehavslandene og med EU om TTIP. USA ønsker å innta en bedre posisjon enn Kina i global handel. USA og EU føler seg truet og en slik gigantisk avtale mellom EU og USA vil kunne bremse forskyvningen av det økonomiske verdensherredømmet fra vest mot øst.

TTIP inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Den Norske regjeringen har for tiden sitt forslag til BITs ut på høring. Forslaget er kontroversielt og inneholder Investor-stat-tvisteløsning (ISDS). Regjeringen har sagt at forslaget om ISDS er en forberedelse til TTIP. Eksperter i FN peker på at ISDS truer grunnleggende menneskerettigheter. Også LO har gått klart ut og sagt at de er i i mot ISDS. Over 2 millioner EU-borgere har sagt nei til TTIP og ISDS. I Sverige har over 35 000 gjort det samme. 

Søksmålene er i milliardklassen, mens saksomkostningene gjennomsnittlig er på 60 millioner kroner. 60% av søksmålene rettet mot EU-land i slike saker dreier seg om miljøvernlovgivning. ISDS gjør at multinasjonale selskaper kan true grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstageres rettigheter og miljølovgivning. Du kan lese et konkret eksempel på hvordan ISDS overkjører miljølovgivning her.

Med det som har kommet fram om TTIP til nå ser det ut til å være liten grunn til å ønske avtalen velkommen. Erfaringene fra NAFTA peker i samme retning!